Saksframlegg. Saksb: Kristen Rusaanes Arkiv: 144 F 17/ Dato: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kristen Rusaanes Arkiv: 144 F 17/ Dato: Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Fagutvalg helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret SLUTTBEHANDLING KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar kommunedelplan helse og omsorg datert Kommunestyret ber om at det utarbeides en plan for dimensjonering og etablering av ulike typer heldøgns omsorgsplasser med utgangspunkt i en anbefalt dekningsgrad tilsvarende 16 prosent av befolkningen over 80 år i a. Planen skal være i samsvar med de føringer for areal- og byplanlegging som legges gjennom kommuneplanens arealdel og byplanen for Lillehammer. b. Eksisterende lokaler og alternative utbyggings- og eieformer skal vurderes. c. Det faktiske antall plasser det dimensjoneres for må ses i sammenheng med utvikling og dimensjonering av tjenester i hjemmet og riktig bruk av de ulike plassene. d. Planen skal legges frem for kommunestyret senest i forbindelse med behandling av økonomi- og handlingsplan for perioden Vedlegg: 1. Forslag til kommunedelplan helse og omsorg datert

2 2. Innkomne høringsuttalelser 3. Oppsummering og vurdering av høringsuttalelsene Utrykt vedlegg: 1. Kommunedelplan oppvekst Sammendrag: Rådmannen legger frem endelig forslag til kommunedelplan helse og omsorg etter at høringsutkast har vært på høring og ligget ute til offentlig ettersyn. Kommunedelplanen er en samlet og overordnet plan for helse- og omsorgstjenestene som gir retning for et langsiktig utviklingsarbeid fram mot Planen avløser kommunedelplan for omsorgstjenester Bakgrunn: Planprogram for kommunedelplan helse og omsorg ble vedtatt av kommunestyret Den opprinnelige framdriftsplanen ble forskjøvet, noe som ble varslet i fagutvalg for helse og omsorg Høring og offentlig ettersyn ble gjennomført i perioden til Etter høringsperioden besluttet kommuneplanutvalget, etter forslag fra fagutvalg for helse og omsorg, å utsette sluttbehandling av planen til høsten Bakgrunnen for dette var et ønske om å bruke mer tid til å arbeide med høringsuttalelsene samt sikre bedre samordning med kommunedelplan for oppvekst. Fakta: I henhold til plan- og bygningsloven kan kommunen velge å utarbeide kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommunedelplaner skal ha en handlingsdel som sier hvordan planen skal følges opp de fire neste årene eller mer ( 11-1 og 11-2). I planforslaget tas det til orde for at kommunen skal bidra til å utvikle helse- og omsorgstjenester som gir innbyggerne mulighet til å leve aktive og mest mulig selvstendige liv uavhengig av sykdom og funksjonstap. Det innebærer at tjenestene må organiseres slik at de støtter opp under og utløser de ressursene som innbyggeren selv har. Helse- og omsorgstjenestene må bli bedre i stand til å styrke den enkeltes muligheter til å ta ansvar for seg selv og andre. Dette kan forhindre, redusere eller forsinke behov for varige tjenester og er dermed et gode både for den enkelte og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Planforslaget peker ut fem fokusområder som sentrale for det strategiske arbeidet innen helse- og omsorgssektoren i planperioden. Hovedbegrepet er «mestring». De fem fokusområdene bygger opp under dette og er valgt med bakgrunn i kommuneplanens samfunnsdel og planprogrammene for henholdsvis kommunedelplan helse og omsorg og kommunedelplan oppvekst: Forebygging, inkludering, medvirkning, samarbeid og kompetanse. Om arbeidet med planen, herunder medvirkning: Ordfører, rådmann og kommunalsjefer for helse og omsorg, velferd og oppvekst har vært felles styringsgruppe for arbeidet med kommunedelplan helse og omsorg og kommunedelplan oppvekst. Hovedverneombud og én representant for kommunens hovedtillitsvalgte har også deltatt i styringsgruppa. Det har vært en målsetting å sikre helhet og sammenheng mellom de to planene.

3 Fagutvalget for helse og omsorg har vært politisk arbeidsgruppe for kommunedelplan helse og omsorg og har deltatt aktivt i arbeidet med planen. Både fagutvalg for oppvekst og fagutvalg for helse og omsorg var involvert i valg av felles fokusområder for de to kommunedelplanprosessene. I februar 2018 var fagutvalg for helse og omsorg vertskap for et større møte der både fagutvalg, de to rådene, hovedtillitsvalgte, hovedverneombud, leder av Frivilligsentralen og ledere av aktuelle tjenesteområder deltok. Hovedtillitsvalgte, hovedverneombud og ledere for de aktuelle tjenesteområdene har vært involvert i flere faser. Det har vært gjennomført medvirkningsmøter med avdelingsledere og ansatte i alle tjenesteområder i sektor velferd og sektor helse og omsorg. Folkehelsekoordinator og kommuneoverlege har kommet med innspill i løpet av planprosessen. Medvirkning har også vært sikret gjennom høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven 5-2. Statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, brukerorganisasjoner og institusjoner som blir berørt av forslaget ble invitert til å komme med høringsinnspill. Lillehammers innbyggere ble via avisannonser, nettsider og facebook oppfordret til å komme med innspill til planen. Planen har vært drøftet i flere omganger i Lillehammer seniorråd og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Etter at barn og unge ble omfattet av planen, har det blitt gjennomført et møte med Ungdomsrådet der sentrale temaer som berører unge har blitt diskutert. Bruker-/innbyggersynspunkt har også framkommet gjennom andre prosjekter og ordinær virksomhet i helse- og omsorgstjenestene, blant annet forebyggende hjemmebesøk, innføring av velferdsteknologi, pasientflytprogram, arbeidet med plan for psykisk helse og rusarbeid og vurdering av tilbudet på bo- og servicesentrene. Gjennomgående synspunkter er gjengitt i planforslaget. Med utgangspunkt i innkomne høringsuttalelser har det etter sommeren 2018 blitt arbeidet intensivt med strukturen på plandokumentet, konkretisering og utdyping av planens innhold, samt med å sikre den ønskede sammenheng med kommunedelplan oppvekst. Den viktigste endringen etter høringen er at tjenester til barn og unge etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester nå omfattes av planen. Avgrensning og forhold til andre planer: Planen legger føringer for alle kommunens helse- og omsorgstjenester som ytes til Lillehammers innbyggere, uavhengig av alder eller andre kjennetegn. I planen gjøres prioriteringer samlet for helse- og omsorgstjenester, samtidig som sammenhenger mellom helse- og omsorgstjenestene, andre samfunnsaktører og samfunnsutviklingen synliggjøres. Sammen med kommunens økonomi- og handlingsplan, legger kommunedelplanen føringer for det årlige arbeidet med virksomhetsplaner i tjenesteområdene. Virksomhetsplanene skal konkretisere mål og tiltak for hvert tjenesteområde og danne utgangspunkt for leveransemålene i budsjett/økonomi- og handlingsplan. Kommunedelplanen skal følge opp føringene fra kommuneplanens samfunnsdel og bidra til å virkeliggjøre helse- og omsorgstjenestenes visjon om «mestring hele livet». Kommunedelplanen berører på enkelte områder temaer som også omfattes av andre planer. En plan for psykisk helse og rusarbeid er under arbeid. Forebyggende arbeid og tidlig innsats rettet inn mot barn og unges oppvekst gjennom barnehage, skole og fritidsaktiviteter er sentralt i kommunedelplan for oppvekst som behandles parallelt med kommunedelplan helse

4 og omsorg. Andre sentrale temaer i oppvekstplanen er blant annet: folkehelse, psykiske helseplager, barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester, vold, seksuelle overgrep, utenforskap og overganger. Innsatsen som gjøres for utsatte barn og unge vil ha stor betydning for den enkeltes livskvalitet og tjenestebehov i voksen alder. Oppfølging av planen Oppfølgingen av kommunedelplanen skjer gjennom den daglige tjenesteutøvelsen og det kontinuerlige utviklingsarbeidet i og på tvers av de ulike tjenestene. I plansammenheng skjer oppfølgingen gjennom arbeidet med virksomhetsplaner i tjenesteområdene samt utdypende planer. Administrasjonen skal årlig rullere kommunedelplanens handlingsdel i samarbeid med fagutvalg for helse og omsorg. Rulleringen gjøres som en del av arbeidet med budsjett og økonomi- og handlingsplan. Kommunedelplanen skal revideres hvert fjerde år. Høringsuttalelser I høringsperioden kom det inn uttalelser fra følgende instanser: Råd og utvalg Fagutvalg for helse og omsorg Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Utvalg for plan og samfunnsutvikling Lillehammer seniorråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Offentlige institusjoner Oppland fylkeskommune Lag og foreninger Fagforbundets pensjonistforening Lillehammer idrettsråd Lillehammer Røde Kors Lillehammer Venstre Hørselshemmedes landsforbund Norges Handikapforbund, Lillehammer og omegn Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Sør-Gudbrandsdal lokallag Ansatte Innspill fra dialogmøte med avdelingsledere i sektor velferd/sektor helse og omsorg Høringsuttalelsene er gjengitt i sin helhet i vedlegg 2. I vedlegg 3 finnes et sammendrag av de enkelte uttalelsene sammen med en vurdering av uttalelsene og en redegjørelse for hvordan uttalelsene er fulgt opp. Vurdering: Kommunedelplan helse og omsorg er en revidering av kommunedel for omsorgstjenester Form og språkbruk er ny, men rådmannen mener at

5 planforslaget som sådan ikke innebærer noe brudd med omsorgsplanen fra Planforslaget innebærer etter rådmannens vurdering en forsterkning av mestringsperspektivet og det å tilrettelegge for at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig hjemme. Planforslaget reflekterer også at det har skjedd en utvikling siden 2009, både demografisk og når det gjelder statlige føringer for helse- og omsorgstjenestene. I tillegg ble det i 2014 vedtatt en ny samfunnsdel til kommuneplanen som angir viktige føringer for Lillehammer kommunes arbeid. Høringsuttalelsene tar opp viktige problemstillinger og inneholder mange synspunkter og forslag som gjelder avgrensning av planen, dokumentets struktur og oppbygging, konkretisering/innhold og oppfølging av planen/forholdet til andre planer. Rådmannen vurderer det slik at høringsuttalelsene samlet sett i stor grad er hensyntatt i endelig planforslag. Vurdering av de enkelte uttalelsene og en kort redegjørelse for hvordan de er fulgt opp, følger i vedlegg 3. Under følger en gjennomgang av de viktigste endringene som er gjort med planen etter høringsperioden. Det er i tillegg gjort en rekke endringer av redaksjonell karakter som ikke omtales spesifikt. Rådmannen vurderer de endringer som er gjort fra høringsutkastet som utdypinger og presiseringer med bakgrunn i innkomne høringsinnspill. Planforslaget vurderes ikke som vesentlig endret innholdsmessig når det gjelder hvilke føringer som legges for helse- og omsorgstjenestene. Avgrensning Flere høringsinstanser har stilt spørsmål ved den avgrensningen av planen som ble gjort i høringsutkastet, der tjenester som i første rekke er rettet mot barn og unge ikke var omfattet av planen. Det ble i høringsutkastet henvist til at helse- og omsorgstjenester til denne gruppen skulle behandles i kommunedelplan oppvekst. Rådmannen slutter seg til de innspill som har kommet om at dette var en uhensiktsmessig avgrensning. I foreliggende utkast er derfor tjenester til barn og unge etter helse- og omsorgsloven tatt inn som tjenester som kommunedelplan helse og omsorg gir føringer for. Utvikling og utfordringer knyttet til barn og unges helse er også omtalt i større grad enn i høringsutkastene til begge de aktuelle kommunedelplanene, samtidig som det er lagt vekt på tydelige referanser mellom planene der dette er aktuelt. Dette har medført at begge kommunedelplanene har fått et noe større omfang, men det er rådmannens vurdering at planene samlet sett nå gir et mer helhetlig bilde av utfordringer og muligheter knyttet til barn og unges helse og oppvekstvilkår, samtidig som det blir tydeliggjort at kommunedelplan helse og omsorg gjelder hele livsløpet. Struktur Flere høringsuttalelser har tatt til orde for en tydeligere strukturering av planen og har foreslått både små og store endringer for å gi planen en mer hensiktsmessig oppbygging. I tillegg har det vært et uttalt ønske fra styringsgruppe og fagutvalg helse og omsorg om større grad av samordning med oppvekstplanen - både når det gjelder form og innhold. Etter høringsperioden har det blitt arbeidet intensivt med strukturen på dokumentet for å imøtekomme høringsuttalelsene og sikre bedre sammenheng med kommunedelplan oppvekst. De to kommunedelplanene har nå tilnærmet lik oppbygning. Planene har en tilsvarende innledningsdel med planhierarki og forankring i plan- og bygningsloven og

6 kommuneplanens samfunns-/arealdel. Avslutningsvis har planene et felles kapittel om oppfølging av planene. Sammenholdt med høringsutkastet er det i endelig forslag til kommunedelplan helse og omsorg blant annet gjort følgende endringer i oppbyggingen: Kapittelinndeling Flytting av tekst mellom kapitler Nytt kapittel om oppfølging av planen Fjerning av vedlegg (vesentlig innhold fra faktavedlegget er flyttet over i plandokumentet) Synliggjøring av mål og tiltak (hovedmål er fremhevet tidlig i dokumentet, mål og tiltak sortert på fokusområder i kapittel 4) Konkretisering/innholdsendringer Med utgangspunkt i innspillene i høringsperioden har det også vært arbeidet med utdyping og konkretisering av planens innhold. Dels er dette gjort for å imøtekomme konkrete innspill i høringsuttalelsene og dels for å etterkomme ønsket om større grad av samordning med oppvekstplanen. Barn og unge Den viktigste innholdsmessige endringen som er gjort dreier seg om barn og unge. Dette er allerede omtalt under overskriften «avgrensning» ovenfor. Det er gjort flere små endringer i planen for å synliggjøre at planen gjelder hele livsløpet. Inkludering som nytt fokusområde «Inkludering» er tatt inn som nytt fokusområde. Dette er gjort for å tilpasse planen til kommunedelplan oppvekst som allerede hadde tatt inn dette fokusområdet. På den måten har begge planene nå felles fokusområder. Det nye fokusområdet har god forankring i kommuneplanens samfunnsdel, der det legges vekt på alle skal gis reell mulighet til å oppleve tilhørighet. Å ta inn inkludering som et fokusområde henger også godt sammen med innspill Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne kom med i planprosessen. I tillegg bidrar det nye fokusområdet til at vi på en bedre måte svarer på noen av de utfordringene som løftes fram i kapittel 2 f.eks. knyttet til ensomhet og sosial isolasjon. Rådmannen vurderer dette som en synliggjøring av et viktig område, men at det ikke innebærer noen vesentlig endring av planen. Det legges ikke vesentlig andre føringer for kommunens virksomhet enn de føringer som allerede eksisterer gjennom kommuneplanens samfunnsdel og aktuelle lover og forskrifter. Meld. St. 15 ( ) Leve hele livet Flere høringsinstanser etterlyste omtale av Meld. St. 15 ( ) Leve hele livet. Stortingsmeldingen ble lagt frem av regjeringen i mai 2018, etter at utkast til kommunedelplan var sendt ut på høring, og vil bli behandlet i Stortinget høsten I foreliggende utkast, er det tatt inn et eget avsnitt om stortingsmeldingen under underoverskriften «Øvrige nasjonale føringer og planer». I tillegg er det lagt inn referanser til planen flere steder i dokumentet, blant annet gjennom bruk av tekstbokser med utdrag fra planen. Selv om foreliggende kommunedelplan hovedsakelig er skrevet i forkant av

7 stortingsmeldingen, er det etter rådmannens oppfatning godt samsvar mellom stortingsmeldingen og budskapet i kommunedelplanen. Det er samtidig verdt å merke seg at Stortingsmelding 15 har en smalere målgruppe (innbyggere over 65 år) enn Lillehammer kommunes kommunedelplan - som gjelder hele livsløpet. Dimensjonering av heldøgns omsorgsplasser Da høringsutkastet ble lagt ut på høring, ble det fra formannskap/kommuneplanutvalg uttrykt en forventning om større grad av konkretisering når det gjelder dimensjonering av heldøgns omsorgsplasser. I høringsutkastet var det synliggjort konsekvenser (i form av behov for nye plasser) av å opprettholde en dekningsgrad tilsvarende 18 prosent av befolkningen over 80 år, samt ved å endre dekningsgraden til 16 eller 20 prosent. For å imøtekomme forventningen om konkretisering blir det i foreliggende utkast anbefalt en dekningsgrad på 16 prosent. Det vil gi et antatt behov for ca. 70 nye plasser i planperioden. Det er i planforslaget synliggjort et potensial for etablering av nye plasser i eksisterende bygningsmasse. Uavhengig av disse tiltakene vil dimensjonering av fremtidig plassbehov være avhengig av hvordan plassene disponeres, og hvordan det arbeides for at de som ikke trenger en varig institusjonsplass kan bo lengre hjemme. Konkret antall plasser som bør etableres, og innretning av dem for ulike grupper tjenestemottakere, må utredes nærmere, uansett hvilket måltall man velger. Antall plasser må ses i sammenheng med utvikling og dimensjonering av tjenester i hjemmet, bruk av velferdsteknologi med mer. Det foreslås derfor at det skal utarbeides en plan for dimensjonering og etablering av ulike typer heldøgns omsorgsplasser. Alternative utbyggings- og eieformer skal vurderes og planen må samsvare med de føringer for areal- og byplanlegging som legges gjennom kommuneplanens arealdel og byplanen for Lillehammer. Utfordringsbildet og mulighetsbildet Presentasjonen av utfordringsbildet har blitt gjort mer helhetlig og sammenhengende og fått en mer logisk og oversiktlig struktur. Dette har blitt gjort ved å skille det ut fra mulighetsbildet, samt ved å flytte innhold over fra det tidligere faktavedlegget. I tillegg er mye av den opprinnelige omtalen av fokusområdene flyttet til kapittelet om utfordringsbildet. Det nye kapittel 3 (mulighetsbildet) består i all hovedsak av tekst som er flyttet fra andre kapitler. Oppfølging av planen og sammenheng med andre planer Flere høringsinstanser har vært opptatt av å synliggjøre kommunedelplanens plassering i planhierarkiet, forholdet til andre planer og oppfølging av planen på en bedre måte. I foreliggende utkast har dette fått en bredere omtale som er lik for kommunedelplanene for hhv. oppvekst og helse og omsorg. Sammenhengen mellom kommunedelplaner og økonomiog handlingsplan/årsbudsjett og andre planer, er etter rådmannens vurdering nå synliggjort på en bedre måte. I høringsrunden kom det også fram forventninger om mer systematisk måling ut fra indikatorer for kvalitet og ytelse. I planutkastet foreslås som tiltak at det skal gjøres en gjennomgang av hvilke kvalitetsindikatorer/måleparametere som skal brukes i helse- og omsorgstjenestene og hvordan resultater skal rapporteres. Konklusjon:

8 Rådmannen anbefaler at kommunedelplan helse og omsorg vedtas slik det foreligger i vedlegg 1. Rådmannen anbefaler i tillegg at kommunestyret gjør vedtak om at det skal lages en plan for dimensjonering og etablering av ulike typer heldøgns omsorgsplasser med utgangspunkt i en anbefalt dekningsgrad tilsvarende 16 prosent av fremskrevet befolkning over 80 år i Lillehammer, 31. oktober 2018 Tord Buer Olsen Bernt Tennstrand Ragnhild Bakken Rådmann Kommunalsjef Kommunalsjef