Høringsuttalelser til kommunedelplan helse og omsorg sammendrag og redegjørelse for oppfølging

Transkript

1 Høringsuttalelser til kommunedelplan helse og omsorg sammendrag og redegjørelse for oppfølging Råd og utvalg Fagutvalg for helse og omsorg: Utvalget gir i sin uttalelse uttrykk for at de er godt fornøyd med høringsutkastet. Vedtak: Dagsenterstyrking er nødvendig og må inn i planen. I planen er følgende inntatt i kapittel 2.4: «Avlastnings- og dagsentertilbudet må utvikles med hensyn til innhold, tilgjengelighet og omfang. Dette er sentralt for å kunne bo hjemme med en funksjonssvikt.» Fagutvalg for oppvekst: Vedtak: Fagutvalget anbefaler at tidlig innsats tydeliggjøres. Viktigheten av forebygging og tidlig innsats beskrives i kapitlene 2.2 Folkehelse, 3.7 Forebygging og tidlig innsats og 4.1 Fokusområde forebygging. Utvalg for plan og samfunnsutvikling: Utvalget har vedtatt en lengre høringsuttalelse. Hovedpunkter er: Kommunedelplanen mangler tydelige målformuleringer og prioriteringer. Dimensjonering av tjenester er ikke tilstrekkelig omtalt. Planen forholder seg ikke til flerkjernestrukturen omtalt i kommuneplanens arealdel. Utvalget ønsker at mål og strategier skal omtales først i planen. Ønsker en klarere og mer oversiktlig struktur og oppbygging Målhierarki savnes. Medvirkning fra sårbare grupper må særlig ivaretas i prosessen. Etter høringsperioden har det blitt arbeidet intensivt med å gi plandokumentet en mer oversiktlig struktur og oppbygging. Hovedmålene for hvert fokusområde er nå flyttet fram til innledningskapitlet. Avgrensningen av planen og forholdet til andre planer har blitt tydeliggjort. Planhierarkiet er blitt beskrevet og illustrert. Målhierarki må ses i sammenheng med planhierarki. Et nytt avslutningskapittel beskriver hvordan de overordnede føringene i kommunedelplanen skal følges opp i mer konkrete virksomhetsplaner for det enkelte tjenesteområde. Forholdet til økonomi- og handlingsplan/budsjett er også beskrevet nærmere. Detaljeringsnivå på målformuleringer og tiltak («slik vil vi ha det»/ «dette må gjøres» har vært drøftet gjentatte ganger i fagutvalg for helse og omsorg og i planarbeidets politiske/administrative styringsgruppe. Det har blitt jobbet med å forbedre enkelte formuleringer, men det er konkludert med at mer konkrete mål og prioriteringer hører hjemme i underliggende planer. 1

2 Dimensjonering av tjenester er drøftet i kapittel 2.4 «Utfordringer på særskilte områder», underoverskrift «Heldøgns omsorgsplasser på Lillehammer helsehus, i bokollektiv og HDO». Omtalen i høringsutkastet har blitt konkretisert gjennom å anbefale en dekningsgrad tilsvarende 16 prosent av befolkningen over 80 år, samt en synliggjøring av utbyggingspotensialet i eksisterende bygningsmasse. Det presiseres at endelig behov for antall plasser må utredes nærmere. Utredningen skal resultere i en plan for dimensjonering og etablering av ulike typer heldøgns omsorgsplasser- Planen skal være i samsvar med de føringer som gis i kommuneplanens arealdel og byplanen som er under revidering. Det innebærer i praksis at kommunen ved etablering av nye plasser vil forholde seg aktivt til flerkjernestrukturen, som også er nevnt i avsnittet om kommuneplanens arealdel i kapittel 1.3 Avgrensning og forhold til andre planer. Medvirkning fra sårbare grupper ansees ivaretatt gjennom høringsrunden og involvering av Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Lillehammer seniorråd. Det ble i tillegg invitert til et større dialogmøte med bruker- og pasientorganisasjoner i løpet av høringsperioden, men oppslutningen var så lav at det ble besluttet å ikke gjennomføre møtet. Øvrige innspill tas til orientering. Lillehammer seniorråd: Seniorrådet leverer en åtte siders høringsuttalelse med mange underpunkter. I innstillingen berømmes kommunen for grundig og omfattende arbeid, og at planen synliggjør hva man ønsker å oppnå. Seniorrådet påpeker at hvordan man skal få det til i mindre grad er berørt, men rådet mener dette kan være et fornuftig valg, da planen skal være en rettesnor for utviklingen over en tiårsperiode hvor det vil skje store endringer. Likevel savnes det at planen er mer konkret på enkelte områder. De områdene seniorrådet først og fremst trekker frem, er: Knytte planen nærmere til Stortingsmelding nr. 15 ( ) Leve hele livet Hvordan nå tidlig frem til hjemmeboende eldre. Utfordringer knyttet til hørsel og medisinering, innvirkning på demens og annen kognitiv svikt. Frivillighet: Kommunens samarbeid med frivillige må settes i system, frivillighet må organiseres slik at frivillige blir godt ivaretatt. Frivillighetsmeldingen etterlyses. Tillitsreformen: Rådet savner en grundigere beskrivelse av hvordan tillitsreformen skal implementeres i kommunen; en handlingsplan. Sammenheng i tjenestene: Bruk av individuell plan (IP) eller egne oppfølgingsteam for eldre med omfattende oppfølgingsbehov må vurderes. Behov for differensiering av tilbudet til kvinner og menn: Aktivitetstilbud må tilpasses både menn og kvinner, gjerne i atskilte grupper etter interesser. Planlegging av nye boliger/institusjonsplasser: Konkret planlegging må starte umiddelbart. Da høringsutkastet ble ferdigstilt i april 2018, var Meld. St. 15 ennå ikke lagt fram av regjeringen. Stortingsbehandling av planen er planlagt høsten Meldingen er nå omtalt med eget avsnitt under kapittel 1.4 Føringer for planarbeidet. Det er ellers gjengitt sitater fra meldingen i «bokser» flere steder i planen. Selv om foreliggende kommunedelplan hovedsakelig er skrevet i forkant av stortingsmeldingen, er det god sammenheng mellom de to dokumentene. Det er verdt å merke seg at Meld. St. 15 har en smalere målgruppe (innbyggere over 65 år) enn Lillehammer kommunes kommunedelplan som gjelder hele livsløpet. 2

3 Frivillighet: Samarbeidet med frivillig sektor er nå omtalt i kapittel 3.5, samt under fokusområdet «Samarbeid». Som en oppfølging av høringsuttalelsen fra Seniorrådet og Meld. St. 15 er det tatt inn i planen at det skal vurderes å opprette en stilling som samfunnskontakt som kan være helse- og omsorgstjenestenes bindeledd og koordinator mot nærmiljø, familie, pårørende, frivillige og andre i lokalsamfunnet. Systematisering av kommunens samarbeid med frivillige hører ellers naturlig hjemme i frivillighetsplanen som vil bli påbegynt i løpet av høsten Tillitsreform omtales i kapittel 3.3 og i kapittel 5. Det gjøres ellers oppmerksom på at arbeidet med tillitsreform/tillitsbasert styring og ledelse i Lillehammer kommune er organisert som et eget program med et partssammensatt programstyre. Viktigheten av sammenheng i tjenestene er omtalt flere steder i planen. Behovet for differensiering av tilbudet til kvinner og menn er tatt inn i kapittel 2.3 «Sosiale forhold» i avsnitt om arbeid og aktivitet. Dimensjonering av heldøgns omsorgsplasser har blitt konkretisert siden høringsutkastet (se omtale over) og følges opp med et eget forslag til vedtak i tilknytning til planen. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Rådet gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at planen er god og omfattende og at utfordringsbildet i sektoren belyses godt. Rådet savner følgende: «FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD)» må tas med på linje med andre lover og forskrifter mm. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) må tas inn i planen, og det må være en ambisjon om ytterligere utvikling av tilbudet til aktuell brukergruppe. FN-konvensjonen har i tråd med høringsuttalelsen blitt lagt til listen over dokumenter som gir føringer for planen på overordnet nivå (kapittel 6 Referanser). Omtale av BPA er tatt inn i planen under kapittel 2.4 Utfordringer på særskilte områder i avsnittet Tjenester i hjemmet. Offentlige institusjoner Oppland fylkeskommune v/regionalenheten: Oppland fylkeskommune gir i sin uttalelse uttrykk for at forslaget til kommunedelplan er godt gjennomarbeidet og at det er gjort en viktig jobb med forankring og involvering. Regionalenheten har likevel noen innspill knyttet til ulike kapitler i planen: Avgrensning: Det kan være uheldig at barn og unge med nedsatt funksjonsevne ikke omfattes av planen. En helse- og omsorgsplan må ivareta de lovpålagte tjenestene som også omfatter dem under 18 år. Medvirkning: Er det lagt til rette for brukermedvirkning (inkl. barn og unge med funksjonsnedsettelse og deres pårørende)? Bolig: Kommuneplanens arealdel og byplanen må legge til rette for ulike boligtyper for eldre med ulik grad av betalingsevne. Ernæring: Frisklivssentralen bør nevnes. Arbeid og aktivitet: Lipro bør nevnes. Samarbeid: SIH, FMOP, OFK og SVV bør nevnes. Mål: Handlingsplanen bør konkretiseres og tiltak ansvarsplasseres og tidfestes. Lesbarhet: Jobbe videre med layout for å bedre lesbarhet. 3

4 Tjenester til barn og unge etter helse- og omsorgstjenesteloven er tatt inn i planen. Omtale av barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester er tydeliggjort. Medvirkning anses ivaretatt gjennom arbeidet med planen samt gjennom at dette er et eget fokusområde i planen. Behovet for boligtyper i ulike prisklasser er tatt inn i planen og er formidlet inn i prosessen knyttet til revidering av kommunedelplanens arealdel. Frisklivssentralen og andre varige samarbeidspartnere er nevnt (kapittel 2.2 Folkehelse og kapittel 3.5 om samarbeid). Når det gjelder konkretisering av mål, vises det til at kommunedelplanen er en plan på overordnet nivå. Handlingsdelen skal konkretiseres i underliggende planer og rulleres årlig i sammenheng med arbeidet med økonomi- og handlingsplan. Etter gjennomført høring har det blitt jobbet videre med struktur, layout og lesbarhet. Planen vil få sin endelige layout først etter at den er vedtatt. Lag og foreninger Fagforbundets pensjonistutvalg: Planen er vanskelig å forstå; ordrik og vanskelig tilgjengelig. Savner evaluering av tidligere planer og tiltak. Gir kommunen i praksis opp å gi lovpålagt helsehjelp til alle som trenger det? Det er urealistisk at pårørende og frivillige skal ta enda større omsorgsoppgaver enn før. Spørsmålet om sosiale ulikheter i levekår og helse er i liten grad problematisert i planen. Kjønnsforskjeller mht. bistandsbehov i en aldrende befolkning er ikke belyst. Er rekruttering av fagfolk i praksis oppgitt? Kvalitet koster. Forebygging krever økte ressurser i flere år før det gir økonomiske besparelser. Det må byggers flere institusjonsplasser og/eller heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Sosiale ulikheter i levekår og helse er belyst bl.a. i kap. 2.3 Sosiale forhold. Behovet for differensiering av tilbudet til kvinner og menn er nevnt i samme kapittel, avsnitt om arbeid og aktivitet. Spørsmålet om institusjonsplasser har blitt konkretisert i kapittel 2.4 (se for øvrig omtale under gjennomgang av høringsinnspillet til utvalg for plan og samfunnsutvikling over. Øvrige innspill tas til orientering. Lillehammer idrettsråd: Lillehammer idrettsråd skriver i sin høringsuttalelse at de oppfatter at planen i hovedsak er god, men har noen innspill: «Mestring hele livet» er en god visjon. Men opplevelse av mestring i en tidlig livsfase er av grunnleggende betydning for et godt liv som voksen og eldre. Her kan organisert og uorganisert idrett spille en viktig rolle. Dette bør komme tydeligere frem i planen. Idrettsrådet støtter Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes innspill om betydningen av tidlig innsats overfor barn og unge med nedsatt funksjonsevne. 4

5 Styret har forventninger til at kommunedelplan Oppvekst vil legge vekt på tverrsektorielt samarbeid og tidlig innsats som nevnt ovenfor. Idrettens betydning for folkehelsen er nevnt spesielt i kapittel 2.2 Folkehelse. Barn og unge er tatt inn som målgruppe for planen og betydningen av tidlig innsats understrekes nå ytterligere i planen. Innspillene er også videreformidlet til sektor oppvekst, slik at de kan tas med i arbeidet med kommunedelplan oppvekst. Lillehammer Røde Kors: Lillehammer Røde Kors trekker det frem som positivt at frivillige organisasjoner omtales som viktige aktører i planen, men mener dette kan vektlegges enda tydeligere i plandokumentet. Ønsker kompetansehevende tiltak innen demensproblematikk for å kunne oppdage tegn på demens hos personer frivillige i organisasjonen besøker. Kommunale instanser bør i større grad informere tjenestemottakere om tilbud fra lag og foreninger. Samarbeid mellom kommunen og frivillige lag og foreninger bør konkretiseres gjennom samarbeidsavtaler. Det er behov for en frivillighetskontakt/-koordinator i kommunen med overordnet ansvar for å koordinere og informere frivilligheten. Ønsket om en egen frivillighetskontakt er fulgt opp ved at det i planen tas til orde for å vurdere å opprette en egen stilling som samfunnskontakt/frivillighetskoordinator. En slik stilling eller funksjon vil kunne ivareta flere av de innspillene som nevnes i høringsinnspillet. Flere av innspillene bør også vurderes i den varslede frivillighetsplanen. Lillehammer Venstre: Lillehammer Venstre har avgitt en omfattende høringsuttalelse med ni hovedpunkter: Avgrensning/sammenheng med øvrige planer: Det er uheldig at planen ikke omfatter helse- og omsorgstjenester til personer under 18 år. Må da behandles parallelt med KDP Oppvekst. Må også sees i sammenheng med plan for psykisk helse- og rusarbeid. Planens utforming: Mye relevant og god informasjon og gode vurderinger, men bør gjøres kortere og mer konkret. Formål: Ønsker målsettinger i eget kapittel. Plan- og bygningslovens krav til plandokumentet må komme tydeligere frem. Synliggjøre at plandokumentet er grunnlagsdokument for kommuneplanens arealdel. Mål for utvikling: Planutkastet mangler en tilstrekkelig klar målsetting for ønsket utvikling innenfor helse- og omsorgssektoren. Beskrivelse av status: Det må gjøres rede for dagens situasjon innenfor planområdet, for kommunens forpliktelser ihht lovverk og i hvilken grad kommunen oppfyller disse. Planen må også angi hva som er status på ulike målbare indikatorer for kvalitet og ytelse. Beskrivelse av eksisterende og forventede utfordringer: Mer konkrete beskrivelser etterlyses, bl.a. mht. fremtidig tjenestebehov og tjenester kommunen er forpliktet til å yte. 5

6 Generelt om tiltak for å løse utfordringene: Planen er på de fleste områder ikke i tilstrekkelig grad konkret på de utfordringer kommunen står overfor. Planen bør omarbeides og legges ut på ny høring. Merknader til handlingsdelen: Venstre mener at handlingsdelen skal angi konkret hvordan planen skal følges opp i kommende fireårsperiode. Vil derfor ha konkrete og målbare tiltak med ansvarsplassering og tidfesting. Forslag til tema som må belyses nærmere: Lillehammer Venstre viser til avvik beskrevet i tilsynsrapport fra FMOP i 2017, og finner ikke at disse forholdene er tilstrekkelig tatt hensyn til i planen. Etterlyser fokus på kommunens bruk av tvang. Foreslår at tiltak beskrevet i årsmelding fra pasient- og brukerombudet for 2017 tas inn i planen, likedan at gode tiltak beskrevet i Meld. St. 15 implementeres. Muligheten for å nyttiggjøre seg ulike statlige tilskudd bør omtales nærmere, det må også arbeides med velferdsteknologiske løsninger. Tjenester til barn og unge etter helse- og omsorgstjenesteloven er tatt inn i planen etter høringsperioden. Det har videre blitt arbeidet med samordning og sammenheng mellom KDP helse og omsorg og KDP oppvekst, og det er lagt opp til parallell sluttbehandling av planene. Etter høringsperioden har det blitt jobbet intensivt med struktur og oppbygning av planen. Avgrensning og forhold til andre planer har blitt tydeliggjort. Hvordan planen skal følges opp og sammenheng med kommuneplanen og underliggende planer og budsjett/økonomi- og handlingsplan har blitt beskrevet mer detaljert enn i høringsutkastet. Dette vurderes som en hensiktsmessig oppfølging av forventningene om ytterligere konkretisering av målene. Planhierarki beskrives i kapittel 1.3. Plan- og bygningslovens krav til kommunedelplaner er tydeliggjort i planen. Kommuneadvokaten har blitt konsultert med hensyn til kommunedelplanens samsvar med krav i plan- og bygningsloven og vedtatt planprogram. På bakgrunn av dette vurderes planen å tilfredsstille de formalkrav som foreligger. Utfordringsbildet har blitt løftet fram som et eget kapittel og omtalen av viktige utviklingstrekk er utvidet og konkretisert. Helse- og omsorgstjenestenes utfordringer presenteres tematisk. De fleste temaene er tjenesteovergripende og felles for alle deler av tjenestene. Mål og tiltak (slik vil vi ha det/dette må gjøres) er samlet i planens handlingsdel og hovedmålsettingene for hvert fokusområde er trukket fram i planens innledningskapittel. Kommunens forpliktelser er blitt tydeliggjort gjennom henvisning til aktuelt lovverk både innledningsvis og underveis i plandokumentet. Kapittelet om dimensjonering av plasser for heldøgns omsorg har blitt konkretisert. Når det gjelder status på ulike målbare indikatorer for kvalitet og ytelse, er det tatt inn i planen som et tiltak at kommunen gjennomgår bruk av måleparametere og kvalitetsindikatorer, samt hvordan resultater rapporteres. Forslag til tema som må belyses nærmere tas med i arbeidet med underliggende planer. Hørselshemmedes landsforbund Lillehammer: HLF Lillehammer finner det underlig at hørsel ikke er omtalt i planen. Utfordringer for hørselshemmede barn og unge må beskrives i KDP Oppvekst, likedan hvordan hørselskader kan forebygges. Nedsatt hørsel påvirker helse og livskvalitet blant eldre på en rekke områder. 6

7 Det er behov for en kommunal hørselskontakt med hørselsfaglig utdanning i hel stilling. HLF Lillehammer ser frem til at det skal lages en egen plan for frivilligarbeidet i kommunen. Likepersoner utgjør et viktig supplement til kommunale tjenester, men samarbeidet kan bli bedre. Kommunedelplanen er en overordnet plan, og fokuserer dermed i liten grad på helseutfordringer knyttet til spesielle pasientgrupper eller diagnoser. I kapittelet om folkehelse er det tatt inn omtale av at aldring for mange kan innebære sansetap og særlig utfordringer knyttet til hørsel. Likepersonsarbeid tas med som innspill til arbeidet med en frivillighetsplan. Øvrige innspill tas til orientering. Norges handikapforbund, Lillehammer og omegn: Lokallaget forventer at barn og unges helse får bred omtale og ambisiøse målsettinger i KDP Oppvekst. Viktig at innsats legges så tidlig som mulig i livsløpet. Det må jobbes aktivt for at flere med funksjonsnedsettelser kommer i ordinært arbeid. Lillehammer kommune som arbeidsgiver har et spesielt ansvar. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er ikke omtalt i planen. Tjenester i hjemmet må styrkes i innhold og omfang. Gjelder spesielt praktisk bistand. Tjenester til barn og unge etter helse- og omsorgstjenesteloven er nå tatt inn i KDP helse og omsorg, og vil også bli omtalt i KDP oppvekst. Betydning av tidlig innsats og livsløpsperspektivet er tydeliggjort. BPA omtales i kapittel 2.4 Utfordringer på særskilte områder i avsnittet Tjenester i hjemmet. Øvrige innspill tas til orientering. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) Sør-Gudbrandsdal lokallag: NFU er fornøyd med at «Mestring hele livet» er tittel på kommunedelplanen. Lokallaget ønsker at planen konkretiserer behovet for en velfungerende, intern koordinering blant annet mellom overgangene mellom barnehage, skole og arbeid. Mennesker med utviklingshemming har rett til reell innflytelse på sitt liv og til å fatte egne beslutninger. Dette må gjenspeiles i hele planen. Planen må i større grad synliggjøre de utviklingshemmedes behov i hele planen. Det gjelder også for KDP oppvekst. Tjenester til barn og unge etter helse- og omsorgstjenesteloven er tatt inn i planen. Betydning av tidlig innsats og livsløpsperspektivet er tydeliggjort. Overganger og kontinuitet i tilbudene er beskrevet under fokusområdet samarbeid, og er også et tema i kommunedelplan oppvekst. Innspill fra TO-ledere og avdelingsledere i sektor Velferd og sektor Helse og omsorg dialogmøte 28. mai 2018: Innspill til selve plandokumentet: 7

8 Det er kommet en del helt konkrete forslag til endring av målformuleringene spesielt. Målene kan gjerne utformes slik at de er litt utfordrende for de ansatte; her må noe skje. Flere ønsker seg mer konkrete tiltak. Hvert enkelt forslag er blitt vurdert, og det er gjort flere endringer i tråd med forslagene. Ytterligere konkretisering vil skje i underliggende planer. Dette mangler: Overordnet: St.mld. 15 Leve hele livet mangler omtale. Noe om transport. Dette er utfordrende for alle tjenester. Kontakt med frivillig sektor må settes i system. Stortingsmelding 15 var ikke lagt frem da planutkastet ble lagt ut på høring. Meldingen er nå omtalt i eget avsnitt under kap. 1.4 Føringer for planarbeidet. Viktigheten av gode transportløsninger er tatt inn og omtales i kapittel 2.3 Sosiale forhold (s. 16) og i kapittel 2.4 Utfordringer på særskilte områder. Systematisering av kommunens samarbeid med frivillige hører naturlig hjemme i frivillighetsplanen, men er også omtalt i foreliggende planutkast. 8