Hvordan den nasjonal faglige retningslinjen om demens kan brukes av fastlegen Bakgrunn, oppbygging og praktiske eksempler Hilde Heimli, dr. philos og Jørgen Wagle, ph. d. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Noen utfordringer.. Dette er lidelsen de over 50 år frykter mest Mange rammes Stigmatiserende Tap, sorg, fornektelse, skam. Utredning skjer ofte sent Opplevelsen av å havne i et «sort hull» etter diagnose 2
Nasjonal faglig retningslinje om demens Utviklet av Helsedirektoratet Lansert desember 2017 Temaer: Personsentrert omsorg Etablering av tverrfaglig team/koordinator i kommunen Utredning og diagnostikk Miljørettede tiltak og aktiviteter Legemidler Velferdsteknologi Ernæring og oral helse Botilbud Lindrende behandling Pårørende 3
P I C O Outcome Outcome Outcome Outcome Critical Critical Important Not High Moderate Low Very low Systematic review Summary of findings & estimate of effect for each outcome Guideline development Formulate recommendations: For or against (direction) Strong or weak/conditional (strength) By considering: Quality of evidence Balance benefits/harms Values and preferences Revise if necessary by considering: Resource use (cost) Grade overall quality of evidence across outcomes We recommend using We suggest using We recommend against using We suggest against using Illustration from Holger Schunemann and Yngve Falck Ytter 4
Hvor finner jeg demensretningslinjen? Publisert i digitalt format, MAGICapp Tilgjengelig på www.helsedirektoratet.no søk på «retningslinjer» og «demens» www.magicapp.org søk på demens 5
Utredning ved mistanke om demens Basal demensutredning Hovedregel fastlege Om uavklart Utvidet demensutredning (trinn 1) Hovedregel spesialist Om uavklart Utvidet demensutredning (trinn 2) Hovedregel spesialist 6
Henvise videre til spesialisthelsetjenesten? kompliserte/atypiske tilfeller av kognitiv svikt yngre personer personer med utviklingshemning personer med minoritetsbakgrunn personer med samisk kulturbakgrunn personer med alvorlige atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens andre særlig kompliserte tilfeller.ved tvil, søk veiledning.
Basal demensutredning Første legetime Hjemmebesøk ved hukommelsesteam/koordinator kartlegging Andre legetime Formidling diagnose + planlegge tiltak Videre oppfølging 8
Klinisk scenario Jenny Andersen, 82 år, pensjonert professor i botanikk, nylig enke, bor alene, ankommer ditt kontor i følge med sin datter. Under samtale med datteren fremkommer det at moren er blitt tiltakende glemsk over de siste 6-12 md; - hun glemmer oftere hvor hun legger fra seg briller og nøkler, konsentrasjonen er blitt dårligere, initiativløs, appetitten er redusert og hun har vansker med å sove. Jenny er selv bagatelliserende til problemene. Hva er naturlig å mistenke? 9
Jenny Andersen forts. Er de rapporterte hukommelsesvansker uttrykk for: begynnende demens? depresjon/angst? normal aldring? underliggende somatisk sykdom? bivirkninger av legemidler? overbekymret datter? andre forhold? Hva bør du gjøre videre? 10
11
12
13
14
Resultater for Jenny Fastlege Somatisk inkl nevrologisk us: Hypotensjon, ustøhet, parkinsonisme Legemidler (blodtrykksdempende, sovemed, angstdempende, naturpreparater) MR lettgradig atrofi temporallappene, hvitsubstansforandringer Hukommelsesteam MMSE 27 av 30 poeng; utfall måned 1 p, ordgjenkalling 2 p. klokketest 4 av 5 poeng depresjonsskala Cornell spørreskjema til pårørende, IQCODE: Gjennomsnittsskår 3,9 jevnt over småskittent og rotete greier ikke håndtere ulike tekniske hjelpemidler mistenksomhet overfor naboene høy pårørendebelastning Diagnostisk vurdering: P70 demens - sannsynlig Alzheimers demens, mild grad 15
Formidling av diagnose Well, Mr Smith, you have dementia, and there is nothing much we can do about that. Fastlegens ansvar Team/koordinator Pasient Pårørende Kartlegge ønsker og behov Full åpenhet som en gradvis prosess Hva skjer nå? Oppfølging av fastlege og hukommelsesteam 16
17
Legemiddelbehandling Alltid som del av en helhetlig behandlingstilnærming Individuell behandlingsplan - seponeringsplan Hva er forventede effekter og bivirkninger Grad og varighet av bivirkninger er individuelt ulikt og vil kunne tolereres og oppleves forskjellig Hensyn til pasientens verdier og preferanser og ikke glem..
Tegnehanne:..legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang
Jennys legemiddelbehandling Seponere/nedtrappe blodtrykkssenkende, Imovane, Sobril Tilby en kolinesterasehemmer Hva med søvnvansker, depressive symptomer og mistenksomhet? 20
21 Hva med søvn? Det anbefales svært restriktiv bruk av legemidler rettet mot søvnvansker ved demens Benzodiazepiner og z-hypnotika (slik som zopiklon og zolpidem) bør unngås Utfordring: Søvnforstyrrelser en del av sykdomsutviklingen MEN: Er det prøvd miljøtiltak? Sikker på at det ikke er smerter, angst mm?
Hva med depresjon? Depresjon er vanlig ved demens Mild og mild/moderat depresjon Førstevalg: Psykososiale/miljømessige/psykoterapeutiske tiltak Eventuelt antidepressiva (SSRI) Moderat og/eller alvorlig depresjon Kombinasjon psykososiale/psykoterapeutiske tiltak og antidepressiva (SSRI)
23 Atypiske antipsykotika mot psykotiske symptomer og aggresjon Effekten er beskjeden og assosiert med bivirkninger, potensielt svært alvorlige. Alzheimers, blandet demens samt vaskulær demens: atypiske antipsykotika KUN ved psykotiske symptomer og agitasjon av aggressiv karakter med betydelig lidelsestrykk/aggressivitetsnivå: risperidon som førstevalg (godkjent med indikasjon) aripiprazol eller olanzapin som andrevalg (begge utenfor godkjent indikasjon) Prøveseponer legemiddelet senest etter 6 til 12 uker
24 Hva med alt det andre da? Gingko biloba Omega-3 fettsyrer Høydosevitaminer Statiner Betennelsesdempende legemidler ++++
TAKK FOR OSS!