Supplerende risikovurdering Vik og Sundvollen

Region sør Veg- og transportavdelingen Samfunn 14.desember 2018 Supplerende risikovurdering Vik og Sundvollen Anleggsgjennomføring og GS-system, Hole kommune Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Rudstangen Kroksund Tyrifjorden Steinsfjorden Elstangen Rørvika Sundvollen Rørvikberget Tyriheim Klokkerbråtan Sundvollen oppvekstsenter TEGNFORKLARING Gang- og sykkelveg ny Gang- og sykkelveg eksisterende Gang- og sykkelveg midlertidig Planskilt kryssing - bru eller undergang FRE16 - Oversikt GS-ruter Sundvollen Nye og eksisterende Anleggsfase Anleggsadkomst Sti/tråkk Tilrettelagt kryssing av Holeveien i plan Ikke del av hoved-gs-nett 05/11-18 - NAA S3 v/mfr

Innholdsfortegnelse 1Bakgrunn for risikovurderingen... 2 1.1 Bestilling... 2 1.2 Formål... 2 1.3 Metode... 2 1.4 Prosess... 3 2 Analyseobjekter... 4 3 Vik sentrum og alternativ opprusting av Gamleveien... 5 3.1 Opprusting av Gamleveien... 6 3.2 Vik sentrum... 8 3.3 Sammenlikning av de to alternativene... 11 4 Holeveien Rørvik - Tyriheim... 12 4.1 Anleggsfasen... 12 4.2 Permanent løsning... 15 5 GS-kryssing til stasjonsområdet i permanent situasjon... 17 6 Sundvollen (Sundvollenkrysset)... 19 3.1 Sundvollen i anleggsfase... 19 6.2 Sundvollen i permanent situasjon... 20 7 Generell vurdering av gang- og sykkeltrafikk... 22 1

1Bakgrunn for risikovurderingen 1.1 Bestilling Jorunn Kveim Låte, kontaktperson fra Statens vegvesen Region sør i Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16, kontaktet Arild Nærum i Samfunnsseksjonen i Veg- og transportavdelingen for å få gjennomført en supplerende risikovurdering for trafikksikkerhet. På bakgrunn av tidligere identifiserte risiko og innkomne merknader for reguleringsplan for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 ønsket prosjektet en supplerende vurdering av alternative løsninger for områdene Sundvollen, Gamleveien og Vik. 1.2 Formål Hensikten med risikovurderingen var en oppfølging av tidligere gjennomførte risikovurderinger (januar-18 og september-18) hvor det ble identifisert en del uheldige løsninger for gang- og sykkeltrafikken gjennom Sundvollen, samt et ønske om å se nærmere på hvordan anleggstrafikken fra riggområdet på Vik best kan ledes inn på overordnet vegnett. 1.3 Metode En enkel modell basert på Hazid (hazard identification) er lagt til grunn for risikovurderingen. Metoden omfatter 5 trinn: 1. Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier. Avgrensning, hensikt og krav. 2. Identifisere sikkerhetsproblemer. Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe og hvorfor? 3. Vurdere risiko. Hvor ofte kan de uønskede hendelsene inntreffe og hva er konsekvensene? 4. Foreslå tiltak. Hva er effektive risikoreduserende tiltak? 5. Dokumentere. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater av vurderingen. For mer informasjon vises det til Håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken. Vurderingen av risiko skjer ut fra antatt frekvens og konsekvens av den uønskede hendelsen. Løsningen er forbundet med høy risiko Løsningen er forbundet med middels høy risiko Løsningen er forbundet med en viss risiko Løsningen har et akseptabelt risikonivå og vurderes som god (i forhold til hvilke forventninger som stilles til nye prosjekter) Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko i henhold til Håndbok 721 og kan tolkes slik: Tiltak ikke nødvendig Tiltak skal vurderes Tiltak bør vurderes Tiltak nødvendig De vurderingene som ble gjort i Hazid-samlingen er dokumentert i rapporten. 2

1.4 Prosess Kontaktperson for prosjektet og prosessleder innkalte til risikovurdering, og Hazidgruppen møttes 7. november 2018 i Sandvika. Følgende personer deltok: Navn Jorunn Kveim Låte John-Morten Landrø Richard Samuelsen Harald Helleseter Jon Terje Gilhuus Øystein Løvdal Knutsen Anniken Nohr Audun Haugerud Stine Mari Byfuglien Merete Ludmann Linda Skutberg Tor Bernhard Nilsen Morten Fremnesvik Kjetil Nergaard Rune Rian Tore Braaten Arild Nærum Laila Felix Rolle/Arbeidssted Prosjektmedarbeider FRE16, Statens vegvesen Arealplanlegger, Hole kommune Veg Vann og Avløp, Hole kommune Rektor Sundvollen oppvekstsenter, Hole kommune SHA, FRE16, Bane NOR Prosjekteringsleder TK03-TK04, Bane NOR NAA AS, Norconsult Byggeleder driftskontrakt Ringerike, Statens vegvesen TS-koordinator, Statens vegvesen Skolesjef Hole kommune Helsesjef Hole kommune Planleggingsleder S3, Bane NOR NAA AS, ViaNova Prosjektmedarbeider FRE16, Statens vegvesen NAA AS, ViaNova Prosjektmedarbeider FRE16, Statens vegvesen Prosessleder, Statens vegvesen Samfunnsseksjonen Rapportskriver, Statens vegvesen Samfunnsseksjonen 3

2 Analyseobjekter Prosjektet E16 og Ringeriksbanen har gjennomført flere risikovurderinger for anleggsgjennomføringen. Disse vil gjelde sammen med denne rapporten. I denne risikovurderingen vurderes i hovedsak GS-system i anleggsfase og i permanent situasjon i Sundvollen samt anleggstrafikk ved Vik i Hole kommune. I vurdering av sikkerhetsproblemer fokuseres det spesielt på myke trafikanter. Det vurderes sikkerhetsproblemer for en del utvalgte atkomster og vegstrekninger som forutsettes benyttet til massetransport i forbindelse med bygging av ny E16 og Ringeriksbanen i Sundvollenområdet. Elementer som vurderes: Vik sentrum og alternativ opprusting av Gamleveien Holeveien Rørvik - Tyriheim i anleggsfasen Holeveien Rørvik - Tyriheim i permanent situasjon GS-kryssing til stasjonsområdet i permanent situasjon Sundvollen i anleggsfase Sundvollen i permanent løsning 4 5 6 3.1 3.2 Figur 1: Oversikt over prosjektområdet, og innrammet de områdene som får en ekstra risikovurdering, tallene på kartet henviser til kapittel i rapporten. 4

3 Vik sentrum og alternativ opprusting av Gamleveien Massetransport gjennom Vik sentrum ble første gang vurdert i risikovurdering 18. januar 2018. Dette er dokumentert i rapporten «Risikovurdering Massetransport "FRE16" Fellesprosjekt Ringeriksbanen/E16» datert 7. februar 2018. På befaring i Hole 19. september, i forkant av samlingen i Drammen den 21.september 2018, kom det fram et ønske om å vurdere en opprusting av Gamleveien som et alternativ til å kjøre anleggstrafikken gjennom Vik sentrum. Ytterligere observasjoner ved skolestart 20. september viste at noen gående og syklende fra Garntangen krysset over til Vik barneskole utenom gangfeltet. To syklister retning Hole ungdomsskole syklet fort over et gangfelt hvor det er dårlig sikt på grunn av trær mellom GS-veg og kjørebanen. Prosjektet ble oppfordret til å utforme nye skisser for sentrumsområdet der disse kryssingspunktene ble forbedrer utover de foreslåtte tiltak fra Hazid-samlingen 18. januar 2018. Til denne vurderingen ble det utarbeidet et planforslag for oppgradering av Gamleveien samt forslag til tiltak i Vik sentrum. Disse to alternativene er nå vurdert opp mot hverandre i denne rapporten. Fakta om planlagt anleggsdrift og massetransport ved Vik: Masser vil fraktes ut fra anleggsområdet ved Vik i cirka ett års tid. I etterkant vil det pågå inntransport av installasjoner og elementer til tunnelen. Massetransporten vil ikke pågå kontinuerlig, men skje i tilknytning til sprenging. Maks cirka 100 biler per døgn (sum inn og ut av anleggsområdet). 5

3.1 Opprusting av Gamleveien Prosjektet har utarbeidet et planforslag som viser en mulig opprusting av Gamleveien med forbedret kurvatur og stigningsforhold. Det forutsettes GS-veg langs hele strekningen. Det er ikke tenkt belysning langs vegen slik planene foreligger. Det forutsettes at det bygges fortau siste strekning fra bebyggelse og frem til rundkjøringen også på vestsiden av Gamleveien, som vist i opprinnelig planforslag. Det etableres også gangfelt over Gamleveien på sydsiden av rundkjøringen. a) f) b) g) c) e) d) Figur 2: viser plan for opprusting av Gamleveien med utbedring av stigningsforhold, noe kurvaturutbedring og GS-veg. Forutsetning: Gamleveien vil i anleggstiden krysse Paddevikveien planskilt ved Øverjordet for gående og syklende, slik opprinnelig forutsatt. 6

3.1.1 Sikkerhetsproblemer Sikkerhetsproblem a) Kryssing av GS ved bakketopp i kurve profil1300 b) Atkomst til anlegg i bratt bakke profil 1500. Anleggstrafikk kan få problemer vinterstid både med å komme opp og stanse for innsving nedover. Krevende vintervedlikehold. Salting vil ha begrenset effekt pga liten trafikkmengde. Kan medføre at lastebilene vil kjøre ned i rundkjøring og snu der, og i noen tilfeller likevel velger å kjøre gjennom Vik sentrum. c) Atkomst profil 1250 OK d) Atkomst profil 880 OK e) Atkomst profil 550 OK f) Atkomst profil 400 i 8 % stigning. Fullastede biler ned bakken. g) Atkomst profil 310 bratt bakke ned mot avkjøring (8%). Syklister i høy hastighet. 3.1.2. Vurdering av risiko Vurdert til Viss risiko 3.1.3 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Kryssing av GS ved bakketopp i kurve, skolebarn (m1300) Atkomst til anlegg i bratt bakke profil 1500. Anleggstrafikk kan få problemer vinterstid både med å komme opp og stanse for innsving nedover. Krevende vintervedlikehold. Salting vil ha begrenset effekt pga liten trafikkmengde. Kan medføre at lastebilene vil kjøre ned i rundkjøring og snu der, og i noen tilfeller likevel velger å kjøre gjennom Vik sentrum. Forslag til risikoreduserende tiltak Tidsbegrense anleggstrafikk for å unngå skolestart/skoleslutt Vegbelysning Gangfelt på østsiden av rundkjøring fjernes og sperres fysisk med trafikkgjerde Atkomst m 1250 OK Atkomst m 880 OK Atkomst m 550 OK Atkomst m 400 i 8 % stigning Atkomst m 310 bratt bakke ned mot avkjøring (8%). Syklister i høy hastighet 3.1.4 Vurdering av risiko etter tiltak Viss risiko 7

3.2 Vik sentrum På bakgrunn av forrige risikovurdering (21. september) er det utarbeidet et planforslag for opprusting av Vik sentrum. Hovedpunktene i forlaget er: Stenging av gangfelt øst for rundkjøringen med ledegjerde Stenging av gangfelt ved «bilbutikken» som er uheldig plassert mellom bussholdeplasser og adkomster. Flytting av gangfelt i «svingen» til i forkant av holdeplass Oppstramming av adkomster Nytt fortau forbi «blomsterbutikken» med kobling til GS-veg i øst Oppstramming av området rundt bussholdeplass «Vik» med kantstein og ledegjerder for å begrense «villkryssing» Flytting av ny adkomst til skolen lenger nord (ligger midt i holdeplassen) Buss snur Bilde 1: Vik sentrum og snuplass for buss 8

Innkjøring buss til skole c b) a) Figur 3: Skisse Vik sentrum med forslag til tiltak til mer logisk og lettlest leding av GS-trafikanter Bilde 2: Dagens atkomst inn til P-område for barneskolen plassert i konflikt med busslomme. Denne atkomsten er foreslått flyttet lenger nord i planen. 9

3.2.1 Sikkerhetsproblemer Vik sentrum I tillegg til allerede identifiserte sikkerhetsproblemer, kom samlingen frem til følgende: Sikkerhetsproblem a) Fortsatt ukontrollert kryssing fra Garntangen og over til motsatt side b) Bilister ut fra P-område, fra REMA butikken, er mest opptatt av trafikk fra venstre. Ikke nok fokus på gangfelt. c) Flytting av atkomst for varelevering og til parkeringsområde for barneskolen, lenger nord, medfører økt biltrafikk gjennom område hvor foreldre setter av og henter skolebarn. 3.2.2 Vurdering av risiko Vik sentrum Viss risiko 3.2.3 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Fortsatt ukontrollert kryssing fra Garntangen og over til motsatt side Bilister ut fra P-område, fra REMA butikken, er mest opptatt av trafikk fra venstre. Ikke nok fokus på gangfelt. Flytting av atkomst for varelevering og til parkeringsområde for barneskolen, lenger nord, medfører økt biltrafikk gjennom område hvor foreldre setter av og henter skolebarn Forslag til risikoreduserende tiltak Sanere de to busslommene og hindre villkryssing ved å flytte gangfelt litt lenger ned/syd slik at den flukter mer naturlig med der GS-veg fra Garntangen kommer opp. Brakar bekrefter at disse busslommene ikke lenger er i bruk. Bygge en 4-armet rundkjøring i kryss med veg fra Garntangen. Stenge atkomst til P-område ved REMA (ved nytt gangfelt). Atkomst til P-område via en arm i rundkjøringen. Hvis busslommene fjernes og gangfelt flyttes, kan atkomst til Vik barneskole beholdes Tidsbegrense anleggstrafikk for å unngå skolestart/skoleslutt Ytterligere fartsreduserende tiltak vurderes Supplere med trafikkgjerder 10

3.2.4 Vurdering av risiko etter tiltak Lav/Viss risiko 3.3 Sammenlikning av de to alternativene Selv om Gamleveien rustes opp i henhold til planforslaget som foreligger, vil det være store utfordringer vinterstid og en vil ikke klare å unngå anleggstrafikk gjennom Vik sentrum. Det er i dag et stort behov for å stramme opp strekningen gjennom Vik og de foreslåtte tiltakene gjennom Vik sentrum vil ha en positiv effekt også på lengre sikt. Sikkerhetsmessig er det de tiltakene man har foreslått i sentrum på Vik som har størst bidrag til risikoreduksjon. Gruppa anbefaler derfor denne løsningen framfor en opprusting av Gamleveien. Det bør stilles krav om en tidsbegrensing av massetransporten for, i størst mulig grad, å unngå skolestart/skoleslutt. 11

4 Holeveien Rørvik - Tyriheim Kryssing over Holeveien ved Rørvik skjer i dag på et svært uoversiktlig sted. I henhold til forrige risikovurdering er det i ny løsning foreslått en flytting av busslommene med et nytt tilrettelagt kryssingspunkt mellom disse. Den nye løsningen innebærer også at gjennomgående GS-veg er også foreslått i bru over Holeveien og ført opp til ny atkomstveg til Klokkerbråtan og videre mot Sundvollen. Denne brua er tenkt som del av skoleveg for barn fra Rørvik mot Sundvollen oppvekstsenter. Eksisterende avkjørsel på vestsiden legges om. Avkjørsel på østsiden stenges. Bilde 3: Eksisterende kryssingspunkt Tyriheim mot Sundvollen på E16 4.1 Anleggsfasen GS-bru over Holeveien ved Rørvik, med gs-veg opp til ny atkomst til Klokkerbråtan etableres tidlig i anleggsfasen. Permanent rundkjøring med Holeveien for ny atkomst til Klokkerbråtan og kobling mot tverrslag for jernbanen, krysses via en midlertidig gs-bru. 12

Midlertidig GS-bru anleggsfase Permanent GS-bru Midlertidig GS-bru anleggsfase Figur 4: Planforslaget viser GS-bru over Holeveien, kopling til GS-veg fra Klokkerbråtan og midlertidig GS-bru over arm i rundkjøringen med ny atkomstveg til Klokkerbråtan. 4.1.1 Sikkerhetsproblemer i anleggsfasen Sikkerhetsproblem a) Omveg for skoletrafikk kan medføre kryssing i plan (mellom busslommer) og bruk av dagens atkomst 4.1.2. Vurdering av risiko Viss risiko 13

4.1.3 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Omveg for skoletrafikk kan medføre kryssing i plan (mellom busslommer) og bruk av dagens atkomst Forslag til risikoreduserende tiltak Bedre atkomst fra bru over Holeveien mot skoleveg 4.1.4 Vurdering av risiko etter tiltak Lav risiko 14

4.2 Permanent løsning Den permanente løsningen tar utgangspunkt i løsningen for anleggsfasen. Her forutsettes det at GS-veg krysser atkomstveg til Klokkerbråtan i plan ved rundkjøring. Det er også forutsatt at eksisterende G/S veg langs Holeveien opprettholdes som en mulig trasé. a) b) c) Figur 5: Ny atkomst til Klokkerbråtan krysses i plan i permanent løsning. 4.2.1 Sikkerhetsproblem Sikkerhetsproblem a) GS-kryssing i plan i konflikt med slak høyresving inn fra Holeveien der trafikken kan holde høy hastighet. Syklister kommer raskt ned GS-veg i 5% fall mot kryssingspunkt b) Krapp kurve for GS-veg etter kryssing med atkomstveg til Klokkerbråtan c) Eksisterende GS-veg i innerkurve, langs eksisterende veg, kan lede GS-trafikk utenom den planskilte løsningen ved Rørvik 4.2.2 Vurdering av risiko Middels/ viss risiko 15

4.2.3. Forslag til risikoreduserende tiltak i anleggsfasen Sikkerhetsproblem GS-kryssing i plan i konflikt med slak høyresving inn fra Holeveien der trafikken kan holde høy hastighet. Syklister kommer raskt ned GS-veg i 5% fall mot kryssingspunkt Krapp kurve for GS-veg etter kryssing med atkomstveg til Klokkerbråtan Eksisterende GS-veg i innerkurve, langs eksisterende veg, kan lede GS-trafikk utenom den planskilte løsningen ved Rørvik Forslag til risikoreduserende tiltak Planskilt løsning. Fylle opp mot bru over atkomstveg allerede i anleggsfasen Rette ut og gjøre GS-veg mer attraktiv Nedbygging av GS-veg i innerkurve langs Holeveien. Areal kan benyttes til å lage bedre sikt i svingen for kjøretøy. 4.2.4 Vurdering av risiko etter tiltak Lav risiko 16

5 GS-kryssing til stasjonsområdet i permanent situasjon Planen viser en planskilt løsning ved at Holeveien legges i bru over GS-løsningen. Det forutsettes at gående og syklende skilles, både på ramper og under Holeveien. Det etableres busslommer på begge sider med atkomst ned til stasjonsområdet og mulighet for å bruke den planskilte kryssingen. Det er vist en serviceatkomst fra Holeveien ned til stasjonsområdet. Denne vil bare benyttes i spesielle tilfeller, og vil ikke være åpen for allmenn ferdsel. Dagens direkteatkomster på sørøstsiden av vegen forutsettes stengt. Atkomst til de aktuelle boligene blir ledet via en ny veg over tunnelportalen og ut i rundkjøringen via ny atkomst til Klokkerbråtan, se figur 7. a) Figur 6: Skissen viser kryssingspunkt for GS-veg over til stasjonsområdet. Foreløpig skisse som blir bearbeidet. Figur 7: Skissen viser stenging av to boligatkomstveger og omlegging over jernbanetunnelen. Føres inn til ny samleveg til Klokkerbråtan. 17

5.1.1 Sikkerhetsproblem Sikkerhetsproblem a) Konfliktpunkter der ramper kommer opp og treffer gjennomgående GS-veg 5.2.2 Vurdering av risiko Lav risiko 5.3.3. Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Konfliktpunkter der ramper kommer opp og treffer gjennomgående GS-veg Forslag til risikoreduserende tiltak Sørge for tilstrekkelig siktforhold 5.1.4 Vurdering av risiko etter tiltak Lav risiko 18

6 Sundvollen (Sundvollenkrysset) På sikt er det tenkt en større boligutbygging i tilknytning til stasjonsområdet ved Sundvollen. Hovedatkomst til dette er tenkt via en ny rundkjøring i Sundvollenkrysset. Det er også behov for en attraktiv løsning for gående og syklende mellom Sundvollen og det nye området med stasjon og ny bebyggelse. 3.1 Sundvollen i anleggsfase Det vil bli mye anleggstrafikk inn og ut av fyllingen. Den forrige risikovurderingen påpekte behov for en planskilt kryssing av vegarmen inn til området. Dette er tenkte løst med en midlertidig bruløsning som krysser over rundkjøringen og kobler seg til eksisterende GSnett i begge retninger. En trappeløsning kan kobles mot sentrum av Sundvollen. Ny busslomme Atkomst til anleggsområde Figur 8: Skissen viser rundkjøring ved Sundvollen og ny midlertidig bru for GS-kryssing av Holeveien. Skissen mangler en 4.arm mot anleggsområdet. Figur 9: Skissen viser prinsippet for GS-løsningen i anleggsfasen. Stiplet linje angir planskilte kryssinger. 19

6.1.1 Sikkerhetsproblemer Gruppa fant ingen spesielle sikkerhetsproblemer. 6.2 Sundvollen i permanent situasjon Planforslaget viser to rundkjøringer inn til stasjonsområdet. GS-trafikk er tenkt ledet gjennom stasjonsområdet slik at det ikke krysses helt oppe i rundkjøringene. Det er forutsatt en planskilt kryssing mellom Sundvollen og stasjonsområdet ved at Holeveien legges i bru over kryssingen. a) b) Figur 10: Skissen viser permanent situasjon for GS- kryssing til stasjonsområde på kunstig øy ved Figur 11: Planskilt kryssing fra Sundvollen til stasjonsområdet med Holeveien i bru. Sundvollen. 6.2.1 Sikkerhetsproblemer Sikkerhetsproblem a) Foreslått rundkjøring ved Sundøya har betydelige utfordringer pga sikt i kurve. GStrafikken må krysse vegarmen til stasjonsområdet b) GS-system gjennom stasjonsområdet gir betydelig omveg og kan føre til at syklister heller velger å sykle langs Holeveien 6.2.2 Vurdering av risiko Vanskelig å vurdere en samlet risiko på grunn av litt for spinkelt plangrunnlag. 20

6.2.3 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Foreslått rundkjøring ved Sundøya har betydelige utfordringer pga sikt i kurve. GS-trafikken må krysse vegarmen til stasjonsområdet. GS-system gjennom stasjonsområdet gir betydelig omveg og kan føre til at syklister heller velger å sykle langs Holeveien Risikoreduserende tiltak Flytte rundkjøringen til et sted med gunstigere siktforhold GS-løsning nærmere Holeveien. Planskilte løsninger vurderes. 21

7 Generell vurdering av gang- og sykkeltrafikk Alle GS-løsninger er vist som felles gang- og sykkelveg. Det er planer om større utbygging i området og det er derfor, i reguleringsplanen, behov for å vurdere løsninger der en skiller gående og syklende på de mest sentrale strekningene. Dette må gjennomføres i underganger og er også viktig der GS-systemet blir brukt av både transportsyklister og skolebarn. 22

Statens vegvesen Region sør Veg- og transportavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47) 22073000 firmapost-sor@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen