Drifts- og ressurskartlegging Jondal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN (EY) 1
Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Jondal kommunes økonomiske rammebetingelser Kommunens økonomi Demografisk utvikling Skole Barnehage Kultur Teknisk og næring Helse Pleie og omsorg NAV Sentraladministrasjonen Politisk styring Interkommunalt samarbeid 3. Organisering og ledelse 4. Internkontroll 5. Inntektspotensial eiendomsskatt og kraftproduksjon 6. Tiltaksliste 7. Anbefalinger 8. Avslutning 2
1. Innledning
Tilbudsforespørsel fra Jondal kommune Forespørsel fra Jondal kommune: «Problemstillingar me ynskjer å få svar på er om Jondal kommune er organisert på ein måte som: Gjev best mogeleg produktivitet for heile organisasjonen Gjev best mogeleg sambruk av ressursar Gjev best mogeleg fagleg kvalitet innafor dei ulike tenesteområda Gjev best mogeleg støtte og bistand slik at kjerneoppgåvene vert løyst på en best mogeleg måte Gjev dei tilsette gode tilhøve for fagmiljø og utvikling Gjev god internkontroll» Fra formannsskapsvedtak den 15.1.2014 4
Vår oppdragsforståelse Gjennomgang av kommunens ressursbruk gjennom: Ulike typer analyser Intervjuer Sammenlikninger med andre Kapasitet og behov Anbefalinger Bemanningskostnader Dagens struktur Sammenligning andre kommuner Analysene vil belyse blant annet følgende tema: ressursutnyttelse organisatorisk inndeling faglig kvalitet, fagmiljø og utvikling internkontroll 5
Kostnads- og effektivitetsanalyse Eksempler på analyser og sammenstillinger produktivitets-, effektivitets- og kvalitetsindikatorer fra Kostra data fra andre kilder, f.eks. skoleporten, SSB m.fl. egne beregninger av enhetskostnader innenfor de største tjenesteområdene (ABC-metodikk) sammenlikninger med andre, relevante kommuner 6
Gjennomføring Oppdraget startet med et oppstartsmøte der ledere og tillitsvalgte deltok, i tillegg til formannskapet. I forkant av dette hadde kommunen oversendt en rekke data, dokumenter og informasjon etter forespørsel fra Telemarksforsking. I oppstartsmøtet ble det gitt et overordnet bilde av kommunens økonomiske rammebetingelser, i tillegg til fremdriftsplan og metodebruk for gjennomgangen. I etterkant av oppstartsmøtet ble det gjennomført: En-til-en intervjuer Gruppeintervju Intervjuobjektene var ledere og tillitsvalgte i organisasjonen. I perioden fra oppstartsmøtet og frem mot avslutningen av oppdraget har Telemarksforsking, i samarbeid med EY, gjennomført analyser og gjort vurderinger omkring kostnader, behov, tjenestenivå, organisering m.m. Rapportutkastet ble oversendt i uke 19, og endelig rapport oversendes i uke 21/22 etter at kommunen har hatt anledning til å lese gjennom og korrigere eventuelle faktafeil og misforståelser. Rapporten blir presentert av Telemarksforsking/EY den 4. juni 2014. 7
Fremdriftsplan (revidert etter fastsatt dato for presentasjon av sluttrapport) Aktivitet Uke Frist Oppdragstaker sender informasjonsliste til kommunen 7 16.2.14 Kommunen sender den etterspurte informasjonen 8-10 9.3.14 Gjennomgang av informasjon fra kommunen, forberedelse til intervjuer 11-12 23.3.14 Oppstartsmøte og intervju 13 30.3.14 Sammenstilling av intervjumateriale, analyser av dokumentasjon og data 14-16 20.4.14 Påske 16 Rapportskriving 17-18 4.5.14 Oversending av rapportutkast til kommunen 19 11.5.14 Kommunen leser igjennom og gir tilbakemelding om korrigeringer 20 18.5.14 Ferdigstilling og kvalitetssikring av rapporten 21 25.5.14 Endelig rapport oversendt kommunen 22 1.6.14 Presentasjon av sluttrapport 23 4.6.14 8
2. Nå-situasjonen Analyse av dagens situasjon i Jondal kommune
Nå-situasjonen i Jondal kommune Vi vil i dette kapitlet ta for oss dagens situasjon i Jondal kommune. Ved hjelp av nøkkeltall innenfor økonomi- og tjenestedata fra KOSTRA, informasjon og regnskapstall fra kommunen, samt annen offentlig tilgjengelig informasjon, vil vi gi et overordnet bilde av situasjonen innenfor følgende områder: Jondal kommunes økonomiske rammebetingelser Kommunens økonomi Demografisk utvikling Skole Barnehage Kultur Teknisk og næring Helse Pleie og omsorg NAV Sentraladministrasjonen og politisk styring Interkommunalt samarbeid Vi vil i dette kapitlet fremstille fakta knyttet til kostnader. Forklaringer og vurderinger av tiltak vil bli presentert under «tiltak» i siste del av rapporten. 10
Nå-situasjonen Jondal kommunes økonomiske rammebetingelser 11
Økonomiske rammebetingelser Jondal er en høyinntektskommune I KOSTRA er kommunen plassert i kommunegruppe 6: små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Jondal Hordaland Kostragr.6 Landet Frie inntekter i kroner per innbygger 66 844 46 603 68 471 48 196 12
Metode Til bruk i KOSTRA-analyser har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner. Den faktiske ressursbruken på ulike tjenesteområder ses i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostnadsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tar vi dessuten høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter. På den måten kan vi gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi. Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit på et riktig nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum - sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder. Vi har i analysene basert oss på KOSTRA-data for 2012 og tall for tidligere årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen fører regnskapet riktig i henhold til KOSTRAveilederen. 13
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Jondal kommune, 2013 Beregnet utgiftsbehov 2013 Mer-/mindreutgift 2013 ift. Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" 1000 kr 1000 kr Barnehage 0,7543-2 969-966 Administrasjon 2,2245 8 687 3 582 Grunnskole 1,2142 4 840 1 987 Pleie og omsorg 1,6788 9 301-2 044 Kommunehelse 1,6776 3 601 2 020 Barnevern 0,7478 521 977 Sosialhjelp 0,4703-1 389-207 Sum 1,3501 22 592 5 348 Sum inntektsjust. -248 Våre beregninger viser at Jondal kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 22,6 mill kr. i 2013. Da er det ikke tatt hensyn til at kommunen hadde et høyere utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 35,0 prosent i 2013). I forhold til kommunens normerte utgiftsnivå, er det beregnet merutgifter på om lag 5,3 mill kr dvs. hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 111 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 5,6 mill kr), har vi beregnet et samlet mindreforbruk på om lag 0,2 mill kr (=5,3-5,6). 14
Nå-situasjonen Kommunens økonomi 15
Kommunens samlede økonomi For å vurdere den økonomiske nå-situasjonen i Jondal kommune er det nødvendig å se på en rekke finansielle nøkkeltall for å kunne sammenlikne med andre. Netto driftsutgifter i prosent av de totale netto driftsinntektene utgjør det som kalles netto resultatgrad. Dette nøkkeltallet brukes som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at en kommunes netto resultatgrad bør ligge på 3 %. Gjennomsnittet for landets kommuner var i 2012 på 3,1 %. Gjennomsnittet for 2013 offentliggjøres av SSB 15.juni 2014. 16
Finansielle nøkkeltall 6 Utviklingen i netto driftsresultat, 2009-2013 5 4 3 2 Kostragr.6 Landet Hordaland Jondal 1 0 2009 2010 2011 2012 2013 Jondal kommune har hatt en nedadgående trend i netto driftsresultat de siste årene. I motsetning til gjennomsnittet for landet og kostragruppen hadde ikke Jondal kommune en oppgang i netto driftsresultat fra 2011 til 2012. Fra 2012 til 2013 hadde Jondal kommune en sterkere nedgang enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kostragruppen. I 2013 var netto driftsresultat i Jondal kommune på 1 %, et godt stykke under anbefalt nivå på 3%. 17
Gjeldssituasjonen 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter, 2009-2013 2009 2010 2011 2012 2013 Jondal Hordaland Kostragr.6 Landet Lånegjeld i kroner per innbygger Jondal Hordaland Kostragr.6 Landet 45 931 41 630 58 396 38 405 Lånegjeld i kroner per innbygger, 2013. Kilde: KOSTRA Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, 2009-2013. Kilde: KOSTRA Jondal kommune har en netto lånegjeld på litt i overkant av 40 % av brutto driftsinntekter. Dette er et lavt nivå sammenliknet med andre. Gjennomsnittet for landets kommuner er om lag 70 %. Målt i kroner per innbygger tegner bildet seg annerledes fordi små kommuner har få innbyggere å fordele gjeldsbyrden på, mens store kommuner har mange innbyggere å dele lønnsbyrden på. I tillegg til egen gjeld har Jondal kommune en forpliktelse knyttet til Jondalstunnelen (bompengeselskapet) på om lag 16 millioner kroner (opprinnelig 19,5 millioner kroner). Kommunens forutsetning for å håndtere gjeldsbyrden er sterkere knyttet til de totale driftsinntektene, enn til antall innbyggere. Med bakgrunn i dette har Jondal kommune et lavt gjeldsnivå til tross for en gjeld som er høyere enn både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommunene i Hordaland målt i kroner per innbygger. Som nevnt ligger det en tilleggsforpliktelse til bompengeselskapet som også må tas hensyn til ved vurdering av ulike finanskostnaders innvirkning på driftsbudsjettet, selv om sistnevnte ikke er kommunens egen finanskostnad. 18
Gjeldssituasjonen - Finansiering av investeringer 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 58 Bruk av lån som finansieringskilde for investeringer (2009-2012 4-årig gjennomsnitt) 66 Jondal Hordaland Kostragr.6 Landet Finansieringskilde, andel lån av total finansiering. Kilde: KOSTRA, 2012 77 62 Jondal har en større andel egenfinansiering ved investeringer enn andre kommuner. (mindre bruk av lån). Egenfinansiering kan for eksempel være overføringer fra driftsregnskapet, bruk av disposisjonsfond, inntekter gjennom salg av eiendom el.l. Dette er en av grunnene til at gjeldsnivået i Jondal kommune over tid har ligget lavere enn i andre kommuner. Dette tyder på en «sunn» holdning til finansiering av investeringer og investeringsnivå i kommunen. 19
Økonomisk sårbarhet 5 4 3 2 1 0-1 -2 Netto finansutgifter i prosent av driftsinntekter, 2009-2013 2009 2010 2011 2012 2013 Landet Hordaland Kostragr.6 Jondal Netto finansutgifter i prosent av brutto driftsinntekter, 2009-2013. Kilde: KOSTRA Som vi ser av grafen til venstre har finansutgiftene (i hovedsak renter og avdrag) økt de siste årene. Økende finansutgifter påvirker driftsrammene til tjenesteproduksjon negativt, fordi utgifter til renter og avdrag dekkes over driftsbudsjettet. Kommunen har i tillegg forpliktelser knyttet til finanskostnader på Jondalstunnelen. Disse inngår ikke i grafen ovenfor siden de belastes driftsregnskapet som en overføring. 20
Disposisjonsfond Kommunens disposisjonsfond betegnes ofte som en «buffer» i kommunens økonomi, forutsatt at ikke midlene er bundet opp i forpliktende vedtak e.l. Størrelsen på disposisjonsfondet kan derfor gi en indikasjon på om kommunen er i stand til å håndtere uforutsette hendelser. Jondal kommunes disposisjonsfond har økt de siste fire år, med unntak av en nedgang i 2013. Jondal kommune har derfor klart å opparbeide seg et betydelig disposisjonsfond målt i prosent av driftsinntektene, og har et høyere disposisjonsfond enn sammenliknbare kommuner. 12 Disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter, 2009-2013 10 8 6 4 2 Jondal Kostragr.6 Landet Hordaland 0 2009 2010 2011 2012 2013 Utviklingen i disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Konsern 2009-2013. Kilde: KOSTRA. 21
Utgiftsnivå per innbygger 90000 80000 70000 60000 50000 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger 77431 71599 49944 51281 2009 2010 I de fleste av landets små kommuner er utgiftsnivået per innbygger langt høyere enn for landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet. Slik er det også i Jondal kommune. 40000 30000 20000 2011 2012 2013 10000 0 Jondal Hordaland Kostragr.6 Landet Utgiftsnivået i Jondal kommune er likevel noe lavere enn gjennomsnittet for kostragruppe 6. Dette kan skyldes ulike faktorer som for eksempel ulik befolkningssammensetning, ulike geografi og bosettingsmønster, ulikt inntektsnivå osv. Dette vil kunne gi ulike utslag innenfor ulike tjenesteområder, noe vi kommer tilbake til i de videre analysene. 22
Ressursfordelingen mellom tjenesteområdene 3 3,3 Jondal -0,4 6,3 16,5 6,6 3,1 2,5 3,5 Kostragr.6 4 14,2 7,6 42,5 22,5 43,1 21,9 administrasjon og styring grunnskoleopplæring barnevern barnehage helse og omsorg kultur administrasjon og styring grunnskoleopplæring barnevern barnehage helse og omsorg kultur Jondal kommune bruker omtrent like stor andel av de totale ressursene til de store tjenesteområdene som gjennomsnittet for kommunegruppe 6 Jondal kommune bruker en noe mindre andel til barnehage og mindre kommunale oppgaver, men mer til samferdsel, administrasjon og styring Sammenliknet med landsgjennomsnittet brukes det langt mer til helse og omsorg i Jondal, men langt mindre til barnehage. Dette har sin naturlige årsak i at Jondal kommune har en langt høyere andel eldre og langt lavere andel yngre innbyggere enn landsgjennomsnittet, noe som igjen påvirker ressursfordelingen. 23
Samlet vurdering av kommunens økonomiske nå-situasjon Når man ser på den økonomiske utviklingen for Jondal kommune de siste årene, så trekker denne i to retninger. Kommunen har i utgangspunktet en solid økonomisk situasjon med gode buffere, men utviklingen i netto driftsresultat er nedadgående og dette er en grunn til å være særlig oppmerksom på den økonomiske utviklingen fremover. Framtidsutsiktene tilsier at det er helt nødvendig for kommunen å tilpasse driftsutgiftene til strammere økonomiske rammer som følge av endringer i befolkningssammensetningen. I tillegg til utfordringer knyttet til reduserte rammer som følge av befolkningsendringene, har kommunen betydelige pensjonsforpliktelser som i de kommende årene skal ivaretas. Dette vil også påvirke kommunens driftsrammer. Dessuten har kommunen hatt relativt beskjedne investeringer sammenliknet med veldig mange andre kommuner. Dette er positivt med tanke på gjeldssituasjonen, som for kommunens del per i dag er på et godt (lavt) nivå. Likevel er det mye som tyder på at Jondal kommune vil måtte øke sine investeringer i formålsbyggene de kommende årene. Dette vil bety at gjeldssituasjonen vil endre seg, og med det også finansutgiftene. Økte finansutgifter som følge av økt gjeld (og på sikt også økt rente), vil øke sårbarheten i kommunens økonomi. Vår samlede økonomiske vurdering er derfor at kommunens økonomiske situasjon per utgangen av 2013 er relativt god, men at det de kommende år vil være helt nødvendig at kommunen tilpasser sitt fremtidige driftsnivå. For å holde god økonomisk styring vil det i fremtiden ikke være tilstrekkelig å se på historiske indikatorer. Kommunen må i sin økonomistyring og -planlegging benytte gode prognoser for å vurdere fremtidig økonomisk situasjon, ikke minst for å tilpasse driften til kommende endringer i befolkningssammensetningen og for å sikre at driftsutgiftene er på et nivå som samsvarer med inntektene. Dersom kommunen ønsker å ha et økonomisk handlingsrom bør tiltak iverksettes før de fremtvinger seg som følge av reduserte inntekter. 24
Sammendrag overordnet økonomisk bilde Jondal er en relativt normal småkommune med hensyn til økonomi og befolkningssammensetning: Økonomi Høye frie inntekter per innbygger Høye utgifter per innbygger «Lav» gjeld Høyt disposisjonsfond Høye administrasjonskostnader Synkende netto driftsresultat Befolkning Høy andel eldre Lav andel barn Forventet befolkningsøkning 25
Demografisk utvikling 26
Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, som for eksempel barnehage, skole, pleie og omsorg osv. Utgiftene påvirkes derfor sterkt av blant annet den demografiske utviklingen. Vi tar i våre prognoser utgangspunkt i middelalternativet (4Malternativet) fra de sist oppdaterte befolkningsfremskrivningene til SSB. 27
Dagens befolkningssammensetning Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr 1.1.2013. Kilde: SSB. Jondal Hele landet 0-5 år 5,3 % 7,4 % 6-15 år 12,2 % 12,2 % 16-66 år 61,2 % 67,0 % 67 år og eldre 21,3 % 13,3 % Jondal har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 21,3 prosent av befolkningen pr. 1.1.2013. Tilsvarende andel for landet var 13,3 %. 28
Befolkningssammensetning, framskrivning Grafen baserer seg på SSBs midtre alternativ Samlet ser vi at det i Jondal kommune forventes en svak befolkningsvekst. Ingen dramatiske endringer er forventet. Antall eldre vil være stabilt frem til 2015 deretter økning. Nedgang i barn i skolealder frem til slutten av perioden deretter økning. Det forventes en jevn økning i antall barn i barnehagealder frem mot midten av 2020-tallet, deretter en stabilisering av antall barn i denne aldersgruppen Selv om de ulike forventede endringene ikke er dramatiske, vil det få konsekvenser for det tjenestetilbudet kommunen skal tilby. For eksempel vil en økning i antall barn etter all sannsynlighet bety et økt behov for barnehageplasser. 1200 1000 800 600 400 200 0 Befolkningsfremskrivning per aldersgruppe, 2013-2030 224 229 247 268 271 644 643 626 624 628 128 122 117 120 134 56 60 72 75 72 2013 2015 2020 2025 2030 67 år eller eldre 16-66 år 6-15 år 0-5 år 29
Nå-situasjonen Skole 30
Nå-situasjonen: Skole Det er én kommunal grunnskole i Jondal kommune, Jondal skule. Skolen ligger i Jondal sentrum. Dette er en barne- og ungdomsskole med 123 elever, 78 elever på barnetrinnet og 45 elever på ungdomstrinnet. 31
Nå-situasjonen: Spesialundervisning Som vi ser av figuren nede til venstre, har Jondal en høyere andel av elever som får spesialundervisning både sammenlignet med kommunene i KOSTRA-gruppe 6 og landsgjennomsnittet. Ser vi andelen i kommunen over tid har det vært en reduksjon på 1. 4. trinn, mens det har vært en økning på 5. 7. trinn og 8. 10. trinn. Dette er naturlige forskyvninger som forekommer ettersom elevene blir eldre og endrer klassetrinn. Det er heller ikke uvanlig med slike svingninger som man her ser i Jondal. 25 Andel elever med spesialundervisning 20 15 10 5 19,4 18 21,1 12,4 11,6 10,7 8,6 8,5 8,3 2011 2012 2013 Alderstrinn 2011 2012 2013 15,2 6,7 9,1 1. - 4. klasse 22,5 21,4 29,4 5. - 7. klasse 0 Jondal Kostragr 6 Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent. Konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. 8. - 10. klasse 20,9 26,8 26,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Jondal, ulike trinn. Konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. 32
Nå-situasjonen: Skolefritidsordning (SFO) Jondal kommune har SFO-tilbud tilknyttet Jondal skule. Åpningstidene for SFO er 07.00 08.15 og 13.55 1615 mandag, tirsdag, torsdag og fredag. Onsdag fra 07.00 16.15. Som vi ser av grafen nede til høyre har Jondal lave kostander til SFO både sammenlignet med sammenlignbare kommuner og landet forøvrig. En av årsakene til at kostnadene er lavere i Jondal er at en mindre andel av barn i alderen 6-9 år benytter seg av SFO sammenlignet med sammenlignbare kommuner, og landsgjennomsnittet. 70 60 50 40 30 20 10 0 31,1 60,2 Jondal Kostragr 6 Landet 44,7 Andel innbyggere 6-9 år i SFO, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. 2011 2012 2013 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 800 Kan være feilrapportering i 2013. Endelig KOSTRA-tall kommer 15. juni. 8683 Jondal Kostragr 6 Landet 3834 2011 2012 2013 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. 33
Nå-situasjonen: Ressursbruk, skole Figuren under viser at Jondal har en ressursbruk målt i kroner per barn i grunnskolealder som er litt lavere enn sammenlignbare kommuner, men betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Når vi ser på bakgrunnstallene og sammenligner med sammenlignbare kommuner, er utgifter til grunnskole omtrent samme på kommunenivå. Utgifter til skoleskyss er høyere i Jondal, mens utgifter til skolelokaler og SFO er lavere. Andelen spesialundervisning er også høy i Jondal, noe som er en kostnadsdrivende faktor. 180000 160000 140000 120000 100000 2011 80000 60000 40000 124214 120746 145264 137414 147226 153115 92209 95361 98659 2012 2013 20000 0 Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. 34
Nå-situasjonen: Skoleskyss Jondal har kostnader knyttet til skoleskyss som er høyere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Det henger sammen med at en har rasjonalisert skolestrukturen i Jondal til en skole, og det er en stor andel elever (over 80 prosent) som får tilbud om skoleskyss. Siden en har fridag for elevene i småskolen, har en ikke kostnader til midt-skyss (transport hjem etter korte skoledager). Når en ser på regnskapet til Jondal kommune for 2013, beløper kostnadene til skoleskyss seg til omtrent 710 000. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 81,3 45,8 Jondal Kostragr 6 Landet Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. 22 2011 2012 2013 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 5264 4010 Jondal Kostragr 6 Landet 1920 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. 2011 2012 2013 35
Nå-situasjonen: Kvalitet, skole Jondal har en gjennomsnittlig gruppestørrelse i grunnskolen som er lavere enn landsgjennomsnittet, og høyere enn sammenlignbare kommuner. Det er naturlig at gruppestørrelsen er høyere enn sammenlignbare kommuner, siden Jondal bare har en skole. Grunnen til at gruppestørrelsen er lavere en landsgjennomsnittet er elevtallet som gjør at en i Jondal har færre elever per klassetrinn enn en gjennomsnittlig skole. Når vi ser nærmere på gruppestørrelsen ser vi at den gjennomsnittlig er henholdsvis 13,1 for 1. 4. trinn, 9,4 for 5. 7. trinn og 10,2 for 8. 10. trinn. Det henger sammen med elevtallet. Som en ser av tabellen til høyre er det lavere elevtall på mellomtrinnet enn det er på småtrinnet og ungdomstrinnet. 16 14 12 13,7 10 8 10,7 8,8 2011 2012 Årstrinn Antall elever 1. 4. årstrinn 44 6 2013 4 5. 7. årstrinn 34 2 0 Jondal Kostragr 6 Landet Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10. årstrinn, personer. Konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. 8. 10. årstrinn 45 Antall elever Jondal skule, fordelt på årstrinn. Kilde: GSI 2013 36
Kostnadsanalyse skole Som en del av oppdraget har vi gjennomgått ressursbruken ved Jondal skule. Siden det er en skole i Jondal, har vi sammenlignet med skoler på tilsvarende størrelse i andre kommuner. Hovedfokus på denne delen av oppdraget har vært å finne frem til relevante enhetskostnader pr elev i skolen i Jondal. Hensikten med dette har ikke på noen som helst måte vært å sette en pris på den enkelte elev. Hensikten er utelukkende å gi kommunen et felles kunnskapsgrunnlag om hvordan ressursene blir brukt i skolen i Jondal. Vårt arbeid baserer seg på et omfattende materiale som er oversendt fra kommunen, herunder: Regnskapsdata, både skoledrift og drift av tekniske tjenester og renhold ved skolen. Oversikt over ressurser til spesialundervisning Elevtallsframskrivinger Oversikt over areal på skolen 37
Komponenter i kostnadsanalysen I våre analyser har vi gjort følgende inndeling av de ulike komponentene i kostnadsanalysen: Undervisningsrelaterte kostnader: Med dette menes de direkte lønnsrelaterte kostnadene til skoledriften som er ført på Kostra-funksjon 202 Grunnskole. For eksempel ligger lønn og lønnsrelaterte kostnader til lærerkreftene inne her. Kostnader til rektor og 50 prosent av sekretærstillingen ved skolen er trukket ut. Grunnen til dette er at Jondal er en tonivåmodell hvor rektor også er skolesjef, mens sekretærstilllingen er fordelt mellom skole, barnehage og kulturskole. Det er og trukket ut andre, mindre kostnader som er knyttet til annen drift enn skole. Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning. Denne posten er hentet ut fra de samme data som punktet over, men her er det trukket ut ressurser til spesialundervisning ved Jondal skule. Disse kostnadene er trukket ut fordi det kan gi svært store forskjeller i kostnader, som igjen gir et lite reelt bilde over hva det koster å drive ulike skoler. Øvrige undervisningsrelaterte kostnader er kostnader til undervisningsmateriell mv. knyttet til Kostra-funksjon 202 Grunnskole. Øvrige driftskostnader er en samlepost av andre kostnader, som ikke passer i de øvrige kategoriene, og som typisk er kostnader knytte til kontorhold, reise, kurs osv. Bygningsmessige kostnader er fordelt både per elev og etter areal. Disse kostnader inkluderer kostnader til vedlikehold, avskrivninger osv., som er ført på Kostra-funksjon 222 Skolelokaler. I tillegg er det også fordelt tekniske tjenester som vaktmester- og renholdstjenester knyttet til den enkelte skole, som er tall oppgitt i regnskapet til kommunen. Når det gjelder skolens areal er det etter vår oppfatning 2 sentrale drivere på kostnadene; arealets størrelse og elevenes bruk av arealet. Derfor har vi i dette avsnittet laget to oppstillinger der den ene ser på kostnadene på å drifte arealene fordelt ut fra antall elever, og den andre oppstillingen fordelt etter arealets størrelse. Vi har i analysen ikke tatt hensyn til finanskostnader ved skolebygget. Det er mer aktuelt i kommuner hvor det er flere skoler og en både skal sammenligne kostander mellom skolene og vurdere endringer i struktur. Svømmehallen, som ligger i tilknytning til skolen, er heller ikke inkludert i beregningene. 38
Sammendrag enhetskostnader Sammendrag enhetskostnader Jondal skule Barneskole Barne - og ungdomsskole 1 Barne- og ungdomsskole 2 Antall elever 123 73 110 141 Antall m2 3 260 1 200 3 818 3081 Enhetskostnader- kostnader pr elev knyttet til: Undervisningsrelaterte kostnader 107 251 97 062 80 671 72 794 Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning 85 252 70 285 68 927 55 665 Øvrige undervisningsrelaterte kostnader 1 858 2 059 3 541 2 026 Øvrige driftskostnader 2 181 5 742 3 245 1 550 Bygningsmessige kostnader pr elev 16 451 13 166 18 454 13 988 Bygningsmessige kostnad pr m2 621 801 532 640 Sum enhetskostnad justert for spesialundervisning 105 743 91 252 94 166 73 229 Uketimejustert enhetskostnad (kostnad per elev per time) 134 115 115 96 Siden det er en skole i Jondal, har vi sammenlignet enhetskostnaden i Jondal skule med en annen barneskole og to kombinerte barne- og ungdomsskoler i andre kommuner. Barneskolen har 73 elever, og de to barne- og ungdomsskolene har hhv. 110 og 141 elever. Det er tatt hensyn til at det er ulikt timetall i barneskole og ungdomsskole. 39
Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning 85 252 70 285 68 927 55 665 På de undervisningsrelaterte kostnadene ser vi at det er store forskjeller i ressursbruken mellom de ulike skolene. Siden undervisningsrelaterte kostnader teller for over 70 %, og for Jondal sin del over 80 %, av den totale ressursbruken ved skolene, vil store forskjeller på denne komponenten også føre til store forskjeller i totalkostnadene. Årsaken til at Jondal skule ligger høyt kan være at de har høy lærertetthet. I GSI kan vi se at lærertettheten i ordinær undervisning er 13,1 på Jondal skule, mens den i Hordaland er 17,1 og på landsbasis 17,0. Dette er en indikasjon på elever per lærer i ordinær undervisning, og ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med. Samlet sett ser det ut til at Jondal skule har høyere undervisningsrelaterte kostnader pr elev sammenlignet med andre lignende utredninger vi har utført i andre kommuner. Ut fra vårt sammenligningsgrunnlag hadde vi forventet at kostnadene per elev i Jondal kommune lå noe over gjennomsnittet siden en del skoler har flere elever og dermed større klasser. Men en kunne forvente at enhetskostnaden var på nivå med andre barne- og ungdomsskoler med tilsvarende antall elever. Her er kostnaden per elev om lag 16 000 høyere enn ved barneskole 1, og nesten 30 000 høyere enn barne- og ungdomsskole 2. Med om lag 120 elever tilsvarer det henholdsvis 1,9 millioner og 3,6 millioner. Dersom vi sammenligner med barne- og ungdomsskole 1, så tilsvarer 1,9 millioner det merforbruket vi så på skole i vår KOSTRA-analyse. Imidlertid ser det her ut til å være en sammenheng mellom høye kostnader og spesialundervisning, noe som gjør bildet mer nyansert. Dette blir drøftet nærmere på neste side. Vi har tidligere sett på ressursene til spesialundervisning, og at det er en høy andel som mottar spesialundervisning i Jondal. Totalt brukes det cirka 2,7 millioner kroner i året på spesialundervisning og tilrettelagt opplæring. Siden ressursene til spesialundervisning er basert på anbefalinger fra PPT og videre enkeltvedtak i kommunen kan ressursbruken være vanskelig å styre, og enkelte saker kan gjøre store utslag i den totale ressursbruken. Det er grunnen til at vi har regnet ut undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning 40
Øvrige undervisningsrelaterte kostnader 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Øvrige undervisningsrelaterte kostnader 1 858 2 059 3 541 2 026 Jondal skule Barneskole Barne - og Barne- og ungdomsskole 1 ungdomsskole 2 På dette området er det naturlig å anta at ressursbruken i større grad er uavhengig av skolestørrelse, selv om en i noen grad må forvente et visst innslag av stordriftsfordeler også på dette området. Vi ser av figuren over at det er relativt store forskjeller mellom skolene hvis vi skulle målt i prosent. Den skolen som bruker mest pr elev til undervisningsrelaterte kostnader bruker mer enn 50 % mer enn den skolen som bruker minst. Det er verdt å merke seg at Jondal skule her har lavest enhetskostnader, mens barne- og ungdomsskole 1 har høyest. Det må en ha med seg når en sammenligner de to skolene. Imidlertid er de totale utslagene her relativt moderate på totalbildet, siden dette utgjør en liten andel av de totale kostnadene ved den enkelte skole. 41
Øvrige driftskostnader 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Øvrige driftskostnader per elev Med øvrige driftskostnader mener vi typisk kostnader til administrasjon, kontorhold og diverse mindre innkjøp 2 181 5 742 3 245 1 550 Jondal skule Barneskole Barne - og Barne- og ungdomsskole 1 ungdomsskole 2 som blir plassert på denne grupperingen. Som vi ser har Jondal skule her kostnader som er noe lavere en barneog ungdomsskole 1 og høyere enn barne- og ungdomsskole 2. Barneskolen, som har færrest, elever har den høyeste kostnaden. Det er naturlig. Kostnadsnivået ved Jondal skule må sies å være på en gjennomsnittlig nivå sammenlignet med andre skoler. 42
Bygningsmessige kostnader per elev 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Bygningsmessige kostnader pr elev 16 451 13 166 18 454 Jondal skule Barneskole Barne - og ungdomsskole 1 13 988 Barne- og ungdomsskole 2 Som det fremgår av grafen er det forskjeller på de bygningsmessige kostnadene mellom skolene. Etter de undervisningsrelaterte kostnadene er de bygningsmessige kostnadene den andre store kostnadskomponenten på fordeling av totalkostnadene ved skoledriften. Her er det barneskolen, og barne- og ungdomsskole 2 som er billigst å drifte. Jondal er billigere å drifte per elev enn barne- og ungdomsskole 1. Samlet sett er skolelokalene i Jondal kommune driftet med et gjennomsnittlig kostnadsnivå ut fra våre erfaringstall. 43
Bygningsmessige kostnader per m² 900 800 700 600 500 400 300 200 100 Bygningsmessige kostnad pr m2 801 640 621 532 Per kvadratmeter fremstår bildet noe annerledes enn per elev, her er barneskolen dyrest å drifte mens barne- og ungdomsskole 1 er billigst. Årsaken til dette er at det er store forskjeller i tilgjengelig areal per elev. Mens elevene Jondal har 26,5 m² per elev, har barneskole, barneungdomsskole 1 og barneungdomsskole 2 henholdsvis 16, 35 og 22 m². Dette medfører at kostnaden per m² blir høyest på barneskolen, siden bruken av lokalene per m² er høyest der. 0 Jondal skule Barneskole Barne - og Barne- og ungdomsskole 1 ungdomsskole 2 44
Enhetskostnad per elev justert for spesialundervisning 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Sum enhetskostnad justert for spesialundervisning 105 743 91 252 94 166 Jondal skule Barneskole Barne - og ungdomsskole 1 73 229 Barne- og ungdomsskole 2 I denne oppsummeringen har vi lagt sammen både de undervisningsrelaterte kostnadene (justert for spesialundervisning), de øvrige undervisningsrelaterte kostandene, øvrige driftskostnader og bygningsmessige kostnader for å komme frem til en enhetskostnad per elev for Jondal skule og de tre skolene vi sammenligner med. De justeringene i tallmaterialet som vi har foretatt, og som vi tidligere har gjort rede for, bidrar etter vår oppfatning til å gjøre tallene som fremkommer i samlefremstillingen sammenlignbare mellom de ulike skolene. Som en ser over er det til dels betydelige forskjeller mellom skolene der Jondal har den høyeste enhetskostnaden, etterfulgt av barne- og ungdomsskole 1 som har forholdsvis lik enhetskostnad og til slutt barneog ungdomsskole 2 som har en lav enhetskostnad per elev (og når vi sammenligner med andre skoler vi har vurdert i lignende undersøkelser). Enhetskostnaden per elev er høyere ved Jondal skule enn det en skulle forvente ut fra det sammenligningsgrunnlaget vi har fra andre tilsvarende undersøkelser i andre kommuner. Vi mener det ikke er unaturlig å sammenligne seg med barne- og ungdomsskole 1, og at Jondal kunne hatt en enhetskostnad på rundt 95 000 per elev. Jondal skule er og en spesiell situasjon siden det både er høye enhetskostnader per elev, og kostnadene til spesialundervisning er høye. I enkelte kommuner ser en at enhetskostnaden er høy, kombinert med lavere kostander til spesialundervisning. Det kan tyde på at kommunen prioriterer undervisning i form av styrket tilbud i ordinære klasser. Dette er ikke tilfelle i Jondal. Se mer om skole under anbefalinger. 45
Uketimejustert enhetskostnad 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Uketimejustert enhetskostnad (kostnad per elev per time) 134 115 115 96 Den ukejusterte timekostnaden viser kostnaden per elev per time. Her er det tatt hensyn til at timetallet er forskjellig i barneskolen og ungdomsskolen. Det er naturlig siden barnetrinnet er 7. trinn, mens ungdomsskolen er 3. trinn. Funnene i denne analysen underbygger de øvrige funnene i dette kapittelet; at Jondal skule er dyrere å drive enn de skolene vi har sammenlignet med. Spesielt er sammenligningen mot barne- og ungdomsskole 1 interessant, og her ser vi at Jondal har en kostnad per elev per time som 19 kroner høyere. 46
Nå-situasjonen Barnehage 47
Nå-situasjonen: Barnehage Jondal barnehage er den eneste barnehagen i Jondal kommune. Den ligger i nærheten av skole og kulturskole. Barnehagen har åpningstid fra klokka 07.00 klokka 16.15. Barnehagen har tre avdelinger med tilsammen 50 barn: Veslefrikk med 20 barn Askeladden med 18 barn Tommeliten med 12 barn. Det kan søkes om barnehageplass fra 3 til 5 dager. Barnehagen er feriestengt tre uker om sommeren, i påska og noen dager i romjula. Jondal har hovedopptak til barnehagen i mars (for barna som starter i august) og praktiserer ellers løpende opptak gjennom året. Herand barnehage, som var en privat barnehage, ble lagt ned i 2013. De hadde et driftstilskudd fra kommunen på cirka 330 000 i 2013. 48
Nå-situasjonen: Ressursbruk, barnehage Jondal har lavere kostnader per barn i barnehagealder enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Det er to hovedårsaker til dette; For det første at færre barn i barnehagealder går i barnehagen i Jondal enn både i sammenlignbare kommuner og på landsgjennomsnittet. I 2013 gikk 86,6 prosent av 1-5 åringene i Jondal i barnehagen mot 90,3 prosent i sammenlignbare kommuner og 90 prosent på landsgjennomsnittet. Den andre hovedårsaken er at bemanningen i Jondal barnehage, som neste side viser, ikke er spesielt høy. Når det gjelder leke- og oppholdsareal per barn, så har barn i Jondal barnehage mer areal enn både barn i sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Grunnen til at arealet har gått betydelig ned fra 2012 til 2013, henger nok sammen med at den private familiebarnehagen i Herand ble lagt ned i løpet av 2013 og 5 barn ble overført til Jondal barnehage. 140000 120000 100000 97811 123980 119972 14 12 10 12,1 80000 60000 40000 2011 2012 2013 8 6 4 9,1 8,3 8,6 5,5 5,5 2012 2013 20000 2 0 Jondal Kostragr 6 Landet 0 Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2), konsern 2012 og 2013. Kilde: KOSTRA. 49
Ressursbruk, barnehage Stortinget har vedtatt at det fram mot 2020 skal bygges opp en ressursnorm i barnehagen som tilsvarer 3 barn 1-2 år per voksen, og 6 barn 3-5 år per voksen. Under er dette regnet ut for Jondal barnehage, for å gi en indikasjon på hvilket bemanningsnivå barnehagen i Jondal har og hvordan det er i de ulike avdelingene. 1 årsverk styrer, 1 årsverk lærling og 0,6 årsverk tilknyttet spesialpedagogikk er trukket ut før beregningene er gjort. Årsverkene som går på engasjement er inkludert. Det varierer om barn har 2, 3, 4 eller 5 dagers plass i barnehagen, derfor har vi regnet ut antall barn tilpasset størrelsen på plasser. Som det fremgår av tabellene har Jondal kommune en bemanning som ligger 0,6 årsverk under ressursnormen som enda ikke er gjort gjeldende. Det betyr ikke nødvendigvis at bemanningen trenger å økes på nåværende tidspunkt, men viser at det er vanskelig å se for seg nedgang i ressursbruk på bemanning i barnehagene. Veslefrikk Tilpassa Årsverk tilpasset størrelsen på plass ressursnormen Tommeliten Antall årsverk 3 Antall årsverk 3,1 Tilpassa størrelsen på plass Årsverk tilpasset ressursnormen Antall små barn 2 1,6 0,5 Antall små barn 12 10,2 3,4 Antall store barn 18 17,2 2,9 Antall store barn Ressursnorm 3,4 Ressursnorm 3,4 Bemanning -0,4 Bemanning -0,3 Tilpassa Årsverk tilpasset Askeladden størrelsen på plass ressursnormen Antall årsverk 2,4 Sum bemanning -0,6 Antall små barn Antall store barn 18 14 2,3 Ressursnorm 2,3 Bemanning 0,1 50
Kostnadsanalyse kommunale barnehager I den følgende analysen har vi gått inn i kommunens regnskapsdata og koblet dette med barnetallet for å se hva det koster å gi barnehagetilbud til det enkelte barnehagebarn i den kommunale barnehagene i Jondal kommune. Hensikten med dette er å identifisere særlige forhold i de kommunale barnehagene og se hva som er status på samlet ressursbruk på området. Strukturen i fremstillingen er slik at vi starter med å definere hvordan vi har inndelt de ulike komponentene i analysen. Deretter presenterer vi på tabellform hovedtallene bak analysen. Videre derfra går vi inn i de ulike enkeltkomponentene og kommenterer disse særskilt. Når vi regner med antall barn, så regner vi antall barn med heltidsplass. Barn som er under 3 år regnes som to, siden de krever høyere personalinnsats enn barn i alderen 3-5 år. 51
Komponenter kostnadsanalyse I våre analyser har vi gjort følgende inndeling av de ulike komponentene i kostnadsanalysen: Personalrelaterte kostnader: Med dette menes de direkte lønnsrelaterte kostnadene til barnehagedriften som er ført på Kostra-funksjon 201 Førskole. Øvrige driftskostnader er en samlepost av andre kostnader som ikke passer i de øvrige kategoriene, og som typisk er kostnader knytte til kontorhold, reisekostnader, kurs osv. Kostnader til PPT er ikke trukket ut. Foreldrebetaling trekkes fra i de beregnede enhetskostnadene siden dette er å anse som en delvis utgiftsdekning fra foreldrene side. Det er med andre ord kommunens nettokostnader som inngår i beregningen av enhetskostnader. Betaling av matpenger er inkludert i foreldrebetalingen. Bygningsmessige kostnader er fordelt både per barnehagebarn og etter areal. Disse kostnader inkluderer kostnader til drift, vedlikehold osv. som er ført på Kostra-funksjon 221 Førskolelokaler. I tillegg er det også fordelt tekniske tjenester som vaktmester- og renholdstjenester knyttet til den enkelte barnehage, som er hentet fra regnskap 2013. 52
Sammendrag enhetskostnader Jondal barnehage Barnehage 1 Barnehage 2 Barnehage 3 Antall barn (heltidsbarn) 52 51 36 47 Enhetskostnader- kostnader pr barnehagebarn knyttet til: Personalrelaterte kostnader 94 795 114 440 101 068 124 542 Øvrige driftskostnader 5 904 6 474 3 845 3 806 Bygningsmessige kostnader pr heltidsbarn 8 986 8 149 10 088 7 392 Foreldrebetaling -18 224-26 064-22 812-25 115 Enhetskostnad per barn justert for foreldrebetaling 91 460 102 999 92 190 110 625 Siden det er en barnehage i Jondal, har vi sammenlignet enhetskostnaden i Jondal barnehage med tre barnehager fra tre andre kommuner. Barnehage 1 har 51 heltidsbarn, barnehage 2 har 36 heltidsbarn og barnehage 3 har 47 heltidsbarn. Alle disse barnehagene ligger i kommuner som er noe større en Jondal, og som har mer enn en barnehage. 53
Personalrelaterte kostander 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 - Personalrelaterte kostnader pr. heltidsbarn 94 795 Jondal barnehage 114 440 101 068 124 542 Barnehage 1 Barnehage 2 Barnehage 3 Når det gjelder de personalrelaterte utgiftene har vi for Jondal sin del ikke trukket ut kostnadene til tilpassede opplegg til barn med spesielle behov, siden dette ikke var ført særskilt på funksjon 211 Styrket førskoletilbud i regnskapet. Det gjør at summen reelt sett ville vært litt lavere for Jondal sin del om dette ble hensyntatt. Styrer i barnehage er heller ikke trukket ut. I oppstillingen over ser vi at Jondal ligger lavere enn de to sammenlignbare barnehagene vi har sett på når det gjelder personalrelaterte kostnader. Forskjeller i disse kostnadene får stor betydning for totalbildet. I Jondal utgjør de personalrelaterte kostnadene over 85 % av de totale kostnadene på barnehageområdet. Jondal barnehage er omtrent like stor som en gjennomsnittlig norsk barnehage. Ut fra de tallene vi har å sammenligne med, og størrelsen tatt i betraktning, er Jondal barnehage relativt billig driftet. Når det gjelder de personalrealterte kostnadene henger det sammen med bemanningen. Som vist har Jondal barnehage en bemanning som er 0,6 årsverk under den varslede bemanningsnormen som skal innføres fram mot 2020. 54
Øvrige driftskostnader per barn 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Øvrige driftskostnader pr. heltidsbarn 5 904 Jondal barnehage 6 474 3 845 3 806 Barnehage 1 Barnehage 2 Barnehage 3 Med øvrige driftskostnader mener vi de kostnader som påløper til administrasjon, felleskostnader, kontorhold, og diverse andre småkostnader. Som under personalrelaterte kostnader er ikke kostnader knyttet til barn med spesielle behov trukket ut her. Øvrige driftskostnader vil i noen grad være fast uavhengig av antall barn, og det er dermed å forvente at de minste barnehagene vil ha en vesentlig høyere sats per barn på denne type kostnader. Det er derimot ikke tilfelle her. Vi ser for det første at det er noe forskjell i beløp mellom de ulike barnehagene. For Jondal sin del kan og deler av kostnaden forklares med at en har matservering i barnehagen. Foreldrebetalingen knyttet til dette er tatt med under foreldrebetaling. 55
Bygningsmessige kostnader per barn 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 Bygningsmessige kostnader pr. heltidsbarn 8 986 8 149 10 088 7 392 Bygningsmessige kostander skal dekke kostnader til vaktmester, renhold, vedlikehold, strøm mv. Grafen over viser at det er noe forskjeller i de bygningsmessige kostnadene mellom Jondal og de to sammenlignbare kommunen. Det totale kostnadsnivået på denne kostnadstypen er om lag på et gjennomsnittlig nivå sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner. 2 000 0 Jondal barnehage Barnehage 1 Barnehage 2 Barnehage 3 56
Nå-situasjonen: Ressursbruk, barnehage Gjennom ABC-metodikk kan vi sammenlikne utgiftsnivået ved Jondal barnehage med de to andre sammenlignbare kommunen. Figuren under viser enhetskostnad per barn justert for foreldrebetaling. Som presisert tidligere har vi inkludert både ordinær foreldrebetaling og egenandel for mat i barnehagen i foreldrebetalingen. Som vi ser har Jondal barnehage lavest enhetskostnad sammenlignet med de to andre barnehagene. Det bygger oppunder den normerte kostnadsanalysen som viser at Jondal ikke bruker mer ressurser på barnehage enn det befolkningssammensetningen skulle tilsi, heller det motsatte. Enhetskostnad per barn justert for foreldrebetaling 120 000 100 000 91 460 102 999 92 190 110 625 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Jondal barnehage Barnehage 1 Barnehage 2 Barnehage 3 57
Nå-situasjonen: Kvalitet, barnehage For å vurdere barnehagekvaliteten er det naturlig å se på kompetansesammensetningen i barnehagene. Dette vil ikke gi en indikasjon på hvor fornøyde barn og foreldre er med barnehagene i Jondal, men det vil gi et innblikk i hvordan den pedagogiske kompetansen i barnehagene er. Tallene er fra 2013. Når det gjelder andel ansatte med førskoleutdanning ligger Jondal noe under sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Dette gjelder andelen av styrere og pedagogiske ledere. Jondal hadde på rapporteringstidspunktet ingen assistenter med førskoleutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning. 100 80 60 40 75 77 87,3 20 0 23,1 33,3 33,7 29,2 0 Jondal Kostragr 6 Landet 28,5 Andel ansatte med førskolelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utdanning Utdanningsbakgrunn blant barnehageansatte i 2013. Kilde: KOSTRA. 58
Nå-situasjonen Kultur 59
Nå-situasjonen: Kultur Kommunale tilbud innenfor kultur i Jondal er tjenester for barn og unge, kommunal kulturskole, bibliotek og datastove. Jondal bibliotek holder til i hovedbygget på Jondal skule og har åpent 14.00 17.30 hver tirsdag og torsdag. Jondal kommune har følgende tilskudd innenfor kulturområder: Tilskudd til lag og organisasjoner (lagshus og lagsarbeid) Tilskudd til kulturminnevern Tilskudd til fysisk aktivitet/nærmiljøanlegg Se mer om Jondal kulturskole på de neste sidene. 60
Nå-situasjonen: Ressursbruk, kultur Når vi ser på netto driftsutgifter til kultursektoren fordelt per innbygger ligger Jondal kommune over landsgjennomsnittet, men under sammenlignbare kommuner. Når en sammenligner med sammenlignbare kommuner bruker Jondal mer på kulturskole, og litt mer på idrett. Jondal bruker mindre på barn og unge, kino, museer, kunstformidling og kommunale idretts- og kulturbygg. Når det gjelder bibliotek og andre kulturaktiviteter er andelen som brukes omtrent den samme. Se kakediagram neste side. 3000 2736 2500 2386 2000 1924 1500 1000 2011 2012 2013 500 0 Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. 61
Nå-situasjonen: Ressursbruk, kultur 0 % 1 % Barn og unge 14 % 18 % Folkebibliotek Kino 2 % 0 % 0 % Museer Kunstformidling 12 % Idrett Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 0 % Kulturskole 53 % Andre kulturaktiviteter Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren Jondal kommune. Konsern 2013. Kilde: KOSTRA. Kommunale kulturbygg 62
Jondal kulturskole Jondal kulturskole tilbyr barn og unge i Jondal til å spille ulike instrumenter (alle blåseinstrument, bandinstrument, hardingfele, torader), sang, musikkterapi, visuell kunst og digital foto. Kulturskolen har i tillegg dans og drama, men i en periode med permisjon er det ikke leid inn vikar. Kostnad per halvår er 1150,- for barn opp til og med 17 år. Kulturskolen har søskenmoderasjon på 25 prosent. 70 60 50 40 30 20 10 0 55,2 32,3 Jondal Kostragr 6 Landet 14,8 2011 2012 2013 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA Som nevnt bruker Jondal kommune en større andel av kulturmidlene på kulturskole enn sammenlignbare kommuner. Det har en klar sammenheng med at flere elever i grunnskolealder deltar i kulturskolen i Jondal kommune enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet, jf. figur til venstre. 63
Nå-situasjonen Teknisk og næring 64
Nå-situasjonen: Teknisk og næring Plan- og ressursavdelinger ivaretar følgende hovedoppgaver: Brann og redning Landbruk Næringsutvikling Plan og byggesak Kart og oppmåling Kommunal eiendom Drift og vedlikehold Renovasjonstjenesten er interkommunal. I det videre har vi sett på ressursbruk innenfor følgende områder: Lokaler Kommunale boliger Energibruk Gebyrnivå, VAR Kommunal vei, ressursbruk Næringsutvikling og landbruk Brannvern 65
Nå-situasjonen: Lokaler Jondal kommune har høyere netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning målt i kroner per innbygger enn landsgjennomsnittet, men lavere enn sammenlignbare kommuner. Det kan ha en klar sammenheng med samlet areal på formålsbyggene. Som vi ser på figuren nede til høyre har Jondal høyere antall kvadratmeter per innbygger enn landsgjennomsnittet, men lavere enn sammenlignbare kommuner. Det siste henger sammen med strukturen på tjenestetilbudene i Jondal, og at kommunen har kun en skole, en barnehage, et sykehjem også videre. Dette bidrar til lavere areal per innbygger enn om man hadde hatt flere institusjoner, skoler osv. i kommunen. Dette forklarer i stor grad også hvorfor utgiften per innbygger er lavere enn i sammenliknbare kommuner. 8000 7573 14 7000 12 13 6000 5491 10 5000 4000 3000 2000 4326 2011 2012 2013 8 6 4 7,5 5,4 2013 1000 2 0 Jondal Kostragr 6 Landet 0 Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern 2013. Kilde: KOSTRA. 66
Nå-situasjonen: Ressursbruk, lokaler Forrige side viste at Jondal har lavere utgifter i forhold til antall innbygger enn sammenlignbare kommuner. Dersom en ser på utgifter i forhold til antall kvadratmeter har Jondal høyere utgifter til driftsaktiviteter, vedlikeholdsaktiviteter og energikostnader enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Spesielt når det gjelder utgifter til driftsaktiviteter ligger Jondal langt over, mens energikostnadene ligger noe over og vedlikeholdskostnadene ligger under sammenliknbare nivåer. Det kan tyde på at Jondal har et høyere driftsnivå (f.eks. renhold, vaktmestertjenester) enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. En annen forklaring kan være at noe av vedlikeholdsaktivitene føres på driftsaktiviteter. Slike feilføringer er ikke uvanlig i flere kommuner. 800 700 36 600 84 500 400 300 571 68 357 437 Utgifter til vedlikeholdsaktiviter Utgifter til driftsaktiviteter Energikostnader 200 100 0 126 100 98 Jondal Kostragr 6 Landet Utgifter til driftsaktiviteter, vedlikeholdsaktiviteter og energibruk i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern 2013. Kilde: KOSTRA. 67
Nå-situasjonen: Ressursbruk, formålsbygg 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 246 409 1919 0 1973 171 418 3216 765 2524 1960 703 573 420 849 486 311 Jondal Kostragr 6 Landet Kommunale kulturbygg Kommunale idrettsbygg Institusjonslokaer Skolelokaler Førskolelokaler Administrasjonslokaler Netto driftsutgifter til formålsbygg i kroner per innbygger, konsern 2013. Kilde: KOSTRA. For å se grundigere på hvilke type bygg kommunene bruker store ressurser på, har vi splittet opp utgiftene til ulike formålsbygg. Som vi ser av grafen har Jondal lavere kostnader til formålsbygg enn sammenlignbare kommuner, og høyere enn landsgjennomsnittet. Det kan delvis forklares ved at Jondal har en sentralisert struktur på mange tjenesteområder. Det ene området hvor Jondal har høyere kostnader enn sammenlignbare kommuner er på institusjonslokaler, så vi ser nærmere på dette og skolelokaler i det følgende. Vi går ikke nærmere inn på administrasjonslokaler og lokaler til barnehage, siden de ikke har spesielt høye kostnader. Jondal har ikke utgifter til kommunale kulturbygg og kommunale idrettsbygg, med unntak av svømmehall tilknyttet skolen og tilskudd til idrettslaget for å drifte kunstgressbanen. 68
Nå-situasjonen: Skolelokaler Når en tar hensyn til antall innbyggere i alderen 6-15 år, så har Jondal høyere utgifter til skolelokaler enn landsgjennomsnittet og lavere enn sammenlignbare kommuner. Når vi deler opp kostnadene i utgifter til vedlikehold, driftskostnader og energi, ser vi at det er utgifter til driftsaktiviteter er dyrere per kvadratmeter både sammenlignet med sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Det kan tyde på at driftsnivået er høyere enn i andre kommuner. Energikostnadene er noe høyere, mens vedlikeholdskostnadene er lavere. I energikostnadene og driftskostnaden inngår svømmehall, gymnastikksal og bibliotek på ettermiddag og kveld. 35000 800 30000 28829 700 44 25000 20000 15000 10000 22088 16204 2011 2012 2013 600 500 400 300 200 577 109 419 88 449 Utgifter til vedlikeholdsaktiviter Utgifter til driftsaktiviteter Energikostnader 5000 0 Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år. Konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. 100 0 113 74 99 Jondal Kostragr 6 Landet Utgifter til driftsaktiviteter, vedlikeholdsaktiviteter og energikostnader i skolelokaler per kvadratmeter, konsern 2012. Kilde: KOSTRA. 69
Nå-situasjonen: Skolelokaler 50 45 40 43,8 35 30 25 20 15 26,1 19,7 2013 10 5 0 Jondal Kostragr 6 Landet Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år. Konsern 2013. Kilde: KOSTRA. Jondal har større arealer per skolelev enn landsgjennomsnittet, men mindre enn sammenlignbare kommuner. Allikevel er utgiftene ved å drifte arealene høyere enn i sammenlignbare kommuner. Det tyder på at Jondal har et høyere driftsnivå per kvadratmeter enn landsgjennomsnittet. Enhetskostnadsanalysen viste og at Jondal har høyere kostnader per kvadratmeter enn barne- og ungdomsskole 1 som det var naturlig å sammenligne med. En forklaring kan være at som ved andre skoler, inngår svømmehall og gymnastikksal i arealene og kostandene ved skolen. Disse brukes og til fritidsaktiviteter. 70
Nå-situasjonen: Institusjonslokaler (Sykehjem) Som vi ser av figuren under, har Jondal høyere kostnader til institusjonslokaler enn sammenlignbare kommuner og betydelig høyere enn landsgjennomsnittet, i forhold til antall innbyggere. Når vi derimot ser på samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 80 år og over, så er disse lavere enn sammenlignbare kommuner. Det kan tyde på at Jondal har høye driftskostnader per kvadratmeter i institusjonslokaler. En annen forklaring er at hele helseenheten i kommunen, med unntak av fysioterapi, inngår i institusjonslokalene. Dette inkluderer blant annet helsesenter og «hjelpemiddelsentral». 3000 2500 60 50 54,4 2000 1500 1973 1919 2011 2012 40 30 42,5 2012 1000 2013 20 25 2013 500 765 10 0 Jondal Kostragr 6 Landet 0 Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 80 år og over, konsert 2012-2013. Kilde. KOSTRA. 71
Nå-situasjonen: Institusjonslokaler (sykehjem) Når vi ser på detaljene i figuren nedenfor ser vi at både utgifter til drift og energi per kvadratmeter er langt høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Det er den svært høye «kvadratmeterprisen» som drar opp de samlede utgiftene til institusjonslokaler. Når det gjelder vedlikeholdskostnader er disse lavere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Det henger sammen med forholdet på forrige side, altså at institusjonslokaler også inkluderer andre helsetjenester enn sykehjem og helseenheten. 900 800 700 30 600 500 400 300 200 588 60 328 74 404 Utgifter til vedlikeholdsaktiviter Utgifter til driftsaktiviteter Energikostnader 100 0 145 114 118 Jondal Kostragr 6 Landet Utgifter til driftsaktiviteter, vedlikeholdsaktiviteter og energikostnadene i institusjonslokaler per kvadratmeter, konsern 2013. Kilde: KOSTRA. 72
Nå-situasjonen: Kommunale boliger Figuren til høyre viser antallet kommunale boliger per 1000 innbyggere, og andelen omsorgsboliger. Tallene for omsorgsboliger var ikke innrapportert i KOSTRA for alle kommuner, så vi bruker 2012-tall. Jondal har færre kommunale boliger per 1000 innbyggere enn landsgjennomsnittet, men flere enn sammenlignbare kommuner. Når det gjelder omsorgsboliger har Jondal flere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Jondal har netto inntekter på de kommunale boligene, og inntektene er høyere enn både for sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. 40 200 35 34 100 30 25 20 15 10 5 0 27 20 15,3 8,8 5,4 Jondal Kostragr 6 Landet Kommunale boliger (2013) Omsorgsboliger (2012) 0-100 -200-300 -400-500 Jondal Kostragr 6 Landet -226-72 -65 2011 2012 2013 Kommunalt disponerte boliger og omsorgsboliger per 1000 innbyggere, konsern 2013 og 2012. Kilde: KOSTRA. Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. 73
Nå-situasjonen: Total energibruk Som vi så under vurderingen av lokaler, har Jondal kommune noe høye energikostnader. Grafen nede til venstre viser at Jondal har lavere energikostnader enn sammenlignbare kommuner, men høyere enn landsgjennomsnittet knyttet til energikostnader per innbygger. Dette ser vi igjen i andelen som går til energikostnader av kommunen samlede brutto driftsutgifter. På neste side ser vi nærmere på hvilke områder energikostnadene er høye. 2500 2,5 2000 1974 2 2,2 1500 1000 1565 859 2011 2012 2013 1,5 1 1,6 1,4 1,4 1,9 1,7 1,6 1,4 1,2 2011 2012 2013 500 0,5 0 Jondal Kostragr 6 Landet 0 Jondal Kostragr 6 Landet Kommunale energikostnader, per innbygger, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. Andel energikostnader i prosent av kommunens samlede brutto driftsutgifter, konsern 2010-2012. Kilde: KOSTRA. 74
Nå-situasjonen: Total energibruk Spesielt ser vi at energikostnadene per kvadratmeter for administrasjonslokaler og institusjonslokaler er høyere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Utgifter til førskolelokaler er lavere, men skolelokaler er omtrent det samme. I skolelokaler inngår og svømmehall. Jondal har ikke spesielt stort samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger, det tyder på at kommunehuset er dyrt å drifte energimessig. Det henger sammen med at administrasjonslokalet er et mur/betongbygg fra cirka 1960. Som vi har sett tidligere er institusjonslokalene i Jondal forholdsmessig dyre å drifte, og energikostnadene bidrar til å trekke opp kostnaden. 160 140 120 100 80 60 40 129 69 80 84 110 152 113 99 109 145 118 114 Jondal Kostrgr 6 Landet 20 0 Administrasjonslokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale energikostnader, per kvadratmeter, per formålsbygg, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA 75
Nå-situasjonen: Gebyrnivå, VAR Når det gjelder VAR-tjenester (vann, avløp og renovasjon) har Jondal kommune gjennomsnittlige gebyrer sammenlignet med de andre kommunene i Hardanger. Jondal har høyere gebyrer enn sammenlignbare kommuner i kostragruppe 6 både når det gjelder vann, avløp og septiktømming. Gebyrer til avfallstjenesten er lavere i Jondal kommune enn gjennomsnittet for kostragruppe 6. Jondal har ikke innrapportert selvkostgraden på disse tjenesten i KOSTRA. Men vi har fått opplyst at det er selvkost på avløp, mens gebyrene til vann subsidieres på grunn av en stor investering i renseanlegg i 2010. Renovasjonstjenesten er interkommunal. 8000 7000 7080 6000 5000 4000 3000 2000 3791 3509 4968 1978 2446 2316 3640 Vannforsyning Avløpstjenesten Avfallstjenesten Septiktømming 1000 0 Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Kostragr 6 Årsgebyr for vannforsyning, avfallstjenesten, avløpstjenesten, septiktømming (gjelder rapporteringsåret+1), 2013. Kilde: KOSTRA. 76
Nå-situasjonen: Ressursbruk, kommunal vei Figurene under viser Jondal kommunes netto driftskostnader til kommunale veier og gater sett i forhold til antall innbyggere og antall km. Jondal har høyere kostnader til kommunale veier enn sammenlignbare kommuner og landet sett per innbygger og per kilometer. Det har vært en økning i utgiftene de senere årene. De høye utgiftene har sin forklaring i at Jondal yter årlige tilskudd til Jondalstunnelen og Folgefonntunnelen. I tillegg har en utgifter til å brøyte veien opp til Folgefonna som er høyere enn inntektene som kommer inn i bompenger. I 2013 ble det gitt en ekstra bevilgning på 700 000 til Fonnavegen på grunn av flomskade. Dette forklarer den høye økningen fra 2012 til 2013. 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 3950 3832 2242 2108 4492 2313 737 736 759 2011 2012 2013 Jondal Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunal veier og gater. Konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. Kostragr 6 Landet 200000 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 175500 84827 Jondal Kostragr 6 Landet 99341 Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate. Konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. 2011 2012 2013 77
Nå-situasjonen: Næringsutvikling og landbruk Når det gjelder næringsutvikling og landbruk målt i kroner per innbygger ser vi at Jondal bruker mer på tilrettelegging og bistand for næringslivet og landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Når det gjelder kommunal næringsutvikling, har de høyere inntekter enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet, knyttet til salg av konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Hvis vi ser de tre områdene i sammenheng, har Jondal høyere inntekter enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Vi ser videre på landbruk på neste side. 2000 1000 1123 507 0-1000 -2000-3000 Tilrettelegging og bistand for næringslivet Kommunal næringsvirksomhet Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Jondal Kostragr 6 Landet -4000-5000 -6000-7000 -5907 Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet, kommunale næringsvirksomhet, landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling, i kroner per innbygger. Konsern 2013. Kilde: KOSTRA. 78
Nå-situasjonen: Landbruk 700 600 Det finnes ikke sammenlikningsgrunnlag for KOSTRA-gruppen eller landsgjennomsnittet på disse indikatorene. Dette skyldes manglende rapportering fra en del av kommunene. Vi har derfor brukt kommunene i Hardanger som sammenligningsgrunnlag. Som det fremgår av figurene under har Jondal en noe lavere andel jordbruksbedrifter i forhold til landbrukseiendommer enn de andre kommunen i Hardanger (med unntak av Eidfjord). Allikevel er i driftsutgiftene per enhet ikke spesielt høye som figuren til høyre viser. 625 2500 2000 2000 500 400 300 200 100 0 179 4442 221 6860 414 261 102 130 145 138 1712 60 42 4137 198 161 Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Landbrukseiendommer Jordbruksbedrifter Jordbruksbedrifter med husdyr Antall landbrukseiendommer, jordbruksbedrifter og jordbruksbedrifter med husdyr. Konsern 2013. Kilde: KOSTRA 1500 1000 500 0 555 510 235 962 622 561 Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling, per enhet. Konsern 2013. Kilde: KOSTRA. 79
Nå-situasjonen: Brannvern Jondal har kostnader til forebygging av branner og andre ulykker på linje med sammenlignbare kommuner og høyere enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder beredskap har Jondal betydelig høyere utgifter i forhold til sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet når en tar hensyn til antall innbyggere. 1600 1488 1400 1200 1122 1000 800 600 400 200 0 65 66 53 631 Jondal Kostragr 6 Landet Forebygging av branner og andre ulykker Beredskap mot branner og andre ulykker Netto driftsutgifter til funksjon 338 og 339 pr. innbygger. Konsern 2013. Kilde: KOSTRA. 80
Nå-situasjonen: Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Som vi ser av figuren under, så har Jondal lavere kostnader til flere av områdene enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet målt i kroner per innbygger. Unntaket er utgifter til kulturminnevern, som er betydelig høyere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Kostnader til kulturminnevern er blant annet diverse tilskudd som driftsstøtte til Herand sag og Viketunet (bygdemuseum i Jondal). 700 600 647 500 400 300 200 100 0 254 230 152 125 61 17 292 262 268 196 165 170 117 91 83 20 14 78 17 Jondal -40 Kostragr 6 Landet Fysisk planlegging Plansaksbehandling Bygge-, delesaksbeh. og seksjonering Kart og oppmåling Rekreasjon i tettsteder Naturforvaltning og friluftsliv Kulturminnevern -100 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, plansaksbehandling, bygge-, delesaksbehandling og seksjonering, kart og oppmåling, rekreasjon i tettsteder, naturforvaltning og friluftsliv og kulturminnevern, kroner per innbygger. Konsern 2013. Kilde: KOSTRA. 81
Antall årsverk teknisk sektor Vi har sett på antall årsverk i teknisk sektor i Jondal sammenlignet med andre kommuner i Hardanger med innbyggertall omtrent som Jondal. Jondal har 1046 innbyggere, mens Granvin har 904, Eidfjord har 952 og Ulvik har 1 113. I tillegg til innbyggertall vil struktur på kommunale bygg og veier ha stor betydning for bemanning spesielt på uteavdeling og renhold. Som vi ser av tabellen under har ikke Jondal høy bemanning sammenlignet med de andre kommunene. De har noe høyere enn Eidfjord og Granvik på administrasjon, men lavere enn Ulvik. Når det gjelder uteavdelingen og renhold har de færre ansatte enn alle de tre andre kommunene. I Eidfjord har en inntil nå hatt et næringsselskap, Eidfjord utvikling. Eventuelle årsverk tilknyttet dette er ikke inkludert i oversikten, dermed er tallet for Eidfjord sannsynligvis høyere. Det er viktig å ha med i betraktningen at Jondal kun har en skole, en barnehage og ett sykehjem. Jo flere formålsbygg, dess mer kreves av vaktmester- og renholdstjenester. Jondal har derfor en struktur på sin bygg som tilsier at kommunen bør kunne ha et lavere antall årsverk til disse formålene enn kommuner der man har flere formålsbygg. Tallene er hentet inn på forespørsel til de 4 kommunene. For Ulvik er summen antall årsverk, men disse 18 årsverkene fordeles på 19 ansatte. Brannvern er ikke inkludert i oversikten. Jondal Ulvik Eidfjord Granvin Administrasjon 5 6 4 3 Uteavdeling 3 7 12,3 4,1 Renhold 3,4 6 6,73 4,2 Sum årsverk 11,5 18 23,0 11 82
Nå-situasjonen Helse 83
Nå-situasjonen: Kommunehelsetjeneste Helsetjenester er i Jondal kommune en egen enhet med egen enhetsleder, og består av følgende: Fysioterapitjeneste, 1,75 ÅV (dekker også fysioterapitjeneste til barn og koordinerende enhet, 0,5 ÅV brukes i pleie og omsorg) Jordmortjeneste, 0,1 ÅV (kjøpes fra Kvam kommune) Helsesøstertjeneste, 0,5 ÅV Folkehelse, 0,25 ÅV Psykisk helsetjeneste 2,15 ÅV (0,8 ÅV miljøarbeider, 1,35 ÅV psykiatrisk sykepleier) Kommunepsykolog for barn og ungdom, 0,3 ÅV (kjøpes fra Kvam kommune) Legekontor, 3,75 ÅV (1,8 ÅV lege, 1,95 ÅV kontor/hjelpepersonell) 84
Nå-situasjonen: Kommunehelsetjenesten 8 6 4 2 0 7,6 Andel av netto driftsutgifter til kommunehelsetjeneste 5,7 4 4,2 Jondal Kostragr 6 Hordaland Landet 6 000 4 000 2 000 0 Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten, per innbygger, 2013 5 425 4 414 2 022 2 132 Jondal Kostragr 6 Hordaland Landet Andel netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten av totale netto driftsutgifter, 2013. Kilde: KOSTRA Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner per innbygger, 2013. Kilde: KOSTRA Jondal kommune bruker en langt større andel av sine totale utgifter til kommunehelsetjenesten enn det som brukes i andre kommuner. Målt i kroner per innbygger har også Jondal kommune netto driftsutgifter i kommunehelsetjenesten som er betydelig høyere enn både landsgjennomsnittet, gjennomsnittet for kommunene i Hordaland og gjennomsnittet for kostragruppen. Samlet tyder dette på en svært høy ressursbruk til dette formålet. Vi ser nærmere på forklaringene på dette på de neste sidene. 85
Nå-situasjonen: Ressursbruk, helse Utgiftene til kommunehelsetjenesten har variert noe de siste årene, men har hele tiden vært høye. Når vi ser nærmere på hvordan utgiftene fordeler seg i figuren nede til høyre ser vi at Jondal har lave utgifter til forebyggende arbeid, men svært høye utgifter til diagnostisering, behandling og rehabilitering. For å finne årsakene til høyt kostnadsnivå innenfor kommunehelsetjenesten i Jondal kommune, er det nødvendig å se på bemanningsnivået innenfor de ulike tjenestene. 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Netto utgifter per innbygger, kommunehelsetjenesten 5 425 2 132 2011 2012 2013 4 414 Jondal Kostragr 6 Hordaland Landet 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Netto utgifter per innbygger, forebyggende arbeid og diagnose, behandling og rehabilitering 5 097 3 565 1 416 1 472 62 234 143 158 Forebyggende arbeid Diagnose, behandling og rehabilitering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern 2011-2013. Kilde: KOSTRA. Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid og diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, konsern 2013. Kilde: KOSTRA. 86
Nå-situasjonen: Ressursbruk, helse Nedenfor er antall legeårsverk og fysioterapiårsverk illustrert i forhold til antall innbyggere. Som det fremgår av figuren er bemanningen høy innenfor disse faggruppene, særlig innenfor fysioterapi. Imidlertid er det slik at Jondal kommune ikke har ergoterapeut (figur nede til høyre), fysioterapeutene i Jondal kommune har i praksis derfor de oppgaver ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten normalt har. Om vi korrigerer tallene for fysioterapi med de antall årsverk ergoterapeuter man har andre steder, har Jondal fremdeles et høyt antall årsverk til fysioterapi sammenliknet med antall innbyggere. For 2013 finnes det foreløpig ikke tall i KOSTRA som viser årsverk til psykiatrisk sykepleie. Vi har derfor valgt å hente ut tall fra 2012 for å vurdere bemanningsnivået innenfor denne tjenesten. Som det fremgår av figuren nede til høyre har Jondal kommune et ekstremt høyt antall årsverk psykiatriske sykepleiere sammenliknet med andre kommuner. Det er viktig å påpeke at i små kommuner gjør små endringer store utslag, utslaget kan derfor synes noe mer ekstremt enn det reelt sett er. Likevel indikerer det klart at kommunene har langt flere ressurser til psykiatrisk sykepleie enn det som kan betegnes som et normalt nivå. 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 16,5 15,7 Legeårsverk og fysioterapiårsverk, 2013 18,9 12 9,6 10,1 8,6 8,9 Jondal Kostragr 6 Hordaland Landet Legeårsverk pr 10 000 innbyggere og fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, konsern 2013. Kilde. KOSTRA. Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 25 20 15 10 5 0 0 22,2 Årsverk av ergoterapeuter og psykiatriske sykepleiere, 2012 8,6 4,3 4,1 2 3,7 3,2 ÅV av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere ÅV av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere Ergoterapeut årsverk pr 10 000 innbyggere og årsverk psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere, konsern 2012. Kilde. KOSTRA. 87
Nå-situasjonen: Ressursbruk, helsestasjonen Jondal kommune har 0,5 årsverk helsesøster og 0,1 årsverk jordmortjeneste, samt 0,3 årsverk kommunepsykolog for barn. Når vi ser i Kostradata på antall årsverk av leger og fysioterapeuter i helsestasjon/skolehelsetjeneste så ligger Jondal kommune på omtrent samme legedekning som kostragruppen, men langt høyere på fysioterapidekning. Imidlertid er det en del usikkerhet knyttet til disse tallene, og små feilrapporteringer gjør store utslag fordi det her er snakk om en liten gruppe. Vi har derfor unnlatt å bruke kostra-tallene på dette området, etter innspill fra kommunen selv som også stiller spørsmålstegn ved Kostratallene. Uavhengig av Kostratallene er uansett bemanningen innenfor disse områdene såpass lav at en vanskelig kan se for seg betydelige reduksjoner i stillingsstørrelser innenfor dette området. Fysioterapi er det området som gir størst utslag og som evt kan vurderes. 88
Nå-situasjonen: Helsestasjonen, produksjon 140 120 100 80 60 40 20 0 Andel barn med fullførte undersøkelser 133 112 98 99 100 98 99 98 92 92 95 90 94 96 90 93 94 84 77 81 Jondal Kostragr 6 Hordaland Landet Nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Spedbarn med fullført helseundersøkelse innen utg. av 8.leveuke Fullført helseundersøkelse ved 2-3års alder Fullført helseundersøkelse ved 4års alder Fullført helseundersøkelse ved utgangen av 1.skoletrinn Som det fremgår av figuren har Jondal kommune god oppfølging av hjemmebesøk til nyfødte, og særlig god fullføring av utførte helseundersøkelser ved utgangen av 1. skoletrinn. Dårligst oppfølging er det på helseundersøkelse ved 4-årsalder der dette er fullført på 77 % av 4-åringene, mens gjennomsnittet for de øvrige gruppene er mellom 93 % 96 %. Helseundersøkelser ved 2-3- årsalder har også dårligere fullføringsgrad i Jondal kommune enn i andre kommuner. Vi gjør oppmerksom på at kommunen selv mener at alle anbefalinger følges opp i alle disse aldersgruppene, og derfor mener at det ligger noe feilrapportering i disse tallene. Dersom enkelte elever får flere undersøkelser innenfor samme år vil andel barn med fullførte helseundersøkelser kunne fremstå med mer enn 100 % 89
Nå-situasjonen Pleie og omsorg 90
Nå-situasjonen: Pleie og omsorg Pleie- og omsorgsenheten er delt opp i de to avdelingene hjemmetjeneste og institusjon, i tillegg til kjøkken og en pleie- og omsorgsstab. Hjemmetjenesten består av totalt 8,9 årsverk. Basen er ved Vikevollen bokollektiv, men det leveres tjenester over hele Jondal kommune. Tjenestene inkluderer blant annet: Hjemmesykepleie Praktisk bistand/hjemmehjelp/omsorgslønn Matombringing Trygghetsalarm Støttekontakt BPA Det er én institusjon i kommunen, Vikevollen sjukeheim. Vikevollen sjukeheim har 22,13 årsverk, og følgende inndeling 21 sykehjemsplasser fordelt på 3 grupper, der en av gruppene er skjermet enhet med 6 plasser. 2 korttidsplasser til utskrivningsklare pasienter (samhandlingsreformen) Kjøkkenet er plassert på Vikevollen sjukeheim og har 1,43 årsverk. Kjøkkenet er åpent alle dager i uken på dagtid. PLO-leders stab består av 1 årsverk merkantil stilling. Denne stillingen betjener hele PLO-enheten. 91
Kostnadsanalyser pleie og omsorg I de påfølgende analysene vil vi ta for oss de 2 hovedvirksomhetene som retter seg mot pleie- og omsorgstjenestene i Jondal kommune: Institusjonsvirksomheten Hjemmebasert omsorg med alle tjenester det innebærer Analysene vil vektlegge enhetskostnad ut fra antall plasser og brukere som måleparameter for å se på kostnadseffektiviteten innenfor sektoren. Normalt ser vi i denne type gjennomganger også på andelen produktiv tid (ATA-tid), som er et sentralt måletall innenfor hjemmebaserte tjenester. I Jondal fattes imidlertid vedtak knyttet til hjemmetjenester ikke på timebasis, men per besøk. Dette betyr at det ikke er mulig å beregne ATA-tid på en måte som er sammenliknbar med andre kommuner. 92
Kostnadsanalyser: Pleie og omsorg For å gjøre gode kostnadsanalyser innenfor pleie og omsorg, bruker vi ulike metoder i tillegg til det som finnes i KOSTRA og annen offentlig statistikk. En mye benyttet metode i denne sammenheng er ABC-metodikk (Activity Based Cost). Her brytes tjenestene ned i et sett av aktiviteter som i større grad gjør det mulig å beregne enhetskostnader, samt å sammenlikne mindre enheter enn det man kan i den offentlige statistikken. I større kommuner kan for eksempel enhetskostnader ved ulike sykehjem og avdelinger beregnes for å sammenlikne ulike enheter. Innenfor hjemmetjenester er metoden nyttig for å i større grad kunne analysere tidsbruken. Metodikken er illustrert i figuren nedenfor. 1. Identifisere kostnadsdrivere/tidsenhet 2. Estimere enhetskost per leverte tidsenhet 3. Estimat for enhetskost brytes ned på avdelingsnivå 4. Kan benyttes til å sette benchmark som kan brukes for kontinuerlige forbedringer 93
Kostnadsanalyser: Regnskapsmessige forutsetninger I et system der en ønsker å se på effektivitet i aktivitetene som utføres må en på forhånd definere hvilket presisjonsnivå en ønsker i analysene. Tidsdrevet ABC-kalkyle bygger på forbrukt tid per tjeneste. En må i denne sammenhengen avstemme behovet for presisjon og nøyaktighet mot den praktiske anvendelsen, og tid og kostnader forbundet med å estimere tidsbruk. I en tidsdrevet ABC-kalkyle er det anbefalt å søke etter nøyaktighet, men ikke presisjon, og heller forsøke å være omtrent riktig enn akkurat feil. I de følgende avsnitt har vi basert våre beregninger på detaljregnskap og budsjett som vi har fått oversendt fra kommunen på KOSTRA-funksjon 253 og 254, som dekker institusjon, bolig med heldøgnsbemanning og hjemmetjenester. I våre analyser har vi satt sammen de ulike postene med en slik linjeinndeling at det er tilpasset en ABC-kalkyle. Det betyr at det ventelig vil forekomme avvik mellom inndelingen av de grunnlagstallene som blir benyttet her og en del av den linjeinndelingen en kan finne igjen i kommunens årsregnskap mv. 94
Kostnadsanalyser: Institusjon 95
Kostnadsanalyser: Institusjon Pleiefaktor Det er vanlig å bruke antall pleieårsverk pr. døgnplass som mal for å beregne bemanningssituasjonen i et sykehjem. I en undersøkelse utført av SINTEF Helse, ble denne størrelsen beregnet til å være 0,79 pleieårsverk per døgnplass. Undersøkelsen baserte seg på gjennomgang av 29 ulike sykehjem i Norge. Pleiefaktor er et sentralt begrep for å måle personaltettheten i institusjonsbasert pleie og omsorg. Begrepet pleiefaktor kan defineres slik: Pleiefaktor er forholdstallet mellom antall pasienter og antall pleiepersonell, altså et måltall for personellressurser til direkte brukerkontakt. På denne måten kan en si at pleiefaktor er et lignende begrep som målingene på ansikt-til-ansikt-tid i hjemmebasert omsorg. Ressurser til administrasjon og lignende er ikke inkludert i pleiefaktorbegrepet. Pleiefaktor må fastsettes og defineres slik at det er samsvar mellom behovet til brukerne, gjerne fastsatt gjennom IPLOS-score, og den innsatsen som trengs fra turnuspersonell (pleiefaktor) for at brukerne skal få faglig forsvarlig stell og pleie etter det som er fastlagt ved den institusjonen der brukeren har fått tildelt plass. 96
Nå-situasjonen: Totalutgifter, institusjon I tabellen til høyre har vi summert opp og fordelt totalkostnadene på sykehjemmet i Jondal kommune. Som det vil fremgå av de påfølgende sidene har Jondal relativt sett høye utgifter innenfor institusjon, gitt aktivitetsnivået og brukerbehovene. Om kostnadsinndelingen: I fastlønn inngår faste lønninger og faste turnustillegg med fratrekk for eventuell sykelønnsrefusjon. I variabel lønn inngår alle kostnader til overtid, ekstrahjelp, vikarer og eventuelt vikarbyrå. Andre lønnskostnader er for eksempel pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift. Andre driftskostnader er alle andre kostnader som for eksempel forbruksmateriell, kontorkostnader, transportkostnader osv. I de videre beregningene har vi holdt brukerbetaling utenom, dvs. vi holder oss til bruttotall, siden brukerbetalingen fastsettes etter særlige regler som er uavhengig av tjenesteproduksjonen Ved å bruke brutto driftsutgifter får vi et mer riktig sammenlikningsgrunnlag fordi dette, uavhengig av om kommunen kjøper/selger plasser, gir et reelt bilde av produktiviteten innenfor kommunens egen institusjonsdrift. Oversikt utgifter Fast lønn 9 469 042 Variabel lønn 3 641 895 Annen lønn 2 819 687 Sum lønn 15 930 624 Andre driftsutgifter 3 297 917 Sum brutto driftsutgifter 19 228 541 Sum netto driftsutgifter 15 363 864 Brukerbetaling/salg -3 844 671 97
Nå-situasjonen: Utgiftsammensetning, institusjon Samlede lønnsutgifter er om lag 83 % av alle utgifter knyttet til institusjonsdriften. Dette er langt høyere enn i andre kommuner. Landsgjennomsnittet er på 73 %. Andelen andre driftsutgifter er tilsvarende lavere enn gjennomsnittet. I tillegg til faste lønnsutgifter på om lag 49 % av utgiftene, utgjør de øvrige lønnsutgiftene knyttet til andre typer faste lønnsutgifter som pensjon, arbeidsgiveravgift osv., om lag 15 %. Til sammen betyr dette at om lag 64 % av lønnsutgiftene er bundet opp i fast lønn og tilhørende sosiale utgifter. Driftsutgifter i denne sammenheng inkluderer ikke driftsutgifter til selve institusjonslokalene (renhold, og bygningsmessig drift og vedlikehold). Disse utgiftene er bevisst holdt utenfor denne analysen for å enda mer direkte kunne se kostnadsbildet knyttet til driften som mer direkte relaterer seg til brukerne. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utgiftssammensetning, institusjon 17% 15% 19% 49% Vikevollen sjukeheim Andre driftsutgifter Annen lønn Variabel lønn Fast lønn 98
Nå-situasjonen: Lønnsutgiftene i institusjon Vi ser videre på dette ved å sammenlikne fordelingen av ulike typer lønnsutgifter i Jondal kommune med tilsvarende fordeling i andre kommuner der vi har tilgang til detaljert tallmateriale. I hovedsak er de utvalgte institusjonene omtrent på størrelse med institusjonstjenestene i Jondal kommune. Vi ser at Jondal har en andel fastlønn omtrent på gjennomsnittsnivå i sine lønnsutgifter til institusjon: Andelen variabel lønn ligger på et høyt nivå sammenliknet med vårt erfaringsgrunnlag. Andelen variabel lønn er normalt sterkt knyttet opp mot sykefravær og vakanser. De stedene hvor sykefraværet er høyt ser man som regel at også de variable lønnsutgiftene er høye. Kommunen presiserer at de i 2013 hadde 4 desentraliserte sykepleierstudenter, som Jondal kommune hadde økonomiske forpliktelser knyttet til Dette ga ekstra vikarutgifter innenfor dette området i 2013. Fordeling av type lønnsutgifter 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 18% 20% 19% 26% 24% 25% 19% 14% 25% 23% 21% 17% 23% 16% 13% 22% 16% 15% 59% 59% 64% 58% 63% 58% 59% 63% 59% Jondal A B C D E F G H Annen lønn Variabel lønn Fast lønn 99
Nå-situasjonen: Tjenesteproduksjon, institusjon Jondals institusjonstilbud besto i 2013 av totalt 23 plasser, fordelt på 3 grupper. Av disse var 21plasser til langtidsopphold og 2 til korttidsopphold, inkludert akutt-tilbud knyttet til samhandlingsreformen. Imidlertid brukes langtidsplassene fleksibelt slik at enkelte langtidsplasser av og til benyttes til korttidsopphold (i tillegg til de to akuttrommene). Totalt 21,13 årsverk betjente dette tilbudet på avdelingene. Vi ser at lønnskostnaden per timeverk er lav sammenliknet med andre vi har i vårt beregningsgrunnlag. Dette kan ha sammenheng med ulikt lønnsnivå i kommunene, at lønnsnivået er høyere for eksempel sentralt på Østlandet, og at arbeidsgiveravgiften er differensiert. Vi ser også at Jondal har bruttoutgifter per plass omtrent på nivå med andre kommuner. Oversikt tjenesteproduksjon Antall plasser 23 Antall beboere 23 Antall faste årsverk 21,13 Andel fast lønn 59 % Andel variabel lønn 23 % Lønnskostnad per time 481 Brutto lønnsutgifter pr heltidsplass 692 636 Brutto totalutgifter pr heltidsplass 836 024 Netto driftsutgifter pr plass 667 994 100
Nå-situasjonen: Utgifter per døgn, institusjon Vi har beregnet utgifter per døgn med to ulike metoder: ABC-metodikk og en sammenlikning basert på KOSTRA-indikatoren utgifter per oppholdsdøgn i institusjon. Utslagene for de to metodene kan være noe ulike. Hensikten med å bruke ulik metodikk er å vurdere utgiftene med ulike vinklinger, fordi dette gir et bedre grunnlag for å kunne konkludere om utgiftsnivået innenfor området. Vi har i tabellen nedenfor beregnet en døgnkostnad ut fra metodikken som tidligere er presentert rundt aktivitetsbasert kostnadsstyring. Den beregnede døgnprisen i Jondal ligger på i om lag 2 290 kr/døgn ut fra aktivitetsbaserte kostnader. Dette er omtrent på nivå med gjennomsnittet av vårt beregningsgrunnlag (2 277 kr/døgn) Vi ser at utgifter per oppholdsdøgn (KOSTRA-tall) er omtrent på samme nivå som gjennomsnittet for kommunene i KOSTRA-gruppen og i hele landet. Oppsummert gir de to metodene et inntrykk av at utgiftene per døgn i institusjon i Jondal kommune er høyere enn landsgjennomsnittet, men lavere enn de sammenliknbare kommunene i kostragruppen. 3 250 3 200 3 150 3 100 3 050 3 000 2 950 2 900 Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern 3 044 3 210 2 904 ABC-kalkyle Tilgjengelige liggedøgn pr år 8 395 ABC totalkostnad pr liggedøgn, tilgjengelige liggedøgn 2 290 2 850 2 800 2 750 Jondal Kostragr 6 Landet Brutto driftsutgifter per oppholdsdøgn i institusjon. Kilde: KOSTRA 101
Nå-situasjonen: Utgifter per døgn, institusjon ABC totalkostnad pr. liggedøgn tilgjengelige liggedøgn 3 500 3 000 2 500 2 290 2 554 2 616 3 007 2 303 2 254 2393 2 000 1 500 1 000 500 1 728 1 357 - Jondal Sykehjem A Sykehjem B Sykehjem C Sykehjem D Sykehjem E Sykehjem F Sykehjem G Sykehjem H I figuren ovenfor har vi tatt inn den beregnede døgnkostnaden ved sykehjem som er sammenliknbare med Vikevollen. Som det fremgår varierer kostnadene per liggedøgn relativt mye. Årsakene til dette varierer. Brukertyngde er en faktor som spiller inn. Nivå på lønnskostnader påvirker som nevnt også kostnadsnivået. Totalkostnaden per liggedøgn på Vikevollen er som nevnt på et relativt gjennomsnittlig nivå. Men tatt i betraktning at bistandsbehovene blant beboerne ved Vikevollen er lavere enn de fleste andre steder, betyr dette at kostnadene likevel er over gjennomsnittet, brukerbehovene tatt i betraktning. 102
Nå-situasjonen: Pleiefaktor og pleiekostnadsindeks Produktivitetsanalyse Pleiefaktor (ant. ÅV/ant. plasser) 0,92 Gjennomsnittlig IPLOS-score 3,37 Lønnskostnad per time per plass 442 Tabellen over viser først en beregning av pleiefaktoren ved institusjon i Jondal. Dette blir beregnet ut fra sammenhengen mellom antall årsverk og antall heltidsplasser ved institusjonen Pleiefaktoren beskriver det reelle forholdstallet mellom antall plasser og bemanning. Etter det vi har fått oppgitt fra kommunen er det stort sett permanent fult belegg på plassene, altså at ingen senger ved sykehjemmet står tomme. Dette betyr at pleiefaktoren i dette tilfellet også beskriver det reelle forholdstallet mellom antall beboere og bemanningen. 103
Nå-situasjonen: Bistandsbehov, IPLOS IPLOS er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og sosialtjenester (se side 13) og hvilke tjenester som ytes (Helsedirektoratet). Brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester registreres i IPLOS-registeret. Hensikten bak opprettelsen av registeret i 2006 var å systematisere kunnskapen om den enkelte brukers ressurser og bistandsbehov for å gi kommunene mulighet for å planlegge og tilrettelegge tjenestene bedre, sikre et mer likeverdig tilbud, for at sentrale myndigheter skulle få bedre kunnskap som grunnlag for å styre og utvikle tjenestene. I tillegg skulle registeret skulle også brukes til statistikk og forskning. Målet var at registeret skulle bidra til en god ressursutnyttelse samt likeverdige og virkningsfulle tjenester. IPLOS kategoriserer beboernes bistandsbehov i 5 grupper: 1. Utgjør ingen problem/utfordring 2. Ikke behov for bistand/assistanse 3: Middels behov for bistand/assistanse 4: Store behov for bistand/assistanse 5: Fullt bistands-/assistansebehov Kategori 1og 2 tilsvarer et behov der man ikke har behov for personbistand, mens kategori 3-5 er et bistandsbehov som krever personbistand. 104
Nå-situasjonen: Pleiefaktor og IPLOS-score Gjennomsnittlig IPLOS-score ved Vikevollen sykehjem på 3,37 beskriver altså det gjennomsnittlige bistandsbehovet til beboerne der, dette innebærer at den gjennomsnittlig beboeren har et noe over middels pleiebehov. Samtidig er pleiefaktoren ved sykehjemmet i Jondal kommune langt høyere enn gjennomsnittlig pleiefaktor. Innenfor institusjoner rundt i kommune-norge varierer gjennomsnittlig IPLOS-score relativt mye. Dette har i stor grad sammenheng med at kommunene organiserer institusjonsplasser og plasser i heldøgnsbemannede omsorgsboliger på ulik måte. Enkelte kommuner har ikke lenger tradisjonelle langtidsplasser. Dette innebærer at brukerne som har sykehjemsplass har svært omfattende bistandsbehov, og gjennomsnittlig IPLOS-score i institusjon blir derfor svært høy (over 4,5). De resterende brukerne innvilges i stedet tjenester innenfor hjemmebasert omsorg, og bidrar i større grad til høyere gjennomsnittlige bistandsbehov, og dermed høyere utgifter innenfor hjemmetjenesten, mens utgiftene i institusjon reduseres. I tradisjonelle sykehjem er det vanlig at pleiefaktoren ligger på om lag 0,75-0,8. Pleiefaktoren i Jondal er høy. Tatt i betraktning at brukerbehovene er relativt lave (gjennomsnittlig IPLOS på 3,37), blant beboerne ved sykehjemmet, er dette en indikasjon på at bemanningen ved sykehjemmet er relativt høy sett i forhold til antall beboere og deres brukerbehov. 105
Tjenesteprofil i pleie og omsorg Dekningsgrader pleie og omsorg Landet 74,7 % 8,6 % 16,7 % Hordaland 72,4 % 8,2 % 19,4 % Kostragruppe 6 72,5 % 8,3 % 19,2 % Jondal 71,6 % 2,5 % 25,9 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % 120,0 % hjemmetjenester bolig m/ heldøgns bemanning institusjon Figuren viser at Jondal kommune i 2013 hadde en langt høyere andel av sine pleie og omsorgsmottakere i institusjon enn hva andre har. Hele 25,9 % av mottakerne er i institusjon, mot 19,2% for kostragruppen. Om vi ser på tall for 2012 var forskjellene enda større. Jondal kommune hadde da hele 31,5 % av sine mottakere i institusjon, mens tallene for de øvrige var omtrent de samme som for 2013. Dette viser at Jondal kommune har gjort noen grep som går i retning av en mer «normalisert» tjenestesammensetning innenfor pleie og omsorg, men at kommunen fortsatt ligger et godt stykke unna gjennomsnittsnivået. Jondal kommune har i liten grad fulgt den dreiningen fra institusjonsbaserte tjenester til mer hjemmebasert omsorg, som mange kommuner har hatt de senere år 106
Oppsummert Nå-situasjonen - Institusjon Ved første øyekast kan det gjennom KOSTRA-statistikk og beregning av enhetskostnader per plass i institusjon synes som om institusjonstjenestene i Jondal drives med relativt god produktivitet. Når man går videre i analysene og vurderer kostnadsnivået opp mot bistandsbehovene blant beboerne, endrer bildet seg noe. Det synes da som at kostnadsnivået er høyt, brukerbehovene tatt i betraktning. Tjenesteprofilen i Jondal kommune viser at selv om andelen mottakere av institusjonstjenester er redusert de siste årene, er denne fortsatt på et veldig høyt nivå. Jondal er en «sykehjemstung» kommune. Det er gjort en del endringer innenfor institusjonsdriften de siste årene. Vi mener at disse endringene har vært fornuftige og riktige, men at kommunen bør vurdere en ytterligere dreining mot større grad av hjemmebaserte tjenester og færre sykehjemsplasser. Det synes som om terskelen for å få sykehjemsplass er lavere i Jondal kommune enn i andre kommuner. Analysene tyder også på at sykehjemmet har god bemanning sammenliknet med andre sykehjem med omtrent tilsvarende brukertyngde. 107
Kostnadsanalyser: Hjemmebaserte tjenester 108
Kostnadsanalyser: Om bruk av Ansikt-Til-Ansikt tid (ATA-tid) Normalt benytter vi begrepet ATA-tid når vi gjør analyser av produktiviteten i hjemmetjenestene. For å kunne gjøre en slik analyse er vi avhengig av oversikter over hvor mye tid den enkelte bruker har fått vedtak om. I Jondal kommune fattes ikke slike vedtak gjennom antall timer, men baserer seg på antall besøk den enkelte bruker skal ha per uke/måned. Med bakgrunn i dette er det ikke mulig for oss å gjennomføre en ATA-analyse. Vi har likevel valgt å ta inn en beskrivelse av hva ATA-tid er og hvordan man tenker at dette begrepet kan benyttes. Hovedpoenget med å måle/beregne ATA-tiden er å finne ut hvor mye av den tilgjengelige tiden i hjemmetjenesten som brukes ute hos brukeren, og hvor mye som går bort i reisetid, møter osv. ATA-tid er forklart på de neste sidene. 109
Kostnadsanalyser: Hjemmebaserte tjenester Bruk av ATA-tid som måleparameter Måling av produktivitet i tjenesteproduksjonen kan gjøres ved å sette et mål på den tiden som brukes direkte mot tjenestene. Dette er definert som ansikt til ansikt-tid av Kommunal- og regionaldepartementet. ATA-tid defineres som arbeidsoppgaver/aktiviteter som kun gjennomføres fysisk sammen med én eller flere brukere (individ og gruppenivå) (Kunnskapsnettverk, 2005). Brukere oppfatter kontakt med tjenesteyter som en avgjørende kvalitet. Misfornøyde brukere gir ofte uttrykk for at tjenesteyter er for lite tilgjengelig, eller har for liten tid sammen med brukeren. Andel ATA er sentralt i en situasjon der ressursene, både de økonomiske og faglige, må utnyttes best mulig. ATA-tid er derfor et viktig mål for effektive tjenester. Høy andel ATA-tid er som hovedregel effektivt, både ut i fra kommunens behov for å ha et høyt produksjonsvolum og ut i fra brukernes kvalitetsvurdering. Erfaringer viser at det kan være hensiktsmessig å implementere ATA som indikator på produktivitet og effektivitet innen tjenesteområder der dette er naturlig (Kunnskapsnettverk, 2005). Dette forutsetter en fastlegging av ambisjonsnivå og målinger av ATA-tid innenfor aktuelle tjenesteområder. Innen store personellintensive tjenester som pleie og omsorg og skole, er det lite tradisjon for å ha fokus på ATA-tid, og målinger av ATA-tid. Samtidig vider det seg at dette i stor grad er nøkkelen til å få mer tjenester for hver krone. Økes ATA-andelen innen en tjeneste fra 60 % til 70 %, kan samlet tjenestetilbud (her definert som brukerkontakt) opprettholdes med 15% mindre ressurser (Kunnskapsnettverk, 2005). For å gjennomføre ATA-tid som styringssystem, avhenger det av at en er nøye med å analysere tidsbruken i tjenesteproduksjonen, og rapporterer denne nøyaktig i etterkant slik at en kan skille ut hva som er indirekte tid i form av rapportering, administrasjon, møter osv, og hva som er direkte tid på brukerne, (ansikt-til-ansikttid). Erfaringstall tilsier at en ATA-tid over 60 % indikerer at kommunens tjeneste er effektiv sammenlignet med andre kommuner, mens tall betydelig under 60 % vil gi indikasjoner på at produktiviteten bør økes. Vi presiserer her at det er snakk om andelen faktisk levert tid. I planleggingen vil ATA-andelen som regel ligge godt over 60% uavhengig av den reelle leveransen. 110
Kostnadsanalyser: Hjemmebaserte tjenester ATA-tid Hva som er god ATA-tid i en kommune vil variere med blant annet reiseavstand, siden det vil variere mye fra kommune til kommune hvor mye tid man faktisk bruker på å komme frem til de ulike brukerne. Analysen gjøres normalt på grunnlag av registreringer i tjenesteproduksjonssystemet. Her registreres innvilget tid (vedtak). I tillegg beregnes hva kommunen har av tilgjengelige timer til hjemmetjenester. Disse timene baserer seg på antall årsverk til formålet. Det er veldig vanlig med noe feilkilder på registreringene. Mulige feilkilder kan være: Ikke skille riktig mellom timer og minutter Ikke lagt inn tjenestefrekvens Mangler oppdateringer av vedtak Noen kommuner registrerer faktisk tidsbruk og måler på denne måten hvor mye tid som reelt brukes i direkte kontakt med brukerne. Alternativt kan man gjennomføre en egenstudie av tidsbruk i en periode for dokumentasjons- og planleggingsformål. I analysene bruker vi tildelt tid til alle brukere som er registrert ved IPLOS som utgangspunkt for våre effektivitetsvurderinger. Dette er særlig aktuelt i hjemmetjenesten der brukere får tildelt tid gjennom vedtak som registreres og som videre danner grunnlaget for planlegging av tjenesteproduksjonen. Ut fra denne budsjetteringen av tidsbruk, kan en måle et budsjettert effektivitetsestimat. Videre er det mulig i hjemmetjenesten å også rapportere faktisk forbrukt tid. En analyse basert på reell tidsbruk gir den beste informasjonen. Men en beregning av ATA-tid basert på registrerte vedtakstimer gir grunnlag for å vurdere om den planlagte tidsbruken i hjemmetjenesten er realistisk og effektiv basert på de timer en har til rådighet gjennom antall årsverk. 111
Nå-situasjonen: Totalutgifter, hjemmebaserte tjenester I tabellen til høyre har vi summert opp og fordelt totalkostnadene på hjemmebaserte tjenester i Jondal kommune. Hjemmebaserte tjenester er her definert på samme måte som i KOSTRA-funksjon 254, og inkluderer alle tjenester knyttet til hjemmebasert omsorg. Dette gir et bilde av den totale størrelsen og sammensetningen av utgiftene for hjemmetjenesten. Kostnadsinndeling er samme som det er beskrevet under institusjon. Brukerbetaling er holdt utenfor i de påfølgende analysene. Bruttoutgifter er benyttet for å kunne sammenlikne med andre kommuner på best mulig måte. Oversikt Totalutgifter i hjemmebaserte tjenester Fast lønn 3 377 115 Variabel lønn 1 052 859 Annen lønn 1 148 956 Sum lønn 5 578 930 Andre driftsutgifter 757 612 Sum brutto driftsutgifter 6 336 542 Brukerbetaling -550 475 112
Nå-situasjonen: Utgiftsammensetning, hjemmebaserte tjenester Samlede brutto lønnsutgifter er 88 %. Dette er en relativt normal lønnsandel sammenliknet med de fleste andre kommuner. Landsgjennomsnittet er 87 %. Fastlønnsandelen på om lag 53 % er noe under «normalt» nivå. Den variable lønnsandelen på 17 % er på et relativt normalt nivå. Andre driftsutgifter er på 12 % av totale utgifter, noe som også er normalt sammenliknet med sammenlikningsgrunnlaget. I tillegg til faste lønnsutgifter, utgjør de øvrige lønnsutgiftene knyttet til andre typer faste lønnsutgifter som pensjon, arbeidsgiveravgift osv. 18 %. Dette er omtrent på samme nivå som andre. Til sammen betyr dette at nesten 71 % av lønnsutgiftene er bundet opp i fast lønn og tilhørende sosiale utgifter. Dette er noe lavt sammenliknet med andre. 100 % Fordeling utgifter, hjemmebaserte tjenester 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 12% 18% 17% 53% Andre driftsutgifter Annen lønn Variabel lønn Fast lønn 113
Nå-situasjonen: Tjenesteproduksjon, hjemmebaserte tjenester Lønnskostnad per time baserer seg på regnskapstall og det vi har fått oppgitt å være antall årsverk i hjemmetjenestene i Jondal. Jondal har en normal lønnskostnad per tilgjengelige time. På grunn av de nevnte mangler i vårt datagrunnlag, kan vi ikke beregne lønnskostnaden per innvilgede time. Lønnsutgifter per time i hjemmebaserte tjenester Hjemmetjenesten (tall for 2013) Antall brukere innvilget tid (gj.sn. 2013) 120 Antall årsverk 7,90 Antall brukere per årsverk 15,2 Totalkostnad per bruker 52 805 600 500 400 300 200 450 484 318 319 308 546 386 459 426 Gjennomsnittlig IPLOS score 1,67 Også innenfor hjemmebasert omsorg er gjennomsnittlig IPLOS blant brukerne svært lav. Gjennomsnittlig IPLOS-score er på 1,67. Vi kommer tilbake til dette. 100 0 Jondal A B C D E F G H 114
Bistandsbehov i hjemmebasert omsorg Basert på de beskrivelser som Helsedirektoratet har gjort omkring fastsettelse av IPLOS-score, er graderingen av bistandsbehov som følger: 1. Utgjør ingen problem/utfordring 2. Ikke behov for bistand/assistanse 3: Middels behov for bistand/assistanse 4: Store behov for bistand/assistanse 5: Fullt bistands-/assistansebehov Kategori 1og 2 tilsvarer et behov der man ikke har behov for personbistand, mens kategori 3-5 er et bistandsbehov som krever personbistand. Dette skulle tilsi at det gjennomsnittlige bistandsbehovet er så lavt at brukerne i hjemmetjenestene ikke har behov for bistand. Det er imidlertid slik at gjennomsnittet kun gir en del av bildet. Også i Jondal er det hjemmetjenestemottakere som har et større behov for bistand. Det synes imidlertid som at en del av mottakerne av hjemmetjenester har et svært lavt behov for bistand, men likevel får det innvilget. Årsakene til dette kan ligge i at kommunen har hatt en økonomi hvor man har kunnet tilby et tjenestenivå som er utover det loven krever og det man kan forvente eller klarer å levere i mange kommuner. Vi har sett fra andre mindre kommuner at innbyggernes forventninger til det kommunen skal levere av tjenester er høy, fordi man over tid har fått innvilget et visst tjenestenivå. Dette betyr at det ligger et innsparingspotensiale i hjemmetjenestene, men at dette i hovedsak må tas ut gjennom en reduksjon i tilbudet til innbyggerne. 115
Nå-situasjonen NAV 116
Nav - generelt I følge Lov om sosiale tjenester i NAV skal kontoret som minimum tilby: økonomisk sosialhjelp kvalifiseringsprogrammet generell rådgivning og veiledning økonomisk rådgiving individuell plan midlertidig husvære Som vi ser av figuren til høyre velger Teneste/tiltak Tal Prosent Rusbehandlinga 366 77 Bustadverkemidla 360 76 Flyktningtenesta 239 50 Gjeldsrådgjevinga 287 60 Tiltak for personar med psykiske lidingar 38 8 Barnevernstenesta 25 5 Støttekontaktordninga (LOST 4-2c) 120 26 Avlastning og assistanse (LOST 4-2a og b) 69 15 Omsorgsløn (LOST 4-2d) 37 8 mange kommuner i tillegg å legge andre oppgaver til NAV-kontoret. Kilde: UNI Rokkansenteret, 2011 117
Nå-situasjonen: NAV Ved NAV i Jondal kommune er det ansatt 2 personer 1 kommunalt ansatt og 1 statlig. Lederstillingen for NAV utgjør 20 % og 10 % av disse refunderes av Staten. NAV Jondal har ansvar for saksbehandling knyttet til sosiale tjenester og økonomisk rådgivning i tillegg til de statlige (ikke-kommunale) ytelsene. Andelen mottakere av sosialhjelp er svært lav i Jondal kommune. Som en naturlig følge av dette er også nettodriftsutgifter per innbygger til dette formålet lav. Andelen sosialhjelpsmottakere i kommunen, 2009-2013 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten, i kroner per innbygger, 2009-2013 3,5 3 2,5 2500 2000 2 1,5 1 0,5 0 Jondal Kostragruppe 06 Hordaland Landet 2009 2010 2011 2012 2013 1500 1000 500 0 2009 2010 2011 2012 2013 Landet Hordaland Kostragruppe 06 Jondal Andel sosialhjelpstakere av alle innbyggere, 2013. Kilde: KOSTRA Netto driftsutgifter til sosialtjenesten, kroner per innbygger, 2013. Kilde: KOSTRA 118
Nå-situasjonen Sentraladministrasjonen 119
Nå-situasjonen: Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen er lokalisert på rådhuset, og er organisert som en stabsfunksjon med: Rådmann Rådmannens stab, 5,3 årsverk: assisterende rådmann 1,0 ÅV 2 rådgivere, 1,8 ÅV saksbehandler tjenestetorget 1,0 ÅV IKT konsulent 1,0 ÅV Arkivleder 0,5 ÅV Økonomikontoret, 2,6 årsverk I tillegg belastes sentraladministrasjonen 0,2 årsverk i frikjøp for tillitsvalgt. 120
Nå-situasjonen: Ressursbruk, sentraladministrasjonen Jondal har som forventet høye utgifter til administrasjon, kontroll og styring om man sammenlikner med landsgjennomsnittet. Sammenliknet med kommunegruppa har Jondal kommune også høyere utgifter til dette formålet. Det er forventet og normalt at utgifter per innbygger til administrasjon, kontroll og revisjon og politisk styring er langt høyere i små kommuner enn i mellomstore og store. 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Netto driftsutgifter og lønnsutgifter til adminsitrasjon og styring i kroner per innbygger, 2013 11798 11015 3736 3890 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 2013 Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 2013 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Driftsutgifter til politisk styring, kontroll og revisjon og administrasjon, kroner per innbygger 2013 9822 8841 1527 1489 3128 3200 348 384 administrasjon kontroll og revisjon politisk styring Netto driftsutgifter og lønnsutgifter til administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 2013. Kilde: KOSTRA. Brutto driftsutgifter, administrasjon, kontroll og revisjon og politisk styring, i kr. pr. innb., konsern 2013. Kilde: KOSTRA. De to grafene er ikke sammenliknbare: Summen av utgifter fordelt på utgiftsområder skal ikke stemme overens med totale utgifter. I brutto driftsutgifter trekkes artene 710 (sykelønnsrefusjon) og 729 (kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet)i fra på utgiftsområdene, i grafen til høyre. 121
Nå-situasjonen: Ressursbruk til administrasjon, ledelse og støttetjenester Grafen nede til venstre viser antall avtalte årsverk i administrasjon, ledelse og støttetjenester i kommunene i landet som har innbyggertall mellom 1 000 og 1 100. Gjennomsnittet for disse kommunene er 25 årsverk. Som figuren viser er ressursbruken til disse stab og støttetjenestene i Jondal litt over gjennomsnittet for kommuner av samme størrelse, selv om dette varierer en del. Grafen nede til høyre viser antall årsverk i sentraladministrative tjenester (toppledelse, økonomi, personal, IKT, resepsjon, post, arkiv, politisk sekretariat m.m.) i to andre kommuner i Jondals kostragruppe. Om vi omgjør disse tallene til årsverk per 1000 innbygger betyr det at Jondal har 7,7 årsverk, kommune A 6,8 årsverk og kommune B 3 årsverk. Det er som nevnt normalt at mindre kommuner har høyere kostnader knyttet til administrasjon. Likevel kan disse tallen tyde på at Jondal har et effektiviseringspotensial innenfor sine støttetjenester. 35 30 25 26 Avtalte årsverk i administrasjon, ledelse og støttetjenester, konsern 2013 30,3 25 25,9 29,8 25,5 21,9 28,1 27,6 12 10 8 Antall årsverk til stab/støttefunksjoner 20 15 10 5 0 18 16,3 6 4 2 0 8,4 10,3 9,6 Jondal - 1094 innbygger Kommune A - 1517 innbyggere Kommune B - 3218 innbyggere Antall avtalte årsverk i administrasjon, ledelse og støttefunksjoner, konsern 2013. Kilde: KOSTRA, 2013 Antall årsverk i stab og støttefunksjoner, 2013. Kilde: Egne data, 2013 122
Nå-situasjonen: Årsverk til ulike formål Som figuren viser har Jondal kommune en høy andel årsverk til administrasjon sammenliknet med andre. Sannsynligvis er den viktigste årsaken til dette at Jondal kommune er langt mindre enn gjennomsnittskommunene i de andre gruppene. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom kommunestørrelse og andel årsverk til administrasjon, der de minste kommunene naturlig har en høyere andel til administrasjon enn de større kommunene har (se neste side). Andel årsverk til ulike formål Landet 13,8 11,3 25,4 42 4,7 Hordaland 17 10,2 20 46,5 4,5 Kostragruppe 06 13 9,2 28,8 42,9 4 Jondal 17,9 6,7 19,1 53,8 0,7 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % administrasjonen barnehager grunnskolen helse- og sosialtjenester tekniske tjenester kultur annet 123
Generelt om administrasjonskostnader Selv om utgiftene til administrasjon i Jondal kommune kan virke tilsynelatende høye, er det likevel slik at høye administrasjonskostnader i forhold til antall innbyggere er normalt. Grafen til venstre illustrerer nettopp dette; sammenhengen mellom antall innbyggere og utgifter til administrasjon. Ifølge KS må man regne faste kostnader for administrasjon til å være om lag 12,5 millioner kroner per kommune. Dette tilsvarer om lag basistilskuddet for administrasjon. 124
Nå-situasjonen Politisk styring og organisering 125
Dagens politiske organisering JONDAL KOMMUNESTYRE (17 representanter) FORMANNSKAP (7 medlemmer) KONTROLLUTVALG (3 medlemmer) ADMINISTRASJONSUTVALG (10 medlemmer) HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR (5 medlemmer) HOVEDUTVALG TEKNISK OG NÆRING (5 medlemmer) 126
Ressursbruk politisk styring Vår KOSTRA-analyse viser at Jondal kommune bruker om lag det samme på politisk styring som sammenlignbare kommuner når en ser i forhold til antall innbyggere. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet, men som med administrasjon er det dyrere å styre og drive en liten kommune enn en stor, målt i utgifter per innbygger. Den politiske organiseringen er ryddig og oversiktlig, og ut fra erfaringer med andre kommuner mener vi det ikke er grunn til å foreslå endringer i den. Man kan vurdere å redusere antallet representanter i kommunestyre og formannskap noe, men det må veies opp mot hensynet til lokaldemokratiet og representasjon. Ut fra gjeldende godtgjøringsreglement for folkevalgte er kostnaden om lag 2000 kroner per møte per representant. Dersom en ønsker å gjøre endringer, vil det være naturlig i forkant av kommune- og fylkestingsvalget i 2015. Jondal er medlem i Hardangerrådet, og brukte i 2013 i overkant av 160 000 på dette samarbeidet. Vi anbefaler heller ikke å avvikle dette. For en liten kommune som Jondal kan det gi stort utbytte, både faglig og politisk, å samarbeide med andre kommuner i regionen. Dette gjelder både på ledelsesnivå og på tjenestenivå. 127
Nå-situasjonen Interkommunalt samarbeid 128
Oversikt over interkommunale samarbeid Vurdering av kommunens interkommunale samarbeid er ikke en del av oppdraget. Vi har likevel valgt å ta inn en oversikt over de interkommunale samarbeid kommunen er involvert i for å gi et mer komplett bilde av situasjonen. Oversikten over interkommunalt samarbeid har vi fått fra Jondal kommune. Per 6. mars 2014 Navn på samarbeid Hardanger Barnevern PPT-tjenester og barne- og ungdomspsykologtjenester Indre Hordaland miljøverk IKS Bofellesskap Folgefonntunnelen AS Jondalstunnelen AS Hardanger Energi AS Reisemål Hardangerfjord AS Skredgeolog Legevakt Deltakere Vertskommunesamarbeid med Odda og Ullensvang. Odda er vertskommune. Kjøp av tjenester fra Kvam herad. Eidfjord, Granvin, Ulvik, Jondal, Ullensvang, Odda og Voss. Jondal kjøper 0,5 plasser selv som deles med en annen kommune. De andre 5 plassene kjøpes av andre kommuner. Jondal, Odda og Kvinnherad. Jondal, Odda, Kvam, Kvinnherad og Hordaland fylkeskommune. Eidfjord, Ullensvang, Jondal og Ulvik. Jondal, Kvam, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Odda og private bedrifter i Hardanger. Kjøp av tjeneste fra Kvam herad. Vertskommunesamarbeid med Odda og Ullensvang. Odda er vertskommune. 129
Oversikt over interkommunale samarbeid Navn på samarbeid Øyeblikkelig hjelp Legevaktsentral DIHVA IKS Driftsassistansen i Hordaland vann og avløp Indre Hordaland revisjonsdistrikt Deltakere Vertskommunesamarbeid med Odda og Ullensvang. Odda er vertskommune. Kjøper tjenester av Helse Fonna HF. Samarbeid med Odda, Ullensvang og Eidfjord. 22 kommuner i Hordaland. Jondal, Eidfjord, Odda, Ullensvang, Ulvik og Voss. IUA (Interkommunalt samarbeid mot Bokn, Bømlo, Etne, Fitjar, Haugesund, Karmøy, Kvinnherad, Sauda, Stord, Suldal, akutt forurensning) region Haugesund Sveio, Tysnes, Tysvær, Utsira, Vindafjord, Odda, Ullensvang og Jondal. og Sunnhordland Interkommunalt arkiv Hordaland IKS Hardangerrådet IKS Innkjøpssamarbeid IKT-samarbeid 32 kommuner i Hordaland. Eidfjord, Ullensvang, Odda, Ulvik, Granvin, Jondal og Kvam. Har samarbeid med Odda, og gjennom dette en del av innkjøpssamarbeidet Hardanger og Sunnhordland. Kvam drifter serverer og nettverk i Jondal kommune. 130
3. Organisering og ledelse
Årsverk fordelt på områder Sammenliknet med gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 6, har Jondal kommune en større andel årsverk i helse- og sosialtjenester og færre i grunnskolen. I tillegg ser vi at Jondal har en høyere andel årsverk i administrasjonen enn det KOSTRA-gruppen har. Disse ulikhetene kan i stor grad forklares gjennom ulikheter i befolkningssammensetning og kommunestørrelse. 1,9 Jondal Kostragruppe 06 0 0,7 administrasjonen 0 2,2 4 administrasjonen 17,9 barnehager 13 barnehager 6,7 grunnskolen 9,2 grunnskolen 53,8 19,1 helse- og sosialtjenester tekniske tjenester 42,9 28,8 helse- og sosialtjenester tekniske tjenester kultur kultur 132
Nå-situasjonen: Organisasjonskart, overordnet Rådmann Økonomi Skule Barnehage Kulturskule Helse Pleie og omsorg Bufellesskapet NAV Teknisk og næring Jondal kommune har i dag en flat struktur med 8 enhetsledere og økonomisjef direkte under rådmannen. Enhetene har svært varierende størrelse, fra 1 kommunalt årsverk i NAV, til om lag 35 årsverk i pleie og omsorg. Noen enheter er delt opp i avdelinger. 133
Forslag til organisering, overordnet Rådmann Stab, inkl økonomi Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk og næring Skole Hjemmetjenester Uteavdeling Barnehage Institusjonstjenester Kultur Helse og sosialtjenester Bofellesskapet 134
Forslag til organisering, overordnet Vi mener at dagens organisering i Jondal kommune er ryddig inndelt. Vi er imidlertid tvilende til om organiseringen bidrar til en best mulig styring av kommunen. Enhetene er mange, og noen av disse er svært små. Med tanke på at enhver kommune bør ha en velfungerende, strategisk ledergruppe, mener vi at ledergruppen slik den er i dag er for stor og for driftsfokusert. Erfaringsmessig har vi sett at mange ledere og mange, små enheter gjør strategiske diskusjoner i ledergruppen utfordrende. Hver leder vil naturlig ha fokus på sitt område og på driftsrelaterte oppgaver, og dermed blir overordnede diskusjoner utfordrende. Vi anbefaler derfor at kommunen vurderer en annen organisering. Vi mener at prinsippene som bør ligge til grunn for en alternativ organisering er følgende: Rådmannens ledergruppe bør ikke være for stor Lederne i ledergruppen bør i utgangspunktet ha enheter av en viss størrelse. Minimum 10 årsverk. Av hensyn til koordinering av tjenester og sambruk av ressurser vil det være hensiktsmessig og organisere flere av dagens enheter i en og samme enhet I tillegg anbefaler vi følgende: Vi mener at Pleie og omsorgsenheten og helseenheten bør samorganiseres og endre navn til Helse- og omsorgsavdelingen. Helse og sosial bør da bli en egen avdeling på linje med institusjon og hjemmetjenester. Plassering av bofellesskapet bør enten være under pleie og omsorgsleder eller som en enhet utenfor den ordinære kommunale organiseringen (interkommunalt samarbeid, foretak e.l.) Vi mener at skole, barnehage og kultur bør kunne organiseres i en enhet. Det vil og bedre forholdene for sambruk av ressurser på tvers av kulturskole og skole. Kulturoppgaver som i dag ligger til staben bør legges til enheten, det samme med bibliotek. Teknisk og næring er som eneste enhet allerede i dag organisert som en trenivåmodell. Disse forslagene blir beskrevet på de kommende sidene. 135
Nå-situasjonen: Organisering skole Einingsleiar rektor/skulefagleg ansvarleg Årsverk: 1 Sekretær Årsverk: 0,84 (dekkar også barnehage og kulturskule) Avdelingsleiar Årsverk: 0,7 Rådgjevar 0,2 og TV 0, 2933 Pedagogisk personale Årsverk: 16,12 Anna personale 3,765 (Badevakt kveld 0,15) Dette er organisasjonskartet for skolen slik det er tegnet av kommunen selv. 136
Nå-situasjonen: Organisering barnehage Styrar Årsverk: 1 Pedagogiske leiarar Årsverk: 2,6 Pedagogisk personale Årsverk: 2 Anna personale Årsverk: 3,84 +( 0,56 til 1.8.14 - eit barn) Dette er organisasjonskartet for barnehagen slik det er tegnet av kommunen selv. 137
Forslag til organisering: Oppvekst og kultur En ny oppvekst og kulturenhet er tenkt å være en samorganisering av skole, barnehage og kultur. Sammenlignet med dagens organisering betyr det at 3 av dagens enheter blir til en. I tillegg legges bibliotek og oppgaver på kulturområdet som i dag ligger til rådmannens stab til enheten. Inkludert i skole er SFO og voksenopplæring. Vi har fått innspill gjennom prosessen på at det er rom for et tettere samarbeid mellom kulturskole og skole enn det er i dag rundt sambruk av ressurser. Dette er først og fremst knytta til å bruke kompetansen som finnes i kulturskolen inn i de estetiske fagene i skolen. Vi mener Jondal bør se nærmere på dette. Vi har ikke i denne utredningen foretatt noen kompetansevurdering av undervisningspersonalet på Jondal skule. Men generelt er det et mål at de som underviser i ulike fag har formell kompetanse i det faget. Det bør vurderes hvordan man i større grad kan utnytte og sambruke ressursene i kulturskolen med ressursen i skolen. Oppvekst- og kultursjef Sekretær/stab Jondal skule 1.-10. trinn Jondal (123 elever) SFO Voksenopplæring Jondal barnehage Avd. Veslefrikk Avd. Askeladden Avd. Tommeliten Kultur Kulturadministrasjon Jondal folkebibliotek Jondal kulturskule 138
Nå-situasjonen: Organisering, Pleie og omsorg Einingsleiar PLO Årsverk: 1 Innetenester Avd.leiar Årsverk: 1 Utetenester Avd.leiar Årsverk: 1 Sjukeheim Årsverk: 21,13 Samhandlingsreform Heimetenester Årsverk: 7,9 Avlastning/ støttekontakt sekretær Årsverk: 1 Kjøkken Bukollektiv Årsverk: 1,45 del av utetenesta Dette er organisasjonskartet for pleie- og omsorgsenheten slik det er tegnet av kommunen selv. 139
Nå-situasjonen: Organisering, Helse Einingsleiar Fysioterapitenesta Årsverk: 1,72 Jordmortenesta Årsverk: 0,1 Helsesystertenesta (inkl. folkehelse 0,25) Årsverk: 0,75 Psykisk helseteneste Årsverk: 2,15 Kommunepsykolog Årsverk: 0,3 Legekontor Årsverk: Lege 1.8 Kontor: 0,95 Dette er organisasjonskartet for helseenheten slik det er tegnet av kommunen selv. 140
Nå-situasjonen: Organisering, Bofellesskapet Einingsleiar Nestleiar Anna personale Årsverk: 7,77 Dette er organisasjonskartet for bofellesskapet slik det er tegnet av kommunen selv 141
Forslag til organisering: Helse og omsorg Helse og omsorg Sekretær/stab Kjøkken Hjemmebasert omsorg (HBO) Institusjonstjenester Helse og sosialtjenester Bofellesskapet En ny helse- og omsorgsenhet er tenkt å være en samorganisering av pleie og omsorgstjenester og helse og sosialtjenester. Sammenliknet med dagens organisering betyr det at 3 av dagens enheter blir til en, dvs. at pleie og omsorg, helse og NAV til sammen blir en ny helse og omsorgsenhet (eventuelt kalles helse, sosial og omsorg) Bofellesskapet bør (på grunn av måten dette finansieres på) fremdeles holdes organisatorisk adskilt fra de øvrige helse og omsorgstjenestene, men disse bør likevel samarbeide tett om faglige spørsmål og dra nytte av hverandres kompetanse (se senere side). Hjemmebasert omsorg inkluderer alle hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenester omfatter Vikevollen sykehjem Helse og sosialtjenester omfatter alle tjenestene som i dag ligger i helseenheten i tillegg til sosialtjenesten, bortsett fra at fysioterapi bør vurderes flyttet eller knyttet sterkere til hjemmebaserte tjenester. Navs plassering kan vurderes. 142
Forslag til organisering: Helse og omsorg Vi mener at kommunen bør vurdere å endre navn fra Helse- og sosialavdelingen til Helse- og omsorgsavdeling/helse, sosial og omsorg. Dette fordi disse tjenestene i dag er svært spredt på flere enheter. Det er også vanlig at helse og omsorg er den store overbygningen for denne typer tjenester, det fremkommer særlig av styringsdokumenter fra statlig hold. En naturlig konsekvens vil være at helse og sosial blir en enhet på lik linje med institusjon og hjemmetjenester, og har sin egen leder. Bofellesskapet kan plasseres på lik linje med de nevnte, men må på grunn av finansieringskildene for driften behandles noe annerledes enn de øvrige enhetene. De beskrevne endringer betyr at helse- og omsorgssjef vil ha de fire lederne for de nevnte enhetene direkte under seg. Vi mener at en større helse og omsorgsenhet er hensiktsmessig med tanke på: Bredde i kompetansen på enheten Fleksibilitet i bruk av personell Større arbeidsmiljø Mindre sårbarhet og større sikkerhet ved spesielle hendelser, fravær osv. Generelt mer kostnadseffektivt, bedre sambruk av ressurser under en leder 143
Forslag til organisering: Helse og omsorg Vi mener også at kommunen kan vurdere å samorganisere fysioterapitjenesten med hjemmetjenesten. Det er flere grunner til dette: Tettere samarbeid om hjemmeboende. Større fokus på mestring, hverdagsrehabilitering og selvhjulpenhet i hjemmet. Større arbeidsmiljø for fysioterapeut og ergoterapeut. Tettere tverrfaglig samarbeid økt sammensatt kompetanse. Ved å plassere fysioterapeutene tettere på pleie- og omsorg vil man også få enda tettere kontakt mellom fysioterapeutene og sykehjemmet. Særlig viktig med tanke på de som er inne på korttidsplasser på sykehjemmet jf. Fredericia-modellen (neste side). 144
Fremtidige tjenester innenfor Helse og omsorg De siste årene har det innenfor helse- og omsorgssektoren blitt et stadig økt fokus på mestring og hverdagsrehabilitering. Et økt fokus på forebyggende arbeid vil trolig bidra til å redusere institusjonsbehovet i kommunen. Mange kommuner har fattet interesse for den såkalte «Frederica-modellen», som innebærer bedre tilrettelegging for at eldre skal være selvhjulpne i størst mulig grad. Gjennom intensiv trening og kursing på et tidlig tidspunkt, forebygges og utsettes et mer omfattende bistandsbehov etter eksempelvis et sykehusopphold. I Danmark arbeider nå ni av ti kommuner etter samme modell som Fredericia, og hverdagsrehabilitering har blitt et satsningsområde for disse. I eksempelvis Voss har kommunens pleie- og omsorgsarbeid blitt inspirert av Fredericia. I en kommune som Jondal der andelen eldre i kommunen stadig vil bli høyere, vil det være ekstra viktig å fokusere på størst mulig grad av selvhjulpenhet i befolkningen. Å bygge opp kompetanse og rutiner for å stå bedre rustet til å møte den økningen som kommer vil være spesielt viktig i Jondal kommune. Vi tror derfor at en dreining fra institusjonstjenester til hjemmebasert omsorg så langt ned på omsorgstrappen som mulig bør vurderes i Jondal kommune. Befolkningsprognoser viser at andelen eldre vil øke noe i årene fremover. Dette betyr at det vil være færre i arbeidsfør alder til å ta seg av de eldre i kommunen. Selvhjulpenhet er derfor et viktig stikkord. Kommunens tjenester må organiseres på en slik måte at man kan klare å tilpasse aktiviteten etter endringer i behovet i befolkningen. Intensiv innsats på tidlig tidspunkt Større grad av selvhjulpenhet 145
Fremtidige tjenester innenfor helse og omsorg Kostnadsstrukturen innenfor pleie og omsorgstjenestene vil variere alt etter om kommunen satser på hjemmetjenester eller på institusjonsomsorg (SINTEF, 2006). I kommuner som satser på hjemmetjenester framfor sykehjem, vil vi for eksempel forvente at utgiftene til hjemmesykepleie er forholdsvis høye også i omsorgsboligene, fordi omsorgsboligene da vil være et tilbud til mennesker med stort behov for omsorg og pleie. I kommuner med relativt mange sykehjemsplasser, forventes derimot utgiftene i omsorgsboligene å kunne være lavere i og med at relativt flere av de aller svakeste vil ha et tilbud i sykehjem. For å kunne vurdere en kommunes kostnader knyttet til omsorgsboliger og sykehjem, er det derfor ikke uvesentlig hva slags tilbud kommunen ellers har til personer med store pleie- og omsorgsbehov. En av fordelene med omsorgsboliger er at bemanningen kan graderes ut fra vurdert pleiebehov hos beboerne, og dermed enklere tilpasses svingninger i behovene. Om kommunen kan gradere bemanningen i omsorgsboligene på dette grunnlaget, vil det trolig bidra til et mer gunstig resultat økonomisk sett. En eventuell utbygging kan også tilpasses framtidig behov i den forstand at funksjonen kan endres etter behov. Slike boliger kalles gjerne Smartboliger. Dette er boliger som planlegges som omsorgsboliger, men som bygges slik at de senere kan legge til rette for sykehjemsdrift (ved å bygge inn vaktrom, medisinrom, skyllerom, fellesrom osv.) Slik vil man kunne tilby innbyggere gode og praktiske omsorgsboliger med tilbud om praktisk bistand og hjemmesykepleie etter behov, for så å endre funksjonen ved et framtidig økt sykehjemsbehov etter 2030. Som nevnt vil dette i stor grad påvirkes ut fra hvor kommunen setter skillet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjon. Terskelen for å få institusjonsplass kan være lavere i noen kommuner enn i andre, dvs. at en brukers bistandsbehov ikke trenger å være spesielt høyt for å få institusjonsplass i en kommune, og at brukere med tilsvarende bistandsbehov i en annen kommune i stedet får tilbud om heldøgnsbemannet omsorgsbolig eller ordinære hjemmetjenester. Enhver kommune bør vurdere egen praksis på området, dvs. en vurdering av kriteriene for å få innvilget sykehjemsplass og hjemmetjenester. Samt muligheten for å dreie tjenestene i retning av mer hjemmebasert omsorg og færre institusjonsplasser, og mulighetene for å justere terskelen for å få innvilget hjemmetjenester. Utfra de tidligere analyser vil en slik vurdering være svært viktig i Jondal kommune. 146
Forslag til organisering: Bofellesskapet Slik det er i dag driftes bofellesskapet hovedsakelig med midler fra andre kommuner som kjøper plasser i bofellesskapet. Jondal kommune betaler selv for en plass. Dette synes å være en gunstig ordning for Jondal kommune med tanke på å kunne ha arbeidsplasser i kommunen og selge tjenestene. Dersom kommunen selv og kommunene som kjøper plasser i bofellesskapet opplever at dagens ordning fungerer bra, kan man opprettholde dagens løsning. Alternativt kan annet type formalisert samarbeid vurderes, som for eksempel interkommunalt samarbeid/vertskommunesamarbeid. Siden andre kommuner er den viktigste finansieringskilden for bofellesskapet, finner vi det mest riktig at bofellesskapet opprettholdes som en egen enhet og ikke integreres i hjemmetjenestene. Det bør likevel arbeides for et tettere samarbeid med de andre tjenestene og fagmiljøene i kommunen. 147
Nå-situasjonen, organisering teknisk og næring Dette er organisasjonskartet for teknisk og næring slik det er tegnet av kommunen selv. Gjennom intervju har vi oppfattet at enhetsleder har ansvar for alle områdene. Personalansvar er fordelt mellom enhetsleder og leder for uteseksjonen som består av uteavdeling og renhold. 148
Forslag til organisering: Teknisk og næring Gjennom vårt arbeid har vi ikke funnet særskilte grunner til å endre på organiseringen i teknisk og næring. Det er forståelig at uteseksjonen har en egen avdelingsleder siden dette personalet er geografisk plassert et annet sted enn de øvrig innenfor teknisk og næring. På den annen side er ikke enhet for teknisk og næring større enn at hele personalgruppen er håndterbar for en leder. I praksis har denne enheten etablert trenivå-modell med dagens løsning. En utfordring i denne etaten vil være å til enhver tid klare å rekruttere kompetent personell, og har personell som håndterer flere oppgaver. Flere av de ansatte i Jondal har lang erfaring, og har dermed variert kunnskap. Men det er en vanlig utfordring i mange mindre kommuner å rekruttere kompetent personell til disse fagområdene. Dersom utfordringen blir tilstrekkelig stor er svaret for mange kommuner 1 av 2: Kommunesammenslåing Interkommunalt samarbeid Å vurdere kommunesammenslåing oppfatter vi å være utenfor dette evalueringsoppdraget, og vi vil heller ikke gå dypt inn i interkommunalt samarbeid, men vi kjenner til at mange kommuner i Norge har valgt å løse flere oppgaver i PNM-etaten interkommunalt: Landbruk Byggesak Oppmåling Miljø I Jondal er ingen av disse oppgavene interkommunale. Det samarbeides interkommunalt på renovasjon, og i noen grad på branntjenester. 149
4. Internkontroll 150
Generelt om internkontroll Egenkontroll er: den samlede kontrollen kommunen fører med egen virksomhet. God egenkontroll kan redusere statlig tilsyn og kontroll, og gir samtidig grunnlag for læring og forbedring. Det er kommunestyret som har det øverste ansvaret for egenkontrollen. Internkontroll er: formaliseringer, dokumenter, rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og rapporteringer) som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp, ƒen sikring av at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. Rådmannens internkontroll er en viktig del av kommunens egenkontroll. Denne skal bidra til å sikre kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen, at lover og regler etterleves, og at uønskede hendelser unngås. «Kommunestyret har det overordnede kontrollansvaret i kommunen. Samspillet mellom kommunestyret, administrasjonssjefen, kontrollutvalget og revisjonen er avgjørende for god styring og kontroll. For å sikre en enhetlig tilnærming bør internkontrollen følge kommunens oppbygging og smelte sammen med øvrig ledelse og styring.» KS info-hefte om internkontroll 151
Kriterier for vurdering av internkontroll I tilbudsforespørselen fra kommunen fremgikk det at formannskapet ønsket å få svar på om «Jondal kommune er organisert på ein måte som ( ) gjev god internkontroll». Oppdraget er altså ikkje å gjøre en totalgjennomgang av kommunens internkontroll, men å analysere og vurdere om organiseringen legger til rette for god internkontroll. Vi har blant annet vurdert følgende faktorer knyttet til internkontroll: Bidrar organiseringen til at oppgave og ansvarsforhold er avklart Bidrar organiseringen (gjennom støttetjenestene) til at kommunen sikrer internkontroll i form av standardiserte metoder og maler, skriftlige rutiner osv. (at disse er enhetlig, at man har felles metoder, maler og rapporteringer for hele kommunen). Vi presiserer at disse vurderingene baserer seg på kunnskap vi har fått gjennom intervjuer i kommunen, samt gjennomgang av en rekke dokumenter vi har fått oversendt. Interkontroll har vært en liten del av det samlede oppdraget og har derfor ikke vært en grundig gjennomgang av kommunens prosedyrer, rutiner og retningslinjer, men som nevnt vurdert med hovedfokus på organiseringens bidrag til internkontroll. Vi mener likevel at gjennomgangen har gitt noen klare indikasjoner på områder der kommunen bør jobbe videre med kontrolltiltak. Vi kan gjennom vår gjennomgang ikke garantere for at internkontrollen er tilfredsstillende. For å gjøre en grundigere analyse av internkontroll anbefales eventuelt en eventuell forvaltningsrevisjon eller ekstern gjennomgang med dette tema, tilsvarende den som ble foretatt i 2010. 152
Internkontroll - Økonomiforvaltning Økonomi er et risikoområde for internkontroll, og kan særlig knyttes til følgende prosesser: Regnskapsrapportering ƒprosjektstyring ƒregnskapsføring ƒlønn og sykepengerefusjon ƒbudsjettfullmakter ƒfinansoppfølging ƒattestasjon/anvisning
Økonomiforvaltning Status og forslag til tiltak Utover det som er påpekt i revisors årsoppgjørsbrev for 2013, har vi ikke funnet eller fått oppgitt særskilte utfordringer knyttet til økonomiforvaltningen. Som det påpekes fra revisor bør man så langt det lar seg gjøre sikre at det ikke ligger for mange fullmakter og tilganger knyttet til enkeltpersoner på økonomiavdelingen. Dette av preventive hensyn. Vi mener også at kommunen kan forbedre sine rutiner for oppdatering av oversikter og rutiner på området. For eksempel må man påse at reglementer jevnlig revideres for å tilpasses organisering og oppgaver, og at oversikter over attestasjon og anvisning og de tilhørende tilganger oppdateres/endres ved tilgang/avgang. For å sikre god internkontroll i økonomiforvaltningen er det viktig at økonomifunksjonen ikke blir en selvstendig enhet utenfor øvrige støttetjenester, men er en integrert del av de totale støttetjenestene. Det er også av vesentlig betydning at økonomifunksjonen ikke bare er en økonomistyrings- og kontrollenhet, men også en rådgivningsenhet for kommunens tjenesteområder. 154
Internkontroll - IKT IKT-prosessene skal understøtte den aktiviteten som skjer i driften av kommunen. Det er av avgjørende betydning at kommunen har kontroll på alle systemer med hensyn til driftssikkerhet, personvern og beskyttelse av kommunens informasjon. Generelle risikoområder innenfor IKT er blant annet: Sensitiv informasjon IKT-leveranseevne, f.eks. «oppetid», support etc. IKT-systemportefølje, lisenser Tilgjengelighetsstyring, passord, tilgang, avgang 155
IKT - Status og forslag til tiltak Vi mener at den største risikoen i Jondal kommune er en typisk utfordring i mindre kommuner. Kommunen har kun en person i IKTarbeidet, noe som gir stor sårbarhet på mange områder knyttet til IKT, som for eksempel informasjonssikkerhet, oppetider og beredskap. Gjennom samarbeidet kommunen per i dag har med Kvam herad om drift av server og nettverk er risikoen på enkelte områder redusert. Vi mener likevel at Jondal kommune bør utvide det interkommunale IKTsamarbeidet. Det finns en rekke eksempler på at langt større kommuner med flere årsverk innenfor IKT velger interkommunale samarbeid på dette området for å redusere sårbarheten, øke muligheten for beredskap, øke den samlede kompetansen slik at informasjons-sikkerheten økes, for å kunne gi økt brukerstøtte/spesialisere supportfunksjoner og for å i større grad kunne bruke IKT til utviklingsformål og greie å følge den raske utviklingen på området. Dette taler for at samarbeid på IKT-området kan ha mange fordeler for de fleste kommuner, uavhengig av størrelse. 156
Internkontroll - Personalforvaltning Personalforvaltningen skal sikre at kommunen ivaretar sitt arbeidsgiveransvar på en god måte. Kommunene er i Norge svært store og betydningsfulle arbeidsgivere, og som offentlig virksomhet bør kommunen være en foregangsaktør i å påse at lover og regler på personalområdet etterleves. Oppfølging og utvikling av medarbeidere er også svært viktig for utviklingen av organisasjonen og tjenestene. Risikoområder innenfor personalforvaltningen: Rekrutteringsprosess Kompetanseutvikling HMS 157
Personalforvaltning Status og forslag til tiltak Vårt inntrykk gjennom intervjuer er at personalfunksjonen fungerer godt og at den juridisk kompetanse som er kommet på plass i organisasjonen den senere tid har vært veldig positiv for kommunen. For å skape bredde i kompetansen knyttet til personalforvaltningen kan kommunen videreutvikle sine nettverk med andre kommuner og eventuelt bli enige om ulike satsinger/kompetansehevingsområder i ulike kommuner slik at man kan ha ulik spisskompetanse i ulike kommuner og benytte hverandres kompetanse i særskilte tilfeller. Arbeidet med å systematisere felles rutiner og få disse på plass i Kvalitetslosen må fortsette. Inntrykket er at innføringen av bruk av kvalitetslosen har tatt veldig lang tid. Vi mener at kommunen bør prioritere oppgavene med å ta i bruk Kvalitetslosen på en skikkelig måte. Vi har gjennom våre intervjuer fått indikasjoner som tyder på enkelte samarbeidsutfordringer i deler av sentraladministrasjonen. Dette er ikke direkte knyttet til tema internkontroll, men vi finner det likevel riktig å nevne det som en viktig utfordring kommunen må ta tak i, siden dette av flere fremstilles som en utfordring med tanke på samarbeid og arbeidsmiljø. 158
Internkontroll - Anskaffelser Anskaffelser og innkjøp i kommunene må gjennomføres i samsvar med Lov om offentlige anskaffelser og Forskrift om offentlige anskaffelser. Eksempler på generelle risikoområder innenfor anskaffelser er: Innkjøpsprosessen Anbudsprosessen Korrupsjon og misligheter Kontraktsoppfølging Lojalitet til inngåtte avtaler 159
Anskaffelser Status og forslag til tiltak Per i dag har Jondal kommune et innkjøpssamarbeid med Odda kommune, og er gjennom dette også med i innkjøpssamarbeid Hardanger og Sunnhordland. Vi er kjent med at det på anskaffelsesområdet generelt er utfordrende å skulle ha kompetanse og ressurser til å gjennomføre anskaffelser i tråd med lov om offentlige anskaffelser. Selv om man har innkjøpssamarbeid, kreves det at dette brukes av de som skal anskaffe varer og tjenester for å sikre ivaretakelse av lov om offentlige anskaffelser. Dette knytter seg særlig til bruk av lokale leverandører uten formell anskaffelsesprosess på forhånd. Det er forståelig at det er både hensiktsmessig og ønskelig for kommunen å benytte lokale leverandører. Vi finner det likevel riktig å påpeke at det likevel kreves skikkelige anskaffelsesprosedyrer og dokumentasjon i anskaffelser over terskelverdiene. Vi anbefaler at kommunen vurderer et særskilt fokus på innkjøp for å heve kompetansen ved anskaffelser 160
5. Inntektspotensial - Eiendomsskatt og kraftproduksjon 161
Eiendomsskatt - generelt Eiendomsskatt er en eksklusiv kommunal skatt. Det er en «nettoskatt» som isolert sett har ingen avregning for én ekstra krone i eiendomsskatt, dvs. inngår ikke i inntektsutjevningen i inntektssystemet Loven fastslår at det skal utskrives eiendomsskatt i intervallet 2 og 7 promille (2 promille første året). Skattesatsen kan variere mellom hytter og alminnelige boligeiendommer på den ene siden og næringseiendommer og verker og bruk på den andre. Satsen kan ikke øke mer enn 2 promille per år (med noen unntak). Eiendomsskatten skal i utgangspunktet være lik markedsverdi, men kommunene kan fastsette en reduksjonsfaktor. I tillegg kan det fastsettes et bunnfradrag (lik et fast kronebeløp som trekkes fra taksten før skatten beregnes). Takstgrunnlaget (og reduksjonsfaktoren) ligger fast for 10 år, mens bunnfradraget kan reguleres for hvert år i denne perioden. Bunnfradraget gjelder ikke for verker og bruk samt næringseiendommer; bare for hytter og alminnelige boligeiendommer. Reduksjonsfaktoren skal være felles for verker og bruk, næringseiendommer, hytter og alminnelige boligeiendommer. 162
Eiendomsskatt - alternativer Kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskatt etter følgende modeller: 1. Eiendomsskatt i hele kommunen. 2. Eiendomsskatt i klart avgrensede områder helt eller delvis utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang. 3. Eiendomsskatt bare på verker og bruk. 4. Alternativ 2+3. 5. Eiendomsskatt på næringseiendom i hele kommunen. I tillegg til verker og bruk, omfatter dette kontorlokaler, forretninger og annen tjenesteproduserende virksomhet. Driftsdelen av jord- og skogbrukseiendommer samt boligdelen av utleiebygg ble ikke berørt av endringen. 6. Alternativ 4+5. 7. Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt på verk og bruk og annen næringseiendom. 163
Verdisetting Loven klargjør at eiendommen skal verdisettes ved takst, og det skal gjennomføres taksering hvert 10. år. Kommunene dekker kostnaden ved taksering. Ved taksering av bolig kan kommunene velge å bruke formuesgrunnlaget fra eiendomsskatteåret 2014. Formuesgrunnlaget er verdien som er satt på eiendommen ved likningen året før skatteåret. Departementet begrunner denne alternative takseringsmetoden ved at den innebærer en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon, og bidrar til å redusere kostnadene for taksering av bolig. 164
Beregning - formuesgrunnlaget Verdien/taksten tar utgangspunkt i formuesgrunnlaget, tall er tilgjengelig fra skattedirektoratet. Sentral fastsatt, obligatorisk reduksjonsfaktor det vil si at formuesgrunnlagene som tilsvarer markedsverdier, skal nedjusteres for samtlige boliger: Obligatorisk reduksjonsfaktor skal for første skatteåret være 0,67 (betyr 33 % fradrag). For andre skatteåret settes den til 0,8 (20 % fradrag). 165
Reduksjonsfaktor - bunnfradrag Det kan foretas ytterligere to nedjusteringer fra taksten på forrige foil. Kommunestyret kan vedta en reduksjonsfaktor og/eller bunnfradrag før en regner ut eiendomsskatten. Reduksjonsfaktor er knytta til taksten (som har 10 års varighet) og skal være lik for alle eiendommer: Omsetningsverdi*Reduksjonsfaktor = Takst Bunnfradraget er knytta til skatten (som skal vedtas årlig): Takst Bunnfradrag = Skattegrunnlag En kan velge å ikke ha noen av dem, begge to eller bare en av dem. Men viktig å være obs på hva en innfører, slik at en vet hvem som skal fastsette hva og når. Det året en innfører bunnfradrag kan skatten økes med 3 promille. Det året en fjerner bunnfradrag kan ikke skatten økes. 166