VEDTATT PLANDOKUMENT - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MODUM KOMMUNE VEDTATT PLANDOKUMENT - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Oktober 2006 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG MED VISJON, MÅL OG TILTAK... 4 3. TILGJENGELIGE BOLIGER... 6 3. BESKRIVELSE AV ØKONOMISKE VIRKEMIDLER... 8 4. ØKONOMI OG FINANSIERING... 12 5. PERSONER MED REDUSERT BOEVNE... 13 6. HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE?... 15 1

1. INNLEDNING Gjennom boligsosial handlingsplan ønsker Modum kommune å gi en best mulig samlet oversikt over de boligpolitiske utfordringer kommunen har overfor de av kommunens innbyggere som ikke kan skaffe seg bolig på egen hånd. Alle innbyggere i Norge har ansvar for selv å skaffe seg og beholde egen bolig. Det kan imidlertid oppstå situasjoner som fører til at innbyggere får behov for bistand i kortere eller lengre periode. Gjennom denne planen gis det en samlet oversikt over kjente utfordringer og anslag i forhold til situasjoner som oppstår, men som ikke kan planlegges. Det er forholdsvis store kostnader for kommunen knyttet til disse utfordringene. Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren har i møte 23.03.2004 sak 25/04 gitt en politisk oppnevnt arbeidsgruppe følgende mandat: 1. Kartlegge det totale tilbud til personer med funksjonshemninger, eldre og flyktninger i Modum. 2. Vurdere behovet for denne typen bolig i et 5,10 og 20 års perspektiv. 3. Vurdere ulike finansieringsordninger/kilder til denne type boliger. 4. Vurdere ulike tiltak for å bo lengst mulig hjemme, i tiltakskjeden fra tilrettelagte boliger, og hjemmetjenester til sykehjemsplass. 5. Arbeidsgruppen legger fram sin anbefaling til hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Høsten 2005 ble mandatet overført til administrasjonen som har utarbeidet forslag til Boligsosial handlingsplan. Arbeidsgruppen har bestått av helse og sosialsjef, sosialleder, pleie og omsorgsleder og økonomikonsulent. Kommunens ansvar: Sosialtjenesteloven pålegger kommunen å dekke boutgifter for den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter ( 5-1). Samme lov pålegger også kommunen å finne midlertidig husvære for den som ikke klarer det selv. ( 4-5) Hva er boligsosial handlingsplan? Gjennom kommuneplanen legger kommunen grunnlaget for hvordan den skal løse de boligpolitiske utfordringene i store trekk. Boligsosial handlingsplan omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg, eller beholde, en tilfredsstillende bolig på egen hånd. I boligsosial handlingsplan gis det en oversikt over de utfordringene kommunene har i forhold til: grupper som har behov for midlertidig bolig grupper som har behov for langvarige kommunale boligtilbud I planen for styrking av eldreomsorgen St. melding 50 slås det fast at alle, også eldre, har et personlig ansvar for å dekke kostnadene med å bo. Det offentlige har et klart ansvar for omsorgstjenestene som brukerne er innvilget. 2

Planen fremmes for kommunestyret etter at helse- og sosialutvalget og teknisk hovedutvalg har behandlet den. Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan? Fordi kommunen har kostnadsdrivende forpliktelser på boligsektoren Fordi enkeltpersoner og grupper i befolkningen ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig i det åpne markedet. Fordi boligprisene har steget mye og gjort etablering vanskeligere for mange grupper. Fordi mangel på tilfredsstillende bolig slår bena under mange menneskers forsøk på rehabilitering. Fordi mangel på bolig ofte medfører dyre og dårlige innlosjeringløsninger. Fordi noen trenger tilsyn eller oppfølging i boligen, eller trening i sin boevne. Fordi manglende tilrettelegging av boligen kan gjøre det vanskelig for noen å bli boende. Fordi kommunen trenger samlet plan over tiltak, muligheter og utfordringer for å dekke boligbehov. Mål for boligsosial politikk i Modum kommune Målet er å etterleve de kommunale forpliktelser på boligområdet på en forbilledlig måte ved å: Legge forholdene til rette slik at flest mulig kan eie og beholde egen bolig. Utvikle botilbud for dem som på egen hånd ikke kan greie å skaffe seg bolig. Integrere personer fra vanskeligstilte grupper, i den utsterkning dette er mulig, i de ordinære boligområdene og vanlige bo-miljøer. Verktøy: Tomte- og utbyggingspolitikken i Modum kommune skal være et verktøy for å nå vedtatte, politiske utviklingsmål for kommunen Kommunen skal sikre nødvendig utbygging og boligtilbud til kommunens innbyggere og vanskeligstilte. Eiendomsutvikling skal være et viktig redskap i denne sammenhengen. Tomte- og utbyggingstiltakene kan skje i samarbeid med private utbyggere. Kommunens og den enkelte brukers ansvar Hovedprinsippet et at den enkelte innbygger selv er ansvarlig for å skaffe seg egen bolig. Kommunen trer til bare der den enkelte selv ikke makter denne oppgaven. Alle som har betalingsevne, skal bidra med egenbetaling for kommunale boligtilbud. 3

2. SAMMENDRAG MED VISJON, MÅL OG TILTAK Sammendrag Hensikten med dette sammendraget er å gi leser av rapporten et raskt overblikk over arbeidet og forslag til tiltak. Visjon Alle innbyggere i Modum kommune skal kunne ha tilgang til en tilfredsstillende bolig i et godt bomiljø. Boligen utgjør et fundament for menneskers livskvalitet. Mål og strategiske valg Modum kommune skal ha en utbyggingspolitikk som bl a legger til rette for rimelige og egnede boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Husstander som har økonomiske, sosiale eller fysiske vanskeligheter skal hjelpes til ordinære boliger. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal i utgangspunktet integreres i ordinære boligmiljøer. Hustander/enkeltpersoner som trenger spesiell oppfølging kan likevel etter vurdering tildeles boliger nær hverandre, eventuelt med fellesareal der dette synes mest tjenelig. Overfor enkelte målgrupper bør det ved beliggenhet av botilbud også tas særlige hensyn når enkeltpersoners mobilitet er redusert. Vedtatt tiltak boliganskaffelse Tabellen viser vedtatte tiltak for boliganskaffelser. Målgruppe Barn og unge med ulike funksjonhemmninger og utviklingsforstyrrelser Personer med psykiske lidelser Antall boenheter Sted Vedtak Tid Invest. Drift 4 leiligheter Kommunal F sak Tas i Ca. 4,5 tomt i 053/06 bruk i mill. pr Ekornveien 2007 år 2, Vikersund 12 leiligheter Ombygn. F sak Tas i Ca. 18 Ca. 4 og nybygg 092/04 bruk i mill kr. mill.. Internatv. 2007 Geithus Rusmisbrukere med omsorgsbehov Unge, med behov for rehabilitering. Bofellesskap 3 boenheter Tomtebo, Vikersund 4 hybler Røyskattbakken Vikersund F sak 091/06 Tas i bruk i 2006/ 2007 Leie. kontr 31/12 2007 Ca. 1,2 mill.kr. Ca. 1,3 mill.kr. 4

Tiltak boliganskaffelse Tabellen viser hvordan man tenker å løse boligbehovet for målgruppene. Økonomiplanperioden 2007-2011 Målgruppe Antall boenheter Sted Tid Invest. Drift Tidligere rusmisbrukere etter institusjonsopphold Ettervernsboliger. 4 5 Ombygn. av kommunale boenheter kom. bolig 2008 ca. 4 mill. kr. eller fengselsopphold ca. 40 kvm eller nybygg Aldersdemente Ca. 24 boenheter Nybygg 2009 Ca. 40 mill.kr. Boliger for psykisk utviklingshemmede 10 boenheter Nybygg 2010 Ca. 15 mill. kr. Unge personer med 10 enheter Nybygg 2010 Ca 15 psykiske lidelser mill. kr. Unge funksjonshemmede 11 boenheter Nybygg 2011 Ca. 17 mill. kr. Voksne personer med 7 boenheter Nybygg 2011 Ca. 11 psykiske lidelser mill. kr. Økonomisk vanskeligstilte Borettslag familier og enslige kom. små leiligheter ca. 0,5 mill. kr. ca. 10-11 mill.kr. Ca. 4 mill kr. Ca. 4 mill.kr. Tiltak - Nytt sykehjem Nye krav til kvalitet og effektivisering tilsier at dagens institusjon ikke tilfredsstiller disse kravene. Planleggingsfasen for et slikt prosjekt er omfattende og tar så lang tid, at det vil være nødvendig at arbeidet starter snarest, dersom dette skal kunne realiseres innen 5 8 år. Det bør settes av penger til planlegging/prosjektering av nytt sykehjem i økonomiplan 2007 2010 Det vises til kommuneplan 2005 2015 godkjent av kommunestyret 13.06.2005. Tiltak- økonomisk virkemidler Bruken av startlån er godt kjent av innbyggere i Modum kommune og det er stor aktivitet ved bruk av lånemulighetene. Kommunen har meget godt samarbeid med lokal sparebank. Tiltak - Ambulerende boteam. Kommunene har fått tilsagn om prosjektmidler på kroner 425 000 for å starte opp et ambulerende boteam knyttet til rusmisbrukere. Det er imidlertid et vilkår om at kommunal boligsosial handlingsplan og rusplan blir vedtatt før pengene utbetales til kommunen. Sosialtjenesten har startet opp prosjektet og bidrar med en halv stilling i tillegg til de midlene som er bevilget. Sosialtjenesten ønsker å videreføre prosjektet og kommer til å søke prosjektmidler videre fremover. Tenkt prosjektperiode er 3 år. Etter dette må kommunen selv overta finansieringen. Vi ser at det er stor etterspørsel etter et ambulerende boteam i kommunen og tilbudet bør etter hvert utvides til også å gjelde andre målgrupper enn de som har rusproblematikk. Sosialtjenesten mottar ofte henvendelser fra andre virksomheter i kommunene som ønsker hjelp av boteamet. Prosjektmidlene er imidlertid bundet opp til rusområdet. 5

3. TILGJENGELIGE BOLIGER Modum kommune ved helse og sosialetaten eier og disponerer i dag et antall boliger/leiligheter av varierende standard og størrelser til bruk for vanskeligstilte, sosialklienter, flyktninger, funksjonshemmede og eldre. Et antall leiligheter i privat eie disponeres også til liknende formål. Oversikt over tilgjengelige boliger: Sted Type bolig Antall Heldøgns Kommunalt Privat omsorg eide eide Vikersund, Geithus, Leiligheter- 38 X Åmot Borettslag Vikersund,Geithus, Hus/rekkehus og 42 X Åmot lign. Vikersund, Breskeberga Omsorgsleiligheter 12 X Geithus bo og dagsenter Leiligheter 25 X Åmot Bofellesskap Omsorgsleiligheter 10 X Åmot Furulund Trygdeboliger 14 X Vikersund, Tomtebo Leiligheter 3 Vikersund bo og Leiligheter 60 X X dagsenter korttidsplasser Åmot, Stadionveien Leiligheter 8 X X Åmot, Furulund Leiligheter 16 X X Vikersund, Skolegata Leiligheter 19 X X Vikersund, Tomtebo Leiligheter 8 X X Vikersund, Ekornveien Enerom 4 X X Geithus, Dælveien Leiligheter 6 X X Vikersund Solstad Leiligh. - Borettslag 9 X Vikersund, Sommerfryd Leiligh. Borettslag 29 X Geithus, Dælveien Leiligheter 7 X Åmot, Skauløkka Leiligheter 8 X Åmot, Telesletta Leiligh. Borettslag 46 X Sosialtjenesten disponerer 33 av leilighetene nevnt overfor. Av disse er 13 i kommunale boliger, og 20 leiligheter i borettslag. Mange av disse boligene er i en så dårlig forfatning at de er kondemnable. I tillegg er det som et prøveprosjekt etablert et kollektiv med 4 hybler beregnet for unge mennesker i et rehabiliteringsopplegg. Dette er bolig med tilsyn og boveiledning. Det bor i dag to personer i dette kollektivet som sosialtjenesten har leid, og en er noe usikkert hvorvidt en skal videreføre leieforholdet. Vedtatte prosjekter i kommunal regi: Internatveien, Geithus psykiatri (under planleggeing) 12 Barnebolig, Vikersund (under planlegging) 4 I tillegg er det som et forsøkprosjekt startet opp et botreningsopplegg for unge tidligere rusmisbrukere i et leid hybelhus. 6

Kommunaleide boliger og leiligheter. Det har vært en gjennomgang av kommunaleide boliger og leiligheter med tanke på at det har stått ledige leiligheter/boliger som trenger mer omfattende vedlikehold. Formannskapet har i møte 29.08 2005 (f sak 62/05) fattet vedtak om at 10 boligenheter skal selges. Boligmarkedet Prisutviklingen viser generelt stort press på boligmarkedet med høy etterspørsel. Det er naturlig nok lavinntektsgruppene som får størst problemer med å skaffe seg bolig når boligprisene stiger. Utlånsvirksomheten i kommunen viser for øvrig at størrelsen på startlånene til den enkelte har økt de siste årene som følge av boligpriser. Når boligprisene stiger raskere enn inntektsutviklingen, får flere vansker med finansieringen av boligkjøp og behovet for utleieboliger øker. Økt grad av oppfølging og tilbud om boalternativer med bemanning og opptrening av boevne, vil på sikt føre til at flere i større grad blir selvhjulpne både økonomisk og sosialt. Mange brukere vil være i stand til å overføres fra kommunal bolig til privat bolig hvis de får ekstra støtte rundt seg. Dette krever imidlertid opptrening av boevne, noe som et ambulerende boteam vil kunne gi. Det er viktig å holde fokus på livskvalitet, trygghet og trivsel for både den enkelte og for hele bomiljøer. En må imidlertid huske på at etablering av boliger for utsatte grupper krever tilstrekkelig oppfølging og bistand for at disse målsettingen skal kunne realiseres. Det kreves et hjelpeapparatet som er dimensjonert og kompetent til å utføre denne jobben. Flyktningene blir erfaringsmessig boende lenge i kommunale boliger selv om flyktningtjenesten begynner å motivere, etter to års botid, til at de skal finne andre boliger. Årsaken er: Det tar lang tid for en flyktning før han er i fast jobb. Mange er ute i arbeidslivet, men har ofte en løsere tilknytning enn det som blir forlangt for å få lån til bolig. Dette kan f. eks. være arbeidspraksis eller arbeid med lønnstilskudd via A-etat. Mange strever også med å kunne dokumentere fast jobb, da det ofte ikke inngås ansettelseskontrakter. Utleiemarkedet for privateide boliger er lite tilgjengelig for flyktninger. En ser at private vegrer seg for å leie ut til flyktninger. Det finnes noen få huseiere som gjerne leier ut, men til høy pris. Utleieobjektene er ofte i dårlig forfatning og flyktningtjenesten fraråder derfor ofte kontraktinngåelse. 7

3. BESKRIVELSE AV ØKONOMISKE VIRKEMIDLER Husbanken forvalter en rekke økonomiske virkemidler rettet mot ulike målgrupper og formål. Virkemidlene som er tilgjengelig fra Husbanken er personrettede. Aktuelle virkemidler fremgår av tabellen nedenfor: VIRKEMIDDEL FORMÅL BRUKSOMRÅDE MÅLGRUPPE Startlån (Kommunen) Skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få anledning til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode Boligtilskudd til etablering Grunnlån (Husbanken sentralt) Lån til utbedring Boligtilskudd til tilpassing av bolig boliger. Skal medvirke til at husstander med svak økonomi skal få egnet bolig. Skal medvirke til kjøp av nye og brukte boliger, ombygninger av bolig og utbedring av bolig. -Stimulere til fornyelse av boliger og bomiljø for å fremme bolig-og miljøkvalitet - Legge til rette for hjemmebasert omsorg Skal bidra til at eldre og funksjonshemmede får en bedre bolig som fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker eller annen funksjonhemming. Prosjekteringstilskudd Skal bidra til at husstander med spesielle behov kan skaffe seg hensiktsmessige boligløsninger Bostøtte Gjøre det mulig for husstander med svak økonomi å kunne anskaffe eller bli boende i en god og hensiktsmessig bolig - Oppføring av ny bolig - Kjøp av brukt bolig - Refinansiering - Utbedring av bolig - Til etablering av eller utbedring av egen bolig Til finansiering av kjøp av nye og brukte boliger, ombygninger av bolig, utbedring av bolig Kommunen låner ut til utbedring og dekkes av startlån. Til viderefordeling fra kommunen som selv fastsetter regler Ordningen er økonomisk behovsprøvd. Prosjektering inntil 15 timers arkitektbistand Behovsprøvd reduksjon av boutgifter, administrert av Modum kommune v/formannskapskontoret Prioriterte husstander og andre økonomisk vanskeligstilte. Enkeltpersoner: - Fys.og psyk..funksjonshemmede -Hustander i sosial krisesituasjon - Unge i etableringsfasen - Sosial rehabilitering - Integrering - Enkeltpersoner - Boligbyggelag - Utbyggere - kommune - enkeltpersoner - stiftelser, selskaper - Funksjonshemmede - Personer over 60 år - Sosialt vanskeligstilte Enkeltpersoner hvor ett husstandsmedlem er funksjonshemmet eller husstanden kvalifiserer til utbedringslån - Eldre - Uføre - Barnefamilier - Flyktninger med indroduksjonsstøtte - Husstander med andre ytelser som attføring.m.m. 8

Bruk av låne-/tilskudds- og støtteordninger Modum kommune videreformidler søknader til Husbanken om lån til oppføring av privatboliger eller større utbedringer av eksisterende bolig. Videre vurderes til en hver tid gjeldende ordninger med lån og tilskudd i forhold til kommunens egen byggeaktivitet. Disse ordningene beskrives ikke nærmere her. Modum kommune benytter videre Husbankens personrettede låne- og tilskuddsordninger og videretildeler etter Husbankens retningslinjer. I tillegg benyttes i stor grad Husbankens bostøtteordning, og kommunen innvilger sosialhjelp til dekning av bokostnader for klienter som ikke selv har tilstrekkelig inntekter. Nedenfor gis en kort beskrivelse av ordningene. STARTLÅN Startlånet erstatter tidligere etableringslån og kjøpslån. Startlån skal gå til personer som har problemer med å etablere seg i egen bolig og til vanskeligstilte som har behov for å kunne bli boende i boligen. Lånet kan være topplån der andre gir grunnfinansieringen, eller finansiere hele beløpet. Startlån er en behovsprøvd låneordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi, unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte husstander, skal kunne skaffe seg en nøktern og egnet bolig. Helhetssituasjonen til husstanden vil være avgjørende. Antall medlemmer i husstanden og høye faste utgifter (for eksempel studielån, bidrag, barnepass) er momenter som kan ha betydning. Modum kommune benytter muligheten til å gi forhåndsgodkjenninger (finansieringsbevis) p.t. med en varighet på 6 måneder. Dette gjør at boligkjøperen har mulighet til å være med i et aktivt salgsmarked med raske avgjørelser, siden finansieringsspørsmålet er avklart på forhånd. Tildelingen fra Husbanken blir gjort i forhold til antall og alder på innbyggerne i kommunen, hvor aktive kommunen er i å bruke startlånsordningen, samt om kommunen har utarbeidet boligsosial handlingsplan. Startlån 2004 - antall innvilgede var 37. Av de 37 innvilgede lånene var det minste beløpet kr 84.000 og det høyeste kr 855.000. I tillegg var det 9 forhåndsgodkjenninger for 2 halvår. Forhåndsgodkjenningene er gyldig i 6 måneder. Det var 4 avslag i 2004 (3 konkret bolig og 1 forhåndsgodkjent). I 2004 lånte Modum kommune 15 mill kroner for videre utlån til individuelle søkere. Startlån 2005 antall innvilgede var 33. Av de 33 innvilgede lånene var det minste beløpet kr 120.000og det høyeste kr 1 006.000. I tillegg var det 6 forhåndsgodkjenninger for 2 halvår. Forhåndsgodkjenningene er gyldig i 6 måneder. Det var 9 avslag i 2005 (6 konkret bolig og 3 forhåndsgodkjent). I 2005 lånte Modum kommune 10,5 mill kroner for videre utlån til individuelle søkere. Tap på utlån i 2005 var kr 125 000. 9

GRUNNLÅN 01. 07. 2005 ble Husbankens oppføringslån og utbedringslån slått sammen til et grunnlån. Lånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til bolig og kjøp av nye og brukte utleieboliger. Søkere til grunnlån kan være enkeltpersoner, utbyggere, kommuner, boligbyggelag osv. Modum kommune formidler ikke denne type søknader til Husbanken. BOLIGTILSKUDD TIL ETABLERING. Kommunen som administrerer låneordningene selv får også tildelt tilskuddsmidler fra Husbanken til etablering i egen bolig. Disse fordeler kommunen videre til husstander i.h.t. Husbankens og kommunens retningslinjer. Tildelingsreglene for tilskudd er betydelig strengere ( privatøkonomien må være meget anstrengt) enn for Startlån, både i forhold til hvilke grupper som kan tildeles tilskudd og krav i forhold til varig vanskelig økonomi. Boligtilskuddet skal utgjøre en toppfinansiering som gjør at husstanden får lave nok bokostnader til at den kan betjene dem i en nøktern bolig. Hovedfinansieringen kan gis som kommunalt startlån, grunnlån i Husbanken. Det ble i 2004 innvilget 5 boligtilskudd med til sammen kr 430 000 Det ble i 2005 innvilget 5 boligtilskudd med til sammen kr 392 000 BOLIGTILSKUDD TIL TILPASSING Kommunen mottar tilskuddsmidler fra Husbanken som videretildeles private husstander til utbedring/tilpassing av boliger. Tilskuddet til tilpassing kan gis til husstander der minst et medlem er funksjonshemmet, over 60 år eller sosialt vanskeligstilt. Tilskuddet skal gå til mindre utbedringer eller spesialtilpasning av boligen, slik at den over tid kan fungere godt i forhold til spesielle behov. Ordningen er økonomisk behovsprøvd og styres av eget regelverk. Det er fastsatt beløpsgrense på kr 40 000 Kommunen tildeles midler fra Husbanken i forhold til antall og alder på innbyggerne i Modum kommune. Tildelt midler for 2004 var kr 340 000 Det ble sluttbehandlet 20 søknader. Det var 1 avslag. Tildelt midler for 2005 var kr 350 000 Det ble sluttbehandlet 15 søknader. Det var 3 avslag. BOSTØTTE Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen. Formålet med ordningen er å bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe eller bli boende i en god bolig. Det er bl a forholdet mellom husstandens boutgifter og samlede inntekter som avgjør om hvor mye bostøtte som blir gitt. Bostøtte er en rettighetsbasert ordning og Husbanken går ikke tom for midler. Alle får tildelt det de har krav på etter behandlet søknad. Kommunen mottar søknadene og er søkerens kontaktperson i kommunen, selve søknadsbehandlingen foretas sentralt av Husbanken. Det er viktig at flest mulig av de søknadsberettige får bostøtte. Innbyggerne i Modum kommune blir informert gjennom pressen. Bostøtte 2004 antall søknader 1126. Det var 127 avslag. Det ble utbetalt gjennomsnittlig ca kr 1.550 pr måned for de innvilgede søknadene. Bostøtte 2005 antall søknader 1091. Det var 148 avslag. 10

Det ble utbetalt gjennomsnittlig ca. kr 1 565 pr måned for de innvilgede søknadene. Ved sammenligning med øvrige kommune i Buskerud viser det seg at Modum plasserer seg omtrent på midten når det gjelder størrelse på gjennomsnittelig innvilget beløp og antall mottagere i forhold til folketall. TRANSPORTERKLÆRING Transporterklæring er en avtale om at bostøtten utbetales til kommunen og ikke direkte til søker. Dersom bostøtten utbetales direkte til søker vil sosialstønad bli regnet som inntekt. Dersom bostøtten utbetales via kommunen blir sosial stønad, som er utbetalt tidligere, regnet som forskudd på bostøtten. Da ser kommunen bedre klientens økonomi. PROSJEKTERINGSTILSKUDD Eldre og funksjonshemmede som har behov for spesiell tilpassing av boligen kan få tilskudd fra Husbanken til å dekke inntil 15 timers arkitektbistand til prosjektering. Tilskuddet kan gis både i forbindelse med kjøp av bolig, utbedring av boligen en har nå eller ved bygging av ny. FINANSIERING VED KOMMUNAL DELTAKELSE VED BYGGING AV BOLIGER Omsorgsboliger/psykiatri Husbanken gir et oppstartingstilskudd på kr 188 000 pr. plass. Kompensasjonstilskuddet er i dag ca. kr 35 000 pr plass og nedtrappes over 30 år. Beregningsgrunnlaget for kompensasjonstilskuddet er kr 565 000 pr plass. Kompensasjonstilskuddet skal brukes til drift og/eller investeringer innen helse og sosialsektoren. Tilskuddet er avhengig av rentenivået. Modum kommune har følgende nye prosjekter som vil komme inn under ordningen: Sommerfryd Borettslag (29 plasser) Tilbygg Vikersund bo og dagsenter (24 plasser) PU boliger i Skolegata (14 plasser) Psykiatriboliger (12 plasser). Boliger for vanskeligstilte, flyktninger og funksjonhemmede: Husbanken kan yte et tilskudd på 20% av kostnadene. 11

4. ØKONOMI OG FINANSIERING For kommuneøkonomien Konsekvenser av investeringer, kostnader og finansiering er av betydning både for kommuneøkonomien og for de vanskeligstilte brukernes økonomi. Investeringer og kostnader for drift av nye bolig- og omsorgstilbud, vil være avhengig både av effektiviteten innen nye botilbud og fordeling/bruk av tilskudd og statlige kompensasjonsordninger. Driftsøkonomi Bemanningsbehovet ved nye bofellesskap vil være avhengig av graden av omsorgsbehov for brukerne. Bemanning av omsorgsboliger blir mest regningsvarende innen enheter av en viss størrelse. Driftskostnadene pr klient vil kunne bli lavere i et frittstående bofellesskap for 10 brukere med døgnbemanning, enn et tilsvarende bofellesskap med bare 5 brukere. Tett samlokalisering av nye og eksisterende bofellesskap vil kunne bety bedre utnyttelse av den samlede bemanning. Effektiviseringsgevinsten er vanskelig å beregne. Man må ta utgangspunkt i et konkret prosjekt. Effektivisering må også sees i forhold til beboernes trivsel. Mulig effekt av statlige tilskudds- og kompensasjonsordninger til omsorgsboliger for eldre/uføre og personer med psykiske lidelser: Oppstartingstilskuddet skal subsidiere husleie. Kompensasjonstilskuddet kan benyttes til subsidiering av husleie eller til omsorgsbemanning. Momskompensasjon kan benyttes til subsidiering av husleie eller til kommunens øvrige drifts- /omsorgskostnader. Husbankens bostøtteordning Husbankens maksimale grense for bostøtte bør etterstrebes, uten at andelen av husleien for den enkelte bruker økes betydelig. Den enkelte brukers økonomi Husbankens botilskudds ordninger gjør det mulig for enkeltbrukere å skaffe seg bolig. Det vises til kapitelet om beskrivelse av økonomiske virkemidler. 12

5. PERSONER MED REDUSERT BOEVNE. Sosialtjenesteloven sier følgende om sosialtjenestens ansvar ang. bolig: 3-4. Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 4-5. Midlertidig husvære. Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Det har de siste år vært en økt statlig satsing på boligsosialt arbeid. Det er større fokus på fattigdom og bostedsløshet, noe som gjør at man kan forvente at kommunen vil merke skjerpet kontroll på dette feltet. De mest utslåtte i samfunnet har også rett til å bo og å få bistand til dette. Det er ikke realistisk å tenke at disse skal eie egen bolig. Dette fører til at kommunene får større ansvar både når det gjelder å skaffe til veie boliger og å hjelpe folk med å bo i disse. De siste årene har vi fått en nasjonal strategi for å motvirke at folk blir bostedsløse og for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelser eller utskrivning fra institusjon m.m. Sosialtjenesten opplever imidlertid ikke at det er vesentlig vanskeligere å sikre/skaffe husvære til de som har vært i institusjonsopphold, enn for andre vanskeligstilte grupper. Enkelte av gruppene er vanskelig å skaffe bolig til uansett om de har et institusjonsopphold bak seg eller ikke. Dette gjelder spesielt de med rusproblematikk. Egen, selveid bolig/leilighet for alle er ingen realistisk målsetting. Det er ikke alle som ønsker dette og det er heller ikke alle det passer for. Dette kan være grunnet: Evne/forutsetning. Prioriteringer og motivasjon Rus Helsemessige vansker, spesielt psykiske vansker. Uansett årsak: Kommunene er forpliktet til å hjelpe og tjenestetilbudet må utformes i forhold til den enkeltes behov. Fylkesmannen gjennomførte vinter 2005 tilsynsbesøk i forhold til Modum kommune. Besøket resulterte i flere avvik og merknader deriblant at det ikke var etablert botilbud til rusmisbrukere med heldøgns omsorgstjeneste. Omfanget av behovet for boliger i sosialtjenesten varierer sterkt: Pr. 28.06.05 hadde sosialtjenesten 12 brukere som trengte bolig. Pr. 01.12.05 hadde sosialtjenesten 6 brukere som trengte bolig. Pr. 01.02.06 hadde sosialtjenesten 3 brukere som trengte bolig. 13

Pr 01.01.06 finnes det ingen ledige boliger i sosialtjenesten. Man har samarbeidet med flyktningtjenesten om å låne boliger for å bosette de mest trengende. Sosialtjenesten benytter hospitser eventuelle enkelte private omsorgsinstitusjoner ved akutte plasseringer. Det er viktig å presisere at ingen bor lenge på hospits. Dette er kun nødløsning i en kortere periode. I Løpet av 2005 hadde sosialtjenesten mindre enn 10 klienter med opphold på hospits eller private omsorgsinstitusjoner. Sosialtjenesten har behov for et variert tilbud av boliger og oppfølgningstjenester. Dette fordi brukergruppen har forskjellige problemer og stiller med forskjellige forutsetninger. Det må kalkuleres med at ett antall leiligheter ( 2-3 stk) i perioder står ubenyttede. Man kan dele sosialtjenestens brukere inn i to hovedkategorier: Økonomisk vanskeligstilte: Bakgrunnen for at man er økonomisk vanskeligstilt er som hovedregel inntektssvikt pga lav utdanning. Videre har boligprisene økt sterkere enn inntekstveksten de siste år. Familier: Trenger romslige og rimelige leiligheter. Kan benytte borettslag. Enslige: Trenger små og rimelige leiligheter. Rusmiddelmisbrukere: Den vanskeligste brukergruppen å finne bolig til. Modum kommune har frem til i dag ikke hatt egne tilbud til denne gruppen. Borettslag passer dårlig, da disse har høy terskel for hvem de inkluderer i sitt felleskap. Rusmiddelmisbrukerne har ofte dobbeltdiagnosen rus/psykiatri, men ofte så omfattende rusmisbruk at de ikke passer inn i boliger for psykisk syke. Man kan dele rusmisbrukere inn i tre hovedgrupper. Disse tre gruppene bør være adskilt og med stor fysisk avstand til hverandre. Det er ikke gunstig å blande aktive rusmisbrukere, med de som er i ett rehabiliteringsopplegg: Unge i rehabiliteringsfase: Kommunen trenger to små boligkomplekser m/boveiledning, ett for kvinner og ett for menn. Brukerne bør etter hvert hjelpes inn i egne (selveide) boliger. Ett ambulerende boteam, vil kunne være til stor nytte for denne gruppen. jf. nedenfor. Rusmisbrukere med behov for omsorgstjenester: Kommunen trenger boliger og akuttplasser med heldøgns omsorgstjeneste, ordinære kommunale boliger og brakker ved akuttbehov. Brukere i ettervern: Tidligere brukere som kommer ut etter endt institusjonsopphold eller fengselsopphold trenger bolig som står klar når de kommer ut. Ambulerende boteam Modum kommune har fått tilsagn om midler til å starte opp et ambulerende boteam. Boteamet skal gi hjelp til de som trenger bistand med å bo. Teamet kan arbeide på tvers av gruppene nevnt overfor, og ville kunne være til stor hjelp både for brukere med rusproblemer og for brukere med økonomiske vansker. Erfaringene med å opprette et ambulerende boteam i andre kommuner er positive. Modum kommune ønsker å videreføre dette tiltaket når prosjektperioden er over. 14

6. HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE? Kartleggingen omfatter følgende målgrupper: Psykisk utviklingshemmede Fysisk funksjonshemmede Personer med psykiske lidelser Andre funksjonshemninger ( ADHD autisme osv. ) Demens Flyktninger Sosialklienter Økonomisk vanskeligstilte Rusmisbrukere Personer registrert innen sosialtjenesten: 2004 2005 Totalt antall aktive klienter reg. i sos. tjenesten 530 506 Herav med økonomisk utbet. 373 311 Herav nye klienter 146 125 Herav m/rusproblemer 60 93 Aldersfordeling 2005: Under 25 år: 82 25 66 år: 219 Over 66 år: 10 Det er vanskelig å si noe om hvordan utviklingen vil være fremover, da antall sosialklienter vil være avhengig av utviklingen i samfunnet for øvrig. Det er usikkert i hvilken grad NAV reformen vil føre til færre sosialklienter og i hvilken grad flyktninger vil være i stand til å skaffe bolig selv. Utviklingen vil være avhengig både av politiske, økonomiske og sosiale forhold både på nasjonalt og lokalt plan. Arbeidsledigheten er for tiden svært lav, og det oppleves som ett paradoks at sosialbudsjettet likevel overskrides. Stadig flere trenger omfattende hjelp av sosialtjenesten for å fungere i samfunnet, og mange sliter med psykiske lidelser som ikke utløser stønad fra trygd. Personer registrert innen pleie- og omsorgstjenestene: Kartleggingen er begrenset til personer som mottar pleie og omsorgstjenester i dag, eller som en på annen måte er kjent med. Unntaket er behov innen omsorgen for demente, hvor en tar utgangspunkt i nasjonale prognoser. 15

Hvordan fordeler målgruppen seg etter bolig- og omsorgsbehov? Prognose Fremtidige behov Pr dag 4 i 1-5 år 6-10 år 20 år Type bolig Målgruppe Barn 0-18 år Psykisk utviklingshemmede Barnebolig Barn 0-18 år Psykisk utviklingshemmede 10 4 H Barn 0-18 år Psykisk utviklingshemmede 2 T Barn 0-18 år Andre funksjonshemminger 7 2 2 T Barn 0-18 år Andre funksjonshemminger 1 3 H Barn 0-18 år Fysiske funksjonshemmede 2 H Barn 0-18 år Fysisk funksjonshemmede 1 1 T Barn 0-18 år Psykiatri 5 3 H Barn 0-18 år Psykiatri 2 2 3 T Over 18 år/voksne Psykisk 3 1 H utviklingshemmede Andre funksjonshemminger AD/HD, autisme 5 T/B Psykiatri 5 3 H Psykiatri 2 2 2 T/B Demens 16 8 H Flyktninger * 0 Økonomiske vanskeligstilte ** Rusmisbrukere ** 3 4-5 * Det er avhengig av bl. a. hvor mange flyktninger kommunen vil bosette i årene fremover. ** Det er vanskelig å si noe om fremtidige behov for disse gruppene. Type bolig: H= heldøgns bemanning B= med bistand fra bolig deler av døgnet T= tjenester fra ordinær hjemmetjeneste U= uten tjenester Kommentarer: Oversikten over fremtidige boligbehov innen pleie- og omsorgstjenestene er i hovedsak tatt ut i fra de brukere/personer tjenesten kjente til i dag. Alder til brukerne er tatt ut fra år 2005 og brukerne vil i løpet av 5-10 og 20 år ha fylt 18 år. Unntak fra dette er i hovedsak innen demens. Her foreligger det nasjonale prognoser, som legges til grunn. Barnebolig: Det er registrert behov for barnebolig for 4 barn. Behovet er tilstede pr. i dag. I Modum kommunes økonomiplan 2006 2009 er det satt av investeringsmidler som også er påtenkt til angitte boliger. Prioritering av prosjekter er lagt til hovedutvalget for helse- og sosialsektoren. Dersom behovet ikke blir dekket, vil en måtte finne midlertidige løsninger ved omdisponering eller ervervelse av annen eiendom i mellomtiden. 16

Botilbud til rusmiddelmisbrukere: Fylkesmannen gjennomførte vinter 2005 tilsynsbesøk i Modum kommune, og det ble der konkludert med avvik på at det ikke var etablert botilbud til rusmisbrukere med behov for heldøgns omsorgstjeneste. Sosialtjenesten vil finne midlertidige løsninger ved omdisponering av sin boligmasse og omsorgstjenester for å lukke dette avviket. På sikt bør man finne mer tilfredsstillende og permanente løsninger. Det er søkt og mottatt tilsagn fra Sosial- og helsedirektoratet om midler til å opprette et ambulerende boteam. Det er stort behov i Modum kommune for dette teamet. Botilbud til personer med psykiske lidelser: Opptrappingsplanen for psykisk helse som ble revidert av hovedutvalget for helse- og sosialsektoren 21.06.04, anslår at ca. 10% av befolkningen til enhver tid er behandlingstrengende. Behandling kan defineres til alt fra heldøgns behov, over til et poliklinisk tilbud, eller en behandling i regi av allmennlegetjenestene. Formannskapet har i møte 25.10.2004 sak 92/04 fattet vedtak om at det skal prosjektere ombygging av kommunalt bygg på Geithus og tilbygg/nybygg på kommunal tomt til 12 boliger/leiligheter for mennesker med psykiske lidelser. I Modum kommunes økonomiplan 2006 2009 er det satt av investeringsmidler. Demens: Forekomst av demens beregnes til 4.5% i aldersgruppen 67-79 år og 20% i aldersgruppen 80 år og over. Inntill 50% antas ha et behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester på ulike nivå. Prognosen samstemmer relativt godt med Modums erfaringer. De demente som ikke har store adferdsavvik og som kan orientere seg om tid og sted på en relativt grei måte, kan f.eks. få tilfredstillende bo - og omsorgstilbud ved blant annet våre bo - og dagsenter. En del av denne gruppen vil også i tillegg ha en del andre funksjonshemminger/sykdommer, slik at de vil trenge opphold ved sykehjem, og/eller boliger med heldøgns bemanning. Det er økende behov for nye leiligheter/bofellesskaper for demente til personer som ikke er orientert om tid og sted som vil ha behov for mindre boenheter, med heldøgns bemanning. På bakgrunn av at mange av de demente pr. i dag får sitt behov for pleie- og omsorgstjenester dekket ved blant annet Modumheimen og bo - og dagsentrene, kan en ikke bare ta utgangspunkt i de særskilte tjenestetilbudene ( Furulund bofellesskap 16 plasser Modumheimen avd. 1 15 plasser og VBD 8 plasser ) som en pr. i dag har til 39 personer. Konklusjon: Modum kommune har i dag 39 tilrettelagte plasser (heldøgns omsorg og pleie) for demente. Prognosen tilsier at det vil være ytterligere behov for 55 plasser i planperioden. 17

18