Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Like dokumenter
Kongsvinger strategier for framtidig byutvikling

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

«Utvikling av Otta som regionsenter»

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

Erfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Kvalitet i bygde omgivelser

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Kommuneplan for Moss 2030

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET?

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Bygdepakke Bø. Resultat fra ROM-prosjektet og utvikling av ei bygdepakke. Bygdepakke Bø 29. november 2016

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Etat for plan og geodata

Kommuneplanens arealdel

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Kommuneplan for Moss 2030

Byområdene og NTP

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig»

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Byutvikling i knutepunkt

Miljøløftet Bergen! Morten Sageidet 6. desember 2017

Kommuneplanmelding om byutvikling. Frokostseminar Næringsforeningen

Byvekstavtale NVTF

Dette er. Grandkvartalet

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Bærekraftig byutvikling

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse

Tettstedsutvikling i Nittedal Nye Nittedal sentrum. NKF Fagkonferanse,

Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse

Kommunal og moderniseringsdepartementet, Oslo

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder

Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050

Hva skjer i Brønnøysund? Plan og Utvikling v/lill-anita Horn og Line Tholstrup

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Foto Aleksander Nordaas. Kommunedelplan for Mosjøen

Handlingsdel

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 14/46

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Mulighetsstudie Bærheim

Fra vegkryss til bygdeby. Kultursjef og prosjektleder for Bygdepakke Bø Hilde K. Pedersen, Bø kommune

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Vedtatt i kstyret V Å R E E R FA R I N G E R F R A A R B E I D E T AT P G J Ø V I K

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Møteinnkalling. Kommuneplanutvalget. Forfall meldes snarest på tlf eller til

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Områderegulering for Konnerud sentrum

Osloregionen handlingsprogram 2016 Vedlegg 1 Vedtekter for Osloregionen Vedlegg 2

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Styrket jordvern i RPBA

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Transkript:

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

KONGSVINGER 2050

KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig for å skape en god by for de som allerede bor og jobber her, og for å bli attraktiv for arbeidsgivere og tilflyttere. Gjennom prosessen knyttet til Kongsvinger 2050 har det tegnet seg et tydelig bilde av Kongsvinger anno 2016. Nå vet vi mye om hva som engasjerer folk, og hva som er viktige behov, ønsker og mål for en positiv utvikling av byen. Når vi forener innspillene som er kommet gjennom medvirkningsprosessen kan dette oppsummeres i følgende framtidsbilde: Kongsvinger by 2050 - levende og miljøvennlig med sterk identitet. Byen gir grunnlag for høy livskvalitet Basert på dette framtidsbildet er det utarbeidet et byplankonsept som viser hvordan vi ser for oss utviklingen fram mot 2050: Hovedmål for arealbruk og transport 1. Kongsvinger er en kompakt by med korte avstander mellom daglige gjøremål. 2. Kongsvinger har et levende og urbant sentrum, med høy kvalitet i det offentlige rom. 3. Det er attraktivt å gå og sykle i Kongsvinger by. Veksten i persontransport tas av sykkel, gange og kollektivtransport. «Kongsvinger by skal utvikles mer miljøvennlig, bli mer attraktiv å bo og jobbe i og styrkes som regionsenter. Det legges opp til utvikling av en mer kompakt by, der flere bor, handler og jobber sentralt noe som sikrer bedre grunnlag for at flere kan la bilen stå oftere i det daglige. Større boligmangfold og flere mennesker som benytter seg av et mer konsentrert område av byen sikrer også bedre forutsetninger for en mer levende by med høyere aktivitet, flere gode sosiale møteplasser og prioritering av gående og syklende». 1

KONGSVINGER 2050 2

DE STØRSTE UTFORDRINGENE PÅ VEIEN MOT DISSE MÅLENE: Lokalisering av boliger, handel og arbeidsplasser Trafikk og reisevaner, flere skal gå, sykle og reise kollektivt. Et sentrum med byliv LOKALISERING AV BOLIGER, HANDEL OG ARBEIDSPLASSER. Det er stort potensiale for fortetting og transformasjon sentralt i Kongsvinger by, og en større andel av framtidige boliger, handel og arbeidsplasser kan lokaliseres sentralt hvis man setter fokus på kompakt byutvikling. TRAFIKK OG REISEVANER, FLERE SKAL GÅ, SYKLE OG REISE KOLLEKTIVT. Det et stort potensial for å øke andelen som sykler og går i Kongsvinger. 75% av de som bor i byen i dag har under 2 km til Kongsvinger bru, og legger man bedre til rette vil flere av disse kunne latt bilen stå. I de sentrale områdene av byen krever dette omprioritering av gatearealer. Glomma oppleves som en stor barriere for gående og syklende, og nye forbindelser over Glomma vil gi en stor forbedring av kommunikasjonsmulighetene på tvers av byen. ET SENTRUM MED BYLIV. Mål om byliv og levende sentrum nås ikke så lenge sentrum er utflytende og delt. Dersom sentrum skal oppleves som levende og trivelig, må innsatsen konsentreres. Det krever både større konsentrasjon av bolig, handel, kultur, servering og tjenestetilbud som folk benytter seg av, og gode gater og møteplasser som inviterer til opphold. 3

BYPLANKONSEPTET Basert på medvirkningsprosessen er det utarbeidet et byplankonsept som viser hvordan en ser for seg utviklingen fram mot 2050 for å nå målene som er satt. Byplankonseptet bygger på tre bærende fundamenter som sammen bidrar til å nå målene: Med basis i medvirkningsprosessen og de strategiske grepene er det utarbeidet konseptuelle kart som formidler noen overordnede prinsipper for utvikling av byen og sentrum. 4 KORTVERSJON

Yttergrensen er nådd KONSEPTFUNDAMENT 1 er basert på følgende strategiske grep: Viktig å hegne om den moderate veksten Byveksten må peke innover Hovedandelen av boliger framover bør være leiligheter i og nært sentrum Arealene i sentrumsnære områder dekker langt på vei framtidens boligbehov Fortetting og transformasjon må skje med kvalitet, og det må legges opp til en gradvis urbanisering og fortetting av boligtilbudene inn mot sentrum Kongsvingers indentitet må ivaretas ved fortetting og transformasjon Byrom og blå/grønne strukturer er sentrale premisser for en vekststrategi som peker innover og må styrkes og videreutvikles Nærmiljøanlegg og aktivitetsområder er viktig for folkehelsa og må utvikles som en del av grønnstrukturen Én konsentrert sentrumskjerne nord for Glomma KONSEPTFUNDAMENT 2 er basert på følgende strategiske grep: Kongsvinger bør ha en lett identifiserbar sentrumskjerne Fremtidig arealbehov for handel og sentrumsfunksjoner kan dekkes i sentrumskjernen på nordsiden av Glomma Sentrum nord gis en tydelig rolle som byenssentrumskjerne Sentrum syd forsterkes som knutepunkt og bydelssenter Kunnskapsintensive arbeidsplasser lokaliseres i sentrum og spesielt til området ved Kongsvinger stasjon Et campusområde utvikles rundt Sentrum videregående skole med god kopling til stasjonsområdet med ny gang- og sykkelbru Publikumsrettede funksjoner legges sentralt i byen, arealkrevende utenfor Trafikkhierarkiet snus KONSEPTFUNDAMENT 3 er basert på følgende strategiske grep: Løsningene ligger i lokaltrafikken Dagens hovedvegsystem ligger fast Utnytte potensialet for økning i gang- og sykkeltrafikken Utvikling av gode bygater og byrom i sentrumsområdet Kongsvinger videreføres som sykkelby Kongsvinger skal være en gåvennlig by Kollektivtilbudet skal være effektivt med robuste linjer som går i pendel Færre biler i gatene gir plass for buss, gående og syklende Parkeringspolitikken må bygge opp under byplanstrategien 5

6

7

8

SAMARBEID Bystrategien som er utarbeidet gjennom prosessene med Kongsvinger 2050 er et resultat av samarbeid mellom Kongsvinger kommune, Statens vegvesen, Hedmark fylkeskommune og Byen vår Kongsvinger. Det har vært aktiv og bred medvirkning fra politikere, næringsliv, innbyggere og offentlige etater. Strategien gir føringer for kommende revisjoner av kommunedelplanens arealdel, videreutvikling av områdeplaner og innspill til handlingsprogram hos de ulike aktørene. Perspektivet er langsiktig, samtidig som det pekes på hva som må gjøres de nærmeste årene for legge til rette for ønsket byutvikling. En samarbeidsavtale mellom de ovennevnte aktørene skal sikre videre oppfølging av arbeidet. Strategidokumentet finner du her: https://kongsvinger2050.no 9

KONGSVINGER KOMMUNE 17-1709 visuell.kommunikasjon@vegvesen.no