Et framtids-scenario prosjekt, høst/vinter 2014/15

Fantastiske tall i Rogaland!

Hvorfor bor det mennesker noen steder de fleste steder i Norge, ikke? Hvorfor er bedrifter og arbeidsplasser plassert der de er? Hvorfor kommer det besøkende til noen destinasjoner, andre steder ikke? ATTRAKTIVITET! FLAKS HVORFOR OG/ELLER VOKSER STRUKTURELLE NOEN STEDER? FORDELER? 05.02.2015 3

Et overordnet prinsipp. Folk skaper steder! - Arbeidsfolk og produksjon i fabrikkene og kontorene - Kunder i butikkene - Barn i barnehagen, unger på skolen - Medlemmer i musikkorkesterne, speidere i speider n - Folk på fysiske sosiale møteplasser - Politikere i kommunestyret - Publikum på kulturarrangementer - Puls i hverdagen - Penger i kommuneregnskapet Næringslivets verdiskaping

Folk skaper steder i Rogaland! 130 125 120 115 110 105 100 95 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland

2,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2 1,5 1 0,5 0-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 05.02.2015 6

Folk flytter! Hvorfor har vi flyttet dit vi bor i dag hvor vil vi flytte i framtiden? It is generally a waste of your time to try to change your town. You can get far better personal results by moving to another town that has the qualities you are looking for. www.votewithyourfeet.com

Hva skaper attraktive steder? Hvorfor flytter folk ikke? Bo Vekst og utvikling Bedrifter Besøk 05.02.2015 8

En trefoldig Strukturelle attraktivitet skaper steder H Bostedsattraktivitet Vekst H Arbeidsplassvekst H 9

Tekn. tjenester Natur Industri Næring 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Strukturpåvirkning for «BEDRIFT» er f.eks. bransjesammensetning Næringstype-sub Anna industri 100 93,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler 100 98,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning 100 102,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri 100 96,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri 100 102,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk 100 95,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve 100 99,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk 100 92,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass 100 108,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap 100 101,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT 100 109,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1

Nettoflytting Sammenheng mellom arbeidsplassutvikling og flytting 50 40 Rennesøy 30 20 10 Forsand Stavanger Sandnes Klepp Sola 0-10 Utsira Suldal -20-30 -60-40 -20 0 20 40 60 80 100 Arbeidsplassutvikling 05.02.2015 11

Analysemodell Flyttestrømmer Befolkning Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Bostedsattraktivitet Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekstkulturelle vekstverdier

76 53 48 36 Bostedsattraktivitet de fire siste treårsperiodene i regionene i Rogaland. 2004 2007 2010 2013 Dalane Ryfylke? Haugesundreg Stavangerreg -3-2 -1 0 1 2 05.02.2015 17

FLAKS Stavanger/Jæren Uflaks og ikke så flink Dalane Strukturfaktorer Heldig og flink Attraktivitetsfaktorer Haugesund Ryfylke Uheldig men flink

Rogalands situasjon i en attraktivitetskartlegging: Arbeidsinnvandring og fødselsoverskudd skaper befolkningsvekst ikke innlands flytting Befolkningsutviklingen er tett knyttet til en svært høy arbeidsplassvekst. Den positive arbeidsplassutviklingen som bærer befolkningsutviklingen i fylket, bygger på strukturelle fortrinn Det er en lav, delvis negativ befolkningsutvikling utenom det som kan forklares med arbeidsplassveksten i fylket over tid Det er store regionale skillelinjer, men noe avtagende En svært god arbeidsmarkedsintegrasjon binder fylkets skjebne sammen, mer og mer til ett. Rogalands egen arbeidsplass-attraktivitet har i hovedsak vært negativ Dersom og når de strukturelle fordelene vil avta, vil Rogaland miste det viktigste grunnlaget for sin befolkningsutvikling

Strukturfaktorer Rogaland Rogalands bevegelse med «historisk attraktivitet» Attraktivitetsfaktorer

Strukturfaktorer Rogaland Rogalands bevegelse med «høy attraktivitet» Attraktivitetsfaktorer

Hele Rogalandssamfunnet aller regionene må arbeide målrettet og effektivt med å beveger seg mot økt attraktivitet FLAKS Uheldig og udyktig Strukturfaktorer Heldig og flink Attraktivitetsfaktorer Uheldig men flink

Vekst i antall arbeidsplasser samlet, i Rogaland fram til 2030 (i tusen) Heldig struktur like heldig som i dag +89 +44 +141 Lav attraktivitet +18 Høy +56 +101 attraktivitet -9 +69 +27 Ganske ugunstig struktur

Rogalands framtid skapes uansett kommunereformens resultater - gjennom samarbeid! Takk for oppmerksomheten så langt! Lars Ueland Kobro kobro@tmforsk.no www.telemarksforsking.no 24

Et framtids-scenario prosjekt, høst/vinter 2014/15