BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 03.10.2014 Saksnr.: 201423440/1 201427721/1 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: SOMT Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Oppstart av områdereguleringsplaner (PlanID 64040000 og 64050000), samt høring av planprogram. Hva saken gjelder Denne saken omhandler oppstart av områdereguleringsplaner og høring av planprogram for Bybanen på strekningen Bergen sentrum til Fyllingsdalen via Haukeland sykehus og Mindemyren. Traséen er 8,5-10 km lang og har 8 holdeplasser. Deler av strekningen er allerede regulert og konsekvensutredet som en del av Mindemyrenplanen. For de øvrige strekningene skal det startes opp reguleringsplanarbeid og utarbeides konsekvensutredning i tråd med planprogrammet. Grunnlag for oppstart av reguleringsplaner for bybanetrasé mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen ligger i følgende planer, politiske vedtak og utredninger: - Kommunedelplan for strekningen fra Bergen sentrum til Kronstad (Bystyrevedtak 2000) - Politiske vedtak for Fremtidig bybanenett (Bystyrevedtak 2010) og ved høring av Nasjonal transportplan 2014-23 der Konseptvalgsutredning for transportsystemet i Bergensområdet legges til grunn (Bystyrevedtak 2012) - Fagrapport "Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest" fra Hordaland Fylkeskommune (2013) - Områdereguleringsplan for Mindemyren der trasé for bybane er regulert inn (Bystyrevedtak 2014) - Bystyrets vedtak om trasé for Bybanen fra sentrum til Åsane i møte 17.06.2014 (pkt 9). I tillegg til å regulere traséen for bybane til Fyllingsdalen er det ønskelig å avklare hvordan det samlede kollektivsystemet i Bergen vest skal se ut. Dette avklares i en egen kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest som startes opp i egen sak. Planarbeidet gjennomføres i en parallell prosess, og utredningene vil gi noen føringer for reguleringsplanarbeidet. Hovedproblemstillingene for reguleringsplanarbeidet er: Bybanens arealbehov mtp godsterminal og jernbanetrasé på strekningen Nygårdstangen Mindemyren. Det må avklares hva som skal til for å kunne frigjøre Kronstadsporet og godsterminalområdet på Mindemyren. Best mulig plassering av holdeplasser i forhold til dagens og fremtidig behov, med spesielt fokus på betjening av Haukeland sykehus. Driftsløsninger og arealbehov for Bybanens knutepunkt på Kronstad. Kollektivterminal ved Oasen, betjening av bydelssenteret og gode overgangsmuligheter mellom buss og bane. Vending og oppstallingsplass ved Spelhaugen. Tilrettelegging for en eventuell forlengelse videre vestover.
Driftsopplegg og evnt vending i sentrum. Utredningene i kommuneplanarbeidet vil gi føringer for løsninger her. Sykkeltrasé fra sentrum til Kronstad og sykkeltilkomst til holdeplassene, spesielt i Fyllingsdalen Planprogram Etter Plan og bygningsloven 4-2 skal det fastsettes et planprogram for reguleringsplanarbeidet. Forslag til planprogram (vedlegg A) gir en orientering om bakgrunn og formålet med plan- og utredningsarbeidet, og omfatter en beskrivelse av aktuell trasé for Bybanen på strekningen. Planprogrammet beskriver hvilke konsekvenser som skal utredes, hvordan informasjon og medvirkning skal sikres, og fremdriften for planarbeidet. Trasé I forslag til planprogram er det sett på flere varianter av traséen og anbefalt å sile bort en variant (d) via Haraldsplass og Haukeland, og to trasévarianter mellom Mindemyren og Oasen (via Nebbestølen og via Fjøsanger). Oversiktskart over anbefalt trasé og målpunkt Følgende trasé anbefales for videre optimalisering i reguleringsplanarbeidet: Traséen kobles på dagens bybanetrasé sør for Nonneseter og fortsetter langs Store Lungegårdsvann til Fløen. Fra Fløen til Kronstad skal det vurderes tre mulige varianter for trasé og holdeplasser. Variantene er ulike med hensyn til bruk av jernbanens Kronstadspor og mulige holdeplassløsninger ved Fløen og Haukeland sykehus. På Kronstad skal etableres et knutepunkt med holdeplasser for traséene vestover og sørover. Langs Mindemyren er trasé for Bybanen regulert i vedtatt reguleringsplan. Fra Mindemyren fortsetter traséen i tunnel gjennom Løvstakken og videre til Oasen, før den stopper ved Spelhaugen. Ved Oasen skal holdeplassen være en del av kollektivterminalen. Side 2 av 12
Ved Spelhaugen må det reguleres areal til vask og oppstallingsplasser for vogner. Det skal vurderes tilrettelegging for en eventuell forlengelse videre vestover til Loddefjord. Planprosess og medvirkning Oppstartsmelding og planprogram blir sendt på høring til grunneiere, berørte parter, interesseorganisasjoner og offentlige etater. Revidert planprogram vedtas deretter av komite for miljøog byutvikling. Det er lagt opp til en oversiktlig og forutsigbar prosess der alle som skal delta i prosessen blir godt informert gjennom brev, offentlige møter og Bergen kommune sine nettsider, samt www.bergensprogrammet.no/bybanen. Det legges opp til et tett samarbeid med partene i Bergensprogrammet og med Jernbaneverket. Anbefalt forslag fra Plan og Geodata: 1) I medhold av Plan- og bygningslovens 12-9 legges Forslag til planprogram for Bybane fra sentrum til Fyllingsdalen, datert 30.09.2014 (vedlegg A), ut på høring. 2) I medhold av Plan- og bygningslovens 12-2 og 12-8 vedtas oppstart av offentlig planarbeid for Bybanen på strekningen Bergen sentrum til Fyllingsdalen. Banetrasé gjennom Mindemyren allerede er regulert, og to reguleringsplaner startes derfor opp: a. Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 1: Nonneseter - Kronstad. Områdereguleringsplan. PlanID 64040000. b. Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 3: Mindemyren - Fyllingsdalen. Områdereguleringsplan. PlanID 64050000. Varslingsområdet for de to reguleringsplanene er vist på vedlagte kart datert 30.09.2014 (vedlegg B). ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Solveig Mathiesen prosjektleder Side 3 av 12
SAKSUTREDNING Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet... 5 1.1 Politisk forankring og vedtak... 5 1.2 Status for utbygging av bybanenettet... 7 1.3 Målsetting for Bybanen... 7 2. Planoppgaven... 8 2.1 Mål og hovedproblemstillinger for planarbeidet... 8 2.2 Holdeplasser og trasévurderinger... 8 2.3 Sykkel... 9 2.4 Anleggsområde og deponering av masser... 10 2.5 Varslingsområde... 10 2.6 Planprogram og konsekvensutredning... 11 2.7 Forholdet mellom reguleringsplanene og kommunedelplan for kollektivsystemet... 11 3. Planprosess og fremdrift... 11 3.1 Organisering... 11 3.2 Opplegg for medvirkning og fremdrift... 12 Side 4 av 12
1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Politisk forankring og vedtak Bybanen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Banen er nå etablert mellom Bergen sentrum og Rådal. Byggingen videre til Bergen lufthavn Flesland er godt i gang, og forventes ferdig i 2016. For strekningen Bergen sentrum til Åsane har bystyret i møte 17.6.2014 fattet vedtak for trasé som skal legges til grunn for regulering. Både bystyret og fylkestinget har klare målsetninger om at bybanenettet skal bygges ut kontinuerlig. Det er derfor av avgjørende betydning at det etableres et tilstrekkelig plangrunnlag som gjør dette mulig, blant annet for å sikre at aktuelle traséer ikke bygges igjen. Grunnlag for oppstart av reguleringsplaner for bybanetrasé mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen ligger i politiske vedtak ved behandling av planer og utredninger. Disse er referert under. Ved behandlingen av utredningen «Fremtidig bybanenett i Bergensområdet» fattet bystyret i Bergen 28.06.10, i sak 182-10, følgende vedtak: 1. Utredningen "Framtidig bybanenett i Bergensområdet" med de anbefalinger om rekkefølge som der inngår, legges til grunn for arbeidet med "Regionpakke Bergen". Statens bidrag til utbygging av kollektivsystemet i Bergensområdet må økes. 2. For å tilrettelegge for kontinuerlig utbygging av bybanen og gi forutsigbarhet i byutviklingen, startes det reguleringsplanarbeid for de prioriterte strekningene. Det forutsettes at reguleringsarbeidet finansieres gjennom belønningsordningen. 3. Med henvisning til vedtak i fylkestinget den 12. desember 2006, oversendes saken til Hordaland fylkeskommune. 4. Bystyre ber byrådet fremme en egen sak basert på merknader gitt til denne saken i Komite for miljø og byutvikling. 5. Bystyret ber byrådet gå i dialog med Hordaland Fylkeskommune, som har kollektivansvaret, slik at det kan fremmes forslag til finansiell inndekning med konkrete alternativer. Inndekningen bør baseres på forlengelse av finansieringsperioden og inneholde begrunnet ønske for økt statlig bidrag som står i forhold til et økt ambisjonsnivå. 6. Bystyret ber Hordaland Fylkeskommune sørge for en evaluering av det foreliggende konseptvalg i forbindelse med første trinn til Nesttun. Eventuelle behov for justeringer i driftskonsept i det videre bane- og kollektivnettet må vurderes. Dette må og involvere andre statlige og evt. private aktører og konsepter som kan drifte et fremtidig banenett. 7. Statens bidrag til Bergensprogrammet må økes. I saken vises det til merknader til saken. Dette antas å ha referanse til flertallsmerknad fremsatt av Dag Skansen på vegne av H og KrF i Komite for miljø og byutvikling. Merknaden fikk også tilslutning fra A, FrP og V: "Bystyret mener det må arbeides for å innskrenke det foreslåtte tidsperspektivet til år 2040 betydelig for å oppnå nødvendige resultater. Det bør således arbeides for å at hovedstrekningene til Flesland, Åsane og Fyllingsdalen/Mindemyren/Haukeland planlegges og ferdigstilles innen 2020, senest 2025. Videre komplettering og videreføring til hovedsteder i Bergensregionen vurderes, planlegges og gjennomføres med ferdigstillelse innen 2030, senest 2035. Bystyret mener det opptrukne tidsperspektivet i saken er for lite ambisiøst og at det må søkes løsninger med fylkeskommunale og statlig myndigheter for en finansiering i tråd med en raskere utbygging. Side 5 av 12
Bystyret mener satsingen må forseres i betydelig grad sammen med vurderinger av alternative finansieringsmodeller, kortere plan- og byggeprogram og eventuelle nye eierstrukturer mm. Etter nødvendige evalueringer av 1. trinn til Nesttun parallelt med pågående planprosesser bør nødvendige vedtak og føringer være klarlagt for en slik ambisjon." Hordaland fylkesting behandlet utredning om fremtidig bybanenett i møte 09.06.10 og fattet følgende vedtak: 1. Fylkestinget legg til grunn at utgreiinga om bybanenett inngår som ein sentral del av det pågåande arbeidet med ei konseptvalutgreiing (KVU) for Regionpakke Bergen. 2. Fylkestinget prioriterer følgjande korridorar for å halde fram med kontinuerleg utbygging av bybana: Rådal Bergen lufthamn Flesland Bergen sentrum Åsane Bergen sentrum Haukeland sjukehus Mindemyren Fyllingsdalen Bergen-Loddefjord-Straume 3. Fylkestinget gir sin tilslutning til at det vert starta opp arbeid med å sikre framkomsten for bussen til og frå Bergen vest. 4. Fylkestinget tilrår at det vert starta opp planarbeid etter plan- og bygningslova for dei prioriterte korridorane. Byrådets tiltredelseserklæring 31.10.11: «Byrådet vil fortsette reguleringen av videre bybaneutbygging og jobbe for å sikre økt statlig medvirkning og finansiering, i henhold til bystyrets vedtak om et helhetlig bybanenett.» Høring - forslag til Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Transportetatene og Avinor utarbeidet forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023. Bergen bystyre behandlet saken i møtet 180612 sak 136-12 og fattet følgende vedtak: 1. Byrådets merknader utgjør Bergen kommunes høringsuttale til transportetatene og Avinors forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. 2. Bergen kommune vil sterkt understreke statens medansvar for finansiering av Bybanen til Åsane og Loddefjord (Storavatnet). For Bergen kommune har det svært høy prioritet at bybanen kan bygges ut i tråd med statens anbefalinger i Konseptvalgsutredning for Bergensområdet. Konseptvalgutredning (KVU) for Bergensområdet "Tjuagutt og stril mindre bil" (2011) har som grunnleggende forutsetning kollektivsatsing fremfor vegbygging. Kollektivsatsingen som anbefales er bybane til Flesland, Åsane og via Mindemyren til Fyllingsdalen. KVUen anbefaler også bybanetrasé videre fra Fyllingsdalen til Loddefjord og Storavatnet som foreløpig endepunkt i vest. Ved behandling av trasévalg for Bybanen fra Sentrum til Åsane/Vågsbotn vedtok bystyret 17.06.14 (sak 137-14, pkt 9), følgende: «Bystyret ønsker å sikre en kontinuerlig utbygging av et helhetlig bybanenett. Så sant kontinuerlig bygging kan ivaretas, prioriteres den opprinnelige rekkefølgen for bybanebyggingen med trasé mot nord først som neste byggetrinn i et helhetlig bybanenett. For å redusere fare for forsinkelser som skyldes forhold utenfor Bergen kommunes kontroll (f.eks. krav om arkeologiske utgravinger eller lignende), ber bystyret byrådet iverksette og intensivere regulering mot vest.» Side 6 av 12
1.2 Status for utbygging av bybanenettet Første byggetrinn til Nesttun har nå vært i drift i siden sommeren 2010. Andre byggetrinn mellom Nesttun og Rådal (Lagunen) har vært i drift siden sommeren 2013. Tredje byggetrinn mellom Rådal og Flesland er under bygging og er planlagt ferdigstilt 2016. Verksted og depot ved Flesland er under bygging, og ferdigstilles også i 2016. For fjerde byggetrinn mellom Bergen sentrum og Åsane/Vågsbotn har bystyret vedtatt trasé, og reguleringsplanarbeidet er under oppstart. For femte byggetrinn mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen startes det nå opp reguleringsplaner med planprogram for konsekvensutredning som beskrevet i denne sak. Eventuell videreføring av bybane vestover skal utredes i egen kommunedelplan 1.3 Målsetting for Bybanen Gjennom det tidligere arbeidet med Bybanen er det etablert noen faste mål som har lagt til grunn ved regulering av de tidligere byggetrinnene. Disse målene skal videreføres i arbeidet med å regulere en ny trasé til Fyllingsdalen. Bybanen i Bergen introduserte et nytt, synlig element i bybildet og et nytt transporttilbud. Som del av byen og bystrukturen, skal Bybanen bidra til god byutvikling. Bybanen skal være hovedstammen i kollektivsystemet og gi kvalitet og konkurransekraft til byens kollektivtransporttilbud. Bybanen skal bidra til den gode byen og den gode reisen. Bybanen skal styrke bymiljøet ved å: bygge opp under mål for byutviklingen bidra til miljøvennlig byutvikling være et synlig og integrert identitetsskapende element i bymiljøet bidra til effektiv ressursbruk Bybanen skal videre gi en trygg og effektiv reise ved å: være trafikksikker gi forutsigbarhet mht reisemål og reisetid (regularitet) ha høy frekvens ha høy prioritet, og fremkommelighet og uhindret kjøring ha en linjeføring som gir høy fremføringshastighet (kort reisetid) gi gode overgangsmuligheter med andre kollektivreiser, fotgjengere, syklister og bilister ha holdeplasser med god tilgjengelighet være økonomisk å drive og vedlikeholde I tillegg til disse målene er egen trasé og tilstrekkelig kapasitet viktige kriterier som vektlegges i planarbeidet. Side 7 av 12
2. Planoppgaven 2.1 Mål og hovedproblemstillinger for planarbeidet Målsettingen for arbeidet er å legge til rette for bygging av en bybanetrasé fra Bergen sentrum til Fyllingsdalen via Haukeland sykehus og Mindemyren. Planen skal også inkludere sykkelløsning fra Nonneseter til Kronstad via østsiden av Store Lungegårdsvannet. Bybanen skal være ryggraden i fremtidens kollektivsystem i Bergen, samtidig som holdeplasser og trasé legger viktige premisser for byutvikling i området. Planlegging av Bybanen handler derfor i stor grad om plassering av holdeplasser slik at disse kan bli tyngdepunkt for eksisterende og fremtidig aktivitet. Traséene mellom holdeplassene blir en avveining mellom betjening, kjørehastighet, komfort/linjeføring, kostnader, fremkommelighet og eventuelle konflikter. Bybanen må sikres egen trasé og tilstrekkelig kapasitet gjennom et godt linjenett med høy frekvens. Hovedproblemstillingene for planarbeidet vil være: Bybanens arealbehov ifht godsterminal og jernbanetrasé på strekningen Nygårdstangen Mindemyren. Det må avklares hva som skal til for å kunne frigjøre Kronstadsporet og godsterminalområdet på Mindemyren. Best mulig plassering av holdeplasser i forhold til dagens og fremtidig behov, spesielt fokus på betjening av Haukeland sykehus. Driftsløsninger og arealbehov for Bybanens knutepunkt på Kronstad. Kollektivterminal ved Oasen, betjening av bydelssenteret og gode overgangsmuligheter mellom buss og bane. Vending og oppstallingsplass ved Spelhaugen, tilrettelegging for en eventuell forlengelse videre vestover. Driftsopplegg og evnt vending i sentrum. Utredingene i kommuneplanarbeidet vil gi føringer for løsninger her. Sykkeltrasé fra sentrum til Kronstad og sykkeltilkomst til holdeplassene, spesielt i Fyllingsdalen 2.2 Holdeplasser og trasévurderinger Bybanen skal utføre et viktig transportarbeid i byen, og det er da viktig at store kundegrupper har best mulig tilgang til banen. Plassering av stopp og tilkomsten til disse er viktig, enten passasjerene kommer gående, syklende, kjørende eller med buss. Det er viktig å betjene sentrale målpunkt, både for driftsøkonomien til banen og for at banen skal kunne bidra til målsetningen om å redusere biltrafikken, og støtte opp under ønsket byutvikling. Det er i arbeidet med planprogrammet sett på noen forslag til plassering av holdeplasser ut fra eksiterende målpunkt, tetthet og planer for framtidig utvikling. Den endelige plasseringen vil skje gjennom reguleringsplanarbeidet. Det er tatt utgangspunkt i følgende aktuelle holdeplasser: Bystasjonen/Helleren Fløen/Møllendal. Haukeland universitetssykehus Kronstad Mindemyren nord og Mindemyren sør Oasen Spelhaugen Side 8 av 12
Vurderinger og anbefalinger i forslag til planprogram: Traséen kobler seg på eksisterende trasé sør for Nonneseter og fortsetter langs Store Lungegårdsvann til Fløen. I sentrum må det avklares hvordan Bybanen fra Fyllingsdalen skal kobles til øvrig bybaneog bussnett. Planarbeid for en kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest vil vurdere fremtidig nett, og dermed gi føringer for eventuelt behov for vending i sentrum. Konklusjonene fra disse utredningene vil bli innarbeidet i dette planarbeidet. Fra Fløen er det beskrevet fire mulige varianter for å komme seg opp til Haukeland sykehus. Variantene skiller mellom bruk av Kronstadsporet og mulige holdeplassløsninger ved sykehuset. Variant A benytter eksisterende Kronstadtunnel, som må utvides og holdeplassen blir i fjell et sted mellom Kvinneklinikken og Haukeland hotell. Variant B benytter ikke Kronstadsporet, men en ny tunnel under Møllendalselven og gir en holdeplass under bakken ved sykehusparken. Variant C forutsetter en ny tunnel under Møllendalselven og Haukelandsveien, og gir en holdeplass nord for sykehuset. Her er det mulig med en holdeplass enten i dagen eller under bakken. Variant D gir en linje som går fra Fløen opp mot Haraldsplass sykehus og en holdeplass ved Årstadvollen, før den fortsetter til Haukeland sykehus. Variant d er forslått silt ut i planprogrammet. Dette på bakgrunn av den korte avstanden mellom stoppet ved Haraldsplass og stoppet ved Haukeland sykehus, og store utfordringer når det kommer til linjeføring og høydeforskjeller. Fra Haukeland sykehus fortsetter traséen ned mot Kronstad, der det skal etableres et knutepunkt mellom linjen vestover og linjen sørover. Utformingen av knutepunktet og behovet for areal til andre funksjoner for Bybanen må avklares gjennom planarbeidet. Langs Mindemyren er trasé for Bybanen allerede regulert i gjeldende reguleringsplan. Det er i reguleringsplanen lagt inn to holdeplasser, en i nord og en i sør, før traséen svinger inn under Fjøsangerveien og fortsetter videre i tunnel gjennom Løvstakken. I Fyllingsdalen går traséen til Oasen, før den stopper ved Spelhaugen. Mellom Mindemyren og Oasen er det vurdert tre varianter: Trasé fra Mindemyren til Oasen i en mest mulig direkte linje fra holdeplass på Mindemyren til holdeplass ved Oasen. Variant via Nebbestølen/Lynghaug Variant via Fjøsanger Verken varianten om Nebbestølen/Lynghaug, eller varianten om Fjøsanger har et stort nok passasjertgrunnlag i dag eller ved en mulig fortetting til å kunne forsvare økt reisetid og økte investerings- og driftskostnader. De er derfor anbefalt silt ut i planprogrammet. Ved Spelhaugen må det reguleres areal til oppstallingsplasser for vogner, og sees på muligheten for videreføring av traséen til Loddefjord dersom dette skulle bli aktuelt på et senere tidspunkt. Oppsummert: Det anbefales å melde oppstart for ett traséalternativ fra sentrum til Fyllingsdalen, med tre varianter for betjening av Haukeland sykehus. Mellom Bergensdalen og Fyllingsdalen anbefales at traséen som går mest mulig direkte fra Mindemyren til Oasen legges til grunn for planarbeidet. Traséen fra sentrum til Fyllingsdalen er 8,5-10 km lang, med 8 holdeplasser og ca 3-4,5 km tunnel. Tunnelstrekningene går fra Fløen til Kronstad (ca 500-1500 m) og fra Mindemyren til Fyllingsdalen (ca 2500-3000 m). Det vurderes også en kort tunnel på strekningen mellom Oasen og Spelhaugen. 2.3 Sykkel Det inngår i sykkelstrategien for Bergen at det skal være et sammenhengende sykkelsystem fra sør til Bergen sentrum. Det skal planlegges en fullverdig sykkeltrasé mellom Kronstad og sentrum i dette planarbeidet. En sykkeltrasé i Kronstadsporet vil være attraktivt dersom ikke sporet blir benyttet til jernbane eller bybane. Ulike prinsipper og traséer for hovedsykkelvei skal kartlegges, og eventuelle Side 9 av 12
konflikter eller felles løsninger undersøkes. Der Bybanen og sykkelveien vil gå parallelt, vil det søkes lagt til rette for felles utbygging gjennom reguleringsplanen. Statens vegvesen har sett på noen alternative løsninger for sykkel i dette området, og det er naturlig å ta utgangspunkt i disse i det videre arbeidet. I Fyllingsdalen vil det reguleres sykkelløsninger der Bybanen og hovedsykkelruten vil gå parallelt, og det må vurderes tiltak for sykkeltilkomst til holdeplassen ved Oasen. 2.4 Anleggsområde og deponering av masser Det skal settes av areal til midlertidig anleggsområde for Bybaneanlegget. Planarbeidet skal avklare behov for areal og sikre tilgang til disse i anleggsperioden. Det skal også vurderes hvordan masser fra tunnelene kan deponeres. 2.5 Varslingsområde For en mest mulig rasjonell og oversiktlig reguleringsplanprosess, er planområdet delt inn i tre delstrekninger, der banetrasé gjennom Mindemyren allerede er regulert: Delstrekning 1: Nonneseter Kronstad. PlanID 64040000 Delstrekning 2: Mindemyren, Vedtatt plan. PlanID 6114000. Delstrekning 3: Mindemyren Fyllingsdalen. PlanID 64050000. Det startes opp reguleringsplanarbeid for delstrekning 1 og 3. Dersom det gjennom planarbeidet viser seg behov for å justere traséen på Mindemyren, gjøres dette gjennom en endring av gjeldende plan. Nonneseter Kronstad Haukeland sykehus Mindemyren Spelhaugen Fyllingsdalen Oasen Varslingsområde for delstrekning 1 og 3. Delstrekning 2 er regulert i vedtatt plan. Side 10 av 12
I varslingsområde er det tatt med de eiendommer som kan bli arealmessig berørt, enten direkte eller som naboer. Dette er et større område enn den endelige plangrensen, dvs det område som blir regulert. Dette er gjort for å fange opp nødvendige justeringer av traséen gjennom planarbeidet. Fra Fløen til Kronstad er varslingsområdet stort fordi en skal utrede tre ulike varianter ved Haukeland. Varslingsområdet fra Mindemyren til Oasen er også stort, da det må vurderes flere muligheter for tunnelpåslag og rømningstunneler. Valg av løsning vil bli avklart under reguleringsplanarbeidet. Det gjøres oppmerksom på at eiendommer som ligger over mulige tunneltraséer varsles selv om disse ikke blir direkte berørt, da de kan få restriksjoner med hensyn til tiltak i grunnen. 2.6 Planprogram og konsekvensutredning Det er utarbeidet et planprogram som grunnlag for arbeidet med reguleringsplanene i tråd med forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet beskriver tema og problemstillinger som er relevant å behandle i en konsekvensutredning. Planprogrammet klargjør hva som finnes av eksisterende kunnskap og på hvilke områder det er behov for nye utredninger eller undersøkelser. Hvilke utredninger som skal gjennomføres og detaljeringsnivå for disse beskrives. Planprogrammet består av 6 kapitler: Kap 1. Innledning Kap 2. Dagens situasjon og planer Kap 3. Alternativer Kap 4. Om tiltaket Kap 5. Plan- og utredningstema Kap 6. Prosess og fremdrift 2.7 Forholdet mellom reguleringsplanene og kommunedelplan for kollektivsystemet Kommunedelplan som skal avklare valg av hovedkorridorer for kollektivsystemet vestover, og hvordan Loddefjord og evt. Sotra/Askøy skal betjenes kollektivt i fremtiden. Dette gjelder prinsipielt ulike valg mellom buss og bane i korridorene. I arbeidet vil også driften av et samlet kollektiv- og banesystem i sentrum utredes. Dette vil være med på å legge føringer for driftssystemet for banen mot Fyllingsdalen. 3. Planprosess og fremdrift 3.1 Organisering Bergen kommune er ansvarlig planmyndighet og vedtar planprogram og reguleringsplan, etter behandling av høringsuttalelser. Bybanen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, og utvikles sammen med våre samarbeidsparter Statens Vegvesen og Hordaland Fylkeskommune. Hordaland fylkeskommune er byggherre og eier av Bybanen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for fredete kulturminner, kollektivtransport og store deler av vegnettet. Statens vegvesen har sektoransvar for overordnet vegnett, kollektivframkommelighet, trafikksikkerhet og sykkel. Bergen kommune har satt ned en prosjektgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen Hordaland fylkeskommune Bergen kommune Prosjektgruppen har ansvaret for gjennomføringen av planarbeidet. Bergen Kommune er forslagstiller. Styringsgruppen i Bergensprogrammet blir holdt orientert i planprosessen. Det legges opp til et tett samarbeid med Bybanen utbygging, Bybanen AS og Skyss. Side 11 av 12
3.2 Opplegg for medvirkning og fremdrift Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Varsel om oppstart av planarbeid er første del av planprosessen etter Plan- og bygningsloven. Alle berørte, grunneiere og offentlige instanser får anledning til å uttale seg til oppstart og planprogram, og når reguleringsplanforslag legges frem. Det legges opp til et tett samarbeid med Jernbaneverket. På grunn av oppgavens offentlige karakter vil det bli lagt vekt på presentasjon og informasjon mot publikum og berørte. Det er lagt opp til en oversiktlig og forutsigbar prosess der alle som skal delta i prosessen blir godt informert gjennom brev, offentlige møter og kommunens nettsider, samt www.bergensprogrammet.no/bybanen. De viktigste milepelene i planprosessen er som følger: Offentlig ettersyn (høring) av planprogrammet, kunngjøring og varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid, høsten 2014. Alle berørte grunneiere og naboer varslet med brev. Offentlige informasjonsmøter holdes. Utarbeiding av planforslag i perioden 2015-2018. Kontakt og møter med berørte parter og grunneiere etter ønske og behov. Offentlig ettersyn (høring) av planforslag høst 2018. Alle berørte grunneiere og naboer varslet med brev. Offentlige informasjonsmøter holdes. Vedtak av reguleringsplan vår 2019. Alle berørte grunneiere og naboer varslet med brev. Faser i planarbeidet. Sirkel markerer hvor vi er i prosessen. Det pågår mange parallelle prosesser som har betydning for arbeidet. Fremdriftsplanen tar utgangpunkt i at regulering av banetrasé til Åsane prioriteres som byggetrinn 4. Det ikke er mulig kapasitetsmessig å ha fullt trykk på regulering mot Åsane og Fyllingsdalen samtidig, eller å bygge traséene parallelt. Fremdriften viser derfor lengre planleggingsperiode med vedtak i 2019. Dersom prioriteringsrekkefølgen endres kan reguleringsplanvedtak for trasé til Fyllingsdalen forventes i 2017. Dette muliggjør byggestart i 2018, dersom prosjektering starter opp i reguleringsplanperioden. Det forutsettes da en rask og smidig planprosess uten noen former for forsinkelse i planfremstilling, beslutningsprosesser eller eventuelle innsigelser fra eksterne parter. Sentrale plandokumenter: A. Forslag til planprogram for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Datert 30.09.2014 B. Kart med varslingsområde for reguleringsplanene. Datert 30.09.2014. Side 12 av 12