Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen



Like dokumenter
Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Yrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets. yrkesorganisasjon

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010

Virksomhetsplan

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann.

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

PRAKSISDOKUMENT PLAN FOR

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg

Refleksjonshåndbok for helsepersonell

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Oppgaver knyttet til filmen

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Tanker og refleksjoner siden i går?

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

Aksjon sommerjobb 2009

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Samarbeid med pårørende

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

«Kvalitetssikring av praksis».

Veileder. Utfordringer og muligheter

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

Trondheim helseklynge

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni Lars Helge Myrset

Mot til å møte Det gode møtet

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Årsplan Hvittingfoss barnehage

PRAKSISDOKUMENT PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Helhetlig personorientert pasientforløp

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Feedback og debrief - teori og fallgruver

mot voksne, barn og unge

Kjøreregler. Tidsramme er fastsatt. Vi har en høflig omgangstone

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor

Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned

Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned

Bachelor i sykepleie

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: sensus@sensus.no

Vår fremgangsmåte når barn er i fare

TIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Fladbyseter barnehage 2015

Tanker og refleksjoner siden i går?

Forståelse og mestring av utfordrende atferd en film til undervisning og refleksjon. Anne-Margrethe Støback - UiT. Kreativ omsorg.

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

Visjon: Her i Vestveien ønsker vi å få frem den beste utgaven av alle sammen!

Last ned Etikk - en praktisk vinkling - Kjartan Skogly Kversøy. Last ned

ZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen

Hanna Charlotte Pedersen

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk

Møteplass for mestring

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena

Mot til å møte Det gode møtet

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Kapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24

Årsplan Venåsløkka barnehage

Studieplan 2019/2020

Transkript:

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Marithaugen sykehjem 2

Velkommen til Marithaugen sykehjem 3

Innhold Planlegging - Hva er målet med refleksjonsgruppa/prosjektet? Gjennomføring - Hvorfor skal vi gjennomføre prosjektet? Evaluering - Hva oppnådde vi? 4

Planlegging Hva er målet med prosjektet? At personalgruppa får økt oppmerksomhet og bevissthet om egen atferd i møte med en person med demens og deres pårørende. 5

Samhandling med andre yrkesgrupper tverrfaglig i egen kommune. Samhandling med spesialisthelsetjenesten. Bevissthet over egne holdninger, verdier, ferdigheter hos den enkelte. 6

Bevissthet over faglig innsikt og egne reaksjoner. Det å være villig til å reflektere over seg selv og sin rolle. Vårt arbeid skal bygge på respekt, tillit, trygghet og etikk i arbeidet med en person med demens og deres pårørende. 7

Gjennomføring Hvorfor skal vi gjennomføre prosjektet? Personalgruppa har behov for refleksjon. Arbeidsdagen preges av endringer i helsesektoren, spesielt etter at Samhandlingsreformen trådte i kraft. 8

Vi opplever at det er blitt vanskeligere å få til et samarbeid med spesialisthelsetjenesten etter at en pasient er ferdig diagnostisert. 9

Det forventes at kommunene har hjelpeapparatet på plass, og slik er det ikke i vår arbeidshverdag ennå. Det er få personer med etterutdanning innen feltet demens/psykiatri. 10

Gjennom kunnskapsløftet har det vært personal på voldskurs, for å styrke kompetansen, det å lære seg hvordan en håndterer vold i hverdagen. 11

Vi har fått store endringer i pasientgrunnlaget, flere yngre personer med demens og flere sammensatte diagnoser. Pårørendearbeid til ektefeller/barn osv. Samhandling mellom ulike yrkesgrupper. 12

Dette har ført til større faglige og etiske refleksjoner i personalgruppa. Personalet trenger ofte å belyse og bearbeide egen yrkesrolle, der fokuset er rettet mot kunnskap og erfaringer. Temaer som stadig reflekteres over er tanker og meninger. 13

Holdninger, verdier, følelser og reaksjoner i praksisnære 14

Arbeidsform i refleksjonsgruppa. Hva skal vi gjøre? 7 helsepersonell i refleksjonsgruppa. 1 ekstern veileder, som hadde helsefaglig bakgrunn, som må kunne legge til rette for læring. At veileder kunne hjelpe, slik at personalet kom videre i refleksjonen. 15

Men for at veileder skal kunne hjelpe personalet, må deltakerne være villig til å hente eksempler fra egen arbeidshverdag og dele på erfaringer. Temaer som gikk igjen i personalgruppa var hentet fra egen atferd. 16

Holdninger, verdier, ferdigheter, faglig innsikt og egne reaksjoner, her satte personalet egne grenser for hva de delte med de andre. Personalet var med av egen frivillighet. 17

Refleksjonsmøtene Veileder hadde runde rundt bordet, personalet var kjent og følte trygghet. En og en delte på sine spesielle erfaringer fra praksisnære Det ble lyttet og delt på råd rundt følelser, tanker og kroppsreaksjoner. 18

Ekstern veileder var med på å sette ord på prosessen, slik at personalet ble mer bevisst hvordan man kan sortere og bearbeide egne opplevelser og erfaringer. 19

Spørsmål som ble systematisert: Hva var det som skjedde? Hva tenkte du om det som skjedde? Hva følte du rundt dette? Var det noen kroppslige reaksjoner? Har du lært noe av dette? 20

Oppsummering fra refleksmøtene. Personalet i gruppa ble tryggere på hverandre. Det å lære seg å lytte, dele på erfaringer. Reflektere over at en kan se situasjoner fra flere sider. Lære å bli tryggere på egne valg. 21

Hensikten med refleksjoner fra praksisnære situasjoner, var at personalgruppa skulle få et fast fora for å kunne lufte egne tanker, følelser og reaksjoner uten at det skulle være et svar til slutt. 22

For at vi skulle få en kontinuitet på arbeidet, var det pliktig oppmøte, slik at vi kunne vurdere ut fra den enkelte om vi hadde hatt en personlig utvikling i prosessen. 23

Evaluering Tilbakemeldingene fra personalet er at de har fått en sterkere grunnmur som hjelper dem å takle utfordrende situasjoner i avdelingen. De har tilegnet seg kompetanse i reflektering og veiledning. 24

Det å få satt ord på følelser og tanker hjelper den enkelte av personalet til å takle utfordrende situasjoner bedre og bedre. Refleksjonsveiledningen har styrket samholdet mellom personalet, og gjort dem sterkere til å bearbeide utfordrende 25

Målet vårt er nådd. Takk for oss. 26