Høringssvar fra HSL-fakultetet

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2014/510 Dato: 24.02.2014 Universitetsdirektøren Høringssvar fra HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning har drøftet utkast til ny strategi for UiT Norges arktiske universitet med instituttene og fakultetsstyret. Vår høringsuttalelse består av dette høringsbrevet, samt et vedlegg med enkelte forslag til omformuleringer i selve strategidokumentet (markert med rød skrift). Fakultetet er fornøyd med at strategiprosessen har vært åpen og inkluderende. Det foreliggende utkastet er kortfattet, og har et format man i grove trekk bør holde fast på. Samtidig bør UiT gjøre flere grep for å forbedre dokumentet. Både vurdert som et internt styringsverktøy og som rettesnor for UiTs samfunnsoppdrag, har forslaget behov for å løftes. Fakultetet mener at de viktigste endringene som bør gjøres er disse: 1. Få klart frem at UiT vil prioritere de beste miljøene Dokumentet bør allerede i innledningen slå fast at UiT vil satse på fagmiljø som er blant de fremste på sine felt, nasjonalt og internasjonalt. Miljøer som kan vise til gode evalueringer og resultater i toppklasse må gis visshet om at de vil bli prioritert i den interne konkurransen om midler og andre ressurser. Dette prinsippet må gjelde uavhengig av hvilke tematiske satsingsområder UiT velger ut i den forestående perioden. Internt vil dette virke motiverende og gi troverdighet til det som står om nysgjerrighetsdrevet grunnforskning senere i dokumentet. Men også omverdenen bør gjennom strategien gis forsikringer om at UiT er en institusjon som satser på kvalitet og legger vekt på å videreutvikle sine ypperste fagmiljø. 2. Få de tematiske satsingene til å samsvare bedre med UiTs styrker og egenart Tematiske satsinger må være definert slik at det er mulig for flere sterke fagfelt å orientere seg mot satsingsområdene. Temaene bør invitere til tverrfaglig og interfakultært samarbeid, og de må kunne fungere som overskrifter for alle sider av kjernevirksomheten. Sett fra HSL- fakultetets ståsted har man så langt bare delvis lykkes med dette. Humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner kan opplagt bidra i satsinger som omfatter klima, velferd, samfunnsutvikling og demokrati. Likevel mener fakultetet at UiT vil være tjent med å velge formuleringer som i større grad tydeliggjør menneskevitenskapenes relevans, og som tar høyde for den kompetansen som er bygget opp gjennom flere tiår ved UiT, HiTø og HiFm. Etter vår vurdering bør Samfunnsutvikling og demokrati erstattes av Kulturelle og samfunnsmessige endringsprosesser. Dette vil omfatte langt mer enn HSL-fakultetets egne disipliner og vil samtidig treffe universitetets faktiske kompetanse langt bedre enn den foreslåtte formuleringen. Demokratisering kan forstås som en kulturell endringsprosess, og vil fortsatt kunne nevnes i tilknytning til underpunktene i en slik satsing. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no

HSL-fakultetet mener dessuten at utdanningssida må komme langt tydeligere fram i satsingsområdene. Områdene som listes opp i høringsutkastet er i all hovedsak hentet fra Horizon 2020, EUs nye rammeprogram for forskning, som ikke er utformet for å ta høyde for de store utfordringene i det moderne utdanningssamfunnet (EU har naturligvis egne strategier for utdanning!), EUs forskningsprogram er heller ikke godt tilpasset en norsk kontekst. Store deler av UiTs utdanningsvirksomhet faller dermed helt utenfor, det samme gjør samfunnsområder som UiTs utdanninger har stor betydning for og som vil være gjenstand for stor nasjonal oppmerksomhet de kommende årene. Satsing på en kunnskapsbasert skole og fremragende lærerutdanninger er et av flere eksempel. 3. Sett det arktiske og det samiske inn i en større sammenheng Det er naturlig at UiTs strategi tar på alvor universitetets nye navn og status som Norges arktiske universitet. I den forbindelse må det komme tydeligere frem at det bor mennesker i Arktis og at mennesker og samfunn i nordområdene (både i nåtid, fortid og fremtid) står i sentrum for svært mye av den faglige aktiviteten ved UiT. Strategiutkastet gir stor plass til omtale av den delen av disse aktivitetene som retter seg mot det samiske. Dette er positivt, og det bør ikke herske tvil om at UiT har en klar politisk forpliktelse til å drive forskning og utdanning innenfor områder knyttet til samisk språk, kultur og historie. Det bør også nevnes at UiT har et særskilt nasjonalt ansvar for kvensk. Ansvaret for det arktiske, samiske og kvenske må imidlertid ikke bli et vedheng til enhver satsing, eller formuleres på en slik måte at det fremstår som noe nærsynt og provinsielt. Forskningen på arktiske spørsmål må i størst mulig grad være internasjonalt orientert, og noe av det karakteristiske ved forskning og utdanning som berører samiske forhold, er nettopp at den gjerne omfatter andre urfolk, nasjonale minoriteter, kulturer og språk. Dette må i langt større grad gjenspeiles i strategien. Formuleringer om samisk språk og kultur må heller ikke gis et eksklusivt preg som gir omverdenen inntrykk av at kulturforskningen ved UiT begrenser seg til «kunnskap i samisk språk og om samiske kulturer». I vedlegget har vi lagt inn noen forslag til formuleringer som kan gjøre dette perspektivet tydeligere. 4.Fremhev UiTs relevans for det sivile samfunn og offentlig sektor HSL-fakultetet er enig i at UiT på flere områder bør satse på å styrke sin relevans for privat næringsliv og næringsutvikling. I iveren etter å lykkes med dette må UiT ikke glemme den store betydningen institusjonen har for offentlig sektor, og for det sivile samfunn. Dette bør komme tydeligere frem i flere deler av dokumenter. Avsnittet om innovasjon bør eksempelvis omformuleres slik at det viser at forskningsdrevet innovasjon kan ha andre siktemål enn å frembringe produkter som skal omsettes i et marked. Mye av innovasjonen og teknologiutviklingen på UiT retter seg mot å utvikle tilbud og løsninger som skal gjøres fritt tilgjengelig for allmenheten, eller inngå i et offentlig tjenestetilbud. Språkteknologiske programmer og verktøy er et godt eksempel på dette. Andre deler av dokumentet inneholder dessuten formuleringer som kan leses som et regelrett knefall for kommersielle interesser. UiT kan, etter fakultets vurdering, ikke ha som erklært mål å bidra til utnytting av arktisk natur, eller legge til rette for bruk av sårbar natur til næring, slik det heter i høringsforslaget. 5. La alle universitetets verdier være overordnede Fakultetet mener det er positivt at UiT holder fast på de kjerneverdiene institusjonen samlet seg om i forrige periode. Verdier bør ikke være noe som skifter med vær og vind, eller går ut på dato i neste periode. Det er derfor uheldig at det tilføyes et ekstra sett av verdier, som dels overlapper og dels skaper usikkerhet omkring det opprinnelige verdisettet. HSL-fakultetet mener det ville vært UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2

bedre å utdype/definere nærmere hva hver av kjerneverdiene skal bety. Det virker også søkt å forsøke å knytte enkeltstående verdier til spesifikke sider av virksomheten, slik det gjøres i forslaget til ny strategi. Dette skaper flere litt merkelige koplinger. At utdanningene ved UiT skal være "åpne" er ikke særlig treffende all den stund mange utdanningstilbud faktisk er lukket, og en verdi som "troverdighet" er ikke mer spesifikt knyttet til forskning enn den er til andre områder. Alle verdiene bør derfor være overordnede, og et avsnitt om hvordan de ulike virksomhetsområdene skal forholde seg til verdiene kan eventuelt utgjøre en felles innledning før strategiene omtales. 6. Gi dokumentet en grundig språkvask Formuleringene i strategien må gi mening for alle som skal lese den, og et universitet må ta på alvor hvilken språkdrakt det velger å kle seg i. Selv om formatet på dokumentet er kort, inneholder det mange lange setninger. Ikke alle er like enkle å forstå. Det trengs både språkvask og korrektur for å rette dette opp. Et forslag til forenkling er å kutte ut ingressene under hvert punkt. Vennlig hilsen Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3

Tettere på Verdigrunnlag Satsingsområder UiT vil satse på fagmiljø som er blant de fremste på sine felt, nasjonalt og internasjonalt. Klima, energi og miljø Livskvalitet,helse og velferd Bærekraftig bruk av ressurser Teknologi

Sosiale og kulturelle endringsprosesser Strategier Engasjerende, og nær utdanning

Akademisk frihet og troverdighet forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid Kreativitet og engasjement innovasjon og formidling 16 UiT skal være en fremragende formidler gjennom åpne kanaler for publisering, formidling, utstillinger, tidsskrifter og media. 17 UiT skal aktivt dele kunnskap innenfor sine satsingsområder for å styrke sin posisjon. åpenhet og raushet - arbeidsmiljø og organisasjon