SAK FS-22/2015. Oppfølging av Forsknings- og utdanningsmelding for 2014

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2015/3029 AKJ000 Dato: SAK FS-22/2015 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Onsdag 4. november 2015 Oppfølging av Forsknings- og utdanningsmelding for 2014 Universitetsdirektøren rapporterer om Forsknings- og utdanningsvirksomheten gjennom Forsknings- og utdanningsmelding for I tillegg følger Nøkkeltall 2014 for forskning og utdanning*. Forsknings- og utdanningsmeldingen gir en samla oversikt over de viktigste utfordringene knyttet til utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø. Meldingen baserer seg på informasjon fra intern database FS Felles studentsystem og fra DBH Database for statistikk om høgre utdanning. Den viktigste kilden til forsknings- og utdanningsmeldingen er likevel data fra fakultetenes kvalitetssikringsrapporter som beskriver ulike tema som studiekvalitet, læringsmiljø, eksamen og læringsresultater, opptakstall, rekruttering, gjennomføring og frafall, evaluering, internasjonalisering, fleksibel utdanning og etter- og videreutdanning. Årets melding er inndelt i sju kapitler: Kapittel en gir et kort sammendrag av meldingen, oversikt over årets styringssignaler, samt kort om oppfølging av fjorårets styringssignaler. I kapittel to trekkes det frem suksesshistorier og prosjekter innenfor de ulike satsingsområdene definert i strategien for å synliggjøre UiTs arbeid med å nå strategiens mål. Kapittel tre gjør kort rede for eksterne evalueringer og styringssignaler som påvirker UiTs virksomhet. De resterende kapitlene går i dybden på problemstillinger og utfordringer innen følgende utvalgte tema: Internasjonalisering og mobilitet Gjennomføring og frafall Kvalitetssikring av karaktersetting Evaluering av studier Publisering Forsknings- og utdanningsmeldingen ble vedtatt i universitetsstyret i sak S Forsknings- og utdanningsmelding 2014, med følgende styringssignaler: 1. Universitetsstyret tar Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 til etterretning. Videre slutter universitetsstyret seg til følgende styringssignaler i meldingen: i. Alle studieprogram skal ha minimum to kvalitetssikrede utvekslingstilbud, fortrinnsvis fordelt på én utvekslingsavtale med europeisk institusjon og én med institusjon utenfor Europa. ii. UiT skal etablere felles servicefunksjoner for mobilitet for ansatte og gjesteforskere. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 iii. UiTs ledelse skal i samarbeid med studenter og Norges arktiske studentsamskipnad arbeide for å få et tilstrekkelig antall boliger også for innreisende studentmobilitet. iv. UiT skal vurdere boligtilbud for ansatte og gjesteforskere, herunder dimensjonering og forvaltning av egen boligmasse og muligheter for alternative løsninger. v. UiT skal utarbeide en handlingsplan som sikrer et helhetlig og systematisk arbeid med å forbedre gjennomføringen på alle studienivå fram mot 2020 og vurdere å gi økonomiske insentiver for å fremme arbeidet. vi. UiT skal gjennomføre en helhetlig vurdering av hvordan arbeidet med overvåking, analyse, samordning og kvalitetssikring av karakterbruk skal drives og ledes på de ulike institusjonsnivåene i både faglig- og administrativ linje. vii. Alle fakultetene skal innen utgangen av 2016 ha utarbeidet egne system og planer for ekstern evaluering av studieprogrammene i henhold til kvalitetssystemets krav. viii. Fakultetene skal gjøre årlige analyser av publiseringsaktiviteten, og skal sette i verk tiltak for å øke både publiseringsomfanget og publiseringskvaliteten, herunder konkrete tiltak for å øke publiseringen i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. ix. UiT og UiTs fakulteter skal sette i verk tiltak som øker andelen Open Accesspublisering, herunder både publisering i OA-publiseringskanaler og ved egenarkivering i Munin. 2. Alle enhetene bes om å behandle Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 i egen sak i sine beslutningsorganer. I Universitetsdirektørens brev forutsettes det at enhetene tar stilling til hvordan de skal følge opp styringssignalene når de behandler meldingen i sine beslutningsorganer. I det følgende blir det gjort rede for hvordan fakultetet arbeid med hensyn til de styringssignalene som gjelder fakultetene. Internasjonalisering Pr. i dag er det praksis at alle studieprogram ved HSL-fakultet lister opp fem utvekslingsavtaler de synes er særlig relevante for deres studenter, i studieprogrambeskrivelsen på nett. Det skjer imidlertid ikke noe rutinemessig oppfølging av disse avtalene på instituttnivå, med tanke på gjeldende emneportefølje osv. på partnerinstitusjonen. Derfor har HSL-fakultetet innledet arbeidet med at hvert institutt/studieprogram skal identifisere minimum to avtalepartnere/utvekslingsavtaler, hvor instituttet får et ansvar for faglig oppfølging, og oppdatering av relevant informasjon som til enhver tid skal være oppdatert og tilgjengelig for deres studenter. På HSL-fakultetet finnes det i dag ett fagmiljø som har kommet et stykke på vei med dette arbeidet, og det er ILP Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, som sender studenter på lektorutdanningene til UC Berkeley for å ta forhåndsgodkjente emner. Det er også etablert en mer generell avtale med Universitetet i Umeå, hvor mange av HSL-studentene har mulighet til å reise for å ta emner som på ulikt vis kan godkjennes i deres grad. I forhold til denne avtalen har HSLfakultetet tett kontakt med Umeå, med tanke på hvilke emner som til enhver tid er tilgjengelige Gjennomføring og frafall Styringssignalene her er retta mot UiT som institusjon, om å utarbeide en overordna handlingsplan for å forbedre gjennomføring, og vurdere økonomiske insentiver, som kan være et godt virkemiddel. Internt ved HSL-fakultetet lyses det hvert semester ut midler fra fakultetets utdanningsfond, som økonomiske insentiver for kvalitetsutvikling av studiene. Instituttene/sentrene jobber med forskjellige faglige og sosiale tiltak for å styrke gjennomføring og hindre frafall. Det er særlig stort frafall i løpet av det første studieåret, det er derfor viktig å vurdere tiltak mot dette. Forslaget i Forsknings- og utdanningsmeldingens om erfaringsdeling på tvers av fakultetene er også utmerket i en slik sammenheng, det samme gjelder det nasjonale nettverket for «Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes» (kap. 5). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 I NOKUTs tilsyn med utvalgte masterprogram i historisk-filosofiske fag i ble sju av HSL-fakultetets program undersøkt (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). I den prosessen ble blant annet læringsutbyttebeskrivelsen sett nøye på og ved HSL-fakultetet blir det nå foretatt en gjennomgang av læringsutbyttebeskrivelsen ved flere masterprogram. Den skal være i samsvar med kriteriene i NKR Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, beskrive riktig nivå og vise kandidatens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse etter fullført utdanning. Dette er viktig informasjon både for søkere, studentene, faglærerne og framtidige arbeidsgivere. En god læringsutbyttebeskrivelse skal være retningsgivende for og gi samsvar mellom innhold, undervisning, eksamensformer og evaluering av de enkelte emnene i et program. Et godt sammensatt program kan øke læringsutbyttet og dermed også gjennomføringsgraden. Kvalitetssikring av karaktersetting UiT skal gjennomføre en helhetlig vurdering av hvordan arbeidet med kvalitetssikring av karakterbruken skal foregå ved institusjonen. Forslaget i meldingen om opplæring av ansatte i bruk av karakterer og vurderingsarbeid som del av pedagogisk basisopplæring er meget konstruktivt (kap. 6). HSL-fakultetet har i flere år fulgt interne rutiner for tilsyn med karakterbruken ved fakultetet. Alle instituttene har nå hatt en gjennomgang med tilsyn av karakterbruk 3-5 år tilbake og starter nå på ny runde med tilsyn av karakterbruk. Nasjonale rapporter om karakterbruk blir formidlet videre til fagmiljøene. Noen av fagmiljøene foretar gjennom sine nasjonale fagråd sammenligning av karakterbruken også på nasjonalt nivå. Systematisk evaluering av studier HSL-fakultetet foretar hvert år etter interne rutiner ekstern evaluering av studieprogram, og har fått tilbakemelding fra Universitetsdirektøren om at fakultetets system for ekstern evaluering er tilfredsstillende. Det skal eksternevalueres minimum to studieprogram per år ved fakultetet, og det vurderes å øke denne frekvensen. Enkelte fagmiljø tar selv kontakt for å få «sitt» program evaluert av en ekstern komité som kan se programmet «utenfra». Høsten 2015 blir det foretatt ekstern evaluering av de to integrerte masterprogrammene i lærerutdanning, trinn 1 7 og trinn De to programmene fikk i perioden status som nasjonal pilot (Pilot i Nord) og uteksaminerte våren 2015 sine første kandidater. Regjeringen vil oppgradere lærerutdanningene til 5-årige masterprogram, og erfaringene fra Piloten og den eksterne evalueringa er av nasjonal interesse. NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen gjennomførte våren 2015 en midtveis evaluering av ProTed Senter for fremragende lærerutdanning (hvor de to programmene inngår) (ProTed = Centre for Professional Learning in Teacher Education). ProTed har som mål å utvikle fremragende femårige integrerte lærerutdanningsdesign. Resultatene fra denne evalueringen vil også kunne sammenstilles med resultatene fra den eksterne evalueringen av programmene. Fakultetet følger også UiTs kvalitetssystem med evaluering av studieprogram og emner. Det er positivt at UiT sentralt har satt i gang en prosess for å styrke studentenes engasjement og deltakelse i beslutningsorgan og også i evaluering av studiene (kap. 7). Evaluering av studiene er avhengig av at studentene gir tilbakemeldinger på undersøkelser og deltar i møter/dialoger der dette blir arrangert. Samarbeidsprosjektetet mellom UiT og NTNU Norges naturvitenskapelige universitet om merittering av undervisning kan bli et godt virkemiddel for å styrke kvaliteten i både undervisning og evaluering av studiene. Publisering Ved HSL-fakultetet blir det hvert år foretatt analyser av publiseringsaktiviteten Nøkkeltall for 2014 viser at HSL-fakultetet står for 52 % av økningen ved UiT (s. 5), og er det mest publiserende fakultetet ved UiT både i antall publiseringspoeng totalt og per førstestilling. Fakultetet er også godt representert med sin andel publiseringer i Open Access-kanaler. I fakultetets strategiplan for er det vektlagt å øke publiseringsaktiviteten både nasjonalt og internasjonalt, også innenfor Open Access, blant annet ved å styrke belønningssystemer for formidlingsaktiviteter. Det vil derfor i tida framover bli utarbeidet en plan for konkrete tiltak. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Forslag til vedtak: Styret ved HSL-fakultetet tar den foreløpige oppfølgingen av forsknings- og utdanningsmeldingen for 2014 til etterretning. Fakultetsstyret ber om at det fremmes konkrete tiltak for oppfølging i forbindelse med arbeidet med årsplan i Tromsø, Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Vedlegg: Brev fra universitetsdirektøren * Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 er fordelt til instituttene/sentrene. Den ligger også på følgende nettside: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Universitetsledelsen Arkivref.: 2015/3029/BUL000 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det kunstfaglige fakultet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi Finnmarksfakultetet Studentparlamentet Tromsø Museum - Universitetsmuseet Universitetsbiblioteket Orientering om universitetets vedtak ved behandling av Forsknings- og utdanningsmelding 2014 Vi orienterer med dette alle enheter og Studentparlamentet om at universitetsstyret gjorde følgende vedtak i sak S Forsknings- og utdanningsmelding 2014 for UiT Norges arktiske universitet. 1. Universitetsstyret tar Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 til etterretning. Videre slutter universitetsstyret seg til følgende styringssignaler i meldingen: i. Alle studieprogram skal ha minimum to kvalitetssikrede utvekslingstilbud, fortrinnsvis fordelt på én utvekslingsavtale med europeisk institusjon og én med institusjon utenfor Europa. ii. UiT skal etablere felles servicefunksjoner for mobilitet for ansatte og gjesteforskere. iii. UiTs ledelse skal i samarbeid med studenter og Norges arktiske studentsamskipnad arbeide for å få et tilstrekkelig antall boliger også for innreisende studentmobilitet. iv. UiT skal vurdere boligtilbud for ansatte og gjesteforskere, herunder dimensjonering og forvaltning av egen boligmasse og muligheter for alternative løsninger. v. UiT skal utarbeide en handlingsplan som sikrer et helhetlig og systematisk arbeid med å forbedre gjennomføringen på alle studienivå fram mot 2020 og vurdere å gi økonomiske insentiver for å fremme arbeidet. vi. UiT skal gjennomføre en helhetlig vurdering av hvordan arbeidet med overvåking, analyse, samordning og kvalitetssikring av karakterbruk skal drives og ledes på de ulike institusjonsnivåene i både faglig- og administrativ linje. vii. Alle fakultetene skal innen utgangen av 2016 ha utarbeidet egne system og planer for ekstern evaluering av studieprogrammene i henhold til kvalitetssystemets krav. viii. Fakultetene skal gjøre årlige analyser av publiseringsaktiviteten, og skal sette i verk tiltak for å øke både publiseringsomfanget og publiseringskvaliteten, Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

6 ix. herunder konkrete tiltak for å øke publiseringen i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. UiT og UiTs fakulteter skal sette i verk tiltak som øker andelen Open Accesspublisering, herunder både publisering i OA-publiseringskanaler og ved egenarkivering i Munin. 2. Alle enhetene bes om å behandle Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 i egen sak i sine beslutningsorganer. Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 har blitt trykt opp i 500 eksemplarer hver, og det vil bli distribuert et visst antall eksemplarer til alle enheter i løpet av august Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 er også å finne på følgende nettside: Forsknings- og utdanningsmeldingen er i år inndelt i sju kapitler. Kapittel en gir et kort sammendrag av meldingen, oversikt over årets styringssignaler, samt kort om oppfølging av fjorårets styringssignaler. I kapittel to trekkes det frem suksesshistorier og prosjekter innenfor de ulike satsingsområdene definert i strategien for å synliggjøre UiTs arbeid med å nå strategiens mål. Kapittel tre gjør kort rede for eksterne evalueringer og styringssignaler som påvirker UiTs virksomhet. De resterende kapitlene går i dybden på problemstillinger og utfordringer innen følgende utvalgte tema: Internasjonalisering og mobilitet Gjennomføring og frafall Kvalitetssikring av karaktersetting Evaluering av studier Publisering Det er viktig for realiseringen av UiTs strategi på de utvalgte temaene at styringssignalene som gis i forsknings- og utdanningsmeldingen blir fulgt opp. Erfaringer fra tidligere år viser at oppfølgingen av styringssignaler på flere områder har vært mangelfull. For å tydeliggjøre viktigheten av at styringssignalene blir fulgt opp er disse tatt inn i universitetsstyrets vedtak i årets melding. Universitetsdirektøren forutsetter at enhetene tar stilling til hvordan de skal følge opp styringssignalene når de behandler meldingen i sine beslutningsorganer. Arbeidet med styringssignalene vil videre bli fulgt opp i relevante møter og strategiske fora, og enhetene vil også bli bedt om å rapportere på dette arbeidet i neste års forsknings- og utdanningsmelding. Endelig versjon av Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 ligger vedlagt. Vennlig hilsen Heidi Adolfsen e.f. studiedirektør Hege Svendsen fungerende seksjonsleder Saksbehandler: Birgitte Ulvevadet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2