Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14
Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet
Alvorlige ulykker i Buskerud Figur 1 Utvikling i drepte og alvorlig skadde i Buskerud 2000-2012 og forslag til målkurve for utviklingen fram til 2024
Drepte og alvorlig skadde i Buskerud 2009-2012 Kilde: Politirapporterte personskadeulykker 4
Antall drepte og hardt skadde i Drammen og omegn 2003-2012 bilfører og passasjerer mc fotgjengere sykkel 15 % 5 % 15 % 65 % Tallene by/tettstedsområdet Drammen (tettbebyggelsen i Drammen, Ytre Lier, Mjøndalen, Krogstadelva og Hokksund). SSBs tettstedsdefinisjon ligger til grunn for dette utvalget.
Antall ulykker i Drammen 2000-2014 90 80 70 60 50 40 30 Lettere skadd Alvorlig skadd Meget alvorlig skadd Drepte 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 (- okt)
Definisjon av skadegrad Drepte: Dødsfall innen 30 dager etter ulykkesdato av skader påført i ulykken. Meget alvorlig skadde: Personens liv en tid er truet eller har skader som fører til varig og alvorlig mén. Alvorlig skadde: Personer med større, men ikke livstruende skader. Lettere skadde: Personer med mindre brudd, skrammer osv. som ikke trenger sykehusinnlegging.
Ulykker med fatal konsekvens i Drammen 2000-2014
Hvordan redusere risiko for ulykker Risiko = Sannsynlighet * konsekvens Redusere sannsynligheten for en ulykke: Etablere lesbar infrastruktur Innby til lav hastighet gjennom vegutforming Belysning, skilting Kryssutforming,sikt Redusere konsekvensen av en eventuell ulykke Fartsdempende tiltak Sikrere kjøretøy (bilbelte,airbag) Midtdeler
Mange ulykker er individfeil Feil: Mangel på konsentrasjon Feiltolking (for eksempel fart eller vikeplikt) Bevisst regelbrudd eller risikotaking Søke mot lettleste vegsystem og ha beskyttende barrierer mot alvorlige konsekvenser av feilhandlinger
Ulykker barn og unge i Drammen Ingen barn drept/meget alvorlig skadd i Drammen mellom 2000-2010
Overordna mål for trafikksikkerhetsarbeidet del 2 Drammens bystrategi -2036 Vekst med kvalitet. Langsiktig mål 4: Drammen skal ha et enkelt, trygt, raskt og miljøvennlig transportsystem tilpasset alle innbyggernes og næringslivets behov for mobilitet. Nærmiljø. Hovedmål: Bydelene skal gi innbyggerne trygghet, tilhørighet og gode nærmiljøer. Langsiktig mål 3: Trygge skoleveier som innbyr til å gå og sykle hele året Idrett og friluftsliv. Langsiktig mål 1: Drammens innbyggere skal være fysisk aktive og ha god helse. Strategi: Sikre og utvikle gode forhold for fysisk aktivitet i nærmiljøet. Energi, miljø og klima, langsiktig mål: Arealutnyttelse og transportsystem skal tilrettelegge for miljø- og klimavennlig atferd. Strategi 3: Andelen myke trafikanter skal økes ved å utbedre sykkelveinettet til å bli sammenhengende og tidseffektivt, og veidrift skal sikre gående og syklende gode forhold hele året. Trygge og gode oppvektsvilkår, helse og omsorg: Langsiktig mål: Bedre folkehelse blant barn og unge og i Drammen på nivå med, eller over, sammenlignbare byer.
Mål i handlingsplanen for trafikksikring av myke trafikanter, herunder skoleveier
Handlingsplan for trafikksikring av myke trafikanter, herunder skoleveier Vedtatt 22.mai 2012 Omfattende medvirkningsprosess Offentlige etater Skoler Innbyggere
Innhenting av data Medvirkning fra alle skolene, FAU og elevråd Gav innspill på de tre viktigste infrastrukturtiltakene og de tre viktigste drifts- og vedlikeholdstiltakene som kunne bedre trafikksikkerheten i deres skolekrets Kartfeste tiltak Behovsvurdering fra tidligere handlingsplaner for trafikksikkerhet Innspill fra fagmiljø Innspill fra innbyggere generelt Tiltak prioritert ut fra faglige analyser
Hovedtyper av innspill Fart og fartsdempende tiltak Nye gang- og sykkelveier Nye og utbedring av eksisterende fortau Brøyting Gangfelt Veibelysning Parkeringsregulering Skoleveiskilt og Barn leker-skilt Frisikt Kjøring og henting på skolen Myke tiltak, kampanjer og informasjon Alle innspill stedfestet
Trafikksikkerhetsvurderinger Tiltakene vurdert og prioritert ut fra sannsynlighet for at det kunne skje en ulykke og mulige konsekvenser av disse Vekting ut fra: fartsgrense, ÅDT, tunge kjøretøy/fremmedtrafikk/buss, antall skoleelever registrerte ulykker av myke trafikanter 2005-2010
Utvelgelse av tiltak Sikre likeverd mellom skolene Tre tiltak fra hver skolekrets valgt ut fra prioriteringsparameterne Flere tiltak som står på de ikke-prioriterte listene som også er aktuelle på sikt
Resultatet av planen Investeringstiltak - tre lister; Tunge tiltak på fylkesveier, 11 tiltak for over 0,5 mill Tunge tiltak på kommunale veier, 12 tiltak for over 0,5 mill Lette tiltak på både fylkes og kommunale veier, hhv. 20+26 = 46 lette tiltak for under 0,5 mill Liste over 50 tiltak som ikke ble prioritert ble vedlegg til senere oppfølging Drifts- og vedlikeholdstiltakene meldt til driftsavdelingene
Tunge tiltak kommunal vei 12 tiltak for over 0,5 mill Beregnet kostnad kr 18 mill (2012) før prosjektering
Lette tiltak FV + KV Mindre tiltak som ikke krever stor prosess 26 tiltak på kommunale veier 20 tiltak på fylkesveier Hovedkategorier:
Tunge tiltak fylkesvei 11 tiltak for over 0,5 mill Reguleringsplan startet på ett av tiltakene Beregnet kostnad kr 113 mill (2012) før prosjektering
Oppfølging av planen Kommunen har gjennomført 5 av 12 tunge tiltak gjennom bidrag fra støtteordninger og eget budsjett 2012: Trafikksikkerhetspakke på Hallermoen 2013: Fortau i Skogerveien på Fjell, gangvei over Nordbyjordet på Åskollen 2014: Professor Smiths allé
Oppfølging av planen Fylkesveier: 0 tunge tiltak gjennomført, 1 reguleringsplan i gang på Hans Tordsens gate/nordbyveien Investeringsbehovet større på fylkesveiene Omfattende tiltak krever reguleringer
Økonomi Økonomiplanen: 5 mill kr/året til kollektiv, sykkel og gange Tilpasninger og forbedringer Samarbeidsprosjekter Nye prosjekter Forslag ny økonomiplan: Ekstra 3 mill/år til trafikksikkerhetstiltak Søker om fylkeskommunalt tilskudd til gjennomføring av større tiltak på kommunale veger hvert år (kan dekke inntil 60 %) Tilskudd gjennom Buskerudbyen
Fartshumper Trafikksikkerhetstiltak Frisikt i forhold til bilvei og g/s-vei Sone 30 og 30 km/t Gatebelysning, intensivbelysning ved gangfelt Fortau/Gang og sykkelvei Annen skilting Gatebredder / grøntrabatt / gatedesign Oppstramming av kryss/gangfelt Kampanjer Drift/vedlikehold Typiske tiltak
Fartsdempende tiltak Mest effektfulle tiltaket for sikkerhet De fleste henvendelser er i forhold til fart Mange henvendelser om fartshumper Som regel har gatene allerede humper og Sone 30 Prøveprosjekt: Fartsvisere, testet ved Brandengen skole oktober 2014
Fart og myke trafikanter
Trafikksikkerhet i det daglige arbeidet Oppgaver og oppfølging av handlingsplanen for TS Gjennom reguleringsplaner og andre arealplaner (saker til politisk behandling) Gjennom byggesaksbehandlingen Gjennom samarbeid med andre store aktører, bl.a. Statens vegvesen, Buskerud fylkeskommune, Brakar, Politiet og Syklistenes landsforening, Trygg Trafikk