s. n r. 1 1 / 1 6 8 0 6 14. f e b r u a r 2 0 1 8 Registreringsrapport Avklaring av vernestatus av tidligere registrert kulturminne R e g u l e r i n g s p l a n G b n r. 6 5 / 2 2 2 m. f l. Bærum kommune K r i s t i n F j æ r e s t a d Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 11/16806 PLANSAK GBNR. 65/222 M.FL BÆRUM BRUKSNR. OG NAVN 65 KVEISE 222, 223 66 SKUI 1 SAND NEDRE, 435 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER KRISTIN FJÆRESTAD 19/5-2017 FORARBEID 6 KRISTIN FJÆRESTAD 24/5-2017 REGISTRERING 8 ØKONOMISK SAMMENDRAG KRISTIN FJÆRESTAD 12/2, 13/2-2018 ETTERARBEID 7,5 SUM 21,5 FUNN INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER 124061 FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDART 3 C14 1 2
Pl a n s a k g b n r. 6 5 / 2 2 2 m. f l. Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Områdebeskrivelse... 4 Kulturminner innenfor planområdet... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 UNDERSØKELSEN AV ÅKERREIN, ID.NR. 124061... 7 KONKLUSJON... 10 Naturvitenskaplige prøver, resultater... 11 3
Innledning Bakgrunnen for registreringen er å avklare vernestatus på et tidligere registrert kulturminne i planområdet på Skui og Kveise gbnr. 65/222 m.fl. og 66/436 m.fl. i Bærum kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver, jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Fjærestad den 24.5.2017. Det ble utført arkeologisk registrering innenfor planområdet i 2008. Det ble den gang ikke registrert automatisk fredete kulturminner, men nyere tids kulturminner i form av tufter, veifar og rydningsrøyser. Året etter ble det innenfor planområdet registrert dyrkingsspor i form av en åkerrein, id.nr. 124061 i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. Dette kulturminnet ble registrert med uavklart vernestatus, som betyr at det er usikkerhet knyttet til alderen. Bakgrunn for registreringen i 2017 var å få avklart alderen på kulturminnet og dermed vernestatusen. Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 65 Kveise 222, 223 66 Skui 1 Sand ned re, 435 Hoveddelen av planområdet ligger på gbnr. 66/435 og gbnr. 65/222. Området ligger rett nordøst for gårdstunene til Skui og Kveise, og består av et nordøsthellende terreng mot Ringeriksveien. Området nærmest gårdene består av dyrka mark og det er utmark nærmest Ringeriksveien. Åkerreinen går i nedkanten av åkeren på gbnr. 66/435 og gbnr. 65/222. Kulturminner innenfor planområdet Kulturminnene som ble registrert i 2008 og 2009 er beskrevet i tabellen. Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Dat ering Gnr./navn M erknad 121 487 Veifar, tuft og ry dni ngsrø ys 121 490 Steingj er de og ry dni ngsrø ys Ikke fredet Etterref orm atorisk 66/ Skui Ikke fredet Etterref orm atorisk 65/ Kve ise 66/ Skui 121 489 Tuft Ikke fredet Etterref orm atorisk 65/ Kve ise 124 061 Åkerre in Autom atisk fred et Rom ertid (el dre jer nalder ) 65/ Kve ise 66/ Skui Kulturm inne ha r fått end ret ve rnestat us etter und ers økelsen, fra uavk l art til autom atisk fred et. 4
Pl a n s a k g b n r. 6 5 / 2 2 2 m. f l. ± Sjakt 2 121487 121490 124061 3743 3743 Sjakt 1 121489 Tegnforklaring Plangrense Kulturminner Sjakter Meter 0 12,5 25 50 75 100 Kartverket, Geovekst og Kommuner - Geodata AS Kart 1: Kartet viser planområdet, der åkerreinen er den røde markeringen som går langs åkerkanten. Sjaktene som ble gravd er markert med sort. 5
Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh 1. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Den tradisjonelle gårdsnavnskronologien kan gi en grov tidfesting av bebyggelsens alder 2, men i mange tilfeller kan det være eldre gårdsbosetning fra eldre jernalder eller bronsealder i området som ikke nødvendigvis har sammenheng med dagens gårder. Gårdsnavnsbeskrivelse Navnet Kveise kan bli brukt i stedsnavn om en rund forhøyning. Kveise er et usammensatt navn, og slike navn antas å være av høy alder. Navnet blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1489. Navnet Skui kommer av det norrøne Skoðin og sammensatt av Skað og vin. Navn som slutter på vin hører stort sett til perioden før vikingtid. Vin betyr eng på gammelnorsk og var nok i utgangspunktet tilknyttet beite eller slåtteeng under eldre modergårder som siden ble ryddet til egne gårder 3. Gården er nevnt i middelaldermanuskriptet «Røde bok 4» (RB) Utdrag fra Rygh: 65. Kveise. Udt. kvei`se. Kueiße Reg. 20, 1489. Quesße 1666. Qvesse 1723.1/4. Navnet er enestaaende. Oldn. kveisa betyder: Byld. Det kunde tænkes brugt i Stedsnavne om en rund Forhøining, ligesom det enstydige kaun (Bd. I S. 95). 66. Skui. Udt. skú`i. i Skodin, i Skodinj (2 Gaarde) ">RB. 114. i Skodini RB. 112. Scodiin NRJ. I 28. Skodenn St. 1 b. Skøyen 1666. Skuie 1723.1/1. Skǫðin, se Vestby GN. 141. 1 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett:: http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html 2 https://snl.no/g%c3%a5rdsnavn 3 Sandnes, J. 1997: Gards- og andre bustadnamn. I: Norsk stadnamnleksikon. Redigert av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, s 32-37. Det norske samlaget, Oslo. 4 Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra omkring år 1390. https://no.wikipedia.org/wiki/biskop_eysteins_jordebok 6
Pl a n s a k g b n r. 6 5 / 2 2 2 m. f l. Undersøkelsen av åkerrein, id.nr. 124061 En åkerrein er opphopning av matjord som ofte forekommer nederst på en åker som har vært dyrket over en viss tid. Bakgrunn for registreringen var å få avklart alderen på kulturminnet og dermed vernestatusen. Åkerreinen kan følges ca. 450 meter på nedkanten av åkeren, med et opphold før og etter et bekkefar som krysser planområde fra vest mot øst. Åkerreinen er fra 30 til 120 cm høy og er klart markert i mesteparten av strekningen. Det ble gravd to sjakter med maskin gjennom åkerreinen ned til steril undergrunn. Målet med sjaktene var å få et profil av åkerreinen for å se etter gamle dyrkingslag og få tatt ut kullprøve til C14 datering. Sjaktene ble gravd der åkerreinen var tydelig og der det var mulig å komme fram med gravemaskin. Gravingen ble gjort av Vidar fra Fagernes anlegg. Sjakt 1. Sjakten ble gravd gjennom åkerreinen i den sørøstre enden av planområde, på gbnr. 65/222, ca. 5 meter vest for tuft, id.nr. 121489. Sjakten er 7 meter lang og 120 cm bred. Åkerreinen ligger nedenfor dagens åkerkant i et område som i dag er bevokst med kratt, men som tidligere er dyrket. Åkerreinen vises som en tydelig voll, før terrenget heller bratt mot nordøst. Området ved vollen og i skråningen nedenfor er bevokst med større trær og busker. Foto 1: Bildet viser åkerreinen og kanten på den tidligere åkeren etter sjakting, sett mot nordøst. Profilet i vollen viser et 30 cm torvlag/ matjordslag med mye røtter fra trærne, etterfulgt av 30 cm med noe mer homogent matjordslag. Deretter kommer det et 10 cm lag med mørkebrun, fet matjord, som er mørkere og fetere enn matjordlaget over. Dette laget tolkes som et eldre dyrkingslag. Under dyrkingslaget var det berg. 7
Foto 2: Bildet viser vollen på åkerreinen. I bunnen ved målestokken kan man skimte dyrkingslaget i form av en mørkere rand, sett mot sørøst. Foto 3: Bildet viser den nedre delene av profilet. Det noe mørkere dyrkingslaget kan skimtes nederst rett ovenfor steinen i bunn, sett mot sørøst. 8
Pl a n s a k g b n r. 6 5 / 2 2 2 m. f l. Det ble tatt kullprøve fra det nederste laget. C14 prøven ble sendt til Beta Analytic for datering. Dateringen ble basert på vedarten bjørk (betula). C14 dateringen (Beta-471320) viser at dyrkingslaget ble dyrket i romertid, kalibrert 222-385 e.kr. Sjakt 2 Sjakten ble gravd gjennom vollen på åkerreinen i den nordvestre enden av området, på gbnr. 65/435. Sjakten er 4 meter lang og 140 cm bred. Åkerreinen ligger rett nedenfor dagens åkerkant, i et område bevokst med gress, før terrenget heller bratt mot nordøst. Åkerreinen vises som en voll med en bratt kant ned mot skråningen. Profilet i vollen viser et 110 cm tykt kompakt matjordlag, etterfulgt av et 15 cm tykt lag som er noe mørkere enn matjordslaget og består av løsere sandholdig masser og grovkornet sand. Dette er mulig et eldre dyrkingslag, som skiller seg tydelig fra matjordsmassene over. Undergrunnen består av lys, sandholdig leire. Det ble tatt ut kullprøve fra det mulige dyrkingslaget, men den ble ikke sendt til datering. Foto 4: Bildet viser profilet av åkerreinen i sjakt 2. Dyrkingslaget kan skimtes som et mørkere lag mot bunnen av sjakten, sett mot sørøst. 9
Konklusjon Resultatene viser at det i den sørøstre delen av åkerreinen er et tydelig dyrkingslag i bunnen av profilet. C14 dateringen av dette laget viser en dyrkningsperiode i romertid. Åkerreinen med id.nr. 124061 får derfor endret vernestatus i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase, fra uavklart til automatisk fredet. 10
Pl a n s a k g b n r. 6 5 / 2 2 2 m. f l. Naturvitenskaplige prøver, resultater 11
12
Pl a n s a k g b n r. 6 5 / 2 2 2 m. f l. 13