Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.03.2013 Tid: 11.00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/13 13/626 KRIMINALFOREBYGGENDE ARBEID, OPPRETTELSE AV ALSTAHAUG KOMMUNE SOM SLT-KOMMUNE Orientering om Strategisk Næringsplan for Alstahaug, Dønna, Leirfjord, Herøy og Vefsn v/næringssjef Stig Gøran Olsen Arbeidsmøte Skolestruktur. Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på www.alstahaug.kommune.no Sandnessjøen, 13.03.2013 Bård Anders Langø ordfører
Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 13/13 Formannskapet 20.03.2013 / Kommunestyret Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/626 Arkivnr.: F03 SAK: KRIMINALFOREBYGGENDE ARBEID, OPPRETTELSE AV ALSTAHAUG KOMMUNE SOM SLT-KOMMUNE I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Et samlet fagmiljø anbefaler at Alstahaug kommune etableres som en SLT-kommune med følgende begrunnelse: OM SLT SLT står for Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak, og er en tverrsektoriell samordningsmodell. Modellen er utarbeidet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) i samarbeid med fem departementer. Det kriminalitetsforebyggende råd er regjeringens spesialorgan for forebygging av kriminalitet og oppnevnes i statsråd for tre år av gangen. KRÅDs oppgave er å bidra aktivt til en samordning av de ulike forebyggende tiltakene i kriminalpolitikken nasjonalt, og rådet har et særlig fokus rettet mot barn og unge. KRÅD har innført en egen modell for samordning av lokale, kriminalitetsforebyggende tiltak (SLTmodellen), som i dag brukes av 200 norske kommuner. Disse 200 kommunene har ansatt en egen kriminalitetsforebyggende koordinator (SLT-koordinator) og kan søke økonomisk støtte fra KRÅD til sine tiltak. ARBEIDET I SLT: SLT-modellen har barn og ungdom som sin viktigste målgruppe, og har som formål å koordinere, målrette og øke effektiviteten i den forebyggende innsatsen mot kriminalitet i 2
nærmiljøet. SLT skal identifisere problemområder og utfordringer kommunen har i forhold til barn og unge i faresonen og iverksette tiltak overfor dem. Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper. SLT-modellen er en forpliktende samarbeidsmodell mellom kommune, politi og andre offentlige etater. I tillegg er frivillige organisasjoner og næringsliv sentrale aktører. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørt og målrettet. SLT-modellen er utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og kommunen. Modellen forutsetter ansettelse av en SLT-koordinator som både har et administrativt og faglig ansvar. SLT-koordinatoren skal sørge for at kommunenes forebyggende ressurser blir samordnet mest mulig effektivt. OM ORGANISERINGEN SLT organiseres fra myndighetenes side på tre nivåer: 1. Overordnet: Den overordnete styringen av SLT-arbeidet må forankres gjennom en styringsgruppe. Styringsgruppens oppgaver er å etablere de overordnete rammene for kommunens totale innsats for forebygging av kriminalitet blant barn og unge. 2. Ledernivå: Praktisk koordinering og forankring av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Deltakerne i arbeidsutvalget må ha lederansvar, dette for at de kan fatte beslutninger og sette inn ressurser innenfor gitte rammer. 3. Utførernivå: Det utførende nivå står for det direkte kriminalitetsforebyggende arbeidet. I praksis vil det omfatte de avdelinger og ansatte som arbeider direkte med målgruppen. Denne modellen synliggjøres med følgende bilde: Koordinatoren er krumtappen på alle tre nivå og sørger for kontinuerlig informasjonsflyt mellom nivåene. I små kommuner som Alstahaug vil deler av disse nivåene være sammenfallende, og lokal tilpassning vil være nødvendig ut fra vår organisering av tjenestene. Side 3 av 5
Koordinasjonsarbeidet skal rette seg mot konkrete mål som er satt opp av det styrende nivået på øverste plan i kommunen. Det er derfra SLT-koordinatoren får sitt mandat og sin myndighet. Et hovedpoeng med SLT-modellen er at den er ledelsesforankret i både kommunen og politiet. Det er derfor den kalles en samordningsmodell, ikke en samarbeidsmodell. MÅLSETNINGER FOR ARBEIDET Det er vel kjent at kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Et effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig avkastning i form av sunnere, tryggere og mer levende lokalsamfunn. Likevel ser vi ofte at forebyggingsarbeidet ikke får de ressursene det burde hatt. Da er det enda viktigere at ressursene som faktisk finnes, utnyttes best mulig. Det er dette SLT-modellens handler om. Helgeland politidistrikt kommer dårlig ut på voldstatistikken nasjonalt. Alstahaug kommune innehar en kjedelig 4. plass når det gjelder voldstatistikk i vårt politidistrikt. Det er også grunn til bekymring vedrørende en økning i narkotikakriminalitet i vårt område. Illegal rusbruk ser ut til å øke i ungdomsmiljøene i kommunen. Over tid har kommunen jobbet med en bedre samhandling og koordinering av det rusforebyggende arbeidet internt for å imøtekomme denne utviklingen. Vi har fått ekstern finansiering fra Fylkesmannen til rusteamprosjektet, der Ingelise Egelund nå er prosjektleder. Vi ser imidlertid at kommunen ikke kommer i mål med arbeidet uten å knytte til seg eksterne samarbeidspartnere. Det har vært behov for å lage et samarbeidsforum mellom politietat, Nordland fylkeskommune, barnevernet og de andre HALD-kommunene. I den forbindelse har kommunen etter initiativ fra prosjektleder i rusteamprosjektet opprettet et SLT- liknende team bestående av politiforebygger, utekontakt, fritidsklubbleder, repr. for skolehelsesøstertjenesten ved ungdomsskolen og videregående skole, barnevernet samt koordinator barn og unge. Det ble i mai 2012 informert om denne organiseringen i Formannskapet. Etter en tids erfaring ble det besluttet å invitere representanter for de øvrige HALD- kommunene inn i gruppen annen hver måned. Dette med bakgrunn i at ungdommene ferdes på tvers av kommunegrensene og det er en stor fordel for alle å samarbeide om ungdommer som er i risiko for å komme- eller allerede ferdes i etablerte rusmiljøer. Alstahaug kommune arbeider altså langt på vei etter den etablerte SLT-modellen som stimuleres fra KRÅD. Imidlertid får vi per i dag ingen stimuleringsmidler til dette arbeidet. Fagmiljøet ønsker nå at kommunen etableres som en SLT-kommune etter gjeldende retningslinjer. Dette vil medføre mulighet for lønnstilskudd til SLT-koordinator med inntil kr 400 000 over en gitt tidsperiode på maksimum 5 år. I denne 5 års perioden er det lagt føring på at tilskuddsmidlene trappes ned, mens kommunene trapper opp sin andel, for så å overta driften av stillingen etter 5 år. I tillegg finansierer KRÅD kompetansehevning for SLTkoordinatorene. Det er blant annet nettverksmøter for koordinatorene der hovedintensjonen er faglig påfyll og erfaringsutveksling. Dette er hensiktsmessig, da arbeidet med denne gruppens ulike problemstillinger ofte er omfattende og krevende. Nettverksbygging med andre i tilsvarende stillinger er da en viktig motivasjonsfaktor i arbeidet. Per i dag arbeider prosjektleder for rusteamprosjektet i praksis som SLT-koordinator i deler av sin prosjektstilling, da dette har vist seg å være nødvendig for å jobbe hensiktsmessig. Fagmiljøet ser for seg at hun ved en etablering av Alstahaug som SLT-kommune viderefører denne funkjsonen. Dette gir derfor ingen utøkning i stillinger ved etablering av SLT- Side 4 av 5
funksjonen, men en endret stillingsbeskrivelse. Da vi langt på vei arbeider på denne måten allerede, vil man ikke trenge å overføre oppgaver fra koordinator til andre arbeidstakere. Alstahaug kommune har hatt møter med representant fra KRÅD, som gav utrykk for at hun fant det påbegynte arbeidet her i kommunen svært positivt. Signalet fra KRÅD er også positivt i forhold til tildeling av tilsuddsmidler ved en eventuell realisering av Alstahaug som SLT-kommune. En søknad om tilskuddsmidler krever et positivt politisk kommunestyrevedtak om at det forebyggende arbeid i kommunen skal organiseres etter SLTmodellen. Søknadsfrist for tilskuddsmidler er 20. mars, men vi har fått dispensasjon til å ettersende kommunestyrets vedtak i april. Alle fagavdelingene i kommunen som jobber med rus og kriminalforebygging er positive til en etablering av Alstahaug som SLT-kommune. Konsekvenser av en eventuell etablering: - Alstahaug blir en offisiell SLT-kommune og søker tilskuddsmidler fra KRÅD til en SLT-koordinator i en viss stillingsbrøk, sannsynligvis 50 %. - KRÅD finansierer all kompetanseheving for SLT-koordinatorene, deriblant ulike nettverkssamlinger for SLT-koordinatorer nasjonalt - Det opprettes et formalisert samarbeidsorgan mellom kommune, politi, fylkeskommune, frivillige organisasjoner og næringslivet, etter 3-nivåmodellen til KRÅD - Ingen økonomiske konsekvenser for årets budsjett IV Enhetsleders innstilling: Alstahaug kommunestyre støtter etableringen av Alstahaug som SLT-kommune, og ber om at det i den forbindelse søkes tilskuddsmidler for å opprette en stilling som SLT-koordinator i kommunen. Sandnessjøen den V Administrasjonssjefens innstilling: Tiltrer enhetsleders innstilling. Sandnessjøen den Kirsten Toft Enhetsleder Hans Jan Aarsund Ass.administrasjonssjef Side 5 av 5