REISELIV- OG OPPLEVELSESNÆRINGER I NORDLAND

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Botnkrona Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 100/16 16/1860 REISELIV- OG OPPLEVELSESNÆRINGER I NORDLAND /16 16/1844 SØKNAD OM FELLINGSTILLATELSE ÆRFUGL Arbeidsmøte budsjett. Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. ipad og mail. I tillegg er de lagt ut på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 100/16 Formannskapet Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug formannskap Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1860 Arkivnr.: U64 SAK: REISELIV- OG OPPLEVELSESNÆRINGER I NORDLAND HØRING I II Saksdokumenter (vedlagt): - Høringsbrev av Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland - Høringsutkast Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) BAKGRUNN: Fylkesrådet i Nordland vedtok i den å legge Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer ut på høring i perioden Den nye strategien bygger på erfaringene med reiselivsstrategien for og Handlingsplan for kulturnæringer , samt utviklingen i næringen de siste årene. Strategien skal danne grunnlaget for en videre satsing på opplevelsesnæringene i Nordland. Den videre utviklingen av næringen må skje i et samspill mellom bedriftene, kommunene, destinasjonsselskapene, offentlige og private kulturaktører og FoU-miljø. Strategien setter særlig fokus på fylkeskommunens rolle som tilrettelegger for næringsutvikling og sees i sammenheng med oppfølgingen av fylkeskommunens innovasjonsstrategi Et nyskapende Nordland. 2

3 Sak 100/16 Tema og mål: Visjonen for strategien er: Mat, kultur og natur! Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse. Visjonen har ett mål: Besøkende i Nordland skal møte bærekraftige reiselivsdestinasjoner med kvalitet i alle ledd. Målet skal følges opp gjennom strategien: Samarbeid og nyskaping skal bidra til bærekraftige reiselivsbedrifter og lokalsamfunn. Satsingsområdene er: Utvikling av fellesgoder Utvikling og etablering av et innovasjonssystem for opplevelsesbasert reiseliv Marked, kommunikasjon og distribusjon Prosess og medvirkning: Strategien tar utgangspunkt i innspill fra samarbeidspartnere og en løpende dialog med aktører innenfor næringen. I samarbeid med regionrådene, NordNorsk Reiseliv og destinasjonsselskapene i fylket er det gjennomført møter i alle regionene i Nordland. På møtene har det vært en bred deltakelse fra opplevelsesnæringen, destinasjonsselskap, regionråd, kommuner, festivaler, museer og større prosjekt knyttet til utviklingen av opplevelsesnæringen. Til Forslaget; Strategiplanen har en bred tilnærming til situasjon og utfordringer for reiseliv- og opplevelsesnæringen. Visjon, mål, strategi og satsingsområder bygger godt videre på dette grunnlaget. Vi finner det positivt at dette er i tråd med det arbeidet som skjer gjennom at flere reiselivsaktører samarbeider om utvikling av reiseliv- og opplevelsesnæringene. Utvikle reiseliv og opplevelsesnæringene Å se utviklingen av reiseliv- og opplevelsesnæringene i tett sammenheng er positivt. Den videre utviklingen ligger i denne kombinasjonen av næringer. Derfor er også de foreslåtte tiltakene nedenfor meget viktige; Etablere en koordineringsgruppe mellom avdelingene kultur, miljø og folkehelse, samferdsel, utdanning og næring. Tilrettelegge for økt verdiskapning i opplevelsesnæringen med utgangspunkt i kultur, kunst, historie og tradisjoner fra Nordland Vi ser videre frem til testing av prototypen for utvikling av statistikk for alle typer reiseliv/- opplevelser. Denne form for statistikk er etterlengtet, og vil gjøre det lettere å utvikle utviklingstiltak knyttet til opplevelser. I dag mangler metoder for å måle effekten presist nok. Samferdsel Som en naturlig konsekvens av vår og regionens beliggenhet, så slutter vi opp om vektleggingen av offentlig kommunikasjon som en viktig faktor i utviklingen av reiselivsnæringen. Side 3 av 7

4 Sak 100/16 Her er forholdet mellom sommer- og vintertrafikk viktig, ved at kapasitetsbehovet er klart størst i sommersesongen. Forhåpentligvis vil dette kunne endre seg i fremtiden, ved at vintersesongen også vokser i volum. Men enn så lenge er det nødvendig å dimensjonere kapasitet etter behovet om sommeren. Følgelig er det viktig at fylkeskommunen ved nye anbudsrunder, stiller tydelige krav for å ivareta næringens behov på best mulig måte. Dette gjelder også korrespondanse mellom ulike ruter og ulike former for offentlig transport. Andre forhold, knyttet til samferdsel/transport er felles verdikort for reiser med offentlig kommunikasjon i Nordland fylke, videreutvikle samarbeidet med Nord-Trøndelag og fortsette utvikling av 177nordland.no. Vi ser videre frem til at kollektivtransporten i Nordland også utvikles som «reiselivsprodukt» Fellesgoder Det applauderes at strategien setter fokus på temaet fellesgoder. Diskusjonen om hvordan dette kan finansieres, hvem som har ansvar for utvikling og drift og ikke minst hva som kan karakteriser som fellesgoder er meget aktuell. I tillegg til tiltaket «Pilotprosjekt på fellesgoder i regionene i Nordland» vil vi også foreslå at det utredes mulighetene for innføring av «turistvederlag». Det er nødvendig å få frem mer kunnskap om muligheter og konsekvenser knyttet til et slikt vederlag. INNOVASJON OG INNOVASJONSSYSTEM Forslaget til strategi vier relativt stor plass til innovasjon og innovasjonssystem, noe som er rett sett på bakgrunn av ambisjonene som er beskrevet. I forhold til status for reiseliv- og opplevelsesnæringene i kommunen og regionen, så støtter vi behovet for å bygge opp innovasjonssystem og virkemiddelapparat som fungerer for næringsaktørene. Dette gjelder også for utvikling av finansieringssystem som fungerer i forhold til utfordringene næringene står overfor. At finansiering av fellesgoder tas med i denne sammenhengen bifalles. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap vedtar overnevnte som sin høringsuttalelse relatert til forslag til Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Stig-Gøran Olsen Næringssjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 4 av 7

5 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 101/16 Formannskapet Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: Ja x Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1844 Arkivnr.: K42 SAK: SØKNAD OM FELLINGSTILLATELSE ÆRFUGL I II Saksdokumenter (vedlagt): Søknad Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Alstahaug kommune har mottatt søknad om skadefelling av ærfugl fra Norgeskjell As. Denne må behandles etter Forskrift FOR nr 1000 om felling av viltarter som gjør skade. Det opplyses at slik skade kan ha store økonomiske konsekvenser. I vedtak om eventuell skadefellingstillatelse må naturmangfoldlovens sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper legges til grunn, og det skal framgå hvordan forholdet til naturmangfoldlovens 8.12 er vurdert. I denne saken vil følgende miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven få direkte betydning Kunnskapsgrunnlaget Føre var prinsippet Økosystemtilnærmingen og samlet belastning Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode 8 Kunnskapsgrunnlaget Her et utdrag fra Rødlista I Norge hekker ærfugl relativt vanlig langs hele norskekysten fra de ytterste øyer til innerst i fjordene. Arten er utpreget sosial og kan noen steder hekke i kolonier. Våre ærfugler synes å være ganske stasjonære, men noe av hekkebestanden i sørlige deler av landet trekker til danske farvann om vinteren. 5

6 Sak 101/16 Norsk hekkebestand av ærfugl er nå anslått til å være i størrelsesorden individ (Anker-Nilssen et al. 2015). Data fra det Nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl (Fauchald et al. 2015, S.-H. Lorentsen pers.medd.) indikerer nedgang i den norske hekkebestanden i intervallet % for siste 15-årsperiode. Bestanden i Skagerak og Nordsjøen var i vekst fram til ca 2005, men har etter den tid hatt nedgang. Hekkebestandene knyttet opp mot Norskehavet har hatt nedgang det meste av perioden etter årtusenskiftet (Fauchald et al. 2015). Det er det rapportert om bestandsnedgang både i Hordaland og Sogn og Fjordane etter vekst i bestanden på slutten av 1900-tallet (Larsen 2012, Stein Byrkjeland pers.medd.). Med dette som bakgrunn klassifiseres arten til rødlistekategori NT basert på A2 kriteriet (15-30 % bestandsnedgang siste 3 generasjoner). I Sverige var det en kraftig vekst i Østersjøbestanden fram til 1990-tallet. Etter det har det her vært en kraftig bestandsnedgang, mens den svenske vestkystbestanden har hatt en mindre nedgang i siste 15-årsperioden (Ottosson et al. 2012). Det har også vært nedgang i Finsk bestand (Valkama et al. 2011), mens dansk bestand har vært mer stabil (Dansk ornitologisk forening 2014). Basert på at det er registrert bestandsnedgang i flere av våre nærområder nedgraderes ikke rødlistekategori. I tilknytning til anlegget i Botn har de et helt annet inntrykk. Her ser det flokker med ærfugl. 9 føre var- prinsippet Alstahaug kommune anser kjent kunnskap som god nok. Lokal kunnskap skulle tilsi at bestanden ikke er i fare. 10 økosystmtilnærmingen En tillatelse til begrenset skadefelling må i hvert tilfelle vurderes, og vil ikke automatisk utløse skadefelling på framtidig søknad. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ingen hensyn å ta. 12 Miljøforsvarlig teknikker og driftsmetode Den valgte metode vil ikke føre til noen skade på naturmangfoldet. Forutsetningen er at tiltaket gjennomføres på en mest mulig skånsom måte. Vurdering: Alstahaug kommune kan oppfordre til andre tiltak for å hindre skader av ærfugl på anlegget. Dette opplyser de at de allerede er i gang med. Så som overvåkning og lydforstyrelse. Det kan gis en begrenset tillatelse men kreve rapport om erfaringer med tiltaket. Dette for å kunne vurdere slike tiltak bedre senere. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommune gir ut fra Forskrift FOR nr 1000 tillatelse til skadefelling av inntil 5 ærfugl. Dette som et skremmetiltak i forbindelse med Norgeskjell As sitt anlegg i Botn. Sandnessjøen, 14/11-16 Ragna Gunn Bye Skogbrukssjef Side 6 av 7

7 Sak 101/16 V Enhetsleders innstilling: Tiltrer saksbehandler innstilling Sandnessjøen 14/11-16 VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruk- og miljøvernsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 7 av 7