Trondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

Like dokumenter
Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Ringer i vann januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

Arbeidsseminar arbeid med lokal skriveplan. Foto: Carl-Erik Eriksson

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Å lede gode skriveprosesser

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 2

Samling for dysleksivennlige skoler

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Gardermoen september 2016 Ressurslærersamling

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Funksjonell respons på elevtekster

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Gardermoen Rammer for skriving

Pulje 2. oktober Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

Skriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran

Skrivestrategier. Arendal

Skriving som grunnleggende ferdighet. Ny GIV v/ Iris Hansson Myran

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Læringsfremmende vurdering

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

Ressurslærersamling 2

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

Ressurslærersamling 2 Tema 1

Skriving som grunnleggende ferdighet

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

Skrivestrategier. Ny GIV høsten 2013 V/ Trygve Kvithyld

Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen

Meningsfylt skriveopplæring

Skriving i matematikk og naturfag

Tromsø Ny GIV. Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Å lede gode skriveprosesser uten å rette seg ihjel.

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Trude Kringstad Vibeke Lorentzen Å LEDE GODE SKRIVEPROSESSER. Eksplisitt skriveopplæring i klasserommet

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Hva kjennetegner god skriveopplæring?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø

Norsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november. Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Argumenterende skriving. Et ressurshefte om

Innhold. Forord... 11

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn

Hva sier forskningen?

Fem prinsipper for god skriveopplæring

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle elevenes skriveferdigheter er en sentral del av opplæringa i matematikk og naturfag

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Muntlighet i opplæringen

Skriving i matematikk og naturfag

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Skrivestrategier. Ny GIV. v/ Trygve Kvithyld


To karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS.

Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering. Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Tidlig innsats. Program 4.oktober. Erfaringsdeling. Ulike tilnærminger til skriving. Skriving på fagenes premisser

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Kvalitetsoppfølgingen Orientering på områdemøter og Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner. Tid Hva Hvordan Ressurs Formål med økta:

Fake it till you make it. - om å bygge stillaser for elevens skriving i fremmedspråk og engelsk. Trygve Kvithyld

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

September Uke 36 Kapittel 1 Vurdering: se Ta kapitlet i bruk.

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Treårsplan i norsk Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Innhold. Vedlegg

Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Bachelorgradsoppgave

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

Frøydis Hertzberg Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse

Transkript:

Trondheim 08.05.2014 Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

Tenkeskriving Hva bruker du skriving til?

Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving - skrive for å lære - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden Presentasjonsskriving FAGSKRIVING - lære å skrive - For en leser eller lytter - Teksten må kommunisere - Form og rettskriving er viktig - Orden Kan alle mestre Behov for mye støtte

Læresamtale Hva bruker elevene skriving til i de ulike fagene? Hvor bevisst er du på skrivingas betydning i fagene du underviser i?

Hva bruker vi skriving til i skolen? Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene

1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

Trinn 2: Skrive mye på fagenes premisser

Fagskriving Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper. Å skrive i norskfaget er annerledes enn å skrive i naturfag og matematikk. Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte. LK06: Alle lærere er skrivelærere!

Skriving i naturfag 90% av skrivingen i naturfag har vært knyttet til skriving av rapporter (Maagerø & Skjelbred) Lite krevende oppgaver som avskrift fra tavla, innfyllingsoppgaver og navnsetting på figurer Ved å koble skriving til de praktiske aktivitetene kan man oppnå økt refleksjon og læring Argumentasjon fremtredende i alle læreplaner naturvitenskapen en naturlig arena for å trene på argumenterende skriving

Skriving knyttet til praktisk aktivitet

fører til økt refleksjon og læring

Skriving i matematikk Fremmer matematisk resonnering Når elevene skriver, setter de ord på matematiske problemer og ideer de bruker kunnskapen og reflekterer over det de vet og tror (Pugalee). Det matematiske språket læres best ved å bruke språket aktivt.

Oppgaver i matematikk Noen ganger når man skal ta blodprøve i fingeren, suges blodet opp ved hjelp av et tynt glassrør. Hvor mange kubikkmillimeter blod inneholder et glassrør med en indre diameter på 1 mm og en høyde på 8 cm? (Faktor 3)

«Eleven må kunne bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løse problem og presentere løsninger» (LK06 rev). Det krever avanserte ferdigheter å kunne bevege seg fra en modalitet til en annen, fra verbalspråket til det matematiske språket, og i tillegg kunne uttrykke dette skriftlig både med matematiske symboler og sammenhengende tekst Eksempel: Omvendt klasserom

Skal elevene skrive i praktiske og estetiske fag?

Bruk av modelltekst i kunst og håndverk LK06: dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner http://www.youtube.com/watch?v=vcvbizg9gse&list=uu6hny1c-v1ttomxvygbmsga&feature=share

Hva er skriving i praktiske og estetiske fag? Uformell skriving Formell skriving Oppstart av nytt tema skrive seg inn på tema, igangsetting, finne inspirasjon, idé- og tankeutvikling Oppsummering av tema - læringslogg Skrivestopp i timen/foredrag/forelesning Skrive som utgangspunkt for samtale Begrepstrening forklare et fagbegrep For å skrive ofte! Presentasjoner Rapporter og logg Dokumentasjon av arbeidsprosess Instruksjoner Viktig del av elevenes forståelse for faget! Trenger støtte. Må læres! Eksplisitt skriveopplæring: modellere, lese eksempeltekster, gi rammer for skrivinga

Prinsipp 2: Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

Elevene skal: Forskerspiren 3.- 4.årstrinn skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster (LK06) Hva betyr dette for skriveopplæringa?

Responsarbeid i en hektisk vurderingshverdag

Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess gi summativ vurdering dokumentere vurdering http://www.skrivesenteret.no/ressurser/videorespons/

Eksempel på videorespons

Linjerespons LÆRINGSLEDELSE Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget

Trinn 4: Gjør elevene til strategiske skrivere

Å undervise i skrivestrategier er det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes tekster (Graham & Perin, 2007) Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg 2006).

Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføringsfase Hva er hensiktsmessige strategier før skrivinga tar til? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten?

Film: Skrivestrategier

Trinn 5: Gi rammer som støtte for elevenes skriving

Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling Modellere skriveprosessen Bruke modelltekster som utgangspunkt for samtale om tekst Ta i bruk konkrete skriverammer som støttestrukturer

Disseksjon av kalveøye! Dato: 25.05.12 Hensik: Disseksjonen skal vise hvordan et kalveøye er oppbygd. Utstyr: Gjennom det 5x5mm store hullet i netthinnen ut, kan man se inn til glasslegemet. Kalvøye Hansker Skalpell Saks Pinsett Petriskål Rutepapir Synsnerven ses tydelig som et rør ut fra selve øyet. Her deles øyet i en fremre og bakre del. Fremgangsmåte: Kjøtt og sener rundt øyet fjernes med bruk av skalpell, saks og pinsett. Synsnerven bevares. Deretter skjæres det ut et 5x5mm hull i netthinnen. Øyet deles i to halvdeler, en fremre og bakre del. Linsen som ligger inne i glasslegemet rett bak pupillen, tas ut. Resultat: Man ser på rutepapiret som ligger under at linsen har en forstørrende funksjon. Øyet renskes for overflødig kjøtt og sener.

Snill

Skriverammer Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan bruke for å strukturere tekstinnholdet i en tidlig fase av skriveprosessen. Ulike skjema Startsetninger Ordsamlinger

Tekststruktur Innhold Eksempel på setningsstartere Innledning Bakgrunn sier noe om hva teksten handler om I valgkampen har vi hørt at I media har det den siste tiden vært diskutert Første argument Andre argument Tredje argument Fjerde argument Konklusjon Temasetning: Introduksjon av første argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av andre argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av tredje argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av fjerde argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel og kilder Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Oppsummering av hovedpoengene i teksten som leder fram til konklusjonen. Her kan din egen mening komme tydelig fram. Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Et viktig argument i diskusjonen er Først vil jeg trekke fram argumentet om Det første argumentet jeg vil trekke fram er Et annet viktig argument er Det andre argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Et annet viktig argument er Det tredje argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Noen hevder også at Et annet viktig argument er Det fjerde argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Noen hevder også at Konklusjonen er På bakgrunn av argumentene framsatt i denne teksten vil jeg konkludere med

Hvorfor bruke skriverammer? Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger

Trinn 6: Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

Å skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving handler om å skape en kultur der de ulike fagenes tekster er utgangspunkt for skriveopplæringa

Sett skriving på dagsorden! Å skape en kultur for skriving er å gjøre skriving og lesing til en integrert del av undervisninga Å lære et fag er å kunne snakke, lese og skrive om og i faget Å samtale om tekster innebærer å få øye på forfatterhåndverket: Hvordan innledes en fagartikkel? Hvordan skapes struktur og sammenheng? Hvordan posisjonerer skriveren seg i teksten?