FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

PROSJEKTADMINISTRASJON REGULERING - KOMMUNALTEKNISK PLANLEGGING Pb. 103-5649 EIKELANDSOSEN - Tlf.: 56 58 11 30. E-post: post@byggadmin.no FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: 22.12.2016 BERGEN KOMMUNE Reguleringsplan: Arna, Gnr. 299 bnr. 13 og bnr. 300 bnr 3 og 4 m.fl Arna Jordsorteringsanlegg Arealplan-ID 64280000 1

Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG 4 2 NØKKELOPPLYSNINGER 4 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 5 3.1 HISTORIKK 5 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET. 5 4 PLANPROSESSEN 5 5 GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 6 5.1 KOMMUNEPLAN 6 5.2 TEMAPLANER 6 5.3 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER 6 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 8 6.1 BELIGGENHET 8 6.2 AVGRENSNING 9 6.3 TILSTØTENDE AREALERS BRUK/STATUS 9 6.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE 9 6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK 12 6.6 SOLFORHOLD 13 6.7 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD 13 6.7.1 Vegetasjon 13 6.7.2 Dyreliv 15 6.7.3 Naturtyper 16 6.8 GRØNNE INTERESSER 17 6.9 KULTURMINNE 17 6.10 VEI OG TRAFIKKFORHOLD 21 6.11 STØY 22 6.12 OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/KOLLEKTIVDEKNING 24 6.13 VANN OG AVLØP 24 6.14 ENERGI 24 6.15 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD 24 6.16 RISIKO OG SÅRBARHET 24 6.16.1 Skred 24 6.16.2 Kraftlinje 26 6.16.3 Luftforurensing 26 6.17 PRIVATRETTSLIGE BINDINGER 27 7 UTREDNING IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER 28 8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 36 8.1 INNLEDNING 36 8.2 REGULERINGSFORMÅL 37 8.3 RÅSTOFFUTVINNING 37 8.4 LEK/UTEOPPHOLDSAREAL 37 8.5 PARKERING/GARASJE(ER) 37 8.6 TRAFIKKAREAL 38 8.7 STØYTILTAK 40 8.8 AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON 40 8.9 RISIKO OG SÅRBARHET 40 8.10 ANNET 40 8.10.1 Jordbruk 40 8.10.2 Landbruk 41 8.10.3 Overvannshåndtering 41 9 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 44 9.1 BEGREPSAVKLARING 44 9.2 SANNSYNLIGHET, KONSEKVENS OG AKSEPTKRITERIER 45 9.3 ROS-ANALYSEN 46 2

9.4 VURDERING AV RISIKO AVDEKKA I ANALYSEN. 51 10 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 54 10.1 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK 54 10.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER 54 10.3 ESTETIKK 54 10.4 KONSEKVENSER FOR NABOER 55 10.4.1 Støy og støv 55 10.4.2 Utsikt 56 10.5 TRAFIKK OG PARKERINGSFORHOLD 56 10.5.1 Fylkesvegen 237 56 10.6 KULTURMINNER 56 10.7 FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I OMRÅDET 57 10.8 PRIVAT OG OFFENTLIGE SERVICETILBUD 57 10.9 SEDIMENTERINGSBASSENG 57 10.10 RISIKO OG SÅRBARHET 57 10.11 INFRASTRUKTUR (VEI/VANN/AVLØP, EL-ANLEGG ETC) 57 10.12 KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER 57 10.13 JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN 57 11 MEDVIRKNING 58 11.1 MØTER 58 11.2 INNSENDTE MERKNADER TIL OPPSTART 58 11.3 MERKNADSKART VED PLANOPPSTART 60 12 FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR 60 13 VEDLEGG 61 3

1 Sammendrag Arna Jordsortering ønsker å sikre fremtidig drift av sine aktiviteter knyttet til anlegget i Langedalen. Anlegget til Arna Jordsortering er et av anleggene for deponering av masser i Bergen Kommune som arbeider innenfor godkjente løyver. Utgangspunktet for videre drift er da å sikre arealer til dette. Det har vært vurdert om sikring av fremtidig drift av anlegget kan gjøres innenfor rammene i forskrift om bakkeplanering på landbrukseiendommer i drift, men en kom tidlig frem til at tiltaket vil i areal og volum overstige punkt 30 i kommuneplanen sin arealdel og dermed må det utarbeides en reguleringsplan for å sikre fremtidig drift av anlegget. Arna Jordsortering har ikke planer om utvidelse av driften med tanke på å ta imot mer masse pr. år, men ønsker som sagt å sikre areal for fremtidig drift. Dette planforslaget legger til rette for en fortsatt fremtidig drift av anlegget i Langedalen for Arna Jordsortering og sikrer dermed også tilgjengelighet til gode og lovlige anlegg for massedeponier i Bergen Kommune. Jernbaneverket har i 2016 fått konsesjon fra Fylkesmannen for ny omformerstasjon i forbindelse med ny tunell gjennom Ulriken, se vedlegg. Dette tiltaket er tatt med inn i reguleringsplanen, men må i fremstillingen av planen ses på som et eksisterende anlegg da dette blir bygget i samsvar med gitt konsesjon som er uavhengig av det endelige vedtaket knyttet til godkjenning av reguleringsplanen. På sikt vil alt areal til Arna jordsortering, bortsett fra Gnr. bnr 300/76 Industriell bearbeidelse, tilbakeføres til jordbruksareal. I forbindelse med planprosessen er det utearbeidet ulike utredninger på emner som konsekvensutredning for biologisk mangfold, beregninger av fremtidig støy fra omformerstasjonen og kulturminner. 2 Nøkkelopplysninger Bydel Gardsnr. /bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Arna 300, 3 og 4 m.fl. Råstoffutvinning og LNF-område Forslagsstiller Arna Jordsortering Grunneiere 300/3 Halldis Neset 300/4 Dagny Løvaas Bjørvik 300/1 Atle Sjursæter 300/25 Ikke tinglyst (eks. Fv) 300/24 Dagny Løvaas Bjørvik Plankonsulent Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Grad av utnyttelse Nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Råstoffutvinning. 258 daa 65,6 daa Terrenginngrep, støy og økt trafikk N J Kunngjøring oppstart, dato 20.02.2015 Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte holdt(j/n) J 4

3 Bakgrunn for planarbeidet 3.1 Historikk Den første aktiviteten rundt Arna Jordsortering ble etablert i forbindelse med godkjenning gitt av Bergen kommune 29.09.1994. I starten var hovedformålet knyttet til å etablere materiale for beiteforbedring. I nært samarbeid med Fylkesmannen sin miljøvernavdelingen utviklet tippen seg raskt til å sortere jord og stein for salg. Siden har mottaket også utviklet seg til å ta imot og utvikle produkter basert på gjenbruk av asfalt, betongslam, park-/hageavfall og lignende innenfor de løyvene som en har hatt. I desember 2010 gav fylkesmannen godkjenning til mottak og bruk av subus fra betongproduksjon. Anlegget er også utvidet med etablering av utsprengt sedimenteringsbasseng. Etter oppfordring fra Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen søkte Arna Jordsortering om godkjenning av anlegget for mottak, lagring og bearbeiding av avfall etter forurensingsloven og fikk godkjenning i mai 2016. Planområdet har et samlet areal på 258 daa. Jernbaneverket har fått konsesjon for en energiomformer knyttet til den nye Ulrikstunnelen. Denne stasjonen er plassert på Arna Jordsorterings område og plasseringen er strategisk i forhold til den nye tunellen. Plasseringen er gjort gjennom tett samarbeid og dialog mellom Arna Jordsortering og Jernbaneverket. Oppstart av byggingen er høsten 2016. 3.2 Intensjonen med planforslaget. Arna Jordsortering trenger mer areal til sin virksomhet. Virksomheten består av å ta imot, sortere og behandle rene masser. Arna Jordsortering driver også salg av produktene som de produserer av massene de mottar. For å sikre en trygg og effektiv drift trenger Arna Jordsortering større areal til driften. I planen er det også sett av område for jordbruk der intensjonen på sikt er å tilbakeføre areal til drivverdig jordbruksareal. Bakkeplanering er definert som «flytting av masser innenfor et gitt område og/eller utfylling av tilkjørte rene masser» i brosjyren «Bakkeplanering på landbrukseiendommer i drift» utarbeidet av Etat for landbruk v/june Nesse i samarbeid med Etat for byggesak og private planer. For områder der det er planlagt bakkeplanering som er over 1 dekar og/eller 1.5 m er det bestemt i kommuneplanens arealdel pkt 30 at det skal utarbeides reguleringsplan. Jernbaneverket skal bygge en stasjon for energiomformer i forbindelse med ny Ulrikstunell. I tett samarbeid mellom Arna Jordsortering og Jernbaneverket er den plassert på Arna Jordsortering sitt område som Banegrunn for teknisk anlegg. 4 Planprosessen Melding om oppstart sendt fra ekspedisjon Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS 20.02.2015 til Bergens Tidende for annonsering og til naboer/grunneiere og offentlige instanser. Planprogram godkjent 01.10.2015 Undervegsmøte holdt 25.05. og 31.05.16 Jernbaneverket hadde et offentlig informasjonsmøte i Arna ang omformerstasjonen 25.02.2014, og et nytt informasjonsmøte etter endring av plassering 18.11.2015. Arna omformerstasjon fikk konsesjon fra NVE 25.08.2016. 5

5 Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer 5.1 Kommuneplan I kommuneplanen er Arna jordsortering sitt eksisterende deponiområde registrert som mineralutvinning. Området rundt er LNF. Det er ikke registrert reguleringsplaner for området. Figur 1 Utsnitt av Kommuneplan (www.bergenskart.no) 5.2 Temaplaner Kulturplanens arealdel har Christianiaveien registrert med hensynssone. Veien følger Fv 237. 5.3 Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesse: Formålet med retningslinjene er å Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser 6

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging: Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling 4.7 I planleggingen skal det tas hensyn til.., forsvarlig overvannshåndtering,., god matjord, og estetiske kvaliteter. Planforslaget tar opp i seg temaet om forsvarlig overvannshåndtering. Siden planområdet ligger i et dalsøkk er dette viktig. Det er laget egen plan for overvann. Inne på området skal det legges til rette for at overvann skal ledes ned i sedimenteringsbasseng og videre ut i bekkesystem. Sedimenteringsbassenget skal «klare» vannet slik at vannet som blir ført ut i omliggende bekkesystem er renset i mest mulig grad. Vann som kommer som tilsig utenfra planområdet blir avskåret både i øst og vest. I øst skal det bygges en sikringsvei som med de tilhørende grøfter mot plangrensen vil samle vannet før det kommer inn i planområdet. Også dette vannet skal ut i terreng og omliggende bekker. Planforslaget er utvidet med areal som pr d.d er dårlig jordbruksareal. Med passende masser fra Arna Jordsortering hever en disse områdene og omgjør arealet til drivverdig jordbruksland. Utsiktsbildet i området vil endres pga utvidelsen av Arna Jordsortering sitt område og bygging av Jernbaneverkets omformerstasjon. Fyllinger skal tilplantes for å dempe inngrepene. Naturmangfoldlova: Når en plan berører natur skal konsekvensene for biologisk mangfold vurderes i henhold til Naturmangfoldloven 8-12. Deler av planområdet er i Kommuneplanens arealdel vist som LNF-område, med hensynssone for sammenhengende landbruksområde. «Konsekvensutredning for biologisk mangfold» datert 10.11.2014, er utarbeidet av Rådgivende Biologer AS og ligger som vedlegg. 7

6 Beskrivelse av planområdet (dagens situasjon) Virksomheten til Arna Jordsortering består av å ta imot, sortere og behandle rene masser. Arna Jordsortering driver også salg av produktene som de produserer av massene de mottar. 6.1 Beliggenhet Planområdet ligger i Langedalen, i Arna bydel. Området ligger ved Fylkesvei 237 som går gjennom hele dalen, fra E16 ved Arna til Fylkesvei 580 ved Lone. Det er ca 4 km til rundkjøring ved Hardangervegen/E16. Figur 2 Beliggenhet (www.kommunekart.com) 8

6.2 Avgrensning Planområdet ligger i et dalsøkk mellom Nordre Rødland og Storenuvarden, Langedalen. I nordvest er store deler av planområdet avgrenset av FV 237 og dyrka mark. I nord grenser området til gjengrodd dyrket mark. Storenuvarden ligger langs østre side av planområdet. Sør og sørøstlige deler av planområdet er også preget av igjengrodd jordbruksland. Arealet i vest som strekker seg over Fylkesveg 237 er tatt med inn i planområdet fordi eier av gårdsbruket ønsker å utbedre dette arealet. 6.3 Tilstøtende arealers bruk/status Mot vest er det jordbruksareal med dyrka mark. Storenuvarden ligger langs østsiden av planområdet og er brukt som turmål. Området er definert som LNRF i kommuneplanen med hensynssone for bevaring av naturmiljø. I nordøst og sør er det gjengrodd beitemark som preger arealet. 6.4 Eksisterende bebyggelse Kleivadalen boligfelt er nærmeste konsentrerte bebyggelse og ligger 400 m fra dagens tippkant. Eiendom 301/88 ligger inntil området som i planen er satt av til Jernbaneverkets omformerstasjon. Ellers er det spredd bebyggelse langs FV 237. Figur 3 Utsiktsbilde fra fotballbane mot dagens tipp (privat foto) 9

Eiendom 301/88 Kleivadalen boligfelt Figur 4 Omliggende bebyggelse (www.kommunekart.com) På driftsområdet ligger det noen eksisterende bygninger. Det er to lette lagerhaller og et kontainerhus som huser kontoradministrasjonen med tilhørende sanitæranlegg. Lagerhallene er 18x30x6 og 9x15x7, kontorbygget er 7x10x3 (alle mål i meter). Alle disse byggene er flyttbare. Da driftsområdet er i stadig endring etter som tilførte masser blir lagret og bearbeidet på området er det formålstjenlig å kunne flytte bygninger for effektiv drift. 10

Administrasjonsbygg og en lett lagerhall, se figur 7 Lett lagerhall, se figur 8 Figur 5 Planområdet mot nord (private bilder Arna Jordsortering) Figur 6 Planområdet mot sør (private bilder Arna Jordsortering) 11

Figur 7 Administrasjonsbygg og lett lagerhall Figur 8 Lett lagerhall 6.5 Topografi/landskapstrekk Planområdet ligger i et dalsøkk mellom Nordre Rødland og Storenuvarden. Området heller nordover mot Mjeldheimskleivane. Planområdet er til dels kupert med et høydedrag som følger langs FV 237 på østsiden. Høydedraget er prega av gjengrodd beitemark. 12

Figur 9 Kartutsnitt med koter (www.bergenskart.no) 6.6 Solforhold Da hovedformålet i planområdet er næring med råstoffutvinning er solforholdene ikke relevant. 6.7 Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold 6.7.1 Vegetasjon Nordøst for eksisterende anlegg, område for utvidelse, består i hovedsak av gjengroende beitemark, myr og sump, og plantefelt av gran. I randsone av bekken er det småbregneskog og gråor-heggeskog. Sør for eksisterende anlegg ligger det et myrjern. Området er preget av gjengroende beitemark og plantefelter. Vestsiden av Mossheia er også gjengroende beitemark. Området vest for Fylkesveg 237 er dyrka mark. En finner dyrka mark sørvest for Mossheia. Vegetasjonen vurderes å ha liten verdi. Det er funne ask, som er vurdert som nær truet(nt), under befaring. Rødlistearter er vurdert å ha middels verdi. 13

Figur 10 Jordbruksareal ved planområdet (www.kilden.nibio.no) Tendensen i området er som vist i kartutsnittet fra NIBIO. Gjengroing ser en i de områdene som er markert i kartet. Figur 11 Potensiale for gjengroing (www.kilden.nibio.no) 14

6.7.2 Dyreliv Det er registrert en trekkvei for hjort som går tvers over dalføret hvor eksisterende anlegg ligger. Artsdatabanken har ingen registreringer innenfor planområdet som trenger videre oppmerksomhet: Figur 12 Eventuelle registreringer i Artsdatabanken (www.artsart.artsdatabanken.no/) Utenfor er det registrert to rødlistede fuglearter, gresshoppesanger og hønsehauk. Det er ikke kjent at noen av disse hekker i området. Rødlistearter er vurdert å ha middels verdi. 15

I Miljødirektorates kartbase er det registrert en observasjon av Heipiplerke. Den er her beskrevet som «Arter av særlig stor forvaltningsinteresse». Heipiplerke er kategorisert som Livskraftig på Norsk Rødliste 2010. Figur 13 Registrering av art Heipiplerke (http://www.miljodirektoratet.no/) Alminnelig utbredt fugle- og pattedyr arter opptrer vanlig i dette området. Fugler og pattedyr har liten verdi. 6.7.3 Naturtyper På befaring ble de registrert en naturtype gråor-heggeskog. Verdifulle naturtyper vurderes å ha liten verdi. 16

6.8 Grønne interesser Storenuvarden er et mye besøkt turmål. Her er det flott utsikt i alle retninger. Sti opp går utenfor planområdet. Figur 14 Utsnitt av turkart: sti til Storenuvarden Det er ikke registrert spor av barn i planområdet. Skole og barnehage ligger for langt vekke til at planområdet er turmål for disse. 6.9 Kulturminne Kulturminne fra nyere tid (yngre enn 1537) er i utgangspunktet ikke automatisk fredet, med unntak av stående bygninger eldre enn 1650. Planområdet ligger i Langedalen som er et typisk jordbruksområde. Arna Jordsortering er etablert i et område med bekk/elv som fører overflatevann vekk fra området både mot sør og nord. Det er tidligere blitt dyrket og slått på arealene, men området er nå preget av gjengroende beitemark. Fylkeskommunen skal undersøke og registrere evt funn i planlagte utbyggingsområder. «Ved overflateregistrering blir området som skal undersøkes synfart systematisk med tanke på synlige kulturminne. Synlige kulturminne kan være gravminne, hustufter, helleristninger, bergmalinger, steingjerder, geiler, jakt- og fangstanlegg, kullgroper, veier og veifar, hellerer, runesteiner, jernvinne, steinbrudd, bygdeborger». Det ligger ikke bygg inne i planområdet, men det er 2 steinrøyser innenfor plangrensen. Plasseringen kan tyde på at disse stammer fra rydding av landbruksareal siden røysene ligger i utkant av områder som tidligere har vært jordbruksareal og som nå er preget av gjengroing. Registrering nr 1 ligger nå utenfor planområdet. Sjå figur 17 for plassering. 17

Figur 15 Steinrøys, nr 2 Figur 16 Steinrøys funn nr 3 18

Område som er tatt ut av planen 3 2 Område som er tatt ut av planen 1 Figur 17 Oversikt over planområdet med registrerte nyere tids kulturminner 19

Figur 18 Kartutsnitt fra Kulturminnesøk: ingen registrerte funn i planområdet Christianiaveien gikk fra den nåværende Stemmeveien ved Haukeland skole opp til nordvestre side av Svartediket, over Hardbakke (postgård) og opp Borgeskaret, gjennom Langedalen til Borge (postgård) og til Tunes (postgård) ved Sørfjorden. Gjennom Langedalen følger veien i hovedsak eksisterende Fylkesveg. 20

FV 237 Figur 19 Christianiaveien (markert med rosa farge) - gammel postvei mellom øst- og Vestlandet, 6.10 Vei og trafikkforhold Eksisterende veg i Langedalen er Fylkesveg 237. Denne går forbi planområdet. Veien har lett stigning mot nord, før den like etter avkjørsel til Arna Jordsortering faller ned mot Mjeldheimskleiva. All transport til og fra Arna Jordsortering sitt område går via denne veien. Veibredden er om lag 4,5 m med etablerte møteplasser langs veien. Fartsgrensen varier fra 50-80 km i timen med 50 km/t forbi avkjøringen til Arna Jordsortering. Avkjøringen, se figur 21, inn til Arna Jordsortering er etablert og i bruk. Veien har ikke fortau eller gang/sykkelvei. Det er lite skolebarn som ferdes langs veien da en fra området har skuleskyss til nærmeste skole. 21

Figur 20 Veidata fra Statens Vegvesen (www.vegvesen.no/vegkart.no) Målinger gjort i 2015 viser en samlet trafikkmengde (ÅDT) for Fylkesveg 237 forbi planområdet på 350 kjt/døgn med en andel store kjøretøy på om lag 5%. Vegen er registrert med bruksklassen (BK10) med 10 tonns aksellast og opp til 50 tonn totalvekt og med største vogntoglengde på 12,40 meter. Fra Torofabrikken og opp Mjeldheimskleiva til Kvamsvegen er Fv237 registrert med bruksklassen (BK10) med 10 tonns aksellast og opp til 50 tonn totalvekt og med største vogntoglengde på 19,50 meter. Mot Mjeldheimskleiva Til Arna Jordsortering FV 237 Figur 21 Avkjøring fra Fylkesveg 237 inn til Arna Jordsortering Virksomheten til Arna Jordsortering medfører transport på fylkesvegen opp Mjeldheimskleiva. Gjennom driftsplanen har en satt i verk praktiske tiltak som skal begrense kjøring på vegen i tidspunkt rundt skolestart og skoleslutt. 22

6.11 Støy Området er ikke utsatt for annen støy enn det som virksomheten til Arna Jordsortering selv produserer knyttet til transport og maskiner inne på området. Dette er for det meste støy fra lastebiler og anleggstøy fra gravemaskin, hjullastere, transportbånd og en mobil steinknuser. Det er nærliggende boliger og Kleivaddalen boligfelt som er utsatt for støy. Grenseverdier for støyutslipp fra industri er definert i forurensningsforskriften og i T-1442/2012. En grenseverdig på L den 55 dba er lagt til grunn, men med inntil 3 db overskridelse på grunn av varierende drift av maskiner både i mortoeffekt og i sted der maskin arbeider. Virksomheten på jordsorteringsanlegget vil være mobil innenfor området og støyproduksjonen vil dermed ikke være konstant fra et og samme punktet innenfor området. Videre vil støyproduksjonen variere med kvalitet og alder må maskiner og annet utstyr og med motoreffekten på maskiner. For store deler av boligområdet i Kleivadalen vil støy fra jordsorteringsanlegget bli dempet av Storenuvarden og Litlenuvarden. Støy fra omformerstasjon til Jernbaneverket er en stasjonær støykilde. Støy fra denne stasjonen er omtalt i konsekvensutredningen for stasjonen. Beregninger viser at støy fra denne ikke vil overstige 35 db i fremtidig støynivå LpA i belastning på eksisterende bebyggelse. Inne på jordsorteringsanlegget vil det foregå mobilt arbeid med transport og bearbeiding av masser. Det er om lag 200 meter fra ende på tipp/deponi til nærmeste bebyggelse i Kleivadalen. Dagens anleggsutstyr har en støyproduksjon som er i tråd med ISO 6395 på L w lik 105 dba. Driftstid vil normalt være mellom 07.30 og 16.00. Grenseverdier for ekvivalent støynivå i L den gjelder i utgangspunktet som årsmiddelverdi for alle kilder. Et unntak er kilder med stor variasjon i driftstid. Beregninger viser at en slik støykilde 200 meter fra bebyggelse, med fri sikt mot mottaker og med demping på grunn av myk mark mellom støykilde og bebyggelse vil gi en støybelastning med Lden på under 55 dba. Kartet under viser at boligområde ikke er innenfor gul sone for støy fra fylkesvegen. Støyvarselkartet viser beregnet gul støysone langs Fylkesveg 237. Figur 22 Støy langs Fylkesvei 237 (www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/miljo+og+omgivelser/stoy/stoykart/hordaland) 23

6.12 Offentlig kommunikasjon/kollektivdekning Fv 237 er busstrase og nærmeste busstopp ligger om lag 300 meter fra avkjøringen til Arna Jordsortering. Rute 93 passerer planområdet 4 ganger om dagen, 2 turer om morgenen og 2 turer om ettermiddagen. Arna stasjon Figur 23 Oversikt bussholdeplasser og lokalisering av Arna Stasjon Tog: det er 2.8 km til Arna stasjon. Det er ca 20 avganger til Bergen. 6.13 Vann og avløp Arna Jordsortering har bruksvann fra brønn på hovedbruket (gnr300, bnr 4, vest for Fylkesveien). Avløp går til tett tank. 6.14 Energi Området ligger ikke innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. 6.15 Privat og offentlig servicetilbud Planområdet ligger 4 km sørvest for Arna sentrum hvor en finner private og offentlige servicetilbud. Punktet blir ikke utredet nærmere da det ikke er relevant for planen. 6.16 Risiko og sårbarhet Det blir redegjort for de punktene som har innvirkning på næringsvirksomheten i planområdet: 6.16.1 Skred Deler av Arna Jordsortering sitt råstoffutvinningsområde ligger innenfor NVE sitt aktsomhetsområde for skred. 24

Klimaet på Vestlandet er mildt. Det er ikke fare for store mengder snø og sannsynligheten for snøras i planområdet er derfor liten. Figur 24 NVE sitt skredkart snøskred (www.nve.no/kartkatalog/metadatahg_datasett.html) 25

I sørøstre utkant av planområdet ligger det en utløpssone for steinsprang. Utløpsområde ligger i dag i Arna Jordsortering sitt eksisterende område for massehåndtering.. Figur 25 NVE sitt skredkart steinsprang (www.nve.no/kartkatalog/metadatahg_datasett.html) 6.16.2 Kraftlinje Det går en høgspentlinje forbi planområdet. Denne linjen har en spenning på 132 kv. Det er BKK Net AS som er eier av linjen. 6.16.3 Luftforurensing Ved tørre perioder vil det kunne forekomme oppvirvling av støv i forbindelse med håndtering av masser. Det kan også forkomme støvoppvirvling fra kjøretøy langs Fylkesveg og inne på Arna Jordsortering sitt område Arna Jordsortering har i driftsplanen rutiner for vanning for å minke støvplager. 26

6.17 Privatrettslige bindinger Det er ingen kjente privatrettslige heftelser som bruksretter eller klausuler på eiendommen. 27

7 UTREDNING IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Konsekvensutredningen skal utarbeides ihht Vedlegg 5 i Forskrift om konsekvensutredning. Formålet med planen er å legge til rette for en utvidelse av Arna Jordsortering sitt område, og å sette av areal til Jernbaneverkets Omformerstasjon. I tillegg inneholder planen eksisterende vei-, jordbruks, og landbruksareal. Det er et stort behov for flere godkjente deponiområder i Bergensområdet. Å legge til rette for en utvidelse av et eksisterende anlegg er fornuftig. Arna Jordsortering er en allerede etablert aktør og kan med utvidelsen sikre videre drift samtidig som de tilpasser seg markedet med nye etterspurte produkt. Jernbaneverket har fått konsesjon og godkjent en energiomformer knyttet til den nye Ulrikstunnelen. Denne stasjonen er plassert på Arna Jordsortering sitt område og plasseringen er strategisk i forhold til den nye tunellen. Konsesjonen inkluderer en adkomstveg på 450 meter til BKK Nett AS sin mast for koblingsanlegget. På grunnlag av denne konsesjonen og de godkjenninger som allerede er gitt knyttet til omformerstasjonen er denne stasjonen ansett som en del av 0-alternativet. Det blir dermed ikke redegjort for følger ved å ikke realisere denne delen av planen. Følgene av å ikke realisere planen, 0-alternativet: Positive følger: Negative følger: - Utfordringer med belastning knyttet til støy og støv mot Kleivadalen boligfelt blir uforandret da belastning med støy og støv mot boligfeltet kommer fra omformerstasjonen. - Utsiktsbildet mot sørvest vil ikke endres. - For Arna Jordsortering vil 0-alternativet medføre at driften til Arna Jordsortering begrenses og videreutvikling vanskeliggjøres. Bearbeidelser av masser er arealkrevende. Det blir vanskelig for Arna Jordsortering både å ta imot og bearbeide masser innenfor de arealene de disponerer i dag. - En får ikke utbedret jordbruksarealet til drivverdig areal - Overflatevann fra nedslagsfeltet/planområdet renner «fritt» ut i nærliggende bekk/elv. Tidsplan for gjennomføring Før Jernbaneverkets omformerstasjon blir tatt i bruk må sikringsvei med tilhørende sedimenteringsbassenger være bygget. Det vil si at byggingen av disse blir satt i gang først. Planen legger opp til utvidelse av areal for Arna Jordsortering sin virksomhet og er derfor ikke tiltak som kan ferdigstilles. 28

Utvidelsesområdet ligger i LNF-område og Bergen kommune krever KU. Planprogrammet ble godkjent av Byrådet 01.10.15 sak 1307-15 med plankrav: Emne til vurdering Utredning Beskrive A Biologisk mangfold Ferdig B Transport X C Innsyn og forhold til naboer X D Avrenning, forurensing X E Forbedring av jordbruksareal X F Støy X G Støv X H Akutt forurensing X I Kulturminne X Konklusjon fra konsekvensutredningen. A Biologisk mangfold a) Dagens situasjon Rødlistearter Det er i artsdatabankens Artskart registrert Gresshoppesanger som er vurdert som sårbar. Hønsehauk er også registrert i området, den er vurdert som nær truet. Fossekall er registrert å hekke i bekken fra Våheia. Det ble sendt forespørsel til miljøavdelingen hos Fylkesmannen om det var ytterligere forekomster i området. Det ble opplyst at det ikke foreligger informasjon om andre dyrearter. På befaring ble det registrert enkelte individer av ask som er vurdert som nær truet. Temaet rødlistearter vurderes til middels verdi Terrestrisk miljø Området nord for anlegget består av myr/sump og gjengroende beitemark. Det ble ikke registrert rødlistearter knyttet til naturtypen på befaring. Langs bekken nord for eksisterende anlegg og i utkanten av planlagt utvidelse ble det registrert en liten gråor-heggeskog. Denne lokaliteten blir vurdert å være lokalt viktig (C-verdi). Det er registrert et hjortetrekk gjennomdalføret for utfylling av eksiterende massetipp. Krokavatnet sør for eksisterende anlegg er registrert som yngleområde for andefugler (M-verdi). Temaet terrestrisk miljø har liten verdi Akvatisk miljø Det skal defineres om planområdet inneholder verdifulle lokaliteter som gyte- og oppvekstområde for viktige fiskearter som f.eks. laks og ørret. Det er ikke mulig for anadrom fisk å vandre opp bekken fra Våheia/Mjeldheim. Det er derimot observert småørret i bekkesamløpet ved boligfeltet Kleivadalen. Elveløp er en rødlistet naturtype. Temaet akvatisk miljø har liten til middels verdi 29

b) Tiltak Rødlistearter Tiltaket med fører en god del støy og trafikk til det aktuelle influensområdet. Men endring fra 0-alternativet Dette blir i liten grad endret i anleggsperioden for den planlagte utvidelsen. Terrestrisk miljø I driftsperioden vil tiltaket føre til beslaglegning av areal i området. Akvatisk miljø Tiltaket vil i perioder føre til avrenning av overvann/grunnvann med økt humusinnhold. c) Konsekvens Rødlistearter Arealbeslagene vil i liten grad medføre inngrep i viktige leveområder for hønsehauk og gresshoppesanger. Fossekall er knyttet til åpent, rennende vann noe de planlagte utfyllingene i liten grad vil ha negativ innvirkning på. Enkelte ask vil gå tapt ved utvidelse. Liten negativ konsekvens både i anleggs- og driftsfasen Terrestrisk miljø Gråor-heggeskog blir berørt av planlagt utfylling, både i form av arealbeslag og indirekte ved at de hydrologiske forholdene endres. Arealbeslagene medfører tap av leveområde for fugl og pattedyr, samtidig som tiltaket blir en fysisk barriere. Støy og trafikk kan være forstyrrende, spesielt i yngleperioden. Liten negativ konsekvens både i anleggs- og driftsfasen Akvatisk miljø Planen forutsetter fysiske inngrep i de aktuelle vassdragene noe som kan medføre at steinpartikler fra anlegget kommer ut i vassdragene. Dette kan medføre tilslamming av gyte- og oppvekstområder for fisk. Liten til middels negativ konsekvens både i anleggs- og driftsfasen d) Avbøtende tiltak Rødlistearter Det er ikke vurdert behov for avbøtende tiltak. Terrestrisk miljø I driftsperioden er det lite som kan avbøte for direkte arealbeslag. Det anbefales å redusere utvidelsen av tippen noe mot nord, for å unngå direkte inngrep i bekken og den omkringliggende gråorheggeskogen. Dette vil redusere den negative virkningen for den verdifulle naturtype for gråor-heggeskog. Akvatisk miljø Avløp med overvann bør ikke føres direkte til vassdraget, men gå via sedimenteringsdammer. En bør redusere utvidelsen av tipp mot nord for å unngå direkte inngrep i bekken og begrense direkte arealbeslag i vassdragene så langt det lar seg gjøre. Det er planlagt et sedimenteringsbasseng nord i området. 30

B Transport a) Dagens situasjon Ved normal drift blir det i gjennomsnitt kjørt ca. 25 lass til Arna Jordsortering sitt anlegg via Fylkesveg 237. Transport av masser skjer med tunge lastebiler med eller uten henger. Tilkomst til Arna Jordsortering sitt anlegg skjer via privat vei SV4. Trafikk til Jernbaneverkets Omformestasjon skjer via egen avkjøring SV3. Det er en allerede etablert landbruksavkjøring i planområdet som «går til» LJ02 via Fylkesvei 237. For område LJ01 og LL er avkjøringen planlagt fra privat vei SV4. b) Tiltak Tiltaket vil føre til transport av masser i tidsrom hvor det ferdes skolebarn langs veien, ved skolestart og slutt generelt gjennom hele året. c) Konsekvens Antall tunge lastebiler langs Fylkesvegen vil normalt gjennom året være på nivå med dagens situasjon. Som i dag kan det være en del svingninger på dette gjennom året. d) Avbøtende tiltak Transport av masser skal begrenses til et minimum i tidsrom hvor det ferdes skolebarn langs veien, ved skolestart og slutt. Det skal heller ikke kjøres masser til Arna Jordsortering AS ved snø- eller isdekket kjøreflate. Arna Jordsortering AS anlegger vaskeanlegg for underspyling av tyngre kjøretøy. Dette er tiltak som begrenser problematikken ang støv langs Fylkesvegen. Avkjøringene i tilknytning til Arna Jordsortering sitt anlegg skal opparbeides i samsvar med krav til utforming. C Innsyn og forhold til nabo a) Dagens forhold Fra Kleivadalen boligfelt er det 408 meter til tippkant. Det er vegetasjon framfor tippkanten. Arna Jordsortering AS Eiendomsgrense Arna Jordsortering AS Figur 26 Utsiktsbilde mot Arna Jordsortering sitt område, dagens situasjon Naboer er i noe grad plaget av støy og støv, ref. merknadene i forbindelse med melding om oppstart av reguleringsplanarbeid. 31

b) Tiltak Det nye planforslaget legger opp til tippkant nærmere eiendomsgrensen, se figur 24. Figur 27 Utsnitt av illustrasjonsplan: planlagt løsning for sikringsvei og sedimenteringsbasseng. c) Konsekvens Utsiktsbilde fra Kleivadalen boligfelt vil bli forandret. Fylling med sikringsvei og sedimenteringsbasseng Jernbaneverkets Omformerstasjon Figur 28 Utsiktsbilde fra Kleivadalen Boligfelt Støy fra tippkanten Støvproblematikken kan håndteres slik det er beskrevet med vanning og spyling. d) Avbøtende tiltak Den biologiske rapporten anbefaler at fylling mot nord blir noe redusert. For å dempe/redusere inntrykket av fyllingen blir sikringsveien fra Omformerstasjonen lagt i skråningen. Sedimenteringsbassenget og klarebassengene ligger også «inne i» 32

fyllingen. I stedet for en massiv ubrutt flate, får den nå et roligere inntrykk. Nærmeste hus i Kleivadalen boligfelt ligger 120 meter fra eiendomsgrensen og 152 meter fra sikringsveien i fyllingen. D Avrenning - forurensing a) Dagens situasjon Det er viktig for vassdragene i området at det ikke kommer finpartikler og andre forurensinger ut i vassdragene. Arna Jordsortering får mye tilsig av vann som skyldes nedbør fra omkringliggende areal. Dette vannet, i tillegg til overflatevann inne på selve området, må siles for finpartikler før det sleppes ut i vassdragene. Overflatevann inne på Arna jordsortering sitt område blir samlet i et grøftesystem og ført til 2 sedimenteringsbasseng for så å bli ledet via rør ut i vassdragene. I driftsammenheng er alle kjøretøy utstyrt med oljeabsorberende materiale. b) Tiltak Tiltaket vil føre til at overvann som renner gjennom området vil få økt innhold av humus og andre partikler som vil bli ført mot vassdrag nedstrøms området. c) Konsekvens Det nye planforslaget håndterer overflatevann både utenfor og innenfor området. Dalen sin utforming gjør at noe overvann på terreng og i grunnen får fall inn i planområdet. De to eksisterende sedimenteringsbassengene skal fortsatt brukes og kobles sammen med nytt basseng. Effekten av sedimenteringen vil dermed bli bedre da volum av bassenger økes. Akutt forurensning ved lekkasjer fra anleggsutstyr på anlegget eller besøkende lastebiler kan få negative miljøkonsekvenser. Men ikke i større omfang enn det dette får i dag. Driftsplan og prosedyrer for internkontroll skal håndtere slike situasjoner. d) Avbøtende tiltak Konsekvensutredning for biologisk mangfold redegjør for avbøtende tiltak. Avløp fra Arna Jordsortering sine områder skal ikke føres direkte til vassdragene, men gå via sedimenteringsbassengene. Nytt sedimenteringsbasseng er planlagt med to tilhørende klaringsbasseng. Overflatevann som renner mot Arna Jordsortering sitt område skal avskjæres med oppsamlingsgrøft for å samles opp og ledes vekk. Det bør ikke gjøres direkte arealbeslag i vassdragene. Avfallshåndtering og tiltak mot forurensning skal være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Alt avfall må fjernes og bringes ut av området. Anleggsvirksomheten kan forårsake ulike typer forurensning. Faren for forurensning er i hovedsak knyttet til; 1) transport, oppbevaring og bruk av olje, annet drivstoff og kjemikalier, og 2) sanitæravløp. Olje og drivstoff må lagres slik at volumet kan samles opp dersom det oppstår lekkasje. Videre bør det finnes oljeabsorberende materiale som kan benyttes viss uhellet er ute. E Forbedring av jordbruksareal a) Dagens situasjon De delene av områdene LJ01 og LJ02 som det er mulig å drive, er i dag fulldyrket mark. Områdene for fulldyrket mark begrenser seg ut fra hvilke områder som er tilgjengelig for maskinell høsting av fòr. Det vil si at i skråningene mot vest og øst blir det ikke slått/dyrket. b) Tiltak Løvaas Gård ønsker en utvidelse av områdene LJ01 og LJ02 for å få større areal som kan fulldyrkes. Dette kan gjøres med bakkeplanering med å tilføre masser. c) Konsekvens Jernbaneverket bygger ny Ulrikstunnel. Steinmassene fra tunellen skal håndteres og lagres på flere steder. Arna Jordsortering skal ta imot 300 000 m3. Løvaas Gård ønsker en utvidelse av områdene LJ01 og LJ02 for å få større areal som kan fulldyrkes. Jordbruket i dag må drive effektivt og det fordrer store maskiner. Derfor blir bare arealer hvor disse maskinene kan kjøres slått og dyrket. De andre arealene blir beitemark. Tilkjørte masser kan brukes til å planere ut områdene. På den måten får en et større jordbruksareal. Fulldyrket område i dag er ca 16.9 dekar. Ved å planere områdene får en et ekstra areal på ca 12 dekar. d) Avbøtende tiltak I forbindelse med bakkeplanering må det gjøres tiltak i forhold til overvann slik at dette ikke kommer ut i de omkringliggende veiene. Tiltak vil være etablering av landbruksdrenering og vedlikehold / utbedring av veg-grøfter. F Støy a) Dagens situasjon Arna Jordsortering sin makinpark består av gravemaskin, hjullaster, transportbånd og steinknuser. Det er ikke tenkt at maskinparken skal utvides på grunn av utvidelsen av Arna Jordsortering sitt areal. Utvidelsen av Arna Jordsortering sine areal gir større plass for håndtering, sortering og lagring av masser. Støy fra Arna Jordsortering sin aktivitet er støy fra biltransport, anleggsmaskiner, sorteringsverk og knuseverk. Ved naturlig utskifting av maskinparken vil støynivået bli redusert noe når eldre maskiner skiftes ut med nye og mer stillegående maskiner. 33

b) Tiltak Tiltaket vil medfører støy fra biltransport, anleggsmaskiner og sorteringsverk, men støynivået vil være på nivå med dagens situasjon siden det ikke er planer om utvidet volum på driften gjennom året. c) Konsekvens Det er nærliggende boliger og Kleivaddalen boligfelt som er utsatt for støy. Grenseverdier for støyutslipp fra industri er definert i forurensningsforskriften og i T-1442/2012. En grenseverdig på L den 55 dba er lagt til grunn, men med inntil 3 db overskridelse på grunn av varierende drift av maskiner både i mortoeffekt og i sted der maskin arbeider. Virksomheten på jordsorteringsanlegget vil være mobil innenfor området og støyproduksjonen vil dermed ikke være konstant fra et og samme punktet innenfor området. Videre vil støyproduksjonen variere med kvalitet og alder må maskiner og annet utstyr og med motoreffekten på maskiner. For store deler av boligområdet i Kleivadalen vil støy fra jordsorteringsanlegget bli dempet av Storenuvarden og Litlenuvarden. Støy fra omformerstasjon til Jernbaneverket er en stasjonær støykilde. Støy fra denne stasjonen er omtalt i konsekvensutredningen for stasjonen. Beregninger viser at støy fra denne ikke vil overstige 35 db i fremtidig støynivå LpA i belastning på eksisterende bebyggelse. Inne på jordsorteringsanlegget vil det foregå mobilt arbeid med transport og bearbeiding av masser. Det er om lag 200 meter fra ende på tipp/deponi til nærmeste bebyggelse i Kleivadalen. Dagens anleggsutstyr har en støyproduksjon som er i tråd med ISO 6395 på L w lik 105 dba. Driftstid vil normalt være mellom 07.30 og 16.00. Grenseverdier for ekvivalent støynivå i L den gjelder i utgangspunktet som årsmiddelverdi for alle kilder. Et unntak er kilder med stor variasjon i driftstid. Beregninger viser at en slik støykilde 200 meter fra bebyggelse, med fri sikt mot mottaker og med demping på grunn av myk mark mellom støykilde og bebyggelse vil gi en støybelastning med Lden på under 55 dba. Kartet under viser at boligområde ikke er innenfor gul sone for støy fra fylkesvegen. d) Avbøtende tiltak Støy fra biltransport, anleggsmaskiner og sorteringsverk krever ikke tiltak. Knuseverket vil alltid bli plassert inn på tippområdet og alltid 3 m lavere enn tippkant mot nord. Dette vil redusere støy ut av området. G Støv a) Dagens situasjon Det er i dag to aktiviteter som skaper støv. Behandling av massene inne på Arna Jordsortering sitt område og transport til/fra området. Støvflukt blir først et problem i perioder med lite nedbør. b) Tiltak Tiltaket vil medfører støv fra transport og håndtering av masser på området. Spesielt i perioder med langvarig oppholdsvær og tørke, omfang av støv fra anlegget vil samla sett være på nivå med dagens situasjon siden det ikke er planer om utvidet volum på driften gjennom året. c) Konsekvens Anleggsarbeid, som gravearbeider, massehåndtering, transport og eksos fra anleggsmaskiner, vil alltid være en kilde til lokal luftforurensning. Støv er vanligvis den største utfordringen knyttet til luftforurensing for nærområdet. Konsekvensene av anleggsarbeid for lokal luftkvalitet reduseres ved å ha fokus på avbøtende tiltak slik disse er dokumentert i eksisterende driftsplaner. d) Avbøtende tiltak For å begrense eventuelle støvplager tilknyttet Arna Jordsortering sin drift er det viktig å opprettholde gode rutiner som reduserer støv fra aktiviteten inne på området og utgående kjøretøy/lastebiler. Støvreduserende tiltak kan bl.a. være vask av kjøretøy før utkjøring fra anleggsområde, dekking av last, vanning av anleggsveier, områder og lagringshauger for å hindre støvflukt ved tørt vær, vask og feiing av veier med hardt dekke i nærområdene til anleggsområder. Under transportbåndet og ved påfyllingspunktene bør det påses at det ikke ligger hauger med finkornet masser. Inne på området skal det etableres spylestasjon for kjøretøy. Det er innarbeidet rutiner i driftsplanen for hvordan hindre støvflukt. H Akutt forurensning a) Dagens situasjon Kjøretøy og maskiner er i daglig aktivitet i forbindelse med driften av Arna Jordsortering. Det er også transport langs Fylkesveg 237 daglig. Arna Jordsortering har egen dieseltank for sine egne kjøretøy/maskiner. b) Tiltak Tiltaket vil kunne føre til akutt forurensning ved utslipp av mellom annet drivstoff, motorolje eller hydraulikkolje fra biler og maskiner på anlegget. Det vil ikke være faste installasjoner som gir fare for slik forurensning. c) Konsekvens Ved akutt forurensing kan vassdragene bli influert. Men for store deler av anlegget er det er lang tilrenningstid / strekning for avrenning i grunnen frem til vassdrag. 34

d) Avbøtende tiltak Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven. Olje og drivstoff må lagres slik at volumet av en eventuell lekkasje kan samles opp dersom det oppstår en akutt situasjon. Alle lastebiler som får tilgang til Arna Jordsortering sitt anlegg, og alle anleggsmaskiner og innretninger med oljelager, skal ha med seg fiberdukabsorbent og oljebark. Det skal etableres «nød» stasjoner som inneholder utstyr som fiberdukabsorbent og oljebark på Arna Jordsortering sitt område. Disse blir plassert strategisk i forhold til aktiviteten. Rutiner ved akutt forurensing er beskrevet i driftsplanen. I Kulturminne a) Dagens situasjon Det historiske veifaret Christianiaveien går gjennom Langedalen og følger Fylkesveg 237 gjennom planområdet. Hordaland Fylkeskommune gjennomførte en arkeologisk registrering på Gnr. 300, bnr. 3 og 4 m.fl. i Bergen kommune, i perioden 2.-3. juni 2015. Det ble ikke gjort funn som kommer inn under kulturminnelova 4. Det ble heller ikke påvist andre verneverdige kulturminne i planområdet. b) Tiltak Postveien til Christiania er automatisk vernet c) Konsekvens Fylkesveg 237 blir ikke berørt av planforslaget annet enn at det skal etableres en avkjørsel til Omformerstasjonen. Denne er godkjent i konsesjonen som Jernbaneverket har fått. Planforslaget får ikke noe negativ konsekvens for kulturminner Christianiaveien d) Avbøtende tiltak Det må langs Fylkesvegen legges hensynssoner med bredde på 10 meter på hver side av vegen. Sammendrag konsekvenser Konsekvensene av utvidelse av jordsorteringsanlegget til Arna Jordsortering kan oppsummeres i to kategorier: - Fysiske konsekvenser mellom annet med endring av landskapsbildet De fysiske konsekvensene er i første rekke knyttet til endring av landskapet mellom område for ny omformerstasjon og dagens område for massehåndtering. Dagens landskap vil bli hevet og etter fullført anlegg gjort om til fullverdig jordbruksområde. Vedlagte snitt og skisser viser dagens terreng og endelig terreng etter fullført tiltak, avbøtende tiltak er omtalt mellom annet under punkt C - Konsekvenser for miljøet Konsekvensene for miljøet er i første rekke knyttet til endring i støv og støy fra anlegget som belaster naboer, spesielt mot eksisterende boligområde i Kleivdalen. Det er ikke utført støyberegninger, avbøtende tiltak er omtalt mellom annet under punkt F og G Som omtalt i konsekvensutredningen vil tiltaket ha noen negative konsekvenser. Men samtidig mener vi at de positive konsekvensene med tiltaket, spesielt de positive konsekvensene tiltaket medfører etter at området er ferdig utfylt og etablert som landbruksområde er større enn de negative konsekvensene. Flere av de negative konsekvensene, som mellom annen støy har en begrenset tidshorisont. Når et område er ferdig oppfylt planert vil anleggsvirksomheten flyttes innenfor området og dermed vil støybelastningen endres / reduseres. Etter at anlegget er ferdig utfylt og etablert som jordbruksområde vil konsekvenser mellom annet knyttet til støy og støv opphøre. En har på bakgrunn av dette derfor valgt å gå videre med å utarbeide et planforslag. 35

8 Beskrivelse av planforslaget Arna jordsortering har i dag 110,4 da til deponi og sorteringsområde. Utvidingsområde A, RU 2, er på 45 da. Område E og D er tenkt løftet og gjort tørrere med gnagemasser fra tunellbyggingen. Dette vil gjøre området til gode og drivverdige jordbruksareal og blir på ca 34 da. Jernbaneverket sin omformerstasjon (med konsesjon) er på ca 25 da. Område for Jernbaneverkets omformerstasjon Figur 29 Oversikt over plassering av området 8.1 Innledning For å drive et godt og trygt deponi- og sorteringsanlegg, trenger Arna jordsortering å utvide. Det vil sikre en videre drift av anlegget og trygge arbeidsplassene. Jernbaneverket har fått konsesjon for ny omformerstasjon tilknyttet ny Ulrikstunell i området. Utforming og plassering er utformet i tett samarbeid med Arna jordsortering. Et viktig moment for plassering av omformerstasjonen var bl.a plassering av Arna jordsortering sine sedimenteringsbasseng. 36

8.2 Reguleringsformål Reguleringsformål Feltnamn (fra kart) Areal i daa 1200 Råstoffutv. 1 + Råstoffutv. 2 + Råstoffutv. 3 168 2010 o_veg1 3 2011 f_kv1 + f_kv2 + o_kv3 + o_kv4 4 2019 o_avg1 + o_avg2 + o_avg3 + o_avg4 + o_avg5 2 2028 f_annen banegrunn tekniske anlegg 1 25 5110 Landbruksformål 1 22 5111 Jordbruk 1/D+ Jordbruk 2/E 34 TOTALT: 258 daa 8.3 Råstoffutvinning Arna jordsortering er en svært viktig bedrift i Bergensregionen for mottak og håndtering av rene masser. For å ivareta denne funksjonen, trenger Arna jordsortering nå å utvide sitt areal slik at en kan fortsette denne aktiviteten og utvikle bedriften videre. En økning i tilgjengelig areal vil gi bedriften mulighet til fortsatt utvikling og drift. Arna jordsortering har i dag 11 ansatte og en årsomsetning på ca kr 10.milloner kroner. Hele området til Arna jordsortering er under stadig endring, da det hele tiden kommer inn masser som skal lagres og/eller bearbeides til ulike sluttprodukt. Det kommer også inn masser som blir brukt til planering i driftsområdet. Det medfører at høyder blir endret, avhengig av masseplassering og praktisk drift. Området i nord vil i hovedtrekk være område for tipping og uttak av reine masser. Sikringsveien til omformerstasjonen og sedimenteringsbassenga vil bli etablert først. På den måten etablerer en samtidig grøftene som skal håndtere overvann som siger inn i området. Først når vei og basseng er etabler vil en starte med tipping av reine masser i området. Området lengst sør, gnr. 300, bnr. 24, skal brukes til industriell bearbeidelse av jordmasser. Her skal en kunne «omforme» mottatte jordmasser til salgbare jordprodukt, fortrinnsvis pakket i håndterbar størrelse for husholdninger. For denne videreutviklingen av jordmasser må det kunne settes opp mindre bygg med tilhørende kontor. Areal: 17,5 da Bygg: maks mønehøyde 7,5 m. Utnyttingsgrad: %BYA20%, gjelder innenfor byggegrensen. Arna jordsortering sin ene lagerhall på 18 x 30 x 6 meter må flyttes fordi den nå ligger på et område som ligger for lavt. De små modulbyggene for kontor, sanitær m.m. er flyttet opp til innkjøring, slik at mottakskontroll og helhetlig oversikt blir lettere. Driften, omtalt i avsnitt 2, av Arna Jordsortering gjør at det er behov for stor frihet til å flytte og plassere bygninger innenfor området AKVATISK MILJØ Anleggsarbeid i og ved vassdrag krever vanligvis at det ikke slippes steinstøv til vassdragene i perioder da naturen er ekstra sårbar for slikt. Eventuelle avløp bør ikke føres direkte til vassdraget, men gå via sedimenteringsdammer. Det er viktig at disse har tilstrekkelig størrelse/oppholdstid på vannet og kan tømmes ved behov. Ofte vil det settes større krav til konsentrasjonene av partikkelutslipp enn det som er realistisk å få til med sedimenteringsdammer. Det vil da være aktuelt å bygge ut med flere rensetrinn som filtrering og/eller utfellingsteknikker (for eksempel sandfilter, felling, syklon). Videre bør man begrense direkte arealbeslag i vassdragene så langt det lar seg gjøre. 8.4 Lek/uteoppholdsareal Området er ikke registrert som lekeområde eller uteopholdsareal for barn. 8.5 Parkering/garasje(er) Inne på planområdet skal det være mulighet for parkering ved kontainerbygget som huser administrasjon og i området for industriell bearbeidelse. Antall plasser vil variere etter hvor mange som til enhver tid er ansatt. Plasseringen er ikke vist på plankart eller illustrasjon, da det som før omtalt er et område som er i stadig endring. Parkering er omtalt i vedtektene. Jernbaneverket har fått konsesjon til etablering av omformerstasjon. Området er en del av denne planen. Konsesjonssøknaden tar opp i seg Jernbaneverkets behov. 37

8.6 Trafikkareal Transport til Arna Jordsortering skjer via Fylkesvei 237, rød vei i Figur 19. Avkjøringen er eksisterende og etablert. Veien inn til Arna Jordsortering sitt anlegg, SV4, er privat og regulert med 5 m bredde. Vegvesenet har i sin merknad til planforslaget bl.a satt krav til at avkjørsel for jordbruksområdene LJ01 og LJ02 skal vises i plankartet. For område LJ02, vest for Fylkesveien, er avkjørsel planlagt via allerede opparbeida landbruksavkjørsel fra Fylkesvei 237. Avkjørsel til område LJ01 er tenkt fra den private veien SV4. Inne på selve området for råstoffutvinning er det flere interne veier. Disse veiene er vist i illustrasjonsplanen. Da området for råstoffutvinning er i stadig endring p.g.a driften, kan disse veiene bli lagt om slik at driften til enhver tid er funksjonell. Alle veiene innenfor planområdet er private, grå farge i Figur 30 Omformerstasjonen til Jernbaneverket får avkjøring fra Fylkesvegen nord i planområdet. Det skal etableres en sikringsvei som skal fungere som rømningsvei om det oppstår en situasjon der en trenger å evakuere fra stasjonsområdet, oransje vei i Figur 30. Denne veien er regulert inn da den skal ligge permanent. Veibredden er 4 m. Den regulerte veien ligger i østre kant av plankartet. Veien krysser deretter over mot vest og mot avkjøringsveien. Her kan traséen bli lagt om p.g.a hensiktsmessig drift, men traséen skal til enhver tid være kjørbar slik at den kan fungere som rømningsvei. Denne sikringsveien til omformerstasjonen er også intern vei for Arna Jordsortering. Den blir brukt som tilkomstvei for sedimenteringsbassengene som ligger like ved omformerstasjonen. Arna Jordsortering har en normaltransport med masser opp til anlegget på ca 20 biler pr. dag. De ser ikke at denne mengden vil øke etter utvidingen. Belastningen vil derfor ikke bli større etter utvidelsen. Med den ekstraordinære transporten som foregår ved mottak av gnagemasser fra Ulrikstunellen, utgjør det 60 semi-lass pr døgn. I denne perioden er belastningen nødvendigvis større. Når drivingen av Ulrikstunellen er ferdig vil transporten av TBM-masser opphøre, ca desember 2017. Etter dette vil transportmengden være tilbake til det normale på ca 20 biler pr dag. Transport av TBM-masser skal ikke foregår ved skolestart og slutt. Fylkesvei 237 opp Langedalen er også skolevei for noen. Det er henstilt til at transportørene i minst mulig grad kjører i tidsrom før skolestart og etter skoleslutt. Det har vært bortvist transportører som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til myke trafikanter og annen lokaltrafikk. Postveien Christianiaveien følger gjennom Langedalen stort sett Fylkesvei 237. Det er lagt inn 10 meter hensynssone langs Fylkesveien for å ivareta dette kulturminnet. 38

Figur 30 Illustrasjonsplan interne veier 39

8.7 Støytiltak I planområdet finnes det to typer støykilder: 1. Støy fra Arna Jordsortering sin aktivitet er støy fra biltransport, anleggsmaskiner, sorteringsverk og knuseverk. Knuseverket vil alltid bli plassert inn på tippområdet og alltid 3 m lavere enn tippkant mot nord. Dette vil redusere støy ut av området. 2. Støy fra Jernbaneverkets omformerstasjon. Det er gjennomført beregninger av framtidig støy fra omformerstasjonen. Støy fra omformerstasjonen er enkelt delt inn i tre hovedkomponenter: 1. Kjølevifter (punktkilder) 2. Ventilasjonsrister for transformatorene (vertikale arealkilder) 3. Lydnivå utstrålt fra bygningen hvor transformatorene er plassert (vertikal arealkilde) Figur 31 Støysonekart XOOI for Arna omformerstasjon (Søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg, prosjekt 989013). Støy fra omformerstasjon er beregnet etter aktiv terrengutforming av massetippen 8.8 Avfallshåndtering/miljøstasjon Omformerstasjonen har eget opplegg. 8.9 Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet en rapport om biologisk mangfold i området og konsekvenser ved utbyggingen som planen legger opp til, datert 10.11.2014. For mer informasjon vises det til denne rapporten, vedlegg 3. En utvidelse vil ikke i vesentlig grad endre «bilde». Transportmengde med ca 20 transporter pr dag vil ikke øke. Vannhåndtering med «takrenner» som avskjærende grøft i øst og vest, vil hindre at vann fra omliggende terreng vil blande seg inn i fyllmassene. Et sedimenteringsbasseng-system i nordenden vil gi klart vannavsig fra anlegget. 8.10 Annet 8.10.1 Jordbruk Løvaas Gård ønsker en utvidelse av områdene LJ01 og LJ02 for å få større areal som kan fulldyrkes. Dette kan gjøres med bakkeplanering med TBM-masser. Tilkjøringen av disse massene pågår i et kort tidsintervall. 40

8.10.2 Landbruk Området LL skal fungere som en buffersone for Arna Jordsortering sin virksomhet. Arna Jordsortering skal ikke ha tiltak i dette området. 8.10.3 Overvannshåndtering Planområdet ligger i Langedalen og får naturlig nok tilsig av overflatevann inn i området. For å håndtere overflatevann er det gjort følgende tiltak: Sikringsveien fra omformerstasjonen blir utformet slik at denne vil være en avgrensning som sikrer at overvann fra område utenfor Arna jordsortering sine arealer blir drenert langs utsiden av veien (mot øst) og ikke inn i tippområdet. Dette vannet blir ført ut i nord og følger naturlig bekkesystem videre, figur 32. En tilsvarende avskjæring i terrenget («takrenne») vil bli etablert på vestsiden, slik at alt overflatevann fra landbruksområdet rundt blir ledet utenfor tipp og direkte til bekk ned Mjeldheimskleiva, se figur 32 Inne på området er det laget grøftesystem som fører overflatevann ned i sedimenteringsbassenget, se figur 33. 41

Figur 32 Illustrasjonsplan håndtering av overvann som kommer utenfra området 42

Interne overvannsgrøfter Figur 33 Illustrasjonskart: interne overvannssystem 43

9 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) 9.1 Begrepsavklaring Metoden for ROS-analysen er basert på følgende definisjon av risiko: Risiko = sannsynlighet x konsekvens Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et produkt av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. 44

9.2 Sannsynlighet, konsekvens og akseptkriterier Akseptkriterier for ROS-analyser i arealplaner er vedtatt i Bergen bystyre 20.3.2013. Kriteriene vises nedenfor. 45

Inndelingen i rød, gul og grønn sone i tabellen ovenfor skjer etter følgende regler: Rød sone: En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikoreduserende tiltak av forbyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat for risikoen. Gul sone: For hendelser i dette området forplikter kommunen seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det skal legges en kostnads- og nytteanalyse til grunn for de risikoreduserende tiltakene. Grønn sone: I utgangspunktet er hendelser i dette området akseptabel risiko, men rimelige risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. 9.3 ROS-analysen Naturbasert sårbarhet Uønsket hending Potensiell risiko for: Merknad Ekstremvær Sterk vind Store nedbørsmengder Store snømengder Annet Menneske Miljø Økono mi Området er ikke spesielt eksponert. Generelle krav i TEK gjelder S5 K1 S5 K2 S5 K1 Planområdet er utsatt. Sjå vurdering av risiko pkt 9.4, omtale 1. Bygg skal prosjekteres etter gjeldende krav som skal ivareta krav til snølast i området. Ikke funnet Flomfare Flom i elver/ bekker S5 K1 S5 K2 S5 K1 Planområdet er utsatt. Sjå vurdering av risiko pkt 9.4, omtale 2. Flom i vassdrag/ innsjøer Området heller mot nord hvor det ikke er noe vassdrag. Ikke aktuelt. Overvannshåndtering S5 K1 S5 K2 S5 K1 Planområdet er utsatt. Sjå vurdering av risiko pkt 9.4, omtale 3. Springflo/ stormflo Annet Planområdet grenser ikke til sjø. Ikke aktuelt Ikke funnet 46

Skredfare www.skrednett.no Kvikkleirskred Løsmasseskred Ikke registrert kvikkleire i området Område ligg ikke innenfor aktsomhetsområde på kart fra NVE. Is og snøskred S4 K1 K1 S4 S4 K2 Deler av tiltaket er definert som utløpsområde for is- og snøskred, Se vurdering av risiko i pkt 9.4. omtale 4 Steinras, steinsprang S4 K1 S4 K1 S4 K2 Deler av tiltaket er definert som utløpsområde for steinras, steinsprang. Se vurdering av risiko pkt 9.4, omtale 5 Historiske hendelser To registrerte hendelser, begge gjelder steinsprang. Begge hendelsene er registrert i relativt flatt terreng og utenfor aktsomhetsone. Blir ikke vektlagt. Annet Byggegrunn Setninger Utglidinger Radon Annet Plante- og dyreliv www.dirnat.no Planter Dyr Fugler Annet Andre uønskede hendinger Skog- og vegetasjonsbrann Ikke aktuelt Ikke aktuelt Planområdet ligger ikke i aktsomhetsområde for radon. Ikke funnet Se vedlagt rapport Rådgivende Biologer, vedlegg Se vedlagt rapport Rådgivende Biologer, vedlegg Se vedlagt rapport Rådgivende Biologer, vedlegg Ikke funnet. Ikke aktuelt 47

Virksomhetbasert sårbarhet Uønsket hendelse Potensiell risiko for: Merknad Menneske Miljø Økonomi Brann/ eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Annet Energitransport Høyspent Lavspent Gass Annet Forurenset vann Drikkevannskilde Badevann, fiskevann, vassdrag og lignende Nedbørsfelt Grunnvannivå Annet Bygg skal oppfylle krav til brannsikring ihht plan- og bygningsloven og TEK10. Kjøretøy skal være utstyrt med brannslukningsutstyr. Prosedyrer ved brann må innarbeides i driftsplanen. Sikkerhet for Jernbaneverket sin omformerstasjon er behandlet i konsesjonssøknaden. For Arna Jordsortering blir det bare lagret og bearbeidet rene masser m.a.o. ikke aktuelt I kanten av område øst. I kabel inn til omformerstasjon. Blir etablert i kabelgrøft Ikke aktuelt Drikkevannskilden for Arna Jordsortering er brønn, og denne ligger utenfor Arna Jordsortering sitt område. Spillvann fra Arna Jordsortering går til tett septiktank. Arne Jordsortering håndterer bare rene masser. Evt avsig fra nedbør i området vil være rent vann. Arna Jordsortering håndterer bare rene masser. Det blir derfor ikke forurensinger fra driften. Ikke funnet 48

Forurensing grunn www.sft.no Kjemikalieutslepp Annet: akutt lekkasje fra maskiner og biler Forurensing luft Støv/ partikler/ røyk Støy Lukt Annet Friluftsliv og tilgang til sjø www.hordaland.no Fri ferdsel langs sjø Friluftsliv Annet Ikke aktuelt Alle biler og maskiner har absorbenter mot akutt oljelekkasje Se kap 7, pkt G Se kap 7, pkt F Ikke aktuelt Publikum sin tilkomst til friluftsområde og naturområde blir ikke redusert Ikke funnet Sårbarhet knytt til infrastruktur Uønsket hendelse Potensiell risiko for: Merknad Menneske Miljø Økonomi Trafikkfare inne i planområdet Forhold for myke trafikanter Forhold for kjørende S5 K2 S5 K1 S5 K2 Planområdet er utsatt. Sjå vurdering av risiko pkt 9.4, omtale 6. S5 K2 S5 K1 S5 K2 Planområdet er utsatt. Sjå vurdering av risiko pkt 9.4, omtale 7. Forurensing www.sft.no Støv/ partikler Se kap 7, pkt G. Støy Se kap 7, pkt F. Lukt Ikke aktuelt Utslipp/ Ikke sannsynlig kjemikalier Annet 49

Trafikkfare på nærliggende veier/ transportåre utenfor planområdet www.vegvesen.no Vei S5 K2 S5 K1 S5 K1 Områder utenfor planområdet er utsatt. Sjå vurdering av risiko pkt 9.4, omtale 8. Sjø Luft Annet Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke funnet 50

9.4 Vurdering av risiko avdekka i analysen. Omtale av risiko avdekka i 9.3. Det er ikke avdekka alvorlig risiko i planområdet. Omtale av risiko 1 Store nedbørsmengder Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvens En hendelse oftere enn hvert 20.år. -Ingen personskader -Mindre miljøskader, men registrerbar skade. -Ubetydelig skade. < 500 000. Tekn.infrastruktur påvirkes i liten grad Beregne risiko for Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier Sannsynlighet 1-6 S5 S5 S5 Konsekvens 1 5 K1 K2 K1 ROS-matrise S5 K1 S5 K2 S5 K1 Vurdering av risikoreduserende tiltak Store nedbørsmengder er en konsekvens av klimaendringene. Siden planområdet er stort i areal blir nedbørsmengden vurdert som en risiko. Område har naturlig fall nordover mot Mjeldheim og Arnavågen. Eksisterende utfyllingsområde har overflatefall orientert sørover. Rørsystem og nedsprengt sedimenteringsbasseng har fall orientert nordover. På det nye område A blir det tilrettelagt «takrenne», slik at overflatevann fra området utenfor blir ført direkte mot Mjeldheim uten å belaste sedimenteringsbassenga Omtale av risiko 2 Flom i elver/bekker Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvens En hendelse oftere enn hvert 20.år. -Ingen personskader -Mindre miljøskader, men registrerbar skade. -Ubetydelig skade. < 500 000. Tekn.infrastruktur påvirkes i liten grad Beregne risiko for Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier Sannsynlighet 1-6 S5 S5 S5 Konsekvens 1 5 K1 K2 K1 ROS-matrise S5 K1 S5 K2 S5 K1 Vurdering av risikoreduserende tiltak Store nedbørsmengder er en konsekvens av klimaendringene. Siden planområdet er stort i areal blir nedbørsmengden vurdert som en risiko. Overvann fra område utenfor driftsområde blir ledet i avskjærende grøfter, «takrenner», direkte til vassdraget mot Mjeldheim og Arnafjorden. Mengde vann vil ikke øke pga tiltaket, men tilsiget blir kontrollert og ledet vekk. I planområdet blir overflatevann ledet via grøftesystemet og ned i sedimenteringsbassenget. 51

Omtale av risiko 3 Overvannshåndtering Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvens En hendelse oftere enn hvert 20.år. -Ingen personskader -Mindre miljøskader, men registrerbar skade. -Ubetydelig skade. < 500 000. Tekn.infrastruktur påvirkes i liten grad Beregne risiko for Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier Sannsynlighet 1-6 S5 S5 S5 Konsekvens 1 5 K1 K2 K1 ROS-matrise S5 K1 S5 K2 S5 K1 Vurdering av risikoreduserende tiltak Nedslagsfeltet både utenfor og innenfor planområdet er stort og det er nødvendig med et godt grøftesystem for oppsamling av overflatevann. Tiltaket legger til rette for at overflatevann både fra terreng rundt området og inne i området skal samles opp og ledes kontrollert vha grøfter, se pkt 8.10.3. Omtale av risiko 4 Is- og snøskred Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvens En hendelse per 20-200 år. -Ingen personskader -Ubetydelige miljøskader -Mindre skader. 500 000-10 mill kr.. Tekn.infrastruktur settes ut av drift i noen timer Beregne risiko for Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier Sannsynlighet 1-6 S4 S4 S4 Konsekvens 1 5 K1 K1 K2 ROS-matrise S4 K1 S4 K1 S4 K2 Vurdering av risikoreduserende tiltak Bygg skal ikke plasseres i utløpssoner. Klimaet på Vestlandet er mildt. Store snømengder er sjeldent. Tiltak i forhold til drift ved skredfare må innarbeides i driftsplanen til Arna Jordsortering. Det er lite sannsynlig med is- og snøskred. Omtale av risiko 5 Steinras, steinsprang Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvens En hendelse per 20-200 år. -Ingen personskader -Ubetydelige miljøskader -Mindre skader. 500 000-10 mill kr. Tekn.infrastruktur settes ut av drift i noen timer Beregne risiko for Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier Sannsynlighet 1-6 S4 S4 S4 Konsekvens 1 5 K1 K1 K2 ROS-matrise S4 K1 S4 K1 S4 K2 Vurdering av risikoreduserende tiltak Bygg skal ikke plasseres i utløpssoner. Det er utløpssonen for steinskred/sprang som ligger i kanten av planområdet. I dette området vil det kun være sporadisk aktivitet ved håndtering/behandling av masser. 52

Omtale av risiko 6 Forhold til myke trafikanter Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvens En hendelse per 20-200 år. -Mindre personskader, sykemelding noen dager -Ubetydelige miljøskader -Mindre skader. 500 000-10 mill kr.. Tekn.infrastruktur settes ut av drift i noen timer Beregne risiko for Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier Sannsynlighet 1-6 S5 S5 S5 Konsekvens 1 5 K2 K1 K2 ROS-matrise S5 K2 S4 K1 S5 K2 Vurdering av risikoreduserende tiltak Selve råstoffutvinningsområdet er avstengt for allmenheten. Transport til Arna Jordsortering sitt område skjer langs Fv 237. Her er det gang- og sykkeltrafikk til og fra skole. Fra Arna Jordsortering er det satt i gang tiltak med tidsstyring av transport og avvisning av transportører som ikke tar nok hensyn til myke trafikanter. Omtale av risiko 7 Forhold til kjørende Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvens En hendelse per 20-200 år. -Mindre personskader, sykemelding noen dager -Ubetydelige miljøskader -Mindre skader. 500 000-10 mill kr.. Tekn.infrastruktur settes ut av drift i noen timer Beregne risiko for Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier Sannsynlighet 1-6 S5 S4 S4 Konsekvens 1 5 K2 K1 K2 ROS-matrise S5 K2 S4 K1 S5 K2 Vurdering av risikoreduserende tiltak Ingen allmenn tilgang til Arna Jordsortering sitt område. Langs FV må transportører tilpasse fart etter vei- og kjøreforhold, og opptre hensynsfullt. Omtale av risiko 8 Vei Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvens En hendelse per 20-200 år. -Mindre personskader, sykemelding noen dager -Ubetydelige miljøskader -Mindre skader. 500 000-10 mill kr.. Tekn.infrastruktur settes ut av drift i noen timer Beregne risiko for Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier Sannsynlighet 1-6 S5 S4 S5 Konsekvens 1 5 K2 K1 K1 ROS-matrise S5 K2 S4 K1 S5 K1 Vurdering av risikoreduserende tiltak Transportører må kjøre hensynsfullt, og avpasse fart etter vei- og kjøreforhold. Dette er spesielt viktig i Mjeldheimskleiva. 53

10 Konsekvenser av planforslaget Utvidelsen av Arna Jordsortering og Jernbaneverkets omformerstasjon vil bli markert i landskapet. Utsiktsbildet mot sørvest vil bli endret. Det vil i hovedsak være omformerstasjonen og tilhørende fylling/skjæring som vil være synlig for naboer i Kleivadalen. Arna Jordsortering sin fylling ved sedimenteringsbasseng mot øst og sikringsvegen fra omformerstasjonen vil til dels også være nye element i utsiktsbilde, figur 23. Det er også prosjektert en støyvoll mot øst. Figur 34 Utsikt mot sørvest (illustrasjon fra Anleggskonsesjons Jernbaneverket, COWI) Det er ikke planlagt utvidet drift av anlegget slik at trafikkmengden sett som gjennomsnitt over året vil ikke endres. Det skal kjøres minimalt ved skolestart og -slutt da det er skolebarn langs veien mot Ådnamarka skole. Støv som vil forekomme i forbindelse med tipping og behandling av masser vil alltid være en faktor ved slike anlegg. Dette er ca 200 meter fra bebyggelsen i Kleivadalen. Arna Jordsortering skal i samsvar med sin driftsplan ved tørt vær vanne områdene slik at det ikke støver. 10.1 Overordnede planer og vedtak Planområdet er i kommuneplanens arealdel satt av til Råstoffutvinning og LNF-område. Utvidelsen av Arna Jordsortering sitt område vil dermed være i strid med Bergen kommune sin arealplan. Planprogrammet for utvidelsen av Arna Jordsortering er godkjent i Bystyret 01.10.15 sak 1307-15. Jernbaneverkets omformerstasjon har fått godkjent konsesjon fra NVE, vedlegg 1, samt godkjent miljø-, transport-, og anleggsplan, vedlegg 4. 10.2 Eksisterende reguleringsplaner Ingen 10.3 Estetikk Omformerstasjonen er stor, og vil vises i landskapet. Med jordvoll og tilplantinger vil tiltaket dempes. De terrenginngrepene som blir gjort i forbindelse med omformerstasjonen vil være med på å dempe inntrykket av tippkanten/fyllingsskråning til Arna Jordsortering. Sedimenteringsbassengene, inngjerding, utforming av fyllingsfot/skråning er alle tiltak som vil dempe fyllingen. Sikringsveien legges i fyllingsskråning og vil på samme måte dempe inntrykket av fyllingsskråningen, se figur 24. 54

Figur 35 Terrenginngrep ved bygging av Jernbaneverkets omformerstasjon, sett mot sør. 3D-modellen viser også mulig utvidelse av Arna Jordsorterings fang-/rensedammer (Søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg, prosjekt 989013, illustrasjon COWI) Figur 36 Terrenginngrep ved bygging av Jernbaneverkets omformerstasjon, sett mot vest. 3D-modellen viser også mulig utvidelse av Arna Jordsorterings fang-/rensedammer (Søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg, prosjekt 989013, illustrasjon COWI) 10.4 Konsekvenser for naboer Det nærmeste huset i Kleivadalen bustadfelt ligg ca 120 m fra reguleringsgrensen, og ca 200 fra jordvoll til omformerstasjon og fra fyllingsfot utfylling til Arna Jordsortering. Planting og inngjerding vil bli gjennomført. 10.4.1 Støy og støv Det vises kapitel 7 der planens/tiltakets konsekvenser når det gjelder støy og støv er gjort rede for. 55

Generelt vil utvidelsen av Arna Jordsortering ikke medføre økt støy, men støy over flere år. Støy i forbindelse med Arna Jordsortering sin aktivitet i nordre område er vesentlig mindre enn den støyen som Jernbaneverkets omformerstasjon produserer. For å dempe støy mot bebyggelsen i nord skal etter planen en del masser legges som en støyvoll nord på tipp-plassen. I perioden ved etablering av omformerstasjonen, sedimeteringsbassengene og sikringsveien kan det ved tørt vær bli mer støv enn ved 0-alternativet. Dette skal avbøtes med vanning. Arna Jordsortering ser ikke for seg å øke kapasiteten i driften, noe som tilsier at støvproblematikken ikke øker. Men, siden tippkanten kommer noe nærmere bebyggelse vil det kanskje oppleves som en økning. Dette må avbøtes med vanning slik at naboer ikke blir belastet. 10.4.2 Utsikt For beboere i Kleivadalen vil utbygginga av Jernbaneverkets omformerstasjon endre utsiktsbilde. De vil se selve bygget med tilhørende fylling og skjæring. Også sikringsveien fra omformerstasjonen, sedimenteringsbassengene og fyllingsskråningen til Arna Jordsortering vil vises noe fra dette byggefeltet, se figur 26. Figur 37 Tilnærmet utsiktsbilde fra Kleivadalen byggefelt. 10.5 Trafikk og parkeringsforhold 10.5.1 Fylkesvegen 237 Fylkesveien, fra Torofabrikken og opp Mjeldheimskleiva, fikk i 2003 økt bruksklasse og vogntoglengde. Planforslaget legger ikke opp til utbedring av Fylkesveien da trafikkmengden til Arna Jordsortering ikke vil øke p.g.a planforslaget. Når jordbruksområdene E og D skal utbedres, skal det søkes om midlertidige avkjøringer i teknisk plan. Hensynet til myke trafikanter skal i varetas med å henstille transportører til å kjøre hensynsfullt og på en trygg måte. Ved skolestart og -slutt skal transport av masser holdes på et absolutt minimum. Avkjøringen til Jernbaneverkets omformerstasjon vil bli utformet etter Statens Vegvesens krav, slik det er omsøkt av Jernbaneverket. 10.6 Kulturminner Da postveien Christianiaveien følger Fylkesveien forbi planområdet er det i planen lagt inn hensynssoner på 10 meter på begge sider av veien. Det er ikke planlagt inngrep langs Fylkesveien annet enn en midlertidig avkjøring til jordbruksområde og en til omformerstasjonen. 56

Det er i området sett 2 steinrøyser. Plasseringen tyder på at disse stammer fra rydding av landbruksareal. Røysene ligger i utkant av områder som tidligere har vært jordbruksareal og som nå er preget av i gjengroing. Se ellers uttalen fra Byantikvaren, pkt 11.2.1.8. 10.7 Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i området Tiltaket vil ikke virke inn på noen av disse områdene. 10.8 Privat og offentlig servicetilbud Tiltaket gjelder arealutvidelse i forbindelse med næring. Planforslaget medfører ikke konsekvenser for private og offentlige servicetilbud. 10.9 Sedimenteringsbasseng Avrenning fra Arna Jordsortering sin utfylling og sortering vil bli tatt vare på gjennom sedimenteringsbasseng og ut vassdrag mot Arnavågen. Figur 38 Prinsippskisse sedimenteringsbasseng, vedlegg5 Det er utarbeidet skisser over Arna Jordsortering sitt område og mulig løsning for avrenning i området, vedlegg 6 10.10 Risiko og sårbarhet Risiko og sårbarhet Risiko- og sårbarhetsanalyse har avdekket: 1 grønn sone Noe av Arna Jordsortering sitt råstoffutvinningsområde ligger innenfor NVE sitt aktsomhetsområde for skred. Det er i reguleringsbestemmelsene sikret at det ikke kan settes opp byggverk innenfor skredfareområde. 1 gul sone Veitrafikk på Fv 237 opp Mjeldheimskleiva og over Langedalen til avkjøring til Arna jordsortering: Det vil bli en økning i antall biler når transporten av 300 000 m 3 TMB-masser fra Ulrikstunellen starter. Når transport av disse massene er avsluttet, vil normal transport med ca 20 lass pr dag fortsette. Det er satt inn praktiske tiltak der transportørene i minst mulig grad transportere i skolen sin begynnelse- og avslutningstid. 10.11 Infrastruktur (vei/vann/avløp, el-anlegg etc.) Planforslaget utløser ikke tiltak i tilstøtende offentlige ledningsnett. 10.12 Konsekvenser for næringsinteresser Det er stort behov for utfyllingsområde for rene masser i Bergensområdet. Å legge til rette for at Arna Jordsortering kan fortsette driften sin, er viktig, se Grønn Etat sitt innspill til planprogrammet. Å få på plass en moderne omformerstasjon til Jernbanen er helt nødvendig for å kunne drifte et moderne og effektivt jernbanenett. 10.13 Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen Planforslaget medfører ikke juridiske/økonomiske konsekvenser for kommunen. 57

11 Medvirkning Det har gjennom planprosessen vært følgende medvirkning. 11.1 Møter Jernbaneverket har hatt to folkemøter ang Omformerstasjonen. Det har vært div korrespondanse og flere møter mellom Arna Jordsortering og Jernbaneverket ang omformerstasjonen og den plassering 11.2 Innsendte merknader til oppstart Plannavn Detaljregulering Arna Jordsortering, gnr 300, bnr 3 og 4 mfl. Arealplan-ID 64280000 Saksnummer 201433988 Utarbeidet av Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Datert/Revidert 24.10.2016 Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar Høringsinstanser BKK 27.03.2015 Byantikvaren 27.03.2015 Hordaland Fylkeskommune. 31.03.2015 Fylkesmannen 30.03.2015 Grønn etat 30.03.2015 NVE 10.03.2015 Statens Vegvesen 17.03.2015 og 08.11.2016 Ta hensyn til eksisterende ledningsnett i planområdet Tiltakshaver skal beskrive og dokumentere mulige kulturminner og kulturmiljø innenfor planområdet. Byantikvaren kjenner ikke til andre kulturminner innenfor planområdet annet enn Christianiaveien som var postvei til Christiania. Har vært på synfaring med tanke på automatisk freda kulturminne. Område har potensiale for funn, og Fylkeskommunen ber om aksept for evt kostnader i forbindelse med utgravingen Planforslaget er i strid med kommuneplanens arealdel og konsekvenser av planforslaget må til fulle utredes -Må lages avrenningsplan for områdene som skal utvides -Ta hensyn til råd som Rapport om biologisk mangfold nevner ang å redusere tippkanten mot nord Ingen innspill til planarbeidet. -anlegges fast avkjøring til Arna Jordsortering sitt område -ta hensyn til avrenning og drenering med tanke på vann ut i Fylkesveg 237 -trygg ferdsel langs Fylkesveg 237 sikres ved å innarbeide «kjøretid» i bestemmelsene - tatt til følge: Det er i plankartet lagt inn hensynssoner ihht byggeforbudsbelter som er gjeldende for de ulike typer kraftledninger. - tatt til følge: innarbeides i planbeskrivelsen. - tatt til følge: kulturminneundersøkelser er foretatt - tatt til følge: Planomtalen belyser konsekvenser av reguleringsplanforslaget. Det er i tillegg er utarbeidet rapport for biologisk mangfold - tatt til følge: det er laget planer for hvordan overflatevann skal håndteres - tatt til følge: tippkant er trukket lenger sør - tatt til følge: allerede i bruk - tatt til følge: innarbeides i søknad om planering - delvis tatt til følge: kjøring i tidsrom der det ferdes skolebarn skal reduseres til et minimum. 58

COWI på vegne av Jernbaneverket 26.03.2016 Private Marit og Jens Mjørlaug, sendt pr mail 25.03.2015 Liv og Kåre Larsen, sendt pr mail 25.03.2015 Johnny Isaksen, eier av gnr 21, bnr 211, sendt pr mail 25.03.2015 Kleivadalen Interesselag v/ivar Eilertsen -i tidsrommet for massetransport er det en forutsetning at det holdes oversikt over slitasje/skade på Fylkesveg for snarlig utbedring - Etableringen av omformerstasjonen bør inkludere hvordan tiltaket er tenkt innarbeidet i planforslaget og en referanse til godkjenningsprosessen for omformerstasjonen. - Det må innarbeides et punkt i planprogrammet som redegjør forholdet mellom omformerstasjon og Arna Jordsortering sin virksomhet - Byggeområdet for omformerstasjonen må reguleres som sosi-kode 2028 -Avkjørsel fra Fv 237 til jernbaneformål må reguleres som sosi-kode 1242 - Planforslaget må ikke vanskeliggjøre etablering og/eller drift av omformerstasjonen Støv: redd for økt forekomst Støy: redd for økt aktivitet som gir økt støy Fylkesveg: sikkerhet og veistandard Visuelt inntrykk av tippkant: plasseres lengst mulig mot sør -Bekymret for støv og støy -Fylkesveg 237 oppleves utrygg for gående. Problemer med støv og støy Problemer med utsikten Skader på Fylkesveg i fm transport Støv, støy, skitt, slam og gjørme vil forringe boligmiljøet Visuelt uheldig for Kleivadalen boligfelt. - - tatt til følge: innarbeidet i planbeskrivelsen - tatt til følge: innarbeidet i planbeskrivelsen - tatt til følge: innarbeidet i plankartet - tatt til følge: innarbeidet i plankartet - tatt til følge: underveis møter og tett dialog mellom partene i planprosessen vil legge til rette for gode og hensiktsmessige løsninger for begge parter. - tatt til følge: det er innarbeidet prosedyrer på hvordan håndtere støv i driftsplanen. - ikke tatt til følge: transport av TBM-masser blir avsluttet i 2017. Arna Jordsortering ser ikke for seg at driften øker pga utvidelsen av arealet. Det blir ikke mer støv. - delvis tatt til følge: det er satt restriksjoner på kjøring slik at en tar hensyn til skolebarn. Det er Fylket som har ansvar for standarden på veien. - delvis tatt til følge: Det er lagt en sikringsvei i front/langs tippkant. Sedimenteringsbassenga ligger også i front av tippkant. Dette vil «roe» inntrykket av tippkanten. Tippkanten skal fremstå - delvis tatt til følge: Tiltak i forhold til støy og støv blir gjort. - ikke tatt til følge: I anleggsfasen er det økt trafikk, etter det normaliserer driften seg. Det blir ikke økt trafikk p.g.a av Arna Jordsortering sin virksomhet. - delvis tatt til følge: Tiltak for å minske støy og støv blir gjort. Rutiner blir innarbeidet. - delvis tatt til følge: Fyllingsflaten blir brutt ved at sikringsvei blir lagt inn i fyllingen. Den skal også beplantes. - ikke tatt til følge: veien er fylkeskommunal eiendom - delvis tatt til følge: Tiltak i forhold til støy og støv blir gjort. Sedimenteringsbasseng og klaringsbasseng skal forhindre at våtmark oppleves som gjørmete. - delvis tatt til følge: Fyllingsflaten blir brutt ved at sikringsvei blir lagt inn i fyllingen. Den skal også beplantes. 59

11.3 Merknadskart ved planoppstart Johnny Isaksen, Kleivadalen 49 Liv og Kåre Larsen, Kleivadalen 53 Marit og Jens E Mjørlaug, Kleivadalen 51 12 Forslagsstillers avsluttende kommentar Arna Jordsortering har drevet sitt sortering- og deponianlegg siden de fikk sin første godkjenning i 1994. Det har hele tiden vært laget system og rutiner for å håndtere rene masser. Arna Jordsortering har hatt et godt samarbeid med Fylkesmannen, Miljøvernavdelingen, om driften. Fylkesmannen, Miljøvernavdelingen, ga i løyve nr 2016.0346T lov til virksomhet etter forurensingslova for Arna Jordsortering AS. Slik Grønn etat også bemerket i sitt merknadsbrev, er det er et stort behov for deponi- og sorteringsanlegg i Bergensregionen noe også Grønn Etat kommenterer i sin merknad til planforslaget. Jernbaneverket har fått konsesjon for omformerstasjon i forbindelse med ny Ulrikstunell for strømtilførsel Bergen Voss. Det nære samarbeidet med Arna Jordsortering gir en god og optimal løsning for begge parter, der sedimenteringsbasseng for Arna Jordsortering og sikringsvei for Jernbaneverket sin omformerstasjon er samordnet. Arna Jordsortering og Jernbaneverket føler at en i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til nære naboer i Kleivadalen boligfelt. Inngjerding og beplantning med voll som støydempende tiltak, vil bidra til mindre belastning. 60