Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. REGULERINGSFORSLAG TIL Saksnr.: /54 OFFENTLIG ETTERSYN Emnekode: ESARK 5120

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat REGULERINGSFORSLAG TIL Saksnr.: /54 OFFENTLIG ETTERSYN Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: HEIS Dato: Arna, gnr. 299 bnr. 13 og gnr. 300 bnr. 3 m.fl. Arna Jordsorteringsanlegg. Arealplan-ID Forslag til detaljregulering med konsekvensutredning, offentlig ettersyn. Kort om planforslaget Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS fremmer på vegne av Arna jordsortering planforslag for et område på Rødland, ved fv. 237 Langedalen i Indre Arna bydel. Arna Jordsortering driver virksomhet knyttet til mottak av ikke forurensede masser av jord, stein, betong mv. Det er ønskelig å utvide kapasiteten for eksisterende virksomhet med hensyn til fremtidig drift. Det legges opp til en utvidelse fra 89,7 daa deponi og sorteringsområde til et areal på 168 daa. I tillegg foreslås et jordbruksareal på 34 daa utbedret gjennom bakkeplanering. Eksisterende virksomhet ligger innenfor areal avsatt til råstoffutvinning (D/M3) i arealdelen til kommuneplanen (KPA 2010). Deler av området for planlagt utvidelse av sorteringsanlegget går inn i område som i arealdelen er avsatt til LNF-område. Side 1 av 13

2 Omformerstasjon og nettstasjon Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) ga den konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til Bane Nor (tidligere Jernbaneverket) for etablering av omformerstasjon og til BKK for etablering av 132 kv koblingsstasjon. Arealet til omformerstasjonen reguleres gjennom planforslaget etter innspill fra Bane Nor. Omformerstasjonen er vist med formål «annen banegrunn teknisk banegrunn» (SBT) i forslag til plankart. Arbeidet med omformerstasjonen er påbegynt. Arealet til koblingsstasjonen til BKK grenser til planområdet langs felt BRU2. Eksisterende dobbeltledning 132 kv Arna- Arnavågen skal legges om for tilpasning til koblingsstasjonen. Dobbeltledningen er avmerket med hensynssone «H370 Høyspenningsanlegg» i forslag til plankart. For utfyllende opplysninger om planområdet, planforslaget, konsekvenser av planforslaget samt oppsummering og kommentarer til uttalelser og merknader vises det til dokumentene nevnt i vedleggslisten. Fagetatens kommentarer Fagetaten har gjennom flere tilbakemeldinger til plankonsulent etterspurt ytterligere informasjon om tiltakene det søkes om gjennom planforslaget. Det er fremdeles mangelfull informasjon i planforslaget, men vi har besluttet å legge det ut til offentlig ettersyn for å innhente merknader og uttalelser fra høringsparter og berørte parter. Fagetaten slutter seg i utgangspunktet til hovedformålene råstoffutvinning, jordbruk og landbruk, men savner ytterligere informasjon om enkelte forhold før vi kan ta endelig stilling til planforslaget. Nedenfor følger fagetatens kommentarer til sakens mest sentrale/aktuelle problemstillinger. Øvrige aktuelle tema anser fagetaten som tilfredsstillende løst og belyst. For opplysninger om disse tema henvises det til forslagsstillers planbeskrivelse (vedlegg C). Planprogram og konsekvensutredning Planen utløser krav om konsekvensutredning i henhold til vurdering etter forskrift om Side 2 av 13

3 konsekvensutredning 3, jf. 4, vedlegg II, jf. vedlegg III (planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn). Målet med planarbeidet faller inn under punkt 11 bokstav K i vedlegg II til konsekvensutredningsforskriften som omfatter «større deponier for masse på land og i sjø». I denne sammenheng er det av betydning at planarbeidet medfører omdisponering av landbruksområde og kan medføre forurensning og støy, jf. bokstav h og i etter vedlegg III til konsekvensutrednings- forskriften. I vedtatt planprogram står det at områdene benevnt A F skal konsekvensutredes, se figur nr. 3. I konsekvensutredningen vurderes områdene A, D og E. Jordsorteringsanlegget foreslås utvidet på deler av område A (felt BRU2 i plankartet). Dette valget er begrunnet med at arealet har begrenset verdi som jordbruksareal. Deler av område A (nordre del) og område B går til areal for omformerstasjonen til Jernbaneverket (felt SBT). Områdene C og F utgikk da grunneier ikke ønsket å gå videre med forslaget, og i områdene D (felt LJO1) og E (felt LJO2) foreslås det lagt opp til jordforbedring av jordbruksland. I vedtatt planprogram står det at følgende tema skulle utredes i det videre planarbeidet: Biologisk mangfold, transport, avrenning, forurensning, støy, støv og kulturminne. Fagetaten kan kun se at det er laget spesifikke utredninger for temaene biologisk mangfold og kulturminner. Videre står det at følgende tema skulle beskrives: Innsyn og forhold til naboer, forbedring av jordbruksareal, akutt forurensning fra biler, maskiner, 0-alternativ og konsekvensene av de ulike delfeltene A-F som legges til grunn for en ønsket utvikling av virksomheten til AJ (Arna jordsortering). Alle tema er nevnt i forslagsstillers planbeskrivelse, men fagetaten stiller spørsmål om temaene er tilstrekkelig utredet. Bakkeplanering Forslagsstiller søker om bakkeplanering (jordforbedring) av areal til jordbruk (felt LJO1 og LJO2). De nevnte feltene ligger innenfor areal avsatt til landbruk-, natur-, og friluftsområder (LNF) og hensynssone for sammenhengende landbruk (H510_57) i arealdelen til gjeldende kommuneplan (KPA 2010). LJO ligger i tillegg innenfor hensynssonen for byfjell. Arealene består i hovedsak av tykk morene med god infiltrasjonsevne, jf. NGU sitt løsmassekart. Det vil si at grunnen har god evne til å ta imot og rense avløpsvann. Bakkeplanering kan generelt defineres som flytting av masser innenfor et gitt område og / eller utfylling av tilkjørte rene masser. Formålet er å gjøre kupert dyrket eller dyrkbart areal skikket for maskinell jordbruksdrift, jf. Bergen kommune sin veileder til bakkeplanering på landbrukseiendommer i drift. Side 3 av 13

4 Omsøkte tiltak er ikke i strid med overordnet arealformål. Bakgrunnen for at bakkeplanering skal tas gjennom en planprosess, er bestemmelsene i kommuneplanens arealdel pkt. 21: «Tiltak med arealbehov over 1 dekar og/eller høyde som overstiger 1,5 meter, og utvidelse av eksisterende tiltak slik at disse kriteriene blir overskredet, skal inngå i reguleringsplan. Planen skal blant annet avklare behovet for egne driftsplaner, avbøtende tiltak, etappevis og tidsavgrenset drift, restaurering og tilbakeføring av terreng og etterfølgende arealbruk.» Det er søkt om planering av et areal på 34 daa. Dette vil gi et jordbruksareal på ca daa. Forslagsstiller ønsker å bruke mottatte rene masser fra Ulrikstunnelen til bakkeplanering. Fagetaten savner en begrunnelse for hvorfor det er aktuelt med bakkeplanering fremfor andre tiltak på jordbruksarealene. Vi stiller også spørsmål ved om det her er snakk om bakkeplanering og ikke masseutskifting. Forslagsstiller har forklart at jordbruksarealene er for bløte for dagens maskiner, og at det er behov for et fastere dekke. For å oppnå dette ønsker de å benytte tunnelboremaskin (TBM)-masser fra Ulrikstunnelen. Det er uklart hvor mye terrenget skal heves gjennom terrengbehandlingen. Forslagsstiller har i forbindelse med befaring bemerket at de ikke vil heve arealet slik at det vil ligge i samme høyde som tilgrensende veg. Det er også uklart hvor mye masser skal tilføres arealet (m 3 ). Forslagsstiller har forklart at de vil mellomlagre jord som tas av, for å tilføre dette etter tilførsel av nye masser. Hvordan terrengbehandlingen skal utføres, må fremkomme av planbeskrivelsen og illustrasjonsmateriale. Side 4 av 13

5 Fagetaten har i utgangspunktet ingen innvendinger mot at arealet utbedres til jordbruksareal, men vil avvente innspill i forbindelse med offentlig ettersyn før vi tar endelig stilling til det omsøkte tiltaket. Ytterligere informasjon om bakkeplaneringen må innarbeides i planbeskrivelsen, og terrengbehandlingen må illustreres gjennom snitt, landskapsplan og lignende før planforslaget innsendes til 2.gangs behandling. Det må tydelig fremkomme av forslag til reguleringsbestemmelser at det skal benyttes rene masser som tilfredsstiller tilstandsklasse 1 i forurensningsforskriften. I tillegg må det dokumenteres at TBM masser kan brukes til dreneringsmasser i forbindelse med søknad om bakkeplanering. Fagetaten stiller spørsmål om denne typen masser er egnet til dette bruksformålet med hensyn til drenering. Biologisk mangfold I kartene til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er felt BRU2 i dag vist med skog med høy bonitet og myr. Felt BRU3 består av skog med høy bonitet, myr, jorddekt fastmark og flere bekker. Det vises til rapporten til Rådgivende Biologer AS for ytterligere informasjon om påvirkningen tiltaket vil ha på det biologiske mangfoldet. I den samlede vurderingen i rapporten står det at «virkningene for biologisk mangfold vurderes for enkelte deltema som middels og stor negativ, men på grunn av de forholdsvis lave verdien i tiltaksområdet, blant annet som følge av stor grad av menneskelig påvirkning, blir konsekvensene av den planlagte utvidelsen av Arna Jordsortering AS relativt små.». Temaet biologisk mangfold vurderes som tilstrekkelig utredet gjennom rapporten fra Rådgivende biologer AS. Fagetaten er derimot usikker på om forslag til avbøtende tiltak, som omtales i rapporten, er tilstrekkelig fulgt opp gjennom planforslaget. Side 5 av 13

6 Råstoffutvinning I punkt 21 i KPA 2010 står det følgende: «For tiltak med arealbehov over 1 dekar eller høyde som overstiger 1,5 m, og utvidelse av eksisterende tiltak slik at disse kriteriene blir overskredet, skal inngå i reguleringsplan. Plankrav for massedeponering og masseuttak som lokaliseres til gårdsbruk i drift, som godkjennes etter særlov og som ikke strider mot kommuneplanens bestemmelser behandles etter pbl 12-1». Forslagsstiller søker gjennom planforslaget om en utvidelse av eksisterende jordsorteringsanlegg. Dagens anlegg ligger innenfor areal avsatt til råstoffutvinning (D/M3) i gjeldende arealdel til kommuneplanen (KPA 2010). Utvidelsen (felt BRU2 og BRU3) foreslås nord for dagens anlegg (BRU1), inn i areal avsatt til landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF) i KPA Illustrasjonsplan er retningsgivende for disponeringen av planområdet, og lengdesnittene er retningsgivende for utformingen, jf. forslag til reguleringsbestemmelser. Sett ut fra innsendte snitt varierer planeringshøydene for fremtidig terreng innenfor anleggsområdet (BRU1 5) fra ca. kote 135 i sør til ca. kote 141 i nord. Ifølge forslagsstiller er det i gjeldende tillatelse for dagens anleggsområde (BRU1, BRU4 og BRU5) gitt en maksimal høyde ved ferdigstilling av anlegget. Den er oppgitt til å være på kote 136. Det er uklart om denne planeringshøyden er tenkt videreført til utvidet nytt anleggsareal. Felt BRU2 Selve utvidelsen av anleggsområdet vil skje innenfor dette feltet (BRU2 i plankartet). Utvidelsene er detaljert i illustrasjonsplan og i snitt. I illustrasjonsplan er det vist en 8 meter bred adkomstveg langs kanten på felt BRU2. Adkomstvegen vil ha en varierende kotehøyde fra kote 136 mot felt BRU3, til kote 139 mot felt BRU1, se vedlegg E. Adkomstvegen er ikke sikret i plankartet, og forslagsstiller opplyser om at dette er en internvei som vil endres, da området vil være i stadig endring i forbindelse med driften. Langs høydedraget «Mossheia» er det foreslått etablert en avskjæring i terrenget slik at alt overflatevann fra landbruksområdet rundt blir ledet utenfor tipp og direkte til bekk ned Mjeldheimskleiva. Denne «takrennen» er vist langs vestsiden av adkomstvegen i illustrasjonsplan. I snitt H1 (vedlegg J), se figur 8 under, er det foreslått en tippkant med et stigningsforhold på 1:1,5. Tippkanten ligger mellom adkomstvegen og anleggsvegen til BKK. Nedenfor Side 6 av 13

7 tippkanten er det vist et sedimenteringsbasseng som ligger på ca. kote 118. Dagens terreng ligger, ut fra snittet, på ca. kote Fyllingen fra tippkant og ned til sedimenteringsbassenget er vist i lengdesnitt, del 1 (H1). Felt BRU3 Innenfor feltet foreslås det etablert flere sedimenteringsbasseng for rensing av forurenset overvann. I illustrasjonsplan er det skissert to sedimenteringsbasseng. Fra areal avsatt til omformerstasjon og langs kanten til felt BRU3 er det vist en anleggsveg som skal fungere som tilkomstveg til sedimenteringsbasseng, og anleggsveg til BKK sin koblingstasjon (se utsnitt i figur 9 og 10). I rapporten til Rådgivende Biologer AS anbefales det å redusere utvidelsen av tippen noe mot nord, for å unngå direkte inngrep i bekken og den omkringliggende gråorheggeskogen. Dette vil redusere den negative virkningen både for verdifulle naturtyper og for akvatisk miljø. I planbeskrivelsen opplyses det at tippkanten er trukket lenger sør for bekken. Fagetaten stiller spørsmål om anbefalingen i rapporten til Rådgivende Biologer AS om «å begrense direkte arealbeslag i vassdragene så langt det lar seg gjøre» er tilstrekkelig fulgt opp med tanke på tiltakene som foreslås etablert innenfor BRU3. I rapport om biologisk mangfold står det følgende om avbøtende tiltak for akvatisk miljø: Side 7 av 13

8 «Eventuelle avløp bør ikke føres direkte til vassdraget, men gå via sedimenteringsdammer. Det er viktig at disse har tilstrekkelig størrelse/oppholdstid på vannet og kan tømmes ved behov. Ofte vil det settes større krav til konsentrasjonene av partikkelutslipp enn det som er realistisk å få til med sedimenteringsdammer. Det vil da være aktuelt å bygge ut med flere rensetrinn som filtrering og/eller utfellingsteknikker (f.eks. sandfilter, felling, syklon). Videre bør man begrense direkte arealbeslag i vassdragene så langt det lar seg gjøre.» Fagetaten stiller spørsmål om sedimenteringsbassengene som er skissert i illustrasjonsplan er tilstrekkelig, både innenfor BRU2 og BRU3, og om det er rom for å etablere ytterligere basseng hvis det viser seg å være nødvendig, jf. rapport om biologisk mangfold. Støv og støy I planbeskrivelsen er det beskrevet avbøtende tiltak som skal redusere risikoen for støvutslipp. Forslagsstiller utfører i dag støv og støymålinger som sendes inn til et firma som analyserer disse. Støvmålingene er viktige både med hensyn til nærliggende boligområder og jordbruksareal hvor det er gitt grenseverdier for støv. Fagetaten stiller spørsmål om de beskrevne avbøtende tiltakene er tilstrekkelige. Det er ikke utarbeidet en egen utredning for støy eller støv som vurderer konsekvenser av og avbøtende tiltak som følge av planforslaget. Kapittel 30 i forurensningsforskriften er en av flere selvbærende forskrifter. Dette innebærer at virksomheter som omfattes av kapitlene ikke trenger egen tillatelse, men kan drive lovlig innenfor forskriftens krav og plikter. Fylkesmannen og kommunen utfører tilsyn for å kontrollere at premissene i forurensningsforskriften er tilstrekkelig fulgt opp. I rapporten til Rådgivende biologier AS står det følgende forslag til avbøtende tiltak for avfall og forurensning: «Alt avfall må fjernes og bringes ut av området. Anleggsvirksomheten kan forårsake ulike typer forurensning. Faren for forurensning er i hovedsak knyttet til; 1) transport, oppbevaring og bruk av olje, annet drivstoff og kjemikalier, og 2) sanitæravløp. Søl eller større utslipp av olje og drivstoff kan få negative miljøkonsekvenser. Olje og drivstoff kan lagres slik at volumet kan samles opp dersom det oppstår lekkasje. Videre bør det finnes oljeabsorberende materiale som kan benyttes hvis uhellet er ute.» Enkelte av tiltakene er det ikke nødvendig å sikre gjennom planforslaget, men det bør tas inn mer konkrete føringer i bestemmelsene som kan sikre mot forurensning. Av vedttt planprogram fremgår det at støv og støy skal konsekvensutredes. Fagetaten kan ikke se at det er utarbeidet egne rapporter for disse temaene. Det er derfor vanskelig å vurdere om disse temaene er tilstrekkelig utredet og eventuelle nødvendige avbøtende tiltak ivaretatt. Byggverk innenfor anleggsområdet Forslagsstiller ønsker frihet til å kunne flytte og plassere små bygninger innenfor formål råstoffutvinning. Bygningene er i hovedsak flyttbare konstruksjoner, midlertidige containerrigg/kontorbrakker på ett plan. Bygningene skal blant annet benyttes i forbindelse med videreutviklingen av jordmasser til salgbare produkter til f.eks. husholdninger. Punkt «I området for råstoffutvinning kan midlertidige bygg og anlegg som er relatert til driften av jordsorteringen føres opp» i reguleringsbestemmelsene medfører at midlertidige bygg og anlegg kan føres opp innenfor hele formålet råstoffutvinning (feltene BRU1 5). Fagetaten stiller spørsmål ved om det er behov for å plassere midlertidige bygg og anlegg innenfor hele området avsatt til råstoffutvinning, eller om dette kan avgrenses til den sørlige halvdelen av området. Side 8 av 13

9 Det kan åpnes for en fleksibilitet til å flytte bygninger inntil en viss størrelse gjennom reguleringsbestemmelsene. Fagetaten anbefaler derimot at flyttingen av bygninger avgrenses til innenfor feltene BRU4 og BRU5, og at det angis en maksimal størrelse på bygningene som kan flyttes. Dette både i form av fotavtrykk og høyde. Forslag til reguleringsbestemmelsene må bearbeides da de ikke samsvarer med plankartet. Gjennom reguleringsbestemmelsene åpnes det for plassering av nødvendige bygninger for drift av jordsorteringsanlegget innenfor område BRU2 og område for industriell bearbeiding. Dette er ikke i samsvar med hvilke formål som er vist i plankart, eller de feltene som er gitt en utnyttelsesgrad og byggehøyde i plankartet. Det er oppgitt en utnyttingsgrad på 30 % -BYA og en maksimal bygningshøyde på 7,5 meter i plankart for felt BRU4 og BRU5. Det er ikke oppgitt arealstørrelsene på feltene i forslagsstillers planbeskrivelse. Det må oppgis i planbeskrivelsen hvor stor utnyttelsen vil bli i m², beregnet ut fra hvert av feltene BRU4 og BRU5. Sikringsveg f_sv5 I forbindelse med konsesjonssøknaden for Bane Nor sin omformerstasjon og BKK sin koblingstasjon gav Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) tillatelse til etablering av deler av en vegtrasé som er foreslått at skal gå fra omformerstasjonen til Arna jordsortering. De anbefalte videre at den resterende traseen skulle vurderes gjennom dette planforslaget. I planforslaget er vegen regulert med en bredde på 4 meter. I snitt vedlagt planforslaget er det oppgitt en kotehøyde på rundt +119 på sikringsvegen. I vegprofilene utarbeidet i forbindelse med konsesjonssøknaden til Bane Nor og BKK ligger sikringsvegen på kote +124 til Informasjonen i planmaterialet må være entydig på hvilken maksimal planeringshøyde som skal gjelde. Ifølge forslagsstiller er sikringsvegen plassert på en høydekote som vil stemme overens med terrenget når anlegget til Arna jordsortering er ferdig oppfylt. Fagetaten stiller spørsmål ved hvordan plasseringen av vegtraseen kobles sammen med anleggsområdet med en planeringshøyde på kote +136 til kote Side 9 av 13

10 Hele vegtraseen er plassert på en høy fylling som forklares med at den skal gå så nær BKK sin koblingsstasjon som mulig. I en begrunnelse sendt til NVE opplyses det at slik veien er plassert, vil den tilfredsstille kravet om veiprofil for større transport med minste mulige margin, og den kan dermed ikke legges lavere i terrenget. NVE har påpekt i sin konsesjonsbehandling at vegen vil gi store inngrep, både for landskapet og gjennom påvirkning på naturarealene. Dette slutter fagetaten seg til. Den resterende delen av vegtraseen som skal vurderes gjennom planforslaget, vil ikke være nødvendig for Bane Nor. Det er lagt til rette for snumulighet for deres anleggstransport inne på arealet for omformerstasjonen. Adkomst til koblingsanlegget til BKK kan skje både fra arealet til omformerstasjonen og via Arna jordsortering. Vegen kan benyttes som rømningsveg for omformerstasjonen eller koblingsanlegget. Vegtraseen vil være nødvendig for Arna jordsortering slik at de har tilkomstmulighet til sine sedimenteringsbasseng og vedlikehold av disse. Langs vegtraseen er det foreslått etablert avskjærende grøfter som skal håndtere overvann. NVE har påpekt at selve utformingen av veien vil ha stor betydning for hvor dominerende den vil fremstå. De påpeker videre at den bør utformes på en måte som gjør at den gir et minst mulig landskapsmessig inntrykk. Videre peker de på at den ikke bør legges på en voll som er høyere enn strengt nødvendig, samt at sidehellingen fra veien og ned i dalbunnen ikke bør være for bratt. I planbeskrivelsen står det at sikringsveien vil legges i fyllingsskråning og vil på samme måte dempe inntrykket av fyllingsskråningen. Slik fagetaten ser det må dette gjelde den del av traseen som NVE ga tillatelse til. Det er ikke vist hvordan siste del av traseen vil innpasses i omgivelsene. Da deler av vegtraseen er gitt tillatelse for gjennom konsesjon, vil denne være delvis styrende for plasseringen av den resterende traseen. Sett ut fra plasseringen langs et høydedrag, og hvordan anlegget til Arna jordsortering er delvis omkranset av høydedrag, vil den resterende delen av vegtraseen sannsynligvis bli mindre synlig etter hvert som området heves. Hvor lang tid det vil ta, er det ikke opplyst om i planforslaget. Fjernvirkning Terrenget mot boligområdet i Kleivadalen vil endres, både gjennom tiltakene som foreslås i planforslaget, og det som er gitt konsesjon for av NVE. Endringene som det legges til rette for gjennom planforslaget, vil medføre en større fylling/skråning mot boligområdet. I tillegg vil deler av sikringsvegen som det er gitt tillatelse til gjennom konsesjon, bli noe synlig for boligområdet. Ifølge forslagsstiller vil inntrykket av fyllingen dempes/reduseres noe ved at sikringsvegen legges i skråningen. De påpeker videre at istedenfor en massiv ubrutt flate vil fyllingen få et roligere uttrykk. De oppgir i planbeskrivelsen at nærmeste hus i Kleivadalen ligger 120 meter fra eiendomsgrensen og 152 meter fra sikringsveien. Det står at fyllingen til sikringsveien skal beplantes. I utkast til MTA-planen til Jernbaneverket (Nå Bane Nor) står det at «hvis Arna jordsortering ikke får sine planer godkjent så vil det plantes busker/trær langs veifyllingen for å redusere visuell støy». Videre står det at «dersom Arna Jordsortering får sine planer godkjent vil vegen slik den er tenkt i dag være på lik høyde med oppfyllingen til Arna Jordsortering, og vil således passe bedre inn i terrenget». Trafikk og skoleveg Adkomst til Arna jordsortering er fra Fv. 237 Langedalen. Det er vanskelig å gjøre nøyaktige beregninger av fremtidig trafikk til og fra Arna jordsortering da driften er oppdragsbasert. Det Side 10 av 13

11 er ikke lagt opp til utbedringer i eksisterende vegnett gjennom planforslaget. Det oppgis at anlegget i dag har en normaltransport med masser på ca. 20 biler per dag. Forslagsstiller ser ikke at denne mengden vil øke etter utvidelsen, og at belastningen derfor ikke vil blir større. Den ekstraordinære transporten som foregår ved mottak av gnagemasser fra Ulrikstunnelen er på ca. 20 semi-lass per døgn. Forslagsstiller opplyser om at transportørene er henstilt til å kjøre i minst mulig grad i tidsrommet før skolestart og etter skoleslutt. Videre opplyser de at transportører som ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til myke trafikanter og annen lokaltrafikk er blitt bortvist. Fagetaten oversendte planforslaget til Statens vegvesen for en forhåndsuttalelse. Statens vegvesen foreslo at det ble innarbeidet et krav i bestemmelsene til planen at det ikke skal foregå kjøring til og fra Arna Jordsortering i tidsrommene rundt skolestart og skoleslutt. Tidspunktene ble foreslått satt til til dersom skolen begynner 08.30). Dersom skolefritidsordningen (SFO) starter bør tidspunktet være fra Om ettermiddagen bør tidsperioden være til (eller til17.00 hvis SFO slutter 16.30). Fagetaten ber om en uttalelse fra skolemyndighetene om dette er riktige tidspunkt for begrensing av massetransporten. Tidsbegrensninger for transportører anbefales innarbeidet i forslag til reguleringsbestemmelser før innsending av planforslaget til 2.gangs behandling. Barn og unges interesser Forslagsstiller opplyser at planforslaget ikke vil virke inn på noen av temaene friluftsaktivitet, naturområder og barn og unges interesser. Det står videre at det ikke er registert spor av barn i planområdet. Det fremkommer ikke klart av planforslaget hvilke undersøkelser som er utført for å kartlegge spor etter barns lek på arealene utvidelsen er planlagt. Fagetaten er kjent med at deler av området benyttes til fritidsaktiviteter som turgåing og lufting av hunder, men ikke i hvor stor grad området benyttes av barn og unge spesielt. Usikre eiendomsgrenser Da større deler av eiendomsgrensen for eiendommen er usikre i kommunens kart må grensene klarlegges. Dette fordi det kan være avvik mellom det som vises i kommunens kart, og den reelle grensen, jf. PBL 21-4, sjette ledd bokstav a. Planfremstilling Det må påregnes presiseringer og rettinger av planmaterialet før innsending av planforslaget til 2.gangs behandling. Konklusjon Fagetaten slutter seg i utgangspunktet til hovedformålene (råstoffutvinning, jordbruk og landbruk) og hovedgrepet i planforslaget. Fagetatens endelige anbefaling vil fremkomme i etatens fagnotat til 2.gangs behandling. Side 11 av 13

12 Fagetatens beslutning: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 12-11, og i henhold til delegert myndighet, sendes følgende forslag til detaljregulering med konsekvensutredning på høring og legges ut til offentlig ettersyn: Arna, gnr. 299 bnr. 13 og gnr. 300 bnr. 3 m.fl. Arna Jordsorteringsanlegg. Siste revisjonsdato plankart: Siste revisjonsdato bestemmelser: PLAN- OG BYGNINGSETATEN Mette Svanes etatsdirektør Petter Wiberg byplansjef Side 12 av 13

13 Vedlegg: A. Plankart datert , dok. 73 fil 2 B. Reguleringsbestemmelser, datert , dok. 73 fil 3 C. Forslagsstillers planbeskrivelse, datert , dok. 73 fil 4 D. Merknadskommentarer og oppsummering av endringer, datert, dok. 73 fil 5 E. Illustrasjonsplan datert , dok. 73 fil 6 F. Konsekvensutredning for biologisk mangfold av Rådgivende Biologer AS, datert dok. 73fil 7 G. Lengdeprofil veg fra COWI, udatert, dok. 73 fil 8 H. Kulturhistoriske registreringer av Hordaland fylkeskommune, 2015, dok. 73 fil 9 I. Kulturminnedokumentasjon, udatert, dok. 73. fil 10 J. H1 H6 Oversiktstegninger, datert , dok 73 filer K. Snitt A F, datert , dok. 73 filer L. Prinsippsnitt sedimenteringsbasseng, datert , dok. 73 fil 23 M. Vedtatt planprogram, datert , dok. 73 fil 24 Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 13 av 13