Notat om sykehus og ringvirkninger

April 2012 Svein Erik Hagen Notat om sykehus og ringvirkninger Oppdatering av 2005-utredning De fire somatiske sykehusene i Mjøsregionen har i dag vel 4500 sysselsatte. Hvor mange sysselsatte et nytt sykehus vil ha, er ikke klart. Om vi går ut fra at det får 5000 sysselsatte 1, vil det når ringvirkninger tas med skape rundt 7350 arbeidsplasser i eller relativt nær sykehuslokaliseringen. Dette vil generere en befolkning vel 14 000. De 14000 innbyggerne som genereres av et nytt sykehus (forutsatt 5000 ansatte) vil dels være innbyggere som finnes i regionen i dag, dels nykommere til regionen. De som allerede er etablert med familie, bolig og bomiljø de er tilfreds med vil trolig bli boende, og pendle til sin nye arbeidsplass. En relativt stor andel av de sysselsatte, både i Sykehuset Innlandet og i de virksomhetene ringvirkningene skaper (offentlig og privat tjenesteyting, med mer), vil bli skiftet ut i løpet av den tidshorisonten vi her ser på, 2025. Dette har to årsaker: For det første vil mange av dagens ansatte være pensjonert innen det nye sykehuset er i drift. For det andre er det stor gjennomtrekk av folk i norske kommuner. Selv om folketallet er stabilt, er det stor inn- og utflytting i alle kommuner. Hvor alle de nye innbyggerne vil bosette seg, kan vi ikke forutsi. Men det er klart at en arbeidsplass med 5000 ansatte vil ha stor betydning for fordeling av framtidig bosetting i Mjøsregionen. Avvikling av fire sykehus og etablering av et nytt sykehus kan forventes å gi store konsekvenser og utfordringer, både for de kommuner som mister sitt sykehus, og ikke minst for den kommune og det tettsted som får det nye sykehuset. 1 Med de ambisjoner som skisseres i Strategisk fokus 2025 kan tallet bli høyere. 1

Bakgrunn I 2005 utarbeidet Høgskolen i Lillehammer i samarbeid med Østlandsforskning en analyse med tittelen Sykehuset og samfunnet. Regionale virkninger av omstrukturering i sykehuset Innlandet HF. (Selstad, Grefsrud og Hagen. HIL forskningsrapport 124/2005) http://brage.bibsys.no/hil/handle/urn:nbn:no-bibsys_brage_16647 I dette korte notatet oppdateres noen av tallene fra 2005-rapporten. Mange av tallene i 2005- rapporten var hentet fra SSBs Statistikkbank. Noen av disse tallene er oppdatert i notatet. Analysene som direkte angår Sykehuset Innlandet (SI) var i 2005 basert på tall fra SI, og på arbeid som SI selv bidro med inn i rapporten. Det gjelder opplysninger om de ansattes bosted, alder, kjønn og lønnsnivå, sykehusets kjøp av varer og tjenester, med mer. Slike tall er ikke oppdatert i dette notatet. Unntaket er antall ansatte, der vi har fått oppdaterte tall fra SI per april 2012. 2005-utredningen I utredningen fra 2005 stod de regionale spørsmålene i fokus. Vi drøftet hvordan endringer i sykehuset ville skape omfordeling mellom regioner. Omfordelingen vil virke direkte gjennom endringer i sykehusdriften og den omfordeling av arbeidsplasser som dette medfører. Det vil også virke indirekte gjennom underleveranser og tilknyttede virksomheter. Endringene i sykehusstrukturen vil påvirke pendlingen mellom kommunene i regionen. På lengre sikt, når nye medarbeidere skal rekrutteres, vil endringene i sykehusstruktur ha innvirkning på tilflytternes bostedsvalg. Endringer i bostedsvalg har betydning for veksten i folketall og sysselsetting i de ulike kommuner, og dermed på skatteinngang og på behovet for kommunale tjenester. Det vil også ha betydning for etterspørselen etter varer og tjenester fra privat sektor. Sykehuset Innlandet Med sine vel 9 000 ansatte er Sykehuset Innlandet det klart største foretaket i regionen. Sykehuset Innlandet (SI) er et kompetanseforetak. Sammenliknet med lønnsnivået ellers i Hedmark og Oppland, og ikke minst sammenliknet med lønnsnivået i andre deler av offentlig sektor, har sykehusansatte relativt gode lønnsbetingelser. Arbeidsplassene i SI er derfor attraktive, både for de ansatte og for de kommuner og regioner som har SI-arbeidsplasser. Utbygging og drift av sykehuset finansieres av staten. Regionaløkonomisk fungerer derfor SI som en eksportbedrift. I motsetning til andre eksportbedrifter er sykehuset ikke utsatt for 2

konjunktursvingninger eller svingninger i kronekurs. Sykehuset er heller ikke i særlig grad utsatt for konkurranse fra utlandet, og særlig ikke fra lavkostland. Sykehuset, og dets lokale produksjonsenheter (f.eks. sykehus), har derfor vært sett på som gode og trygge arbeidsplasser. I de siste årene er dette endret. Planer om omstrukturering, avvikling av etablerte sykehus, omlokalisering, med mer, er på dagsorden i de fleste deler av landet. Disse restruktureringene gis økonomiske og helsefaglige begrunnelser, men vil selvsagt kunne ha store konsekvenser for sysselsetting, bosetting, skatteinntekter og steds/byutvikling i de kommuner som berøres. Tabell 1 Ansatte i Sykehuset Innlandet. April 2012. (Kilde: SI) Arbeidskommune Hedmark Elverum Hedmark Hamar Hedmark Kongsvinger Hedmark Nord-Odal Hedmark Ringsaker Hedmark Stange Hedmark Tynset Hedmark Åsnes Oppland Gausdal Oppland Gjøvik Oppland Gran Oppland Lillehammer Oppland Nord-Aurdal Oppland Sel Oppland Søndre Land Oppland Vestre Toten Antall ansatte 1134 1163 777 14 342 1026 429 50 72 1488 58 1725 92 32 91 583 I alt 9076 I Sykehuset Innlandets Strategisk fokus 2025 er det utredet tre scenarier for en framtidig struktur for de somatiske sykehusene i Innlandet. Administrasjonen i SI anbefaler den strukturen som beskrives i scenario 3A. (SI Magasinet, februar 2012, s. 4) Scenario 3A innebærer: Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms-tilbud (lokalmedisinske sentra). Avvikling av sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon. 3

De fire Mjøsregionene De sykehusene som skal avvikles ut fra scenario 3A har i dag vel 4 500 ansatte, fordelt som vist i tabell 2. Tabell 2 Ansatte ved sykehusene, sett i forhold til antall arbeidsplasser i kommunene. Sykehus Sykehusets Antall ansatte Antall andel av ved sykehuset* arbeidsplasser i arbeidsplassene. 2012 kommunen 2010 Prosent SI Hamar SI Elverum SI Lillehammer SI Gjøvik 862 1066 1452 1167 18776 10068 16115 16075 4,6 10,6 9,0 7,3 I alt** 4557 61134 *"Dette er tallene for bedriftsnumrene knyttet til sykehusene i de fire byene og baserer seg på april lønn." (Fra SI). ** Både tallene fra sykehuset og fra SSB gjelder antall ansatte, ikke årsverk. I 2004 ble det i gjennomsnitt utført 0,81 årsverk per ansatt i SI. Bruker vi samme tall for sykehusene i 2012, blir antall årsverk 3 691. Nasjonale tall viser at det i Norge ble gjennomført 0,81 årsverk per sysselsatt, når en ser den samlede sysselsettingen i Norge under ett. (Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011-2012) 7,5 Det vi her kaller Mjøsregionen er Elverumregionen 2, Hamarregionen, Gjøvikregionen og Lillehammerregionen. På de følgende sider presenteres noen oppdaterte tall for befolkningsmengde, sysselsetting og pendling i disse regionene. Vi har også tatt med noen tall for de andre regionene i Hedmark og Oppland. De fire sykehusene som skal avvikles etter scenario 3A ligger i kommuner (Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer) som er sentrum i sine regioner. Folketallet i regionene varierer fra under 40 000 i Lillehammer og Elverum, til nesten 70 000 i Gjøvik og nesten 90 000 i Hamar. 2 Vi ser her på SSBs økonomiske regioner, som er funksjonelle regioner der arbeidspendling er det avgjørende kriterium for regionavgrensning. I denne regionen er Våler en del av Elverumregionen. Ellers er det samsvar mellom SSBs økonomiske regioner og fylkeskommunenes planregioner. 4

Tabell 3 Folketall i regionene 2000-2012 Folketall. Indeks Folketall Region 2000:100 2000 2005 2012 2000 2005 2012 Hamar 83283 84961 88903 100 102 107 Kongsvinger 49750 49528 49419 100 100 99 Elverum 38149 38379 39153 100 101 103 Tynset 15921 15508 15316 100 97 96 Lillehammer 35769 36090 38020 100 101 106 Midt-Gudbrandsdalen 14027 13753 13599 100 98 97 Nord-Gudbrandsdalen 20198 19752 19357 100 98 96 Gjøvik 67204 67653 69406 100 101 103 Hadeland 27136 27850 28752 100 103 106 Valdres 18367 18076 18013 100 99 98 Hedmark/Oppland 369804 371550 379938 100 100 103 Oslo/Akershus 974519 1024064 1169539 100 105 120 Norge 4478497 4606363 4985870 100 103 111 Fra 2000 til 2012 har de fire regionene hatt en vekst i folketallet på nivå med gjennomsnittet i Hedmark og Oppland (Elverum og Gjøvik) eller høyere (Hamar og Lillehammer). Veksten har særlig kommet etter 2005, en periode med sterk befolkningsvekst i hele landet, og særlig i Oslo/Akershus. Storparten av veksten skyldes økt innvandring, særlig arbeidsinnvandring fra EU-land. Tabell 4 Sysselsatte etter arbeidssted 2000-2010 Sysselsatte etter Sysselsatte etter arbeidssted arbeidssted Indeks 2000:1 00 Region 2000 2005 2010 2000 2005 2010 Hamar 37533 38265 40757 100 102 109 Kongsvinger 19199 19047 19224 100 99 100 Elverum 16049 16185 17365 100 101 108 Tynset 7725 7644 8066 100 99 104 Lillehammer 18268 18988 20348 100 104 111 Midt- Gudbrandsdalen 6018 5964 6094 100 99 101 Nord- Gudbrandsdalen 9208 9120 9177 100 99 100 Gjøvik 30885 30967 32395 100 100 105 Hadeland 9667 9875 10312 100 102 107 Valdres 8616 8823 8988 100 102 104 Hedmark/Oppland 163168 164878 172726 100 101 106 Oslo/Akershus 612552 608070 665970 100 99 109 Norge 2229866 2280080 2498286 100 102 112 5

Alle regionene, med unntak av Gjøvik, har hatt høyere prosentvis vekst i antall arbeidsplasser (=sysselsatte etter arbeidssted) enn Hedmark og Oppland samlet, men noe lavere enn landsgjennomsnittet. Igjen ser vi at veksten har kommet den siste del av perioden, dvs. fra 2005-2010. Tabell 5 Sysselsatte etter bosted 2000-2010 Sysselsatte etter bosted Sysselsatte etter bosted Indeks 2000:100 Region 2000 2005 2010 2000 2005 2010 Hamar 40504 41069 43210 100 101 107 Kongsvinger 23633 22745 22670 100 96 96 Elverum 18016 17924 18878 100 99 105 Tynset 7861 7796 8114 100 99 103 Lillehammer 18329 18313 19652 100 100 107 Midt-Gudbrandsdalen 6736 6684 6852 100 99 102 Nord-Gudbrandsdalen 9896 9795 9833 100 99 99 Gjøvik 33091 32921 33893 100 99 102 Hadeland 13990 13984 14488 100 100 104 Valdres 9408 9420 9513 100 100 101 Hedmark/Oppland 181464 180651 187103 100 100 103 Oslo/Akershus 526317 537466 601962 100 102 114 Norge 2245048 2297218 2517000 100 102 112 De fire Mjøsregionene er alle "vinnere" sett i forhold til resten av Hedmark og Oppland. De har gjennomgående høyere vekst i folketall, arbeidsplasser og antall sysselsatte. Likevel ligger de under gjennomsnittet for Norge på disse vekstindikatorene. Tabell 6 Netto innpendling til regionene 2000-2010 Sysselsatte etter arbeidssted sysselsatte etter bosted (=netto innpendling) Region 2000 2005 2010 Hamar -2971-2804 -2685 Kongsvinger -4434-3698 -3620 Elverum -1967-1739 -1671 Tynset -136-152 13 Lillehammer -61 675 632 Midt-Gudbrandsdalen -718-720 -713 Nord-Gudbrandsdalen -688-675 -731 Gjøvik -2206-1954 -1613 Hadeland -4323-4109 -4285 Valdres -792-597 -521 Hedmark/Oppland -18296-15773 -15194 Oslo/Akershus 86235 70604 65613 6

Det er bare Lillehammerregionen som har netto innpendling i 2010. Men netto utpendling er redusert fra 2000 til 2010 både for Hamarregionen, Elverumregionen og Gjøvikregionen. Tabell 7 Framskriving av folkemengden 2011-2040 MMMM Framskriving av Framskriving av folketall folketall MMMM MMMM Indeks 2011:100 Region 2011 2020 2030 2011 2020 2030 Hamar 88011 94986 101932 100 108 116 Kongsvinger 49300 50904 53364 100 103 108 Elverum 39006 41185 43716 100 106 112 Tynset 15305 15625 16158 100 102 106 Lillehammer 37804 40811 43939 100 108 116 Midt-Gudbrandsdalen 13602 14095 14426 100 104 106 Nord-Gudbrandsdalen 19367 19414 19523 100 100 101 Gjøvik 68934 73338 77864 100 106 113 Hadeland 28447 30439 32794 100 107 115 Valdres 17933 18323 18942 100 102 106 Hedmark/Oppland 377709 399120 422658 100 106 112 Oslo/Akershus 1144883 1342360 1500403 100 117 131 Norge 4920305 5532218 6076503 100 112 123 I årene fram til 2030 forventes en sterk vekst i folketallet i Norge, og særlig i Oslo/Akershus. Framskrivingene for Hedmark/Oppland ligger godt under landsgjennomsnittet. Igjen ser vi at de fire sykehusregionene kommer ut over gjennomsnittet for Hedmark/Oppland (Hamar og Lillehammer), eller på nivå med gjennomsnittet (Elverum og Gjøvik). Tabell 8 Folketall i tettsteder Folketall Folketall Indeks 2000:100 Tettsted 2000 2005 2011 2000 2005 2011 1001 Hamar 27514 28801 30565 100 105 111 1021 Brumunddal 8161 8441 9179 100 103 112 1023 Moelv 3923 4049 4136 100 103 105 1121 Elverum 11633 12490 13777 100 107 118 1501 Lillehammer 18876 19096 20673 100 101 110 1511 Gjøvik 16875 17596 19092 100 104 113 1515 Biri 1248 1296 1377 100 104 110 Tabell 8 viser folketallet i det SSB definerer som tettsteder. Tettstedene kan krysse kommunegrenser, slik det gjør i Hamar, og en kommune har oftest flere tettsteder. De fire tettstedene som i dag er vertskap for de sykehusene som vurderes avviklet har fra knapt 13800 (Elverum) til vel 30500 (Hamar) innbyggere. Moelv og Biri er nevnt som aktuelle 7

lokaliseringer for et nytt sykehus. Moelv har i dag vel 4100 innbyggere, mens Biri har knapt 1400 innbyggere. Disse to tettstedene har færre innbyggere enn det nye sykehuset vil ha ansatte. Scenario 3A vil derfor innbære store forandringer, ikke bare for de tettstedene som mister sykehus, men også for det tettstedet som blir vertssted for et eventuelt nytt sykehus. Tabellene 9, 10 og 11 på følgende sidene viser: Pendling mellom regionene i Hedmark og Oppland i 2010. Pendling til/fra Oslo og noen av Oslos omegnsregioner er også tatt med. Pendling mellom kommunene i de fire Mjøsregionene. Prosentvis fordeling av hvor de som er bosatt i en kommune, eksempelvis Hamar, har sin arbeidsplass (dvs. i hvilken kommune de arbeider). Tabell 9 Pendling mellom regionene: Radene i tabellen viser hvor de som er bosatt i en region, eksempelvis Hamarregionen, har sin arbeidsplass. 2 056 pendler til Oslo, 35 381 har arbeid i Hamarregionen, 1 286 pendler til Elverumregionen, 1 400 til Lillehammerregionen og 970 til Gjøvikregionen. Kolonnene viser hvor regionene får sin arbeidskraft fra. Ser vi igjen på Hamarregionen som eksempel, er storparten (35 381) bosatt i regionen, 1 376 pendler inn fra Elverumregionen, 857 fra Lillehammerregionen og 966 Gjøvikregionen. 8

Tabell 9 Pendling mellom regioner 2010. 2010 0291 Follo 0292 Bærum/Asker 0293 Lillestrøm 0294 Ullensaker/Eidsvoll 0391 Oslo 0491 Kongsvinger 0291 Follo 30062 2165 976 324 23129 31 52 24 5 38 31 6 5 34 7 56889 60356 3467 0292 Bærum/Asker 482 47617 824 798 30474 30 68 29 6 49 63 8 18 34 19 80519 85775 5256 0293 Lillestrøm 1377 2752 52579 4261 37675 350 135 72 9 66 136 20 21 111 17 99581 102324 2743 0294 Ullensaker/Eidsvoll 137 537 4292 19973 7342 111 156 39 7 30 104 3 6 55 14 32806 33624 818 0391 Oslo 5192 21756 10374 3155 265728 240 356 198 32 164 229 45 37 205 58 307769 319883 12114 0491 Kongsvinger 64 178 940 635 1847 17598 336 465 10 45 62 5 6 9 9 22209 22670 461 0492 Hamar 70 248 290 358 2056 95 35381 1286 28 1400 970 41 15 11 24 42273 43210 937 0493 Elverum 33 87 129 68 708 451 1376 15270 147 82 61 13 3 3 8 18439 18878 439 0494 Tynset 16 22 21 11 244 11 98 155 6925 19 16 6 10 2 3 7559 8114 555 0591 Lillehammer 35 117 73 37 785 17 857 55 7 16360 491 211 47 9 13 19114 19652 538 0592 Gjøvik 46 154 140 174 1262 17 966 41 5 923 28926 25 11 395 163 33248 33893 645 0593 Midt-Gudbrandsdalen 13 36 30 22 342 5 65 4 6 406 43 5434 255 3 9 6673 6852 179 0594 Nord-Gudbrandsdalen 9 41 37 9 279 3 61 17 18 130 35 206 8592 6 7 9450 9833 383 0595 Hadeland 39 255 723 221 2333 4 26 11 58 370 4 1 8750 26 12821 14488 1667 0596 Valdres 23 60 24 26 305 4 31 2 39 158 3 5 10 8411 9101 9513 412 Arbeidstakere fra inkluderte regioner 37598 76025 71452 30072 374509 18967 39964 17668 7205 19809 31695 6030 9032 9637 8788 Sum arbeidsplasser i regionen 44556 94376 75034 31806 426124 19224 40757 17944 7487 20348 32395 6094 9177 10312 8988 Pendling fra resten av landet 6958 18351 3582 1734 51615 257 793 276 282 539 700 64 145 675 200 0492 Hamar 0493 Elverum 0494 Tynset 0591 Lillehammer 0592 Gjøvik 0593 Midt-Gudbrandsdalen 0594 Nord-Gudbrandsdalen 0595 Hadeland 0596 Valdres Sum bosatt i regionen, med arbeid i en av de inkluderte regionene Sum sysselsatte med bosted i regionen Pendling til resten av landet 9

Tabell 10 Pendling mellom kommuner 2010 2010 0403 Hamar 0412 Ringsaker 0415 Løten 0417 Stange 0426 Våler 0427 Elverum 0428 Trysil 0429 Åmot 0430 Stor-Elvdal 0434 Engerdal 0501 Lillehammer 0502 Gjøvik 0521 Øyer 0522 Gausdal 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Til "Mjøsregionen" SUM sysselsatte Til andre regioner 0403 Hamar 9146 1275 177 1197 11 376 12 15 5 4 145 154 2 3 13 17 5 4 12561 14141 1580 0412 Ringsaker 2782 9634 46 423 3 123 6 11 2 1114 543 27 23 40 65 5 8 14855 16117 1262 0415 Løten 1021 242 1160 372 6 438 6 9 2 34 25 2 1 3 1 3322 3638 316 0417 Stange 2979 553 173 4201 7 233 9 5 3 43 67 6 1 9 9 1 8299 9314 1015 0426 Våler 52 16 4 21 980 287 6 2 2 2 5 3 1380 1820 440 0427 Elverum 715 152 103 128 159 7486 60 111 14 4 59 22 3 2 1 9019 9941 922 0428 Trysil 34 6 1 8 2 121 2644 23 1 30 9 9 1 1 2890 3159 269 0429 Åmot 56 23 2 5 6 222 17 1459 20 6 9 1 1 1827 2016 189 0430 Stor-Elvdal 29 9 1 3 35 1 63 912 1 2 2 1058 1253 195 0434 Engerdal 7 1 1 17 71 3 510 2 2 1 615 689 74 0501 Lillehammer 251 433 1 27 1 25 5 7 1 10682 331 330 269 18 35 4 17 12437 13808 1371 0502 Gjøvik 244 422 3 27 2 19 2 1 642 10003 21 15 421 1139 101 106 13168 14377 1209 0521 Øyer 19 44 1 4 1 6 2 1 861 30 1267 130 7 2 2375 2671 296 0522 Gausdal 22 51 4 6 955 38 108 1758 1 4 4 2951 3173 222 0528 Østre Toten 33 82 7 7 71 1651 6 5 3890 862 13 17 6644 7345 701 0529 Vestre Toten 36 53 8 2 1 51 1515 4 4 382 3597 44 21 5718 6233 515 0536 Søndre Land 4 11 1 1 1 11 438 1 2 36 175 1395 287 2363 2673 310 0538 Nordre Land 10 24 1 5 83 284 1 6 17 25 195 2312 2963 3265 302 Fra "Mjøsregionen" 17440 13031 1672 6437 1179 9409 2842 1707 961 554 14772 15128 1776 2217 4834 5941 1764 2781 SUM arbeidsplasser 18776 13549 1716 6716 1497 10068 2928 1797 1075 579 16115 16075 1932 2301 5360 6206 1838 2916 Fra andre regioner 1336 518 44 279 318 659 86 90 114 25 1343 947 156 84 526 265 74 135 Netto innpendling 4635-2568 -1922-2598 -323 127-231 -219-178 -110 2313 1698-739 -956-1985 -27-835 243 10

Tabell 11 Pendling mellom kommuner 2010. Prosentuert radvis. Viser hvordan pendling fra en kommune fordeler seg. 2010 0403 Hamar 0412 Ringsaker 0415 Løten 0417 Stange 0426 Våler 0427 Elverum 0428 Trysil 0429 Åmot 0430 Stor-Elvdal 0434 Engerdal 0501 Lillehammer 0502 Gjøvik 0521 Øyer 0522 Gausdal 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Til "Mjøsregionen" SUM sysselsatte Til andre regioner 0403 Hamar 65 9 1 8 0 3 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0 0 0 89 100 11 0412 Ringsaker 17 60 0 3 0 1 0 0 0 0 7 3 0 0 0 0 0 0 92 100 8 0415 Løten 28 7 32 10 0 12 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0 0 0 91 100 9 0417 Stange 32 6 2 45 0 3 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 89 100 11 0426 Våler 3 1 0 1 54 16 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 76 100 24 0427 Elverum 7 2 1 1 2 75 1 1 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 91 100 9 0428 Trysil 1 0 0 0 0 4 84 1 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 91 100 9 0429 Åmot 3 1 0 0 0 11 1 72 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 91 100 9 0430 Stor-Elvdal 2 1 0 0 0 3 0 5 73 0 0 0 0 0 0 0 0 0 84 100 16 0434 Engerdal 1 0 0 0 0 2 10 0 0 74 0 0 0 0 0 0 0 0 89 100 11 0501 Lillehammer 2 3 0 0 0 0 0 0 0 0 77 2 2 2 0 0 0 0 90 100 10 0502 Gjøvik 2 3 0 0 0 0 0 0 0 0 4 70 0 0 3 8 1 1 92 100 8 0521 Øyer 1 2 0 0 0 0 0 0 0 0 32 1 47 5 0 0 0 0 89 100 11 0522 Gausdal 1 2 0 0 0 0 0 0 0 0 30 1 3 55 0 0 0 0 93 100 7 0528 Østre Toten 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 22 0 0 53 12 0 0 90 100 10 0529 Vestre Toten 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 24 0 0 6 58 1 0 92 100 8 0536 Søndre Land 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 16 0 0 1 7 52 11 88 100 12 0538 Nordre Land 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 3 9 0 0 1 1 6 71 91 100 9 11

Tabell 10 Pendling mellom kommunene: I kommunetabellene ser vi spesielt på dagens fire sykehuskommuner og på Ringsaker som er en aktuell lokalisering for et nytt sykehus. Det er (i 2010) relativt få som pendler fra Hamar til Lillehammer (145) og Gjøvik (154) Det er få som pendler fra Elverum til Lillehammer (59) og Gjøvik (22). Det er mange som pendler fra Elverum til Hamar (715), noe færre motsatt veg (376). Det er mange som pendler fra Gjøvik til Lillehammer (642), noe færre motsatt veg (331). Her må vi huske at avstandene Biri - Lillehammer er kort. Ringsaker ligger mellom de fire sykehuskommunene og det er mye pendling fra, og også til, Ringsaker fra de fire andre kommunene. Kommune Pendling i 2010 (4. kv.) Fra Ringsaker Til Ringsaker Hamar 2 782 1 275 Elverum 123 152 Lillehammer 1114 433 Gjøvik 543 422 Kommunegrensen er viktige for pendlingstallene. I sør og nord har Ringsaker kommunegrenser nokså tett opp mot tettstedene Hamar og Lillehammer. Funksjonelt sett er Ringsaker delt mot Hamar i sør og Lillehammer i nord. Tabell 11 Pendlingstall i prosent: Tabellen er prosentuert radvis, dvs. den viser hvor stor andel (i prosent) av de sysselsatte (yrkesaktive) i en kommune har sitt arbeid i ulike kommuner. De gule feltene viser dagens sykehuskommuner. Sju prosent av Elverums sysselsatte pendler til Hamar, fire prosent av Gjøviks sysselsatte pendler til Lillehammer, tre prosent av Hamars sysselsatte pendler til Elverum. Ellers ligger pendlingsstrømmene på 0-2 prosent. Ser vi bort fra Elverum-Hamar, er det altså relativt lite pendling mellom sykehuskommunene i dag. Fra Ringsaker er det stor pendling til Hamar (17 prosent av de sysselsatte) og til Lillehammer (7 prosent av de sysselsatte). Det er relativt lite pendling fra Ringsaker til Gjøvik (3 prosent) og Elverum (1 prosent). Ni prosent av Hamars sysselsatte pendler til Ringsaker. Fra de tre andre sykehuskommunene er det bare 2-3 prosent av de sysselsatte som pendler til Ringsaker. 12

Sykehuset Innlandet i 2004 I 2004/2005 fikk vi opplysninger om de ansattes kjønn, alder, utdanningsnivå, med mer fra SI. I 2004 var rundt 80 prosent av de ansatte i SI kvinner. Av disse var det bare 43 prosent som hadde heltidsstilling (100 prosent) i SI, mens 82 prosent av mennene i SI hadde 100 prosent stilling. Rundt 24 prosent av kvinnene hadde en stillingsprosent på mellom 70 og 80, mens vel 15 prosent hadde så lav stillingsprosent som 30-50. For de ansatte med fast månedsutbetaling i SI fikk vi opplysninger om utdanningsnivå. De ansatte ble gruppert slik: Utdanningsnivå 1: Utdanningsnivå 2: Utdanningsnivå 3: Utdanningsnivå 4: Ufaglærte Faglærte, eksempelvis hjelpepleiere Høyere utdanning inntil fire år. Sykepleiere, radiografer, mm. er med i denne gruppen selv om noen kan ha utdanning (inkl. spesialisering, tilleggsutdanning, mm) som i alt utgjør mer enn 4 år. Universitets/høgskoleutdanning 4 år eller mer. Omfatter leger og deler av administrasjon/ledelse. Nesten 62 prosent av kvinnene og nesten 69 prosent av mennene hadde høyere utdanning. SI hadde en svært høy andel kvinner og menn med kort høyere utdanning, og en svært høy andel menn med lang høyere utdanning. Blant de yngre ansatte var det i 2004 like mange kvinner som menn på utdanningsnivå 4. På utdanningsnivå 3, kort høyere utdanning, var det ingen tilsvarende utvikling å spore. Også blant de yngre ansatte var det kvinnene som dominerte på utdanningsnivå 3. I antall er det to grupper av ansatte som dominerer bildet, kvinner på utdanningsnivå 2 (fagutdanning, eksempelvis hjelpepleiere) og 3 (høyere utdanning med inntil 4 års varighet, eksempelvis sykepleiere). På alle utdanningsnivå er det en større andel kvinner enn menn som har redusert stilling (under 100 prosent). På utdanningsnivåene 1, 2 og 3 er det godt under halvparten av kvinnene som har heltidsstilling. Med unntak av utdanningsnivå 1, har mer en ¾ av mennene heltidsstilling. Både for kvinner og menn øker andelen med heltidsstilling med økende utdanningsnivå. 13

Oppsummert kan en si at kvinner med fagutdanning og kort høyere utdanning utgjør hovedtyngden av arbeidsstyrken ved Sykehuset Innlandet. Godt over halvparten av kvinnene i SI arbeider i deltidsstilinger. For menn er SI først og fremst en arbeidsplass for de som har lang høyere utdanning, dvs. leger og administrative ledere. I motsetning til kvinnene, arbeider de fleste mennene i heltidsstillinger i SI. Dette har sammenheng med utdanningsnivå. Også de aller fleste kvinner med lang høyere utdanning har heltidsstillinger i SI. Figuren nedenfor viser aldersfordelingen (fødselsår) for de ansatte i SI i 2005. De ansatte er gruppert etter kjønn og utdanningsnivå. Utdanningsnivå 1 er ufaglærte, mens utdanningsnivå 4 er høyere utdanning av 4 års varighet eller mer (eksempelvis leger). Figur 1 Aldersfordelingen (fødselsår) for de ansatte i SI, 2005. Figuren topper seg i årene 1950-1960, dvs. at SI hadde relativt mange ansatte som i 2004 var i aldersgruppen 45-55 år. Med en gjennomsnittlig pensjonsalder på 65 år, vil arbeidstakere som er født i 1960 eller tidligere være pensjonister i 2025. Vi har ikke opplysninger om aldersstrukturen for SI-ansatte i 2012, men det vil fortsatt være slik at en relativt stor del av arbeidsstokken vil byttes ut i løpet av de kommende 10-20 årene. De ansattes alder kan forventes å ha betydning for konsekvensene av endringer i SI-strukturen. På den ene siden kan en forvente at eldre arbeidstakere i større grad blir boende i dagens bokommune, selv om de må bytte arbeidssted. Disse arbeidstakerne vil stort sett foretrekke å pendle til de pensjonerer 14

seg. På den annen side vil en stor andel eldre arbeidstakere bety at antallet som skal rekrutteres blir tilsvarende større. De som nyrekrutteres til SI står friere i sitt bostedsvalg. Noen vil ha tilknytning til en av byene ved Mjøsa og velger å bosette seg der. Andre vil kanskje velge å bosette seg nærmere det nye sykehuset, dvs. nærmere Moelv eller Biri. For denne gruppen av tilflyttere vil stedskvaliteter, tilgangen og priser på boligtomter og boliger kunne spille en viktig rolle. De regionale virkninger på folketall og bosetting i de ulike regioner må derfor vurderes i et langsiktig perspektiv. De umiddelbare, kortsiktige virkninger av eventuelle endringer i SI s struktur kan være relativt små, mens de langsiktige kan være store. Pendling. Hvilken betydning omfordeling av arbeidsplasser vil kunne ha for bosettingen, avhenger blant annet av pendlingen mellom regionene. Vi har ikke tall for SI-ansattes pendlingsmønster i i dag, men ser på tallene fra 2004. Tabell 12 bør leses kolonnevis, og viser da hvor de ulike sykehusene hentet sin arbeidskraft i 2004. Tallene på diagonalen i tabellen viser hvor stor del av SIs arbeidskraft som ble rekruttert fra egen region, dvs. fra samme region som det sykehuset er lokalisert. Med få unntak ser vi at SI-ansatte i 2004 i all hovedsak bodde i samme region som de hadde sitt arbeid. Det viktigste unntaket er Elverum, som hadde stor innpendling fra Hamar, og en del den andre veien også. Det var også en del pendling fra Hamarregionen til Lillehammer, ca. 130 personer. Med unntak av to personer var dette pendlere fra Ringsaker kommune. 15

Tabell 12 Boregion og arbeidsregion for SI-ansatte. 2004. Arbeidsregion Boregion Kongsv. Hamar Elverum Tynset Lilleh. Gjøvik Midt-G. Nord-G. Hadel. Valdres Kongsvinger 96.1 2.0 1.5 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 Hamar 0.0 87.6 25.8 0.3 8.3 2.2 0.0 0.0 0.0 0.0 Elverum 0.7 5.5 68.5 2.0 0.1 0.1 0.0 0.0 0.0 0.0 Tynset 0.0 0.2 0.0 92.7 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 Lillehammer 0.0 1.6 0.3 0.0 85.8 2.2 0.0 0.0 0.0 0.0 Gjøvik 0.0 1.9 0.4 0.0 4.2 93.1 0.0 0.0 3.7 0.0 Midt-G. 0.0 0.0 0.0 0.0 0.7 0.1 100.0 31.4 0.0 0.0 Nord-G. 0.0 0.1 0.0 0.0 0.3 0.1 0.0 68.6 0.0 0.0 Hadeland 0.0 0.0 0.0 0.0 0.1 0.7 0.0 0.0 96.3 1.5 Valdres 0.0 0.0 0.0 0.0 0.1 0.2 0.0 0.0 0.0 98.5 Sum Hed/Opp 96.9 98.8 96.4 95.0 99.5 98.7 100.0 100.0 100.0 100.0 Andre regioner 3.1 1.2 3.6 5.0 0.5 1.3 0.0 0.0 0.0 0.0 Totalt 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 Kilde: SI Hovedbildet er at SI-ansatte i liten grad pendlet over regiongrensene. I all hovedsak bodde SIansatte i sin arbeidsregion. Og om det finner sted mer omfattende pendling, er dette kun over kortere avstander. Pendlingsmønsteret for SI-ansatte var i 2004 nesten det samme som for den samlede yrkesbefolkningen. Et viktig unntak var SI-pendlingen til Elverum fra Hamar som var langt større (25,8 prosent av de ansatte ved SI Elverum) enn den øvrige innpendlingen til Elverum fra Hamar (6,4 prosent av arbeidsplassene i Elverum). Mange undersøkelser har vist at pendlingen øker med økende utdanning. Det vil si at personer med høyere utdanning pendler oftere og lengre, og det er en større andel som pendler enn gjennomsnittet i arbeidsstyrken. En kunne forvente at dette gjaldt også for SI-ansatte, men tallene fra 2004 tydet ikke på det. Pendlingshyppigheten var ikke høyere for SI-ansatte, enn gjennomsnittet i regionene i Hedmark og Oppland. Vi så også etter eventuelle forskjeller i pendlingsmønster mellom kvinner og menn ansatt i SI. Som forventet var pendlingshyppigheten noe høyere for de mannlige ansatte, men forskjellen var ikke stor. Kvinner og menn fulgte det samme mønster i pendlingen mellom regioner i 16

Hedmark og Oppland. Men det var langt større andel menn enn kvinner som pendlet inn til SI fra regioner utenfor Hedmark og Oppland. Ringvirkninger Som vi har sett i tabell 2 står sykehusene for en relativt stor del av arbeidsplassene i de fire sykehuskommunene, Elverum 10,6 %, Lillehammer 9,0 %, Gjøvik 7,3 % og Hamar 4,6 %. Ut over dette vil driften av sykehuset, og minst de ansattes etterspørsel etter varer og tjenester ha store ringvirkninger i kommunene. Med ringvirkninger mener vi effekter som kommer i tillegg til de direkte virkningene, som er representert ved selve aktiviteten i Sykehuset Innlandet. I 2005-analysen av ringvirkninger var vi først og fremst opptatt av arbeidsplasser og bosetting. Hvilke endringer vil komme i antall arbeidsplasser i øvrig næringsliv og i offentlig virksomhet i Innlandets regioner som følge av aktiviteten som skjer i SI. Ringvirkninger blir gjerne presentert som multiplikatorer. En multiplikator er et forholdstall som viser forholdet mellom totale virkninger av en virksomhet og den direkte virkningen av selve virksomheten, for eksempel sykehuset. Det er ulike måter å beregne multiplikatorer på. I 2005-analysen ble multiplikatorer i hovedsak beregnet med utgangspunkt i årsverk. Det skilles ofte mellom produksjonsgenererte og konsumgenererte ringvirkninger. Med produksjonsgenererte ringvirkninger menes her de arbeidsplassene som skapes hos underleverandørene til SI som følge av sykehusenes kjøp av varer og tjenester. I tillegg kommer virkninger av at underleverandørene også etterspør varer og tjenester fra sine underleverandører osv. I utredningen i 2005 begrenset vi oss til den første runden med ringvirkninger dvs. virkningene for sykehusenes underleverandører. De konsumgenererte ringvirkningene tilsvarer de arbeidsplassene som skapes i privat og offentlig virksomhet som følge av at de ansatte i Sykehuset Innlandet etterspør varer og tjenester fra bedrifter i den regionen de er bosatt i, og benytter seg av tjenester som produseres gjennom kommunal og fylkeskommunal virksomhet. I tillegg vil vi også få konsumgenererte effekter som følge av aktiviteten hos de lokale vare- og tjenesteleverandørene. I 2005- utredningen så vi bort fra denne andre runden med konsumgenererte ringvirkninger. 17

Størrelsen på ringvirkningene må alltid baseres på data det er knyttet en viss usikkerhet til. Dette fører til at det også er usikkerhet med resultatene. Størrelsen på multiplikatorene må ses i lys av dette. Produksjonsgenererte virkninger. De produksjonsgenererte virkningene er for det første avhengig av omfanget på underleveransene. Regnskapstallene for Sykehuset Innlandet i 2004 viste at kjøp av varer og tjenester utgjorde ca ¼ av driftsutgiftene, mens ¾ av driftsutgiftene var lønnskostnader. Vi har ikke grunnlag for å tro at dette er vesentlig endret fram til i dag. Siden SI er en så arbeidskrevende institusjon er det derfor klart at de produksjonsgenererte ringvirkningene har en langt mindre betydning enn den direkte sysselsettingen. Av de totale driftskostnadene på 4 mrd. kroner ble det i 2004 kjøpt det varer og tjenester for ca 1 mrd kroner i året. I tillegg kom årlige investeringer i størrelsesorden 200 mill. kroner. Figur 2 illustrerer fordelingen mellom lønnskostnader og varer og tjenester, og viser i tillegg hvordan driftsutgiftene fordelte seg på vare- og tjenestegrupper i regnskapet for 2004. Driftsutgiftene omfatter dels kjøp av varer og tjenester som brukes som innsatsfaktorer i den daglige drift, dels av kostnader til ambulanse og annen transport av pasienter og dels av kjøp av ulike helsetjenester, for eksempel plasser på andre institusjoner. Loka le r -ut st yr 6 % Tje ne st e r 4 % Andre kost nader 3 % Tra nsport 2 % He lse t je ne st e r 3 % Lønn 71 % Forbruksva re r 2 % Medisinsk forbr. 9 % Lønn: Drift: Sum: 2,9 mrd kroner 1,1 mrd kroner 4,0 mrd kroner Figur 2 Driftskostnader SI i 2004 fordelt på lønnskostnader og andre driftskostnader. Prosent av sum driftskostnader eks. avskrivninger og finanskostnader. Kilde: SI, bearbeidet av Østlandsforskning. 18

Siden vi beregnet multiplikatorer knyttet til årsverk (ikke kroner) er det her ikke noe poeng i å justere størrelsen på tallene for innkjøp eller lønnskostnader. Det vil selvsagt være forskjeller i prisutviklingen på arbeidskraft og ulike typer av varer som blir innkjøpt. Slike eventuelle forskyvninger går vi ikke inn på her. Ringvirkningene avhenger for det andre av hvor stor del av vare- og tjenestekjøpet som skjer fra leverandører i Innlandet. Tabell 13 gir oversikt over leveranser av varer og tjenester fra leverandører fordelt regionvis til sykehusene fordelt regionvis i 2004. Leveransene er i denne tabellen konvertert fra mill. kroner til årsverk 3. Eksempelvis viser tabellen at Hamar sykehus kjøpte varer og tjenester fra leverandører i Hamarregionen tilsvarende 38 årsverk. Videre ble det kjøpt varer og tjenester fra Elevrumregionen tilsvarende 4 årsverk og fra leverandører utenfor regionen tilsvarende 62 årsverk. Sum leveranser tilsvarte 121 årsverk og 48 prosent ble levert fra leverandører i Innlandet. 3 Statistisk Sentralbyrås strukturstatistikk er brukt for å anslå omsetning pr årsverk i ulike næringer. 19

Tabell 13 Leveranser målt i årsverk fordelt på leverandørregion og sykehusregion. 2004. Leveranseregion Sykehusregion Ambul. Andel Sum Kongsv Hamar Elverum Tynset Lilleha. Gjøvik Andre Transp. lever. Kongsvinger 10 2 2 0 2 2 2 35 56 5 % Hamar 6 38 15 3 5 4 31 59 160 13 % Elverum 2 4 17 1 5 3 4 41 77 6 % Tynset 0 1 1 6 1 1 0 6 17 1 % Lillehammer 2 3 5 1 38 14 26 21 111 9 % Gjøvik 2 6 5 1 7 29 39 35 124 10 % Midt-G. 0 0 0 0 0 0 41 17 59 5 % Nord-G. 0 0 0 0 2 0 3 32 36 3 % Hadeland 0 0 0 0 0 0 3 12 16 1 % Valdres 0 3 0 0 0 1 22 30 56 5 % Utenfor Innlandet 41 62 111 21 101 86 59 5 486 40 % Ukjent 0 0 0 0 0 1 2 0 4 0 % Sum i årsverk 64 121 158 34 162 142 233 293 1204 100 % Herav fra Innlandet 23 58 46 13 60 54 171 288 713 Andel fra Innlandet 36 % 48 % 29 % 38 % 37 % 38 % 74 % 98 % 59% 59 % Andel fra samme region som SI 16 % 32 % 11 % 18 % 24 % 20 % 20 % Kilde: Grunnlagsdata f ra SI, bearbeidet av ØF. SI s kjøp av varer og tjenester utgjorde i 2004 anslagsvis 1200 årsverk hos underleverandørene, og ca. 700 årsverk eller 59 prosent kom fra underleverandører med adresse i regioner i Innlandet. Sett i forhold til at SI i 2004 sysselsatte 6900 årsverk, utgjorde de produksjonsgenererte ringvirkningene dermed ca 10 prosent. Multiplikatoren (totalt antall årsverk/årsverk i basis) blir dermed ca 1,1. I dette tallet regnet vi ikke med at underleverandørene også bidrar til å skape etterspørsel hos sine underleverandører igjen. Denne effekten er nok likevel ganske begrenset. En multiplikator på 1,1 er en liten multiplikator. Dette har først og fremst sammenheng med at SI er svært arbeidsintensiv. Kolonnene i tabell 13 viser sykehusene fordelt regionvis. I tillegg er det satt inn en kolonne som viser ambulansetransport og annen persontransport og en kolonne med betegnelsen andre, som omfatter distriktspsykiatriske sentra, BUP og administrasjonen i Brumunddal. Det er ambulansetjenesten og persontransporten som særlig drar opp de regionale virkningene. Dette er tjenester der leverandørene stort sett er lokalisert i Innlandet og der sysselsettingseffekten pr. krone i omsetning i tillegg er ganske høy. Vi fant også relativt høye 20

sysselsettingseffekter av kjøp av helsetjenester; spesielt innenfor psykiatrien. Når vi holder ambulanse- og persontransport og BUP og de distriktspsykiatriske enhetene utenfor, reduseres de regionale sysselsettingseffektene til 254 årsverk; dvs. til under det halve, og multiplikatorene reduseres også til 1,04. Om vi ser bort fra ambulanse- og pasienttransport og kjøp av helsetjenester mv., kjøper SI en relativt liten del av sine varer og tjenester fra leverandører i Innlandet. Dette har sammenheng med at innkjøp og valg av leverandører i stor grad skjer på et høyere nivå enn det enkelte sykehus Konsumgenererte ringvirkninger Beregningen av de konsumgenererte ringvirkningene måtte i 2004 gjøres noe enklere enn beregningen av de produksjonsgenererte, noe som også fører til at usikkerheten knyttet til resultatene er større. Vi beregnet ringvirkninger for privat sektor og offentlig sektor hver for seg, men tankegangen er mye av den samme for begge beregningene. Tilnærmingen baserte seg på at en stor del av sysselsettingen i tjenesteytende privat og offentlig virksomhet er avhengig av at det bor folk i regionen. For kommunal sektor utgjør utgiftene til personrettede tjenester som barnehage, skole, eldreomsorg og helse ca. 75 prosent av totale kommunale utgifter. Finansieringssystemet for kommunene er også slik at skatteinntekter og statstilskudd i stor grad knyttes til folketallet (korrigert for alderssammensetning). En stor andel av sysselsettingen i personrettede privat tjenesteyting er også knyttet til etterspørselen fra innbyggerne i regionen. I tillegg vil noe av sysselsettingen i tjenesteytende næringer ha sammenheng med etterspørselen fra bedrifter, fra turister og andre som oppholder seg mer eller mindre midlertidig i regionen. I offentlig sektor vil en del av sysselsettingen være knyttet til fellesoppgaver som vegvedlikehold, næringsutvikling, administrasjon mv. Som et utgangspunkt for å beregne de konsumgenererte virkningene for SI fordelte vi total sysselsetting i hver region inn i en basissektor (eksport og eksternt finansiert virksomhet) og en avledet sektor (rettet mot lokalmarkedet), der den avledede sektoren består av andeler av sysselsettingen i privat og kommunal tjenesteyting. Dette ga en multiplikator på 1,45 som betyr at sysselsettingen i basisnæringene gir grunnlag for en avledet sysselsetting i tjenesteytende næringer og lokalrettet offentlig virksomhet som tilsvarer nærmere halvparten av sysselsettingen i basisnæringene. Størrelsen på multiplikatoren vil være følsom i forhold til fordelingen av årsverk mellom basisvirksomhet og avledet virksomhet. Denne fordelingen ble gjort skjønnsmessig siden vi ikke hadde kunnskap om etterspørselsstrukturen innenfor hver næring. 21

Denne multiplikatoren ble så anvendt på SI, og vi kom fram til at sysselsettingen i sykehusene gir opphav til en lokal og regional etterspørsel etter arbeidskraft som tilsvarte 40 50 prosent av sysselsettingen i sykehusene. Oppsummering Beregningene våre viste at 6.900 årsverk ved SI i tillegg bidro til 1575 årsverk i ulike private tjenesteytende næringer og 1492 årsverk i offentlig (kommunal og fylkeskommunal) virksomhet. En inndeling av multiplikatoren i privat og kommunal sysselsetting gir en multiplikator på i overkant av 1.2 i hver sektor. De konsumgenererte virkningene, slik de ble beregnet i 2004, omfatter bare lokale/regionale virkninger. Konsum i andre regioner eller i utlandet (for eksempel feriereiser) er ikke inkludert. Ser vi på de fire sykehuskommunene (Hamar, Elverum, Lillehammer og Gjøvik), så er dette regionsentra i sin regioner. Vi kan derfor anta at storparten av de konsumgenererte effektene kommer i sentrumskommunen, ikke i andre deler av regionen. Bruker vi de samme multiplikatorer som vi kom fram til i 2004, kan vi gjøre grove anslag på ringvirkninger av de fire sykehusenes virksomhet i 2012. Tabell 14 Sysselsatte ved sykehusene og anslag på ringvirkninger 2012. Kommune Antall ansatte ved sykehuset Konsumgenererte Ringvirkninger* (multipliaktor 1,45) Produksjonsgenererte ringvirkninger* (multiplikator 1,08) SUM sykehusgenerert sysselsetting** Hamar 862 388 22 1272 Elverum 1066 480 10 1556 Lillehammer 1452 653 29 2134 Gjøvik 1167 525 19 1711 SUM 4547 2046 80 6673 *Anslag på ringvirkninger i den enkelte sykehuskommune. ** Tallene må tolkes som grove anslag, dvs. Hamar ca. 1300, Elverum ca. 1600, osv. De produksjonsgenererte ringvirkninger små. Vi har sett bort fra BUP, psykiatri, med mer og satt den produksjonsgenererte multiplikatoren til 1,08. Vi har bare tatt med ringvirkningene innen den enkelte sykehuskommune, basert på tall fra 2004 for hvordan de produksjonsgenererte multiplikatorene fordeler seg regionalt. 22

De fire sykehusene har i dag vel 4 500 sysselsatte. Hvor mange sysselsatte et nytt sykehus vil ha, er ikke klart. Om vi går ut fra at det får 5000 sysselsatte, vil det med de ringvirkninger som er anslått skape 7 350 arbeidsplasser i eller relativt nær sykehuslokaliseringen. Norge hadde ved inngangen til 2012 ca. 2 575 000 sysselsatte av en befolkning på 4 985 900, dvs. rundt 1,94 innbyggere per sysselsatt. Om en bruker dette tallet, vil det nye sykehuset generere en befolkning rundt 14 250. Tabell 15 Sykehusgenerert befolkning. Antall ansatte SUM Sykehusgenerert Kommune ved sykehuset 2012 sykehusgenerert sysselsetting** befolkning Hamar 862 1272 2468 Elverum 1066 1556 3019 Lillehammer 1452 2134 4140 Gjøvik 1167 1711 3319 SUM 4547 6673 12946 Nytt sykehus 5000 7350 14259 De vel 14000 innbyggerne som genereres av et nytt sykehus (forutsatt 5000 ansatte ved sykehuset), vil dels være innbyggere som finnes i regionen i dag, dels nykommere til regionen. De som allerede er etablert med familie og bolig og bomiljø de er tilfreds med vil trolig bli boende, og pendle til sin nye arbeidsplass. De konsumgenererte ringvirkningen vil da fortsatt komme i dagens bostedskommune. Som vi tidligere har vært inne på, vil en relativt stor andel av de sysselsatte, både i Sykehuset Innlandet og i de virksomhetene ringvirkningene skaper (offentlig og privat tjenesteyting, med mer), skiftes ut i løpet av den tidshorisonten vi her ser på. Dette har to årsaker: For det første vil mange av dagens ansatte være pensjonert innen det nye sykehuset er i drift. For det andre er det stor gjennomtrekk av folk i norske kommuner. Eksempelvis er over ¼ av Hamars befolkning byttet ut i løpet av de siste fem årene. Nesten 8000 har flyttet ut og nesten 9000 har flyttet inn i løpet av disse fem årene. Om vi ser bort fra pendlerne, er det er altså rundt 4100 som har flyttet fra en arbeidsplass i Hamar og rundt 4600 som har flyttet til en arbeidsplass i Hamar i løpet av fem år. Disse tallene indikerer at det er stor dynamikk i arbeidsmarkedet. Mange av de som om 15-20 år vil være ansatt ved et eventuelt nytt sykehus 23

er ikke bosatt i Mjøsregionen i dag, og vil står fritt i valg av bosted innefor akseptabel reiseavstand. Hvor disse nykommerne vil bosette seg kan vi ikke si i dag, men en arbeidsplass med 5000 ansatte vil uten tvil ha betydning for fordelingen av framtidig vekst i Mjøsregionen. Avvikling av fire sykehus og etablering av et nytt sykehus kan derfor forventes å gi store konsekvenser og utfordringer for de kommuner som mister sitt sykehus, og ikke minst for den kommune og det tettsted som får det nye sykehuset. 24