Dialog som verktøy for framtidas vannmiljø Jørn Thomassen
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Hvordan oppnå bred medvirkning? Hva er de viktigste påvirkningsfaktorene for vannområdene? Hvilke drivkrefter ligger bak påvirkningene? Hva vil skje med vannforekomstene i framtida? Hvilke trender har virket til nå og hvilke forventes å påvirke vannmiljøet i framtida? Deltakende dialogprosesser kan bidra til å besvare alle disse spørsmålene!
Hvorfor medvirkning? Hovedmålet med medvirkning er å forbedre beslutningsgrunnlaget for de valg som skal gjøres gjennom Kunnskapsdeling Erfaringsdeling Felles utforsking av framtidas muligheter Dialog og medvirkning kan Gi gjensidig akseptable forvaltningsløsninger Gi lokalbefolkningen reell innflytelse Øke miljøbevisstheten hos folk Redusere kostnadene på lengre sikt Redusere potensielle konflikter
Forvaltning av naturressurser fører til konflikter Rovvilt i norsk natur Villaks vs oppdrettslaks Viltpåkjørsel Ca. 20 hver dag Mineralutvinning
Forvaltning av naturressurser fører til konflikter Forvaltning av vann ikke noe unntak Mye dreier seg om hvilke valg (og verdivalg) vi skal gjøre på veien mot framtida
Valg i fortida har laget dagens samfunn, framtida bestemmes av valg i dag og derfor er det viktig å se konsekvensene av de valg som gjøres! Hvilken vei skal vi velge? Hva ønsker vi å oppnå? Hvordan skal vi velge? Hvem skal velge og på hvilket beslutningsgrunnlag? Hvilke motiver ligger bak valgene? Hvilke drivkrefter vil påvirke valgene og hvordan? Dialog kan hjelpe oss til å besvare slike spørsmål
Hva er egentlig dialog? Forstå de andre, målet er ikke å vinne diskusjoner Fortelle sine historier Lytte til de andres historier Finne de andres styrker
Deltakende dialogprosesser NINA har brukt og videreutviklet deltakende dialogprosesser gjennom snart 20 år Arbeidsformen benyttet i inn- og utland til mange formål Konsekvensutredninger Utvikling av forskningsprogrammer Konfliktbehandling Plan for å ta vare på biologisk mangfold på kommunalt nivå Identifisering av miljøindikatorer Utvikling av scenarioer Dialogprosessen er bygget omkring samme grunnstamme, men tilpasses til hvert formål
NINAs erfaringer med dialogprosesser Problemstillingene er oftest konfliktfylt Problemstillingene dreier seg ofte om balansen mellom bruk og vern Inkluderer gjerne mange aktører/ interessenter med ulike motiver på kort og lang sikt Kunnskapsgrunnlaget er ofte utilstrekkelig
NINAs deltakende dialogprosesser En prosess hvor vi samler folk med ulike interesser omkring en problemstilling Basert på seminarer med en blanding av gruppearbeid og plenum Arbeidsform hvor vi starter med et helhetsbilde og gjennom en trinn-for-trinn prosess avgrenser bildet til det som er mest vesentlig Deltakernes kunnskap og erfaringer i fokus, sammen med forskningsbasert kunnskap
Kunnskap Det er bedre med holdbar kunnskap enn myter og tro Hvordan få fram kunnskapsstatus og kunnskapsbehov? Dialogen er et nyttig verktøy til både å få fram kunnskapsbehov, klargjøre veivalg og miljøtiltak og til å redusere konflikter
Obergurgl, Østerrike Skisportsstedet bygget ut i andre halvdel av 1970-tallet Konsekvensene ble vurdert ved hjelp av en metode utviklet i USA på 1970-tallet (Adaptive Environmental Assessment and Management AEAM) AEAM til Norge i forbindelse med Miljøundersøkelser på Svalbard (MUPS) på slutten av 1980 tallet Grunnstammen i dialogprosessene
Prinsipp - dialogsamlinger Dialogprosessens 5 hovedtrinn: 1. Påvirkningsfaktorer
Prinsipp - dialogsamlinger Dialogprosessens 5 hovedtrinn: 1. Påvirkningsfaktorer 2. Fokustema
Prinsipp - dialogsamlinger Dialogprosessens 5 hovedtrinn: 1. Påvirkningsfaktorer 2. Fokustema 3. Årsak - virkningskart
Prinsipp - dialogsamlinger Dialogprosessens 5 hovedtrinn: 1. Påvirkningsfaktorer 2. Fokustema 3. Årsak - virkningskart Påstander om virkninger: 4. Virkningshypoteser
Prinsipp - dialogsamlinger Dialogprosessens 5 hovedtrinn: Deltakere 1. Påvirkningsfaktorer 2. Fokustema 3. Årsak - virkningskart Påstander om virkninger: 4. Virkningshypoteser 5. Anbefalinger
Dialogseminar i Nordre Sunnmøre vannområde 29. februar 1. mars 2012 Samarbeid mellom Sula og Ålesund kommuner og Direktoratet for naturforvaltning med NINA som prosessansvarlig Konflikter er her ikke utgangspunktet, men heller spørsmål som
Dialogseminar i Nordre Sunnmøre vannområde 29. februar 1. mars 2012 Hva er de viktigste utfordringene i Borgundfjorden og Ellingsøyfjorden? Hva er de største påvirkningene på vannmiljøet i fjordene? Hvor er det risiko for å ikke nå målet om god vannmiljøtilstand innen 2021? Hvilke mål bør vi prioritere å jobbe med fram mot 2021?
Områdeinndeling Ålesund Nordre Sunnmøre vannområde
Deltakere Verftsindustrien og annen industri Fiskeforedlingsbedrifter Fiskeriinteresser Fiskeridirektoratet Kommunene, politikere + administrasjon Klif Mattilsynet Vannområdeutvalget, leder + prosj.leder Vannregionmyndighetene Høgskolen i Ålesund Bondelaget Naturvernforbundet Konsulentfirma DN og NINA Været var for bra - fiskerne måtte fiske!
Kunnskapsstatus i området Vannforskriften, vesentlige vannforvaltningsspørsmål og valg av pilotområde Om arbeidet i Nordre Sunnmøre vassområde Miljøtilstanden i fjordene og undersøkelser av miljøgifter Prosjekt Ren Borgundfjord Resipientundersøkelser og hovedplaner for avløp Utslippstillatelser og pålegg som er gitt i fjordene Opprydning og prosess rundt bromerte flammehemmere Kostholdsråd i fjordene Kort om fiske og gytefelt i fjordene
Dialog i grupper 1. Påvirkningsfaktorer 2. Fokustema 3. Årsak - virkningskart Påstander om virkninger: 4. Virkningshypoteser 5. Anbefalinger
Gruppeinndeling 1. Påvirkningsfaktorer 2. Fokustema 3. Årsak - virkningskart Påstander om virkninger: 4. Virkningshypoteser 5. Anbefalinger Ålesund Nordre Sunnmøre vannområde
Påvirkningsfaktorer Gamle miljøsynder Forurenset grunn i sjø og på land Skipsverft og annen industri Nye miljøsynder Kommunale avløp Spylevann fra fiskeindustri Avrenning fra tettsteder
Fokustema Den marine næringskjeden Økosystem og biologisk mangfold Bioakkumulering Vannkvalitet Trivsel/rekreasjonsverdi/omdømme Rekreasjon og friluftsliv i Ellingsøyfjorden Fiskeindustrien Ørretstammen i Spjelkavikelva Hva skjer når Påvirkningsfaktorene treffer Fokustema?
Årsak virkningskart (kobler påvirkningsfaktorer og fokustema) Område nr: 3 Gruppe nr: 3 Påvirkningsfaktorer Grunnforurensin g/ Utlekking Skipsvrak (Iris) Sanitært avløpsvann Prosessvann fra industri Utslipp fra båt/ småbåthavn 14 1 4 9 Forurenset/ Død bunn 12 11 7 10 8 Kjemisk/biologisk Påvirkning 13 Oksygenfattig 13 Sedimentering 2 3 5 Organismer dør
Årsak virkningskart (noen tar helt av!!) Påvirkningsfaktorer PF1: Tankskip og båttrafikk PF2: Kloakk PF3: Miljøgifter PF4: Forsøpling i fjæresone PF5: Oljeforurensning 8 Friluftsliv i Ellingsøyfjorden 9 3 5 7 25 24 13 26 11 12 1 23 14 Båtliv 22 10 4 2 Bading 17 6 18 19 Fisking 15 Økosystem og Biologisk mangfold 21 Turisme 20 16
Årsak virkningskart (noen tar helt av!!) Påvirkningsfaktorer PF1: Tankskip og båttrafikk PF2: Kloakk PF3: Miljøgifter PF4: Forsøpling i fjæresone PF5: Oljeforurensning 8 Friluftsliv i Ellingsøyfjorden 9 3 5 7 25 24 13 26 11 12 1 23 14 4 2 Bading 17 Økosystem og Biologisk mangfold 6 18 Båtliv 20 21 19 22 Fisking Turisme 10 16 15 Kloakkutslipp påvirker økosystemet (4), fiskenes habitat/leveområde forringes og fører til redusert omfang/kvalitet av fiske (21) og friluftsliv i Ellingsøyfjorden (26)
Virkningshypoteser og anbefalinger Utgangspunkt i årsak-virkningskartene Gruppe nr: 4 Vanndialog Nordre Sunnmøre vannområde Fokustema: Friluftsliv i Ellingsøyfjorden PF nr: 2 Virkningshypotese: Kloakkutslipp påvirker økosystemet. Fiskens habitat/leveområde forringes, og fører til redusert Påvirkningsfaktor (PF): Kloakk omfang/kvalitet av fiske/friluftsliv i Ellingsøyfjorden. Forklaring: Kloakkutslipp påvirker økosystemet med mulig konsekvenser for fiske- og friluftsliv. Evaluering i kategori A, B, C eller D C Rasjonale for kategori: Vi vet at kloakkutslipp påvirker økosystemet, men ikke i hvilket omfang og hvordan det påvirker fisk og fisket. Anbefalt forskning eller annen kunnskapsinnhenting: Statusdokumentasjon av miljøforhold. Konsekvenser for fiske. Anbefalt overvåking: Hele Ellingsøyfjorden,- også inkludert Skodje kommune: N + P (vann/sediment), bløtbunnsfauna, /parametere i vannforskriften Anbefalte avbøtende tiltak: Fjerne urenset kloakkutslipp/rydde opp i dårlige septikanlegg (gjelder mest private enkelt/punktutslipp, så vel som det offentlige). Langsiktig: Utvikle og bruke metoder for gjenvinning av næringssalter og energi. A. Hypotesen er ikke gyldig B. Hypotesen er gyldig C. Hypotesen kan være gyldig, men mer kunnskap trengs D. Hypotesen kan være gyldig, men av ulike årsaker tas den ikke videre med i arbeidet Tidsperspektiv: 2012-2014 Ansvar: Tidsperspektiv: Ansvar: dialog - Prosjektleder Tidsperspektiv: Pågående arbeid. 10-20 år Ansvar: Kommunalt Anbefalte andre forvaltningstiltak: Tidsperspektiv: Ansvar:
Noen nøkkeltall fra dialogseminaret 18 påvirkningsfaktorer identifisert 11 fokustema identifisert 11 årsak-virkningskart laget 19 virkningshypoteser laget Anbefalinger Forskning og/eller annen kunnskapsinnhenting: 12 Overvåking: 15 Forvaltnings- og miljøtiltak: 20
Utvalgte anbefalinger Ny kunnskapsinnhenting Bedre kartlegging og kildesporing av forurensing Undersøkelser av bioakkumulering i næringskjedene Utvikling av rensesystem for spylevann i småbåthavner Overvåking Prøvetaking og måling av utvasking av miljøgifter fra sedimenter Overvåking av utslipp fra prosessindustri og fiskeforedling Overvåking av avrenning fra kommunale deponi, overvåking av vannkvalitet i Ellingsøyfjorden Forvaltnings- og miljøtiltak Sikre fyllingsfronten på deponi (Åregjerdet) Kjemisk rensing av kommunalt avløp Bruke beste mulige teknologi for rensing av avløpsvann fra prosessindustrien Mudring tildekking skjerming av forurensede sedimenter
Vanndialog noen erfaringer Spørreundersøkelse til 28 deltakere på dialogseminaret Et stort flertall av deltakerne mente at dialogseminaret i stor grad berørte tema som opptar dem personlig var nyttig for deres eget arbeid var nyttig i deres kontakt med andre brukere av området
Vanndialog noen erfaringer Andre synspunkter Seminaret ga innsikt i viktige forhold omkring nåværende og framtidig bruk av området Seminaret ga anledning til å delta aktivt i arbeidet med framtidig forbedring av miljøtilstanden for vann i området Føler at de har medvirket til å sikre en framtidig god miljøtilstand i området dersom anbefalingene følges opp Stor gjensidig informasjonsutveksling
Vanndialog noen erfaringer Andre synspunkter Metodikken var en god måte å forene ulike typer kunnskap på Men: Også andre virkemidler enn slike seminarer må brukes for å sikre bred lokal medvirkning i arbeidet med miljøtilstanden for vann i området
Vanndialog rapport
Deltakende dialogprosesser - oppsummering Fokusering på de viktigste fokustema og påvirkningsfaktorer Kunnskap på mange plan kommer fram (lokalt til internasjonalt) Gjensidig og effektiv utveksling av kunnskap mellom deltakerne Innsikt i hverandres tanker og motiver Effektiv bruk av tid Felles eierskap til problemstilling og eventuelle konflikter, underliggende årsaker og utfordringer Godt grunnlag for anbefalinger om manglende kunnskap, overvåking, avbøtende tiltak og andre miljøtiltak Godt grunnlag for synliggjøring av trade-offs velger vi en ting velger vi kanskje bort noe annet Prosessen er i seg sjøl konfliktreduserende
Til slutt Medvirkning er tillitsbyggende! Medvirkning tar tid! Takk!