AKUTT RESPIRASJONSSVIKT



Like dokumenter
Akuttbehandling med NIV

NON-INVASIV MASKEVENTILERING

NON-INVASIV MASKEVENTILERING

CPAP ved respirasjonssvikt

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

KOLS. Overlege Øystein Almås

Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon

Underventilering Diagnostikk og behandling

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV. Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV?

Blodgasser kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet

Gunhild Holmaas november Stive lunger

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken

Respiratorbehandling av barn -råd og tips

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

RESPIRATORBEHANDLING

Kompendium i lungefysiologi

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF

NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus

NIV PULMONAL HYPERTENSJON

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Oksygentransport - tilbud og etterspørsel. Fredrik Hetmann, PhD Intensivsykepleier/Førsteamanuensis Videreutdanning og Master i intensivsykepleie

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Akuttmedisin for allmennleger

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

The Basics. Lungenes primære oppgave. Oksygenopptak CO2 eliminasjon. ph regulering

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

HYPOKSI KLASSIFISERING

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål

Alternative strategier ved respirasjonssvikt. Fagdager NIR

Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin

Oksygentransport - tilbud og etterspørsel

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

730 NO 1. MR730 Fukter System

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar Generell Immunologi

KOLS definisjon ATS/ERS

REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS

Noninvasiv ventilasjonsstøtte. Ingebjørg Fagerli Seksjonsoverlege, Kvinne/barnklinikken, NLSH, Bodø

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU

Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Dyspne hos palliative pasienter

MASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

KOLS oksygen eller ikke?

Bilkjøring og respirasjonssvikt

Akutt Lunge. Solstrandkurset Helge Asbjørnsen Overlege AMA

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314

Dyspnoe. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

KOLS og nye retningslinjer for BiPAP behandling?

Akutt og kronisk respirasjonssvikt. Innhold Fysiologi og patofysiologi 2. Respirasjonssvikt 3. Behandling

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Respirasjonstøttende behandling. Erik Høiskar, Anestesiavdelingen

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Fagspesifikk innledning lungemedisin

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Samling 4b Respirasjon

Samling 4b Respirasjon

Syre-basebalanse, oksygeneringsforstyrrelser og arterielle blodgassanalyser

1. LEGEMIDLETS NAVN. Medisinsk Luft Air Liquide 100% medisinsk gass, komprimert. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hjertesvikt - røntgenfunn

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN. Medisinsk luft Yara Praxair 100 % medisinsk gass, komprimert. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

To Breathe or not to Breathe that is the Question!

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS

Syre-base og oksygeneringsforstyrrelser. Baard Ingvaldsen Avd. for anestesiologi Oslo universitetssykehus, Ullevål 2014

Undervisning legeforum. 07.Mars

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit

Som tilleggsbehandling ved: alvorlig osteoradionekrose, clostridium myonekrose (gassgangren).

KOLS i siste fase av livet. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Transkript:

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Patofysiologi og akutt/intensiv behandling Helge Opdahl Overlege, dr. med. NBC senteret/akuttmedisinsk avd OUS Ullevål

Akutt respirasjonssvikt betyr oftest oksygeneringssvikt også hos indremedisinske pasienter Akutt respirasjonssvikt kan skyldes direkte påvirkning av lungevev/luftveier Inflammatoriske forandringer i lungeparenchymet (permeabilitetsødem, slimhinneødem). Øket hydrostatisk trykk i lungekarsengen (hydrostatisk lungeødem). Bronkospasme/slimhinneødem (astma, anafylaksi, irriterende gasser). Lungeembolier (kombinasjon av sirkulasjons- og luftveis endringer). Akutt respirasjonssvikt kan også oppstå sekundært til Høy CO 2 hvor lav PaO 2 er sekundært til hypoventilasjon (medikamenter, neuromuskulære og CNS lidelser) og raskt reverserbar. Atelektasedannelse (sekundært til luftveisokklusjon eller sammenfall av lungevev raskt reverserbar innenfor minutter til få timer).

Inflammasjon gir øket permeabilitet for væske og proteiner Kontraksjon av endothelceller P t p t P c p c P t p Skade av endothelceller t

Toll-like reseptorer (TLR) på makrofager, granulocytter og dendrittiske celler styrer mye av immunapparatets respons ved kontakt med molekyler som oppfattes som patogene. gram positive, sopp, virus etc TLR2 LPS fra gram negative MD2 TLR4 TLR5 TLR3 TLR8 TLR6 TLR1 TLR7 TLR9 Proinflammatoriske cytokiner IL-1, TNF, IL-6, IL-8 mm TLR kan også aktiveres av bestanddeler fra knust eller skadet vev. Akutteffekter Aktivering av antistoffproduksjon

TOMMELFINGER REGEL ARDS-ALI er den pulmonale manifestasjonen av et generalisert inflammasjonssyndrom. Pneumoni av varierende etiologi fremkaller lokal inflammasjon som igjen kan gi generalisert reaksjon. Grensen mellom dem kan være flytende.

Normal ventilasjon-perfusjon i lungene: Kalkulert P A O 2 P a O 2 * * Bronchialsirkulasjonen: Ca 2-3% av blodflow til lungevenene

Alveolær PO 2 variasjon med F i O 2 og PCO 2 i friske lunger. P A O 2 = (P B - P H 2O) x F i O 2 - P aco 2 RQ (- K) Romluft 50% O 2 100% O 2 Romluft, PCO 2 =12 P A O 2 = (101.3-6.3) x 0.209 6.6 13.3 kpa P A O 2 = (101.3-6.3) x 0.50 6.6 40.9 kpa P A O 2 = (101.3-6.3) x 1.00 6.6 88.4 kpa P A O 2 = (101.3-6.3) x 0.209 15 4.9 kpa

Lungeshunt nedsetter oksygeneringen av arterieblod Øket O 2 i inspirasjonsluften (F i O 2 ) har liten effekt. Ekte shunt : Ingen ny O 2 tilføres det blandede venøse blodet S V O 2 S V O 2 S V O 2 P A O 2 S V O 2 P A O 2 Arteriell PO 2 (P a O 2 ) vesentlig lavere enn beregnet alveolær PO 2 (P A O 2 ).

V/Q misforhold nedsetter oksygeninnholdet i arterieblod Øket O 2 i inspirasjonsluften (F i O 2 ) har god effekt. Uekte shunt > S V O 2 S V O 2 < P a O 2 S V O 2 P A O 2 S V O 2 P A O 2 Arteriell PO 2 (P a O 2 ) lavere enn beregnet alveolær PO 2 (P A O 2 ).

Pneumoni: Mikroorganismer i de små luftveier skaper inflammatorisk reaksjon i lungevevet

Pneumoni: Puss og sekret i alveoler samt slimhinneødem skaper shunt, øket luftveismotstand og senker compliance - infeksjonen kan gi sepsis og dermed ARDS i andre lungeavsnitt

Proinflammatoriske agens fra inflammert vev (og lunger) spres ut i systemkretsløpet

ARDS Lungesvikt ved alvorlige infeksjoner og skader kjent lenge før ARDS-begrepet oppstod. Var ofte tolket som akutt pneumoni pga. den pneumoni-liknende infiltrasjon av hvite blodlegemeer i lungevevet ved obduksjon. Ble tidligere kalt f.eks. sjokklunge, fettembolisyndrom, DIC mm. Behandling = behandling av underliggende sykdom/skade + opprettholde vevsoksygenering.

ARDS Adult Respiratory Distress Syndrome (Akutt Respirasjonssvikt Syndrom) ble formelt beskrevet først i 1967. (Ashbaugh DG et al: Lancet 1967; 2: 319-23). ALI Acute Lung Injury (Akutt Lungeskade Syndrom) ble adoptert på konferanse i 1992 (Bernard GR et al: Int Care Med 1994; 20: 225-32). Begge representerer den samme inflammatoriske prosess, men med forskjellig alvorlighetsgrad

ARDS + ALI (inkludert pneumonier) er en inflammatorisk lungesykdom. 1 2 3 Aktuell definisjon (pr. 1992): Felles for ARDS + ALI: Bilaterale, diffuse lungefortetninger PCWP lavere enn 18 mm Hg eller ingen tegn til hjertesvikt ARDS: PaO 2 /FiO 2 kpa (200 mm) ALI: PaO 2 /FiO 2 kpa (300 mm) Tidligere krav om nedsatt lunge compliance (50 ml/cm H 2 O) ikke tatt med.

ARDS-ALI: Inflammasjon og proteinrik væske i alveoler uten primær infeksjon men pneumoni kan komme sekundært

Veneblod fra infeksjonsfokus passerer lungene og kan fremkalle lungesvikt septisk ARDS/ALI

Proinflammatoriske agens fra traumatisert, inflammert eller re-perfundert vev passerer lungene og gir ARDS

P a O 2 kan økes ved fire prinsipielle strategier B C A A B D A: Øke oksygeninnholdet i alveolene (F i O 2 ) B: Holde flere alveoler åpne og vel oksygenerte C: Øke oksygeninnholdet i sentralvenøst blod D: Øke blodflow til best ventilerte alveoler

50 % O 2 (max for vanlig maske) kan ikke normalisere oksygenering ved 1/3 ekte shunt 98,5% av O 2 i arterielt blod er bundet som SO 2. Metningsbasert kalkulasjon: 70+100+100=270. 270 / 3 = 90; tilsvarer PaO 2 8 kpa SvO 2 70% Max. ScO 2 100% Max. ScO 2 100%

Øket respirasjonsarbeid gir etter hvert utmatting av respirasjonsmuskler. Hypoksi øker utmattingen. Ond sirkel: Lave tidalvolum økende atlelektaser synkende SaO 2 økende utmattelse lavere tidalvolum. - 40 cm H 2 O

Respiratorbehandling og CPAP/BiPAP (I) Oksygeneringssvikt/ventilasjonsvikt er en trinnløs prosess, hvor det er langt fra en moderat funksjonssvikt til behov for respiratorbehandling. Bruk av CPAP og tett maske kan i en del tilfeller hjelpe pasienten over akuttfasen inntil (medikamentell) behandling av grunnlidelsen kan få effekt. Intubasjon og respiratorbehandling kan da unngås. Effektivt spesielt ved forverring av KOLS og begynnende alveolært lungeødem, mindre effektivt ved ARDS og alvorlig pneumoni.

Respiratorbehandling og CPAP/BiPAP (II) Prinsipielt ingen forskjell på Non-invasiv (NIV, dvs maske) og invasiv (dvs tube/kanyle) ventilasjonsstøtte. NIV er egnet for våkne med moderat lungesvikt, men har begrensninger mht pasientcompliance, anatomi, tid og hvor høye trykk man kan applisere (masketrykk lekkasjer aerofagi). Oftest CPAP, BiPAP eller trykkstøtte. Ved alvorlig lungesvikt, hos sederte eller bevisstløse, er invasiv ventilasjon nødvendig.

Øket luftveistrykk som ved CPAP øker alveolenes størrelse motvirker atelektaser dilaterer små luftveier (og senker luftveismotstanden) P = 0 cm H 2 O P = +10 cm H 2 O

Ved CPAP pendler luftveistrykket rundt innstilt PEEP P = cm H 2 O 40 30 20 10 0 Tid

BiPAP: CPAP ved to forskjellige trykknivå= trykkontroll m. spontanventilasjon P = cm H 2 O 50 40 30 20 10 Maskinstøttet ekspirasjon Maskinstøttet inpirasjon Tid BiPAP begrepet er patentert av Dräger men finnes på andre maskiner/respiratorer under et annet navn.

Generelle indikasjoner for respiratorbehandling Hos pasienter med tidligere normal lungefunksjon: PaO 2 < 8 kpa til tross for optimal oksygentilførsel på maske. PaCO 2 > 6-7 kpa til tross for hypoxi (NB: ikke "morfinisert eller andre medikamenter). Respirasjonsfrekvens > 35/min og økende. Klinisk påvirket. Sekretstagnasjon og manglende hoste-evne til tross for fysioterapi og stimulasjon.

Grunnprinsipper for kontrollert overtrykksventilasjon Tidalvolum og inspirasjontid som gitte størrelser Volumkontroll Luftveistrykket (fra respirator) blir da en funksjon av luftveismotstand og lunge- / total compliance. Endringer i disse endrer luftveistrykkene!

Grunnprinsipper for kontrollert overtrykksventilasjon Innblåsningstrykk og inspirasjontid som gitte størrelser Trykkontroll Tidal- og minuttvolum blir da en funksjon av luftveismotstand og lunge- / total compliance. Endringer i disse endrer tidalvolumene!

Intervensjoner som øker luftveistrykk og -diameter kan gi høyere PaO 2 men kan også være skadelig Atelektaser? Ja Ødem/puss? Litt? Store potensielle gevinster Moderat gevinst på O 2 Uheldige effekter? Sirkulasjon, pneumothorax, hyperinflasjon mm

Transmurale endediastoliske trykk ved spontan ventilasjon Intrathorakalt trykk - 4 mm Hg Transmuralt endediastolisk trykk = 12 mm Hg Normal diastolisk fylling Intra kardialt trykk + 8 mm Hg Trykkene måles med atmosfærisk trykk som 0-punkt.

Overtrykksventilasjon gir positivt intrathorakalt trykk -5 cm H 2 O + 5 cm H 2 O Start inspirasjon Ende inspirasjon

Transmurale endediastoliske trykk ved overtrykksventilasjon/peep Intrathorakalt trykk + 5 mm Hg Transmuralt endediastolisk trykk = 3 mm Hg Hypovolemisk hjerte Intra kardialt trykk + 8 mm Hg Trykkene måles med atmosfærisk trykk som 0-punkt.

I ryggleie med dyp egen respirasjon ventileres de lavest liggende alveoler godt Sternum Trykk fra abdominalorganer Columna FRC Ende inspirasjon

I ryggleie med kontrollert overtrykksventilasjon tar luften minste motstands vei Atelektaser Ende inspirasjon - spontanventilasjon Ende inspirasjon - overtrykksventilasjon

Ved vending i mageleie vil basale atelektaser ha lettere for å løses opp

Praktisk tommelfinger -plan for terapeutisk eskalering ved akutt lungesvikt Øke FiO 2 : Nesekateter åpen maske reservoarmaske CPAP BiPAP NIV trykkstøtte (utgår ved alvorlig hypoksi) Intubasjon: Volumkontroll Trykkontroll. Begge m PEEP 5-8 cm H 2 O, Tidalvolum 6-8 ml/kg, P max < 30 cm H 2 O (unntak for astma, eventuelt andre?) Fortsatt problemer med oksygenering? vurder Invers ratio ventilasjon (NB sirkulasjonspåvirkning) Mageleie (3/4 mindre ressurskrevende og tryggere) Temp. reduksjon/øke hjerte minuttvolum (inotropi) Fortsatt katastrofal oksygeneringssvikt? vurder NO inhalasjon Oscillasjon ECMO

SPØRSMÅL? Kanskje noen svar i en kortfattet oversiktsartikkel: Opdahl H. Tidsskr Nor Legeforen 2010 (2); 130: 154-7.