Kompetansestrategi 2018-2020 Tønsbergbarnehagene
Innledning Denne kompetansestrategien er utarbeidet av fagenhet oppvekst - barnehage, i tett samarbeid med tønsbergbarnehagenes kompetansegruppe. Kompetansegruppen er bredt sammensatt av ansatte i kommunale og private barnehager. Gruppen består av både pedagogiske ledere, styrere og virksomhetsledere. Denne gruppen er både pådriver og referansegruppe for felles kvalitetsarbeid i barnehagene i Tønsberg. Planen gjelder fra inneværende år og fram til kommunen skal slås sammen med Re kommune 1. januar 2020. Tønsberg kommune har i sin kommuneplan følgende hovedområder for barn og unge; «kvalitet i oppvekst og opplæring» og «tidlig innsats». Dette er overordnede prinsipper som ligger til grunn for alt arbeid i barnehagene. Barnehagene i Tønsberg kommune jobber godt med implementering av revidert rammeplan. De ulike barnehagene/virksomhetene har valgt ulike innfallsvinkler til satsningsområdene. De har også valgt ulike prosjekter i løpet av denne perioden. Et prinsipp for all kompetanseutvikling i tønsbergbarnehagene er at det skal være barnehagebasert. Alle ansatte skal involveres i kompetanseprosessene, som skal bygge på analyse, refleksjon og kollektiv forståelse. Barnehagene skal være lærende organisasjoner. Kompetanseutvikling i Tønsberg kommune bygger på strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage». Kompetansegruppen ønsker alle barnehagene lykke til med arbeidet.
Barnehagen som lærende organisasjon Vurdering og refleksjon Det er et mål at alle tønsbergbarnehagene utvikler seg som lærende organisasjoner. Utviklingsarbeid i barnehagene skal være kontinuerlige prosesser. Systematisk og kollektivt vurderings- og refleksjonsarbeid legger grunnlag for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagene skal ha arenaer for dialog, refleksjon og samhandling. Slik kan man komme bort fra individuelle læringsprosesser (privat praksis) og heller etablere felles forståelse og kollektive handlingsmønstre. Tønsbergbarnehagene skal bruke egnede verktøy for kartlegging av eget arbeid/ståstedsanalyser, kollektive refleksjonsprosesser og vurdering av egen praksis. Endring Endringer i sektoren krever at kompetansen fornyes i organisasjonene. Endringsprosesser består av ulike stadier. Tønsbergbarnehagene jobber etter prinsippene i modellen DUEN (Mostad, Skandsen, Wærness og Lindvig, 2013) i sitt endringsarbeid. Implementering Å arbeide med kunnskap og endringsarbeid krever god implementering. Det er av betydning at barnehagen har forskningsbasert kunnskap om hvordan kunnskap kan omsettes til praktisk handling. I implementeringsarbeid er det sentralt å definere kjernekomponentene i endringen. De ansatte må trene på kjernekomponentene i det daglige arbeidet. I denne prosessen er det avgjørende med avsatt tid til trening, veiledning og god ledelse. Modellen (Roland og Westergård, 2015) gir en oversikt over viktige prosesser når nye ideer, teorier eller aktiviteter skal implementeres i en organisasjon.
Om å mestre livet Barnehagesektoren har med revidert rammeplan fått et nytt begrep. Ordet livsmestring har fanget sektorens interesse, og også tønsbergbarnehagene jobber med å fylle dette begrepet med mening og skape felles forståelse. I Tønsberg har flere runder med Ungdataundersøkelser gitt viktig informasjon om hvordan barn og unge i tønsbergskolen har det. Det er solide indikasjoner på at unge i Tønsberg stort sett har det bra. Men samtidig er det bekymringsfulle resultater om psykisk uhelse og stress. Det er grunn til å ta dette på alvor, også i barnehagene. Barn begynner stadig tidligere i barnehage og sektoren må tilegne seg ny kunnskap om tilknytning og om de yngste barnas utvikling. Barnehagene må endre sin tradisjonelle organisering, for å best mulig ivareta en større andel yngre barn. Et godt og trygt barnehageforløp bidrar til at barn har et godt utgangspunkt for å mestre livet sitt, både her-og-nå, men også senere i livet. Tønsbergbarnehagene skal i kompetanseplanperioden jobbe aktivt med begrepet livsmestring, og med å skape barnehager som gir barna det aller beste utgangspunktet for å mestre livet sitt. Tønsbergbarnehagene har definert fire områder som satsningsområder i dette arbeidet:
Relasjoner Kvaliteten på relasjonen mellom ansatte og barn og mellom barn er særlig viktig for kvalitet i barnehagen. Å omgi seg med gode relasjoner vil ha stor betydning for trivsel, utvikling og læring. Autoritative ansatte God relasjonskompetanse bygger på en nysgjerrighet og interesse for hva som ligger bak «den andres» handling og kommunikasjon. Relasjoner i barnehagen er alltid de ansattes ansvar. Ansatte i barnehagene må være bevisste på sin rolle og hvordan de virker inn på den de er i relasjon med. Barnehageyrket er et kroppslig yrke, i den forstand at blant annet hvordan vi står, beveger oss og har blikket, vil kommunisere like sterkt som det vi faktisk sier. En autoritativ ansatt er varm og tydelig. Dette er en væremåte som i forskning fremheves som god i møte med barn og som forventes av ansatte i tønsbergbarnehagene. Kjernekomponenter Autoritative ansatte Tilknytningsteori Tilknytning En forutsetning for utvikling og læring er tilknytning til trygge og stabile ansatte i barnehagen. Trygghetssirkelen er et bilde på en situasjon der barnet beveger seg bort fra den trygge basen (omsorgspersonen) for å undersøke verden, for så å komme tilbake når barnet er utrygt, trenger trøst, eller bare trenger å «lade seg litt». Barn har grunnleggende behov for nærhet, trøst og beskyttelse. Når disse behovene er tilfredsstilt kan barnet flytte energien sin over på utforsking, lek samspill og mestring. Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske - Anne-Cath. Vestly
Lek Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2017) Deltakende ansatte For å hjelpe barna med å utvikle god lekeferdigheter må de ansatte være til stede der barna leker. Ansatte som deltar i lek, kan gi nye impulser, inspirere og bidra til variasjon i leken. Ansatte kan hjelpe barna ved selv å være gode rollemodeller i ulike leksituasjoner og ved å vise mulige handlingsmønstre. De kan vise hvordan de ber om innpass i en lek, tar tur i lek, forhandler om roller og håndterer konflikter på hensiktsmessige måter. Ansatte skal i stor grad sette ord på det han eller hun gjør, for å bidra til økte lekeferdigheter. Kjernekomponenter Deltakende ansatte Lekemiljø Glede Tid Lekemiljø De ansatte skal organisere og legge til elementer i leken for å inspirere til utvikling av barnas lek eller til ulike typer lek. Personalet skal ha et kritisk og bevisst forhold til hvilket lekemiljø de tilbyr barn i sin barnehage. Dette gjelder både deltakelse, det fysiske miljøet og valget av lekemateriell. Det kan noen ganger være nyttig at personalet hjelper til med å skape en ramme rundt leken. Personalet kan etablere en lek i et avskjermet, rolig område sammen med noen få barn. For noen barn blir det enklere å forstå sammenhengen i leken og følge et leketema når det er få å leke med. Lekegrupper kan gi oversikt, struktur og trygghet. Glede Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi barna mulighet for lek som kilde til trivsel. Lek er en grunnleggende livs- og læringsform. I lek kan barna delta med lyst og engasjement. Barn som leker, viser evne til å slappe av, la seg rive med og ha det morsomt alene eller sammen med andre. Lek er en kilde til humor og glede, og gjennom ulike former for lek får barna mulighet til å uttrykke seg og kjenne at egen opplevelsesverden er gyldig. Tid En forutsetning for at leken skal få utfolde seg i sitt fulle potensial er at det settes av tid. Det må være en selvfølgelighet at barns lek ikke avbrytes unødvendig. Lek skal være en fullverdig aktivitet, og ikke noe som «fyller hullene» mellom andre pedagogiske aktiviteter. Barn skal utvikle lekeferdigheter for å komme inn i lek og for å opprettholde den. Barns lek kan være komplisert, og noen leker krever erfaring og øvelse. Mange barn lærer av å observere andre i lek, noe de må få tid og rom til å gjøre. Leken er nødvendig i et menneskes liv. - Thomas Aquinas
Språk Språkmiljø Barn i tønsbergbarnehagene skal møte ansatte som har ett bevisst forhold til, og god kompetanse om språkets betydning for livsmestring. Ansatte skal ordsette følelser, lek og aktiviteter. Forskning viser at ansatte i barnehagen står for mellom 80 og 90 % av praten i samtaler. Ansatte i tønsbergbarnehagene skal «lytte med munnen full» og la barn få tid til å «slippe til» i samtalen. Kjernekomponenter Språkmiljø Språkutvikling Flerspråklighet Språkutvikling Det er viktig å være klar over at det er store individuelle forskjeller i barns språkutvikling. Personalets kunnskap om barns språktilegnelse er derfor svært viktig for at det enkelte barnet skal få god støtte. Barnehagene skal være ekstra oppmerksomme på å tolke de yngste barnas nonverbale språk og kommunikasjon. Tønsbergbarnehagene skal benytte egnede verktøy for å observere barns språkutvikling. Flerspråklighet I et flerspråklig miljø blir språk noe alle kan snakke om, undre seg over og sammenlikne. Det bidrar til språklig bevissthet og gir anledning til å reflektere rundt språk og språklig variasjon. Samtidig kan barna oppleve at ulike språklige kompetanser blir verdsatt. I tønsbergbarnehagene er alternativ og supplerende kommunikasjon en naturlig del av språkmiljøet. Alle barn vil ha utbytte av å være i et flerspråklig miljø fordi de i møte med språk som er annerledes enn deres eget, kan bli nysgjerrige på andres språk og mer oppmerksomme på sitt eget. Aktuell veileder: Språk i barnehagen mye mer enn bare prat (Udir) Lokale dokumenter: Språkplan for Tønsbergbarnehagene
Likeverd Inkludering Barnehagene i Tønsberg skal skape et godt psykososialt miljø hvor barna kan utvikle seg i trygge omgivelser med utfordringer tilpasset enkeltbarnet. Fellesskap I tønsbergbarnehagene skal barna være en del av, og bidra til, et trygt fellesskap. Her skal de erfare i samspill med andre og utvikle sosial kompetanse. Barnehagen skal være en arena hvor det tilbys gode felles opplevelser og erfaringer for alle barn. Kjernekomponenter Inkludering Fellesskap Mangfold Ansatte som rollemodeller Mangfold Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Mangfold skal ses som en ressurs i det pedagogiske arbeidet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2017 Ansatte som rollemodeller Ansatte er til enhver tid rollemodeller for barna, enten det er hjemme, i barnehagen eller i andre situasjoner. Barn kopierer voksnes atferd; «De gjør som vi gjør, ikke som vi sier». Dette er viktig å ha med seg når vi skal jobbe med inkluderende barnehagemiljøer. Aktuell veileder: Barns trivsel voksnes ansvar (Udir) Lokale dokumenter: Handlingsplan mot mobbing
Tønsbergbarnehagene