Ytre Miljø i D/V. «Koffør ska vi styre med ytre miljø?» Denne forelesningen: Bjørn Wang, Vegdirektoratet

Like dokumenter
Ytre Miljø i D/V. Hvorfor tar vi miljøhensyn? Denne forelesningen: Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet. Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss

Ytre Miljø i D/V Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Ytre Miljø i D/V Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Hvem er du? Hva skal du huske fra forelesningen? Miljøhensyn i vegdriften. Høgskolen i Narvik. Jørn Arntsen, Miljøseksjonen

Ytre Miljø i D/V. Astrid Skrindo Klima og miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Hvordan sikre at vannmiljøet blir bedre ivaretatt i kontrakter. Bjørn Wang, Byggherreseksjonen, Statens vegvesen 20 minutter

Ytre Miljø i D/V. Astrid Skrindo Klima og miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Miljøhensyn i vegdriften, del 2. Salt: Friksjonstiltak er nødvendig. Salt: Saltforbruk. Ca tonn i fjor. Ulemper: korrosjon og miljøeffekter

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger

Oppdrag: Si noe om kunnskapsbehov basert på: 1. sektoransvar. 2. kunnskap og kunnskapshull. (3. koordinering med andre aktører)

Hva gjør vi med fremmede arter

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)

Statens vegvesen. YM-NOTAT. Fv 529 Preståsvegen Nannestad. Gang- og sykkelveg.

Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART

Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland. regional forvaltningsplan tiltaksliste. Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger

Vannhåndtering langs veg

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?

vegvesen Asfaltdagen 2015 Jørn Ingar Arntsen Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kapittel 22 Ytre Miljø

Byggeleders rolle og utfordringer under en utbygging sett i et miljøperspektiv

Dagens og fremtidens klima og miljøkrav. Jørn Arntsen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Klima- og miljøseksjonen

FOR nr 473: Instruks for Statens vegvesen. Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem.

Miljøoppfølgingsskjema

Ny plantevernmiddelforskrift

Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør

Fylkesmannen i Telemark

Visjoner og mål for vinterdrift

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Norsk og internasjonalt regelverk om bruk av plantevernmidler i grøntanlegg

1 Avfallstyper og avfallsmengder

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Kartlegging av kritiske prosesser

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

Overskrift linje Miljøoppfølgingsprogram

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

Miljø: når saltet møter naturen. Teknologidagene Trondheim, 8. okt Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Arbeidet mot fremmede skadelige arter i Statens vegvesen region sør

Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?

Veginvesteringer

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

Hva har Gjenbruksprosjektet ført til for Statens vegvesens del? Eirik Øvstedal Utbyggingsavdelingen, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Anne-Lene Lundsett,

Tillatelse etter forurensningsloven for Statens vegvesen Region Øst til utslipp av tunnelvaskevann fra Tåsentunnelen, Oslo kommune

Ny plantevernmiddelforskrift

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

PBL og vannforvaltningen

ISO Miljøstyring

Tillatelse etter forurensningsloven. Oslo kommune ved Bymiljøetaten. deponering av snø på Åsland snødeponi

Bakkedalen - omlegging VA og områdestabilisering

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

muligheter og utfordringer?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Forventninger til bransjen og nyttig informasjon. Ingvild Marthinsen, seksjonsleder industriseksjon 1

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn

"Lille Erte/Holvannet"

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Vedlegg 6. Saksnr

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene. v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Anne-Lene Lundsett,

Fylkesmannen i Telemark

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva

Nordisk chefsforum, juni 2007

Beredskap Hva kunne vært gjort for å unngå Hvem har skylda

Elvemusling og veganlegg i Norge

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven til mottak, behandling og lagring av ulike typer organisk avfall

Erfaringer og utfordringer knyttet til håndtering av fremmede arter i store og små utbyggingsprosjekter

Faktaark M

YM-plan Ytre miljøplan

Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes

Bjørvikaprosjektet Miljøkriterier ved entreprisetildeling

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Evaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011

Navn på virksomhet Foretaksnummer Besøksadresse Postadresse Telefonnummer, faksnummer, e-postadresse Internettadresse Organisasjonskart

Styring/policy Når saltet møter papiret Saltreduksjon og miljøhensyn i kontrakter og håndbøker

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Transkript:

Ytre Miljø i D/V 17.07.2017 Bjørn Wang, Vegdirektoratet «Koffør ska vi styre med ytre miljø?» Etatens Visjon Transport skal ikke føre til alvorlig skade på menneske eller miljø Lover og forskrifter Sektoransvar ansvar for miljøhensyn implementere gjeldende regelverk i egen virksomhet, herunder gjennom YM-planer oversikt over miljøpåvirkningene ansvaret for å gjennomføre tiltak Ansvar for rapportering om miljøutviklingen om effekter og kostnader av gjennomførte tiltak 2 Denne forelesningen: Første tema: Samfunnets forventninger Andre tema: Noen miljømessige problemstillinger i D/Vkontrakter Tredje tema: Statens vegvesens system for å ivareta miljøet 3 1

Denne forelesningen: Første tema: Samfunnets forventninger Andre tema: Noen miljømessige problemstillinger i D/Vkontrakter Tredje tema: Statens vegvesens system for å ivareta miljøet 4 Christian IV (1577 1648) Der skal byen ligge : Christiania, Christiansand, Konnigsberg Christian IV s lov 1604 Bøndene skal vedlikeholde vegene Kongens menn skal vise hvordan: Fogd Sorenskriver Lensmann 5 Hvorfor har SVV ansvar for ytre miljø? Instruks for Statens vegvesen Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 15. mars 2011 med hjemmel i veglov 21. juni 1963 nr. 23 9 første ledd og 10 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 27. mai 2005 nr. 472. Statens vegvesen skal arbeide for et sikkert, miljøvennlig, effektivt og universelt utformet transportsystem Foto: Inge Dahlmann 6 2

SVV gjør mye positivt! Forvalter av Norges lengste hage Vegkanten kan være veldig artsrik og vakker! 7 Foto: SVV Negativ omtale gir dårlig omdømme 8 Vegbygging Vegbygging i natur har betydelige virkninger for naturmangfoldet Ved å bygge på lag med naturen blir skadene minst mulig Foto fra Lofotens fastlandsforbindelse: Jan F Eliassen 9 3

Scann bilde av Ntp Miljømål Hva vil Kongen de neste 10 årene? Setning 1: Regjeringen vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Setning 4: Videre vil regjeringen utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene av transport blir begrenset og bidrar til at Norge omstilles til et lavutslipps-samfunn 10 Hva vil regjeringen: -Nasjonal Transportplan -Handlingsplan -Statsbudsjettet 11 Sektorenes selvstendige miljøansvar Statens miljøvernpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. skal ha oversikt over miljøvirkningene av virksomheten i sektoren. har selv ansvaret for å gjennomføre tiltak innenfor eget ansvarsområde. har ansvar for rapportering om miljø-utviklingen i sektoren, og om effekter og kostnader av gjennomførte tiltak. 12 4

Lover og regler Viktige bestemmelsene om ytre miljø Plan- og bygningsloven (PBL) Strandsone og vassdrag ( 1-8) Sikre jordressurser, natur og landskap i plan og forebygge risiko for skade på miljø ( 3-1) Hensynssoner med bestemmelser ( 11-8 og 12-6) SVV er tiltakshaver ( 23-2), ansvar Forskrift om konsekvensutredning hjemlet i PBL Forurensingsloven med tilhørende forskrifter Naturmangfoldloven Kap II om bærekraft gjelder både planer og tiltak Kap IV om fremmede arter og ny forskrift gir oss et tydelig ansvar Vannforskriften Krav om at vannforekomster skal sikres minst god økologisk og kjemisk kvalitet. Internkontrollforskriften 1 - stiller krav til systematisk arbeid for å sikre og verne ytre miljø. Dette er SVV sitt ansvar. Påse at entrepenør overholder dette (kontrollplaner). 13 Oppsummert: Samfunnet har store forventninger til oss! Vi har et selvstendig ansvar for å oppfylle forventningene! Vi skal være gode på miljø! 14 Denne forelesningen: Første tema: Samfunnets forventninger Andre tema: Noen miljømessige problemstillinger i D/Vkontrakter Tredje tema: Statens vegvesens system for å ivareta miljøet 15 5

Miljøtemaer 16 Dette var kanskje ikke den beste måten 17 Helseeffekter asfaltstøv Astma Betennelser (kreft) Forverre hjertelidelser Slimtransport Partikkel-spisere Skarpt støv skader mest Ferskt Bergartsavhengig Barn 6

Støy og helsevirkninger Søvnproblemer Dyp søvn blir forstyrret Uopplagt, mindre trivsel Fører til stress og mindre mental balanse Stress Kan gi helseplager Hjerte/kar-sykdommer Veldig mange er plaget! 19 Støyskjermer og asfalt Støysvak asfalt Kan ha litt kortere levetid, men allikevel være samfunnsøkonomisk lønnsom Steinstørrelse 8 mm eller mindre gir god effekt Kan gi mer støv enn større steinstørrelser Må legges riktig (tørt, varmt) Støyskjermer fungerer når de er tette! Maling: pent, og for å beskytte mot råte Sprekker må tettes Må være tett helt ned til bakken HB R610 stiller krav til hvor raskt feil skal rettes Rumlefelt, slagskjøter, hull i vegen etc Brøyting og brøyteutstyr 20 21 7

Hovedfokus luft og støy Luft: Strømiddel Feiing/renhold veger og tunneler Støvdemping Støy: Nattestøy Impulsstøy Støyskjermer 22 Beskytte natur Dyreliv Vandringsveger og ulykker Villrein, Fisk, Storvilt, Smådyr, Amfibier Vann - innsjøer, grunnvann, salt og kjemikalier Vegetasjon fremmede arter, salt og kjemikalier 23 Lite mat på vidda Foto: Olav Strand 24 8

Vandring på tvers Veg som barriere: Trafikk Støy Brøytekant Flere 1000 års trekktradisjon Noen steder lages kryssingspnkter med lave brøytekanter Hardangervidda, Vikafjell, Salten Reduserer fare for påkjørsler, gir dyrene større beiteareal Vedlikehold av viltgjerder/ over-/underganger 26 Fremkommelighet under vegen Fisk må ikke hindres Dyr som lever i vannkanten må kunne passere Viltunderganger er ikke lagerplasser 27 9

Drifts- og vedlikeholdstiltak Problem? Lett å rette opp? Vilt underganger kulverter må holdes åpne Foto: Siri Guldseth 29 Saltforbruk 30 10

240.000 tonn salt på Ullevål stadion Spilleflate 7100 m2, høyde til tak 23 meter 240.000 tonn salt = saltberg 27 meter høyt Hvordan reagerer naturen på dette? 31 Hvor blir det av saltet? Salt forsvinner ikke, det akkumuleres eller fortynnes Grunnvann og overflatevann 32 11

Andre driftsaktiviteter Vinterdrift: Saltskader Sprut trekker fuktigheten ut I jord Foto: Per Anker Pedersen Saltskader Rotskader: hele treet, helt til toppen Skader 80 meter fra veg er observert Sprut av salt fra vegen Skader 10-20 meter fra veg (opptil 200 er registrert) Knopper og blader Bjørk utsatt for sprutskader, skades men dør sjelden Gran veldig følsom for salt i jord Lauvskog overtar langs vegene 36 Borgestadalleen mellom Skien og Porsgrunn. Fredet. Saltforbud 12

Saltpåvirkning av brønner Ofte vanskelig å fordele ansvar Drikkevannsforskriften: ikke lov til å forurense andres drikkevann Naboloven: ikke lov å påføre dine naboer urimelig ulempe. Erstatningsmuligheter Forsinkelse i systemet saltskader Helsemessige grenser for vann i kilder Korrosjon 37 Saltpåvirkning av innsjøer 38 Grunnvann forurenset med avisingsvæske og redusert jern/mangan 13

Plantevernmidler strengere regler fra 2015 Generelt forbud Andre metoder skal prøves før sprøyting av plantevernmidler benyttes. Plikt til å redusere risikoen for vannforurensning Forbud mot spredning på områder som er åpne for allmenn ferdsel Merking av områder hvor det sprøytes (SVV hadde tidligere fritak) Registrering av bruk 40 Avfall og kjemikalier Innkjøp, lagring, bruk, deponering Ikke kjøp «søppel», minimer avfallsmengden Ikke bruk farlige kjemikalier, minimer miljørisikoen Avfall og kjemikalier må lagres trygt Avfallsforskriften skal følges Typer avfall: slam, vegoppsop, rekkverkstolper, snø etc, kjemikalie-/malingsrester, fremmede arter 41 Sedimentasjonsløsninger: Rensebasseng og rensegrøfter Ca. 150 rensebasseng/grøfter/rør Energidreper, forsedimentering, etterpolering Fungerer bra når de bygges og driftes riktig! 14

Beskytte kulturminner Mange typer kulturminner Stabbesteiner, stikkrenner etc. ved små vedlikeholdstiltak Nasjonal verneplan Lages forvaltningsplaner Skal inn i kontraktene! Alle objekter i Nasjonal verneplan er fredet etter kulturminneloven! Ødelagt kulturminne 44 Drift og vedlikeholdskontrakter Spredning av fremmede skadelige arter skal ikke skje gjennom vegetasjons- og massehåndtering ved grøfterens. Unngå utilsiktet spredning av fauna og flora mellom vannforekomster. To arter skiller seg spesielt ut: Krepsepest (Aphanomyces astaci) og Gyrodactylus salaris. Landbruksmyndighetene i kommunen har oversikt over forekomster. Gjennom grøntskjøtsel skal omfanget av fremmede skadelige arter reduseres og skjøtselsaktivitetene skal utføres på en måte som ikke sprer arter til nye områder. 45 15

Vegkanten - Norges lengste hage De små tingene vi kan gjøre i hverdagen i drift og vedlikehold: Planlegge når man gjennomfører kantslått Innskjerpede krav ifm bruk av gift ved fjerning av vegetasjon Rengjøring av utstyr for å unngå spredning av svartelistede arter 46 Helsegevinster ved god planlegging Burot er et problem for mange med luftveisplager Dersom kantklipp gjøres på et godt tidspunkt kan man oppnå noe økt helseeffekt ved at burot kuttes i rett tid. 47 Det er viktig å gjennomføre drift og vedlikehold til rett tid Lurer på om jeg har fått nok opplæring av min arbeidsgiver? 48 16

«Kartlegges og bekjempes» 49 Kompetanse og opplæring Kompetanse i prosjektet Det krever kompetanse for å vite at man har en utfordring i kontrakten Dette krever også kompetanse hos byggherre Dersom denne kuttes ned uten å fjerne avfallet kan dette øke spredningen Parkslirekne er en svartelistet art og på forbudslista Hva er dette? Hvilke hensyn må tas for en art ved vann? Hvilket regelverk er relevant? Hvordan bekjempes? Det er forbudt å spre plantevernmidler nærmere enn tre meter fra overflatevann. Minsteavstand til drikkevannsbasseng er 50 meter Naturmangfoldloven, naturressursloven, forskrift om fremmede organismer og plantevernforskriften Foto: Magnar Bjerga Det kreves norsk autorisasjonsbevis for plantevernmidler 50 Tiltak inn i YM-plan og konkurransegrunnlag Spesifiser på faglig grunnlag: -klippetidspunkt -klippefrekvens (1 eller 2) -bekjempelse Kartlegg: -verdifulle vegkanter -fremmede arter 17

Tiltak inn i YM-plan og konkurransegrunnlag Kartlegg og vurder grøntanleggene Finn skjøtselplan der det er laget Erstatt trær der det er 52 nødvendig Husk fremkommelighet for fotgjengere! 53 Det er viktig med gode tiltak 54 18

Denne forelesningen: Første tema: Samfunnets forventninger Andre tema: Noen miljømessige problemstillinger i D/Vkontrakter Tredje tema: Statens vegvesens system for å ivareta miljøet 55 HB R760 Styring av vegprosjekter) Miljø skal være tema på alle byggemøter Alle prosjekter skal ha en ytre miljøplan før konkurransegrunnlaget lages. Et prosjekt med flere entrepriser kan ha en felles YM-plan! YM-planen følger malsystemet. Er lik for alle kontrakter. Mal og veileder ligger på intranett og www.vegvesen.no 56 Hva er en ytre miljøplan? Byggherrens verktøy i miljøstyringen Sikre at rette miljøkrav stilles i kontrakten, jfr samfunnets forventninger (Unngå kostnadsøkninger og uenighet med entreprenør) En YM-plan er en prosess og et dokument som skal sikre miljøhensyn på en systematisk måte: sikrer gjennomføring til rett tid og med rett ambisjonsnivå og som dokumenterer hva vi har tenkt og gjort YM-planer kan erstatte det vi tidligere kalte miljøoppfølgingsprogram (MOP), og følger NS 3466-2009 og NS 14001:2015 57 19

Lage ytre miljøplan Både prosess og dokument! Skaff deg kompetente medhjelpere! Det er din jobb å stille spørsmålene, de andre vet svarene! Ikke slik! 58 Faseoversikt Her glipper det ofte - overføring 59 Kontrakten er nøkkelen! Store ord i overordnede dokumenter Konkretiseres og siles i miljømål og miljøkrav, styringssystem og håndbøker Samles i ytre miljø-planer Fokuseres i konkurransegrunnlag og kontrakter (lokale forhold) Kontrolleres! 60 20

Lage ytre miljøplan Både prosess og dokument! Skaff deg kompetente medhjelpere! Det er din jobb å stille spørsmålene, de andre vet svarene! Ikke slik! 61 WB1 Noen hjelpemidler: Saltkart/miljøsonekart + regional ressurs/vd Handlingsplan fremmede arter/kartlegging Allékartlegging Naturbase vernet vegetasjon osv. Verneplan forvaltningsplaner/skjøtselsplaner Skjøtselsplaner vegetasjon Reguleringsbestemmelser (for eksempel støy, tunnelvask) Driftsinstrukser rensebasseng Forvaltningsplan/tiltaksliste Vannforskriften Bruk veileder til YM-plan. Ligger på www.vegvesen.no og intranett 62 Hva er viktig: God kunnskap Godt system Tydelige miljømål og -krav Tydelige tiltak som kan prises 63 21

Lysbilde 62 WB1 Wang Bjørn; 13.09.2017