NEVROLOGISKE DYSFUNKSJONER OG DYSLEKSI
I. DYSFUNKSJONER
1. Metoder ved kartlegging av hjernen MRI (magnetic resonance imaging) fmri (funksjonell MRI) PET scan (Positron emission tomography) DTI (Diffusion tensor imaging)
2. Hjernen
3. Nevronmigrasjonen Nevronmigrasjonen bestemmes i hovedsak av genetiske faktorer og immunsystemet Nevronmigrasjonen danner grunnlaget for kortikale områder som benyttes i læingsprosessen Ektopier (unormale nevronopphopninger) Dysplasia Miljøet påvirker dannelse av kortikale områder og etablering av nervebaner mellom ulike kortikale strukturer (læring) Eksperiment med rotter med autoimmune defekter og læringsvansker (Smith) viser at et stimulerende miljø fremmer normale nevrale strukturer og adekvat læring
4. Kortikale områder involvert i avkodingsprosessen
Oksipidal-lappen Sanseprosessen (synsinntrykk) Visuelle persesjonen Fra øye til thalamus til oksipidal-lappen Talamus: Magnocellulære system (ved øyebevegelsene) Parvocellulære system (under fikseringer)
Synsdefekter- exofori, esofori, hyperfori) Maskeringsproblem, ikonisk persistens (kulørte transparenter, Irlen - én blant flere alternativ lesemetoder) Luria s bok: En ikonisk hukommelse. Ikonisk minne danner grunnlag for visuelt KTM (parallell prosessering av bokstavrekker) (elektrisk aktivitet, danner grunnlag for etableringen av V-LTM) Visuelt KTM danner grunnlag for visuelt LTM (biokjemisk fundert)
Venstre synsfelt til høyre hjernehalvdel, overfører informasjoner via hjernebjelken (corpus callosum) Høyre synsfelt til venstre hjernehalvdel Dysfunksjon i en hjernehalvdel eller i corpus callosum (splenium) påvirker ordavkodingen (brann*bil)
Trenger ca 250 msek for å persipere et ord. Prosseringstid er summen av kombinert ekstern eksponeringstid + varigheten til og etterbildet Transmitterstoffene bestemmer varigheten til etterbildet Myeliniseringen,(bl.a.) bestemmer hurtighet I prosesseringen
Forbindelse mellom oksipidal-lappen og temporal-lappen (den ventrale vei) Den direkte vei
Bilde-ord prosessering (RAN) Grafem-fonem omkoding Ordbildesenter Heilordslesing
Forbindelse mellom oksipidal-lappen og parietal-lappen (den dorsale) Den indirekte vei
Møysommelig lydering Stiller store krav til ferdighet i fonemisk bevissthet Stiller krav til god sekvenseringsferdighet, for eksempel huske informasjoner i korrekt rekkefølge (lyder, tall)
Temporal-lappen
Auditiv prosessering (sansemessig og perseptuelt) Wernicke`s område. Lagring av språk Planum temporale (større på venstre side), ektopier funnet hos døde dyslektikere Forbindelse med temporal-lappen og frontallappen (via Insula) til Broca s senter Forbindelse med temporal-lappen og parietallappen
Parietal-lappen
Forbinder informasjoner mellom ulike sansemodaliteter Supramarginale gyrus Gerstmans syndrom (aleksi, agrafi, anomia)
Frontal-lappen Broca's område, artikulasjon og dysartri Fonologisk-analyse senter i frontal-lappen Dyslektikere kan kompensere for fonemiske vansker med økt aktivering i dette området. Blant kvinner kan en også finne økt aktivering i høyre planum temporale. Senter for fonologisk analyse (benyttes av dyslektikere) Interaksjon mellom områder i frontal-lappen og i temporal-lappen
Lillehjernen (Cerebellum) Forbindelse med storhjernen. En stor kabel med nerver forbinder lillehjernen med frontal-lappen Svikt i lillehjernen virker inn på: Balanseevnen Ferdighet mht. sekvenseringen (bl.a. artikulasjon, øyenbevegelser, finmotorikk, motorikk) (jfr. Levinson s teori).
Lillehjernen er mindre hos dyslektikere enn normallesere Det er registrert mer ektopier i lillehjernen hos dyslektikere enn hos normallesere Et område i lillehjernen kalt dentate nucleus er forbundet med språklige ferdigheter. Blant autister er dette området mindre enn hos ikke-autister. Interaksjonen mellom lillehjernen og frontal-lappen (ikke minst Broca s område) er omfattende
II. PEDAGOGISKE TILTAK
Knowing is not enough we have to apply Willing is not enough we have to do Goethe
Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der.
1. Diagnostisering Kartlegger nøyaktig en rekke delferdigheter bak leseprossen
LOGOS- testen gir kunnskaper om ulike delferdigheter forbundet med elevens leseforståelse, leseflyt, ordavkoding samt viktige delferdigheter som ligger bak ordavkodingen
Høien og Lundberg sin ordavkodingsmodell
2. Tidlig identifisering I USA ble det nedsatt en komité av kongressen. Komiteen The National Reading Panel har sammenfattet all seriøs forsking relatert til lesing og lesevansker. Resultatet ble en ny lov No child left behind Loven pålegger skolene å gjøre alle barn til funksjonelle lesere ved utgangen av 4. klasse
3. Tidlig hjelp All nyere forsking viser at effekten av tidlig iverksatte tiltak er mye større enn av tiltak iverksatt senere i barneskolen (Torgesen et al, 2006)
4. Hjem og førskole Språklig stimulering Vektlegge oppgaver som fremmer fonemisk bevissthet Foormann & Otaiba, 2009
5. Effektiv undervisning Forebygging ( Catch them before they fall) Joseph Torgesen (1998) Tidlig hjelp gir størst effekt (se Fletcher et al., 2007; Tidlig hjelp gir størst effekt (se Fletcher et al., 2007; Gersten et al. 2009; Pugh & McCardle 2009; Slavin et al. 2010)
Hvis et barn får hjelp med å overkomme sine lesevansker allerede i 1.-3. klasse, vil 82% av elevene overvinne disse vanskene. Får en hjelp i 3.-5. klasse vil ca 46% av elevene overvinne vanskene og om en får hjelp Etter 5. kl vil kun 10-15% 15% av elevene har sjanse til å vinne over sine lesevansker (Foreman, Francis, Shaywitz, Shaywitz & Fletcher, 1997)
4. Intensiv undervisning Dersom tiltak iverksettes på trinn 1 eller 2 kan et intensivt opplegg over 3 mnd gi gode resultater (Torgesen et al, 2003) Mye hjelp i perioden avsatt til hjelpeundervisning: 3 timer per uke i 3 mnd mer effektivt enn 1 time per uke i 9 mnd (National Reading Report, 2000)
5. Systematisk og eksplisitt undervisning som vektlegger: automatisert bokstavkunnskap grafem-fonem-omkoding; også komplekse grafem-fonem assosiasjoner (f.eks. /skj/ /hj/) vektlegge fonologisk lesing, den indirekte vei til leksikon (den dorsale vei), som grunnlag for heilordslesing (Torgersen et al. 2006)
innøving av parate ordbilder (den direkte vei til leksikon) tiltak som fremmer leseflyten (assistert lesing; parlesing, repetert lesing) tiltak som fremmer begrepsforståelsen tiltak som femmer leseforståelsen Gersten et al. 2009 Heber, Gabrielsesn, & Høien 2008 National Reading Report 2000
6. Organisering av undervisningen i klassen i små grupper en-til-en undervisning
En-til-en-undervisning er spesielt viktig for noen elever: de med oppmerksomhetsproblemer de som har vansker med å samarbeide med andre elever for elever som har vansker med å arbeide selvstendig
7. Motivasjons betydning Viktig å tilrettelegge undervisning og organisering av undervisningen slik at læringene blir meningsfull og lystbetont Vår erfaring er at Memoryspillet HUSKESNU øker motivasjonen for å lese. Leseaktivitetene oppleves mer som en lek.
Help Help me if you can. I m feeling down and I do appreciate you being around. Help me get my feet back on the ground. Won t you please help me? Lennon and McCartney