Lysbilde 1 Spesialpedagogisk leseopplæring lesekurs etter Helhetsmetoden Haugesund kommune 22. september 2014 v/anne Kari Aschim 1
Lysbilde 2 2
Lysbilde 3 Skriftspråklige vansker 20% av alle skoleelever får problemer med å tilegne seg skriftspråk Ved i underkant av 5% kan vanskene knyttes til en medfødt lærevanske hos elevene Dysleksi er bare en av flere diagnoser som medfører lese- og skriveproblemer Andre årsaker kan være språkvansker, ADHD og ADD 3
Lysbilde 4 Hva er lesing? Lesing = avkoding x språkforståelse Lesing = avkoding x språkforståelse x motivasjon Er verdien av en faktor lav, vil produktet, altså lesingen, svekkes Er verdien av en faktor lik 0 blir produktet 0, altså ingen lesing 4
Lysbilde 5 Phonics tradisjon Systematisk undervisning med fokus på lyder og bokstaver, avkoding og staving Leseforståelsen utvikles gradvis i takt med at avkodingsteknikken blir mer funksjonell 5
Lysbilde 6 Whole Language tradisjon Lesing skal utvikle seg mest mulig naturlig Undervisningen har fokus på gode og autentiske tekster Undervisning i teknisk lesing og avkoding nedprioriteres og fokus rettes mot opplevelsen av å lese 6
Lysbilde 7 Balansert syn Det er viktig å både fokusere på utviklingen av avkodingsferdigheter og forståelsesstrategier i leseundervisningen hent elementer fra begge tradisjonene Vektlegg metoder og strategier både for å automatisere avkodingen og for å forstå teksten 7
Lysbilde 8 Hva sier forskningen? Fonologisk leseopplæring er den mest effektive innlæringsformen National Reading Panel Report (NRP) 8
Lysbilde 9 Lesestrategier kan være: Å gjenkjenne bokstaver og ord Å gjenkjenne ordbilder Å gjenkjenne bokstavsekvenser stavelser, forstavelser, roten av ordet, endelser osv. Å bruke kjente ord til å mestre lesing av nye, ukjente ord Å forutsi hva som vil skje Å bekrefte ved å se på bilder eller bruke andre informasjonskilder 9
Lysbilde 10 Lesestrategier Å lese om igjen for å forstå Selvkorrigering Å kryssjekke en informasjonskilde med en annen for å være sikker på at man har forstått riktig Å lese for å bekrefte Å spørre seg: høres det riktig ut? Å spørre seg: ser det riktig ut? Å spørre seg: gir det mening? Å søkelese 10
Lysbilde 11 Ordinnsikt Økt ordinnsikt fører til raskere ordgjenkjennelse og etter hvert til ortografisk lesing Samtidig med fonologisk avkoding må eleven bygge opp kunnskap om enhetene eller delene et ord kan bestå av, stavelser, forstavelser, endelser, hyppige småord og grunnmorfem Eleven må organisere erfaringer med ord i sin egen ordkunnskapsbase også ikke-lydrette ord og endelser 11
Lysbilde 12 Ordinnsikt Gradvis gjenkjennelse av ord og deler av ord fører til raskere lesing, og den ortografiske lesingen nærmer seg Skriving kan styrke denne utviklingen fordi eleven bevisstgjøres på den nøyaktige ordstrukturen Bevisst undervisning i ordkunnskap anbefales på alle trinn! 12
Lysbilde 13 Ordinnsikt/ordkunnskap handler om Å jobbe med stavelsesdeling Å jobbe med lydrette småord Å jobbe med ikke-lydrette småord Å jobbe med endelser Å jobbe med forstavelser Å jobbe med lange lydrette ord Å jobbe med komplekse strukturer Å jobbe med morfemer 13
Lysbilde 14 Automatisering Kan først skje når den fonologiske lesingen er fullstendig Nært forbundet med fortløpende etablering av ny ordinnsikt Rett oppmerksomheten mot ordenes ortografiske struktur en ny form for språklig bevissthet Den nye innsikten må hele tiden integreres i lesestrategiene må føre til at grunnlaget for valg av strategier styrkes Det viser seg at først når lesingens sikkerhet ligger rundt 80% kan vi forvente at hastigheten stiger ved 90% kraftig stigning 14
Lysbilde 15 Leseflyt Leseflyt henger nøye sammen med automatisering av avkodingsferdighetene Leseflyt kan øves og oppleves gjennom repetert lesing Leseflyt handler om fart og intonasjon Leseflyt handler om å øve, øve, øve Stikkord - mengdelesing 15
Lysbilde 16 Ord og begreper Et stort og godt vokabular er av vesentlig betydning for leseforståelse, men også for avkodingen Ord må gjøres til begreper For å etablere begreper trengs erfaringer Å utvikle språket må gå hånd-i-hånd med leseopplæringen 16
Lysbilde 17 Læringsstrategier For å utvikle nye ord og begreper styrkenotater (over- og underbegreper) og ordlister/ordbok For å disponere innholdet i det man skal skrive om tankekart, kolonnenotater og VØL-skjema For å strukturere og huske det man har lært, finne ut hva som er vesentlige og uvesentlige opplysninger og å oppøve kritisk tenkning kolonnenotater, hovedidé-detalj-notater, påstand-bevis-notater og énsetningssammendrag 17
Lysbilde 18 Vilje til å mestre 18
Lysbilde 19 Lesekurs etter Helhetsmetoden - prinsipper: Helhet Detaljer Helhet 19
Lysbilde 20 Valg av tekst Ta utgangspunkt i en helhetlig tekst fra elevenes bøker i for eksempel naturfag eller samfunnsfag, eller i en historie eller fortelling. Ca 80% av teksten må være tilpasset elevenes nivå. Teksten skal være lett nok til at elevene kan lese den med god flyt mot slutten av undervisningsøkten. 20
Lysbilde 21 Helhet 1 Skap forforståelse læreren hjelper eleven å aktivisere bakgrunnskunnskap og forventninger ut fra tittel, overskrifter og bilder. Snakk om innhold og nye ord osv. Læreren leser teksten høyt i et rolig tempo. Alle følger med i egen tekst og setter strek med merkepenn hvis de kommer til et ord eller et uttrykk de ikke forstår 21
Lysbilde 22 Helhet 1 forts. Elever og lærer snakker om de vanskelige ordene er det noen som vet hva det betyr? Lærer forklarer gjerne med tegning og visualisering Elevene får lese høyt et avsnitt hver fra teksten deres eget avsnitt. Prøv å tilpasse etter vanskegrad. Blir det et avsnitt eller to for mye i teksten kan læreren lese det/disse, for at ikke teksten skal bli oppstykket. Læreren merker seg hvilke ord som er vanskelige for eleven, og gir råd etter at avsnittet er lest om hvordan ordene kan angripes 22
Lysbilde 23 Helhet 1 forts. Elevene leser sitt eget avsnitt tre ganger inni seg mens de er spesielt bevisste på de ordene de synes var vanskelige lærer går rundt og hjelper kan gjerne lese for hverandre to og to etter stillelesingen, eller etter detaljoppgavene 23
Lysbilde 24 Hvis en elev leser dårlig Finn grunnen! Er det dårlig ordavkoding? Har han etablert en uheldig lesestrategi? Har han problemer med å forstå innholdet? Er motivasjonen lav? 24
Lysbilde 25 Detaljoppgaver 1 Øvelser for sikker fonologisk avkoding Formell/funksjonell bokstavkunnskap Fonem-/grafemarbeid Finn første lyd matche bokstaver til første lyd på bilde Bruk bokstavgrupper Lag ord og små setninger så raskt som mulig 25
Lysbilde 26 Øvelser for sikker fonologisk avkoding Brikkestaving Minimale par Sihuettoppgaver Gitteroppgaver Analyse- og synteseoppgaver Skrive seg til lesing Hentediktater 26
Lysbilde 27 Å etablere fonologisk strategi Finn ord som begynner på Lytt til ordet Si lydene i ordet Finn bokstavene Lydstaving Fonemorientert skriving 27
Lysbilde 28 Detaljoppgaver 2 Øvelser for å utvikle ortografisk avkoding Stavelsesdeling krever sikker gjenkjenning av vokaler og konsonanter Finn ord i teksten med ulikt antall stavelser tabell for antall stavelser Puslehistorier Ord-i-ordoppgaver Ordkjeder Morfemlesing Sammensatte ord 28
Lysbilde 29 Om stavelser Lære vokalene: A E I O U Y Æ Ø Å og diftongene ØY EI AI AU Lære om rytme, stavelser og vokaler Regler for stavelsesdeling Sta-vel-ses-de-ling Anvend stavelsesdeling på lange, nye og vanskelige ord i tekstene demonstrer! Bruk brikkestaving Visuell støtte er mulig 29
Lysbilde 30 Regler for stavelsesdeling Lær vokaler og diftonger godt En stavelse må alltid ha en vokal En vokal alene kan være en stavelse Dersom det er én konsonant mellom to vokaler, skal den bakerste ha konsonanten: KA-KE Dersom det er to konsonanter, skal de ha hver sin konsonant: LOM-ME Dersom det er flere konsonanter, skal den bakerste ha flest: BES-KRI-VE Ved overgang til morfemnivået del slik: BE-SKRI-VE / BE-SKRIVE 30
Lysbilde 31 Å lære stavelsesdeling Les ordet sammen med eleven med så mye støtte som eleven trenger Sett prikk under vokalene Sett strek mellom stavelsene Les ordet igjen sammen med eleven Klapp rytmen og pek på stavelsene Demonstrer stavelseslesing Gå gjennom morfemnivået når eleven har oppnådd noe ordinnsikt og er trygg nok på å lese stavelser 31
Lysbilde 32 Øvelser for å utvikle ortografisk avkoding Silhuettarbeid Ordinnsikt Øve høyfrekvente ord Øve ikke-lydrette ord hva gjør ordet vanskelig Hentediktater Mine ord Øve leseflyt 32
Lysbilde 33 Øvelser for språk- og leseforståelse Ords betydning forklaring av ord analyse av ord Setningspuslespill Luketekster Stille spørsmål til tekst hvem, hvor, når, hva, hvorfor osv. Svare på spørsmål til tekst tre nivåer 33
Lysbilde 34 Øvelser for språk- og leseforståelse Finne nøkkelord i teksten Ensetningssammendrag, eller litt lengre sammendrag Oppsummere teksten gjenfortelle muntlig eller skriftlig Nettverk av ord og begreper i teksten Fleip eller fakta -oppgaver fra teksten 34
Lysbilde 35 Helhet 2 Elevene leser sine tekstavsnitt høyt i samlet gruppe Den som leser kommenterer hva han/hun synes var bedre med lesingen nå enn ved første gangs lesing De andre elevene kommenterer forbedringer de merket seg hos den som leste Lærer kommenterer forbedringer og peker på betydningen av arbeidet med teksten BARE FORBEDRINGER KOMMENTERES NÅ! 35
Lysbilde 36 Å føre logg Gjøres muntlig for å: synliggjøre elevens arbeidsmåter, og hvordan endringer i arbeidsmåter kan finne sted styrke elevens bevissthet om egen utvikling synliggjøre samspillet mellom lærer og elever, og derved kunne planlegge videre kunne evaluere og legge opp hensiktsmessige støttestrategier og læringsstrategier 36
Lysbilde 37 Eksempel på et arbeidsprogram for elev med avkodingsvansker Les teksten din minst tre ganger markér ord som er vanskelige å lese Finn vokaler og del ord i stavelser eget ark Silhuettoppgaver eget ark Finn ord i teksten og skriv dem inn i gitter eget ark Puslehistorie - konvolutten Ord-i-ordoppgaven bruskorkene Les teksten alene med veiledning av lærer 37
Lysbilde 38 Organisering Start tidlig i semesteret Minimum 10 uker, så sammenhengende som mulig Minimum 3 dager pr uke helst formiddagsøkt 2 2 ½ klokketime pr dag 4 elever pr gruppe mer anbefales ikke!!! Timene tas fortrinnsvis av norsk, samfunnsfag, naturfag og RLE Lesekursrommet! 38
Lysbilde 39 Forberedelser Kartleggig - SL 60 og SL 40 kan brukes fra 3. trinn og oppover (er ikke å få tak i lenger) OL og mini-sl kan brukes for 2. trinn SL 40 og Ordkjedetesten kan også brukes Utvelgelse av elever foregår i samarbeid med kontaktlærer med bakgrunn i kjennskap til elevene og resultater på kartleggingsprøver Foreldremøte for lesekurselevene med info om lesekurset og skriftlig tillatelse for å delta med underskrift 39
Lysbilde 40 Utvalgte elever Kategori A,B,C,D og E på SL 40 eller 60 helst ikke F disse trenger mer øvelse i forkant Stanineskåre 2, 3 og4 på SL40 og ordkjedetesten Ikke spesielt utagerende elever??? Krav til arbeidsinnsats Krav til arbeidsro Krav til oppførsel 40
Lysbilde 41 Struktur og faste rammer Faste plasser ved felles bord Alt materiell og all redskap deles ut av lærer Ingenting på bordet uten det vi arbeider med Absolutt ro når noen leser Følg med i teksten med fingeren Gjerne flere arbeidsplasser under arbeid med deloppgaver 41
Lysbilde 42 Etterarbeid Testing av lesekurselevene etter endt kurs, med samme test som før kurset Framgang påpekes i detalj Har ikke framgangen vært tilfredsstillende hos alle elevene, må det vurderes om disse skal få et lesekurs til eller utredes nærmere Snakk om hva elevene må fortsette å arbeide med for at framgangen skal fortsette 42
Lysbilde 43 Tilbakeføring til klassen og oppfølging Når elevene skal tilbake til klasseundervisning er det svært viktig med et nært samarbeid mellom lesekurslærer/klasselærer/faglærer. Mange av arbeidsmetodene som er benyttet på lesekurset kan med fordel benyttes i klassen, som TPO-oppgaver for noen elever, eller for hele klassen. Et kortere oppfølgingskurs etter noen måneder anbefales 43
Lysbilde 44 Materiell og lesekursrom Lesekurselevene bør ha samme rom gjennom hele kurset, med mulighet til å henge sine ting på veggene osv. Bok i A4-format med linjer hver sin Rød/blå-blyant og vanlig blyant og viskelær - 4 av hver Limstifter 4 av hver Sakser - 4 av hver 44
Lysbilde 45 Materiell og lesekursrom Binders Konvolutter Tykk rød og blå tusj Hvite, store pappark Pappkort til å skrive på Tavle eller flip-over 45
Lysbilde 46 Skisse av et lesekursløp Velg ut egnet lesekurslærer Kartlegg elevene og velg ut de fire aktuelle kandidatene i samarbeid med kontaktlærer Bestem lesekurstid, og hvilke fag timene skal tas fra Foreldremøte for de fire foreldreparene husk underskrifter Opprett en arena for samarbeid med kontaktlærer/faglærere 46
Lysbilde 47 Skisse av et lesekursløp Gjennomfør lesekurset med minst mulige avbrudd Test i etterkant av lesekurset husk at foreldrene også må informeres om utviklingen Samarbeid med øvrige lærere om at lesekursmetodene brukes i undervisningen videre Eventuelt et kortere vedlikeholds-/oppfølgingskurs neste semester For noen elever vil det være nødvendig med flere lesekurs 47
Lysbilde 48 Praktisk tillegg gjennomgås på kurset Hvordan lage oppgaver Eksempler på oppgaver Bruk spill som premie ordbingo osv Å lage invitasjon til foreldremøte med tillatelsesslipp til å delta 48
Lysbilde 49 Eksempel på en ikke-alfabetisk leser På 3. trinn ble det gjennom en klasseleseprøve funnet at eleven ikke leste aldersadekvat. Gjennom en nærmere kartlegging ble det oppdaget at eleven leste ved at hun gjenkjente noen ordbilder visuelt. Hun kjente få bokstavlydkombinasjoner og hun hadde store problemer med å lytte ut første og siste lyd i ord. Hun var heller ikke i stand til å mestre lesing av sammenhengende tekst. 49
Lysbilde 50 Ikke-alfabetiske lesere Detaljoppgaver Fonologisk bevisstgjøring parallelt med lydinnlæring Felles framlyd Felles vokallyd Felles utlyd Rimord Korte og lange ord Bokstavkasse og bilder 50
Lysbilde 51 Eksempel på en kompensatorisk leser Eleven tilegnet seg lesing aldersadekvat i første klasse. Da kravene til leseferdighet økte noe i annen klasse, viste det seg at eleven kunne avkode noen ord, men ikke alle. Ord med mer enn én stavelse var vanskelige for ham. Hans hovedstrategi i forhold til lange ord var å se på første bokstav og gjette på mening ut fra det. Han hadde en utstrakt bruk av kontekst når han leste. Dette førte til at han leste sammenhengende tekst bedre enn en kunne forvente ut fra hans ferdighet i å lese ord isolert sett. 51
Lysbilde 52 Kompensatoriske lesere Detaljoppgaver Enkle silhuettoppgaver på forskjellige måter Ordanalyse ved å ta bort eller legge til lyder i ord bruk gjerne bokstavkasse Fonemsubtraksjon og addisjon Ord som kan være stavelser i lengre ord Del en setning i stavelser Høyfrekvente småord Vanlige konsonantopphopninger komplekse skrivemåter Ordanalyseskjema Setningspuslespill Lag en setning av to Hentediktater 52
Lysbilde 53 Eksempel på en ikke-automatisert leser Eleven har strevd med lesing siden første klasse, og har hatt lav progresjon hele tiden. Han mestrer avkoding, men avkoding av lange ord er krevende. Lesingen er langsom og mangler flyt. Eleven leser så langsomt at han ikke makter å lese fagstoffet til klassen. 53
Lysbilde 54 Ikke-automatiske lesere Detaljoppgaver Mange repetisjoner Arbeid med stavelse regler for stavelsesdeling Arbeid med brikkestaving Finn ord i teksten med en, to, tre stavelser osv. skriv ordene inn i skjema Gitteroppgaver Korte/lange vokaler Ordanalyse med skjema 54
Lysbilde 55 Ikke-automatiske lesere Detaljoppgaver Morfemoppgaver Sammensatte ord Forstavelser Endelser Ord-i-ord-oppgaver Ordkjeder Grammatikkoppgaver Repetert lesing Hentediktater 55
Lysbilde 56 Eksempel på en forsinket leser På småskoletrinnet hadde eleven noen problemer med leseforståelse, rettskriving og vansker med å uttrykke seg skriftlig. På mellomtrinnet ble disse vanskene så store at hun fikk spesialundervisning. Hun ble etter hvert en god leser teknisk, men hun hadde problemer med å lese fagtekster tilpasset klassetrinnet. Hun tilpasset ikke lesingen til ulike tekster og det var vanskelig for henne å ta i bruk ulike strategier for leseforståelse. Hun syntes økende lesekrav var overveldende, og hun hadde lav motivasjon for skole generelt. Eleven sporet av som en forsinket leser 56
Lysbilde 57 Forsinkete leser Detaljoppgaver Disse må undervises i kunnskapstilegnelse og leseforståelse Forståelse av ulike typer tekster Organisering av ordkunnskap Over- og underbegreper Antonymer Synonymer Homonymer Læringsstrategier Hentediktater Luketekster Nøkkelord og gjenfortellinger muntlig og skriftlig 57
Lysbilde 58 Suboptimale lesere Suboptimale lesere har ikke, og har heller ikke hatt, problemer med avkoding. De benevnes som suboptimale lesere fordi de ikke har utviklet gode strategier for leseforståelse. Vanskene kommer derfor til syne seint i skoleforløpet og viser seg ved at de har stort behov for å arbeide med leseforståelse og læringsstrategier. 58
Lysbilde 59 Arbeid i grupper Ta utgangspunkt i vedlagte tekst, og lag et lesekurs hvor du har to ikke-automatiserte lesere og to forsinkete lesere. Lag detaljoppgaver og arbeidsprogram. Diskuter hva de valgte detaljoppgavene skal fremme hos elevene. 59
Lysbilde 60 Diskuter vedlagte eksempler, og beskriv avsporingen. 60
Modellen er hentet fra Bredtvet kompetansesenters hefte: Spesialpedagogisk leseopplæring en veileder 61
Blodomløpet Kroppen din trenger oksygen og næring for å leve, og du må bli kvitt avfallsstoffer. Blodet hjelper deg med begge deler. Blodet pumpes ut fra hjertet. Disse blodårene som pumper blod ut fra hjertet, heter arterier. Den store arterien deler seg mange ganger og blir til tynnere og tynnere blodårer. Når blodet kommer til de aller minste årene, gir det fra seg oksygen fra lungene og næringsstoffer fra maten vi spiser til cellene. De blodårene som får blodet tilbake til hjertet, heter vener. Venene frakter blodet til lungene hvor kroppen kvitter seg med karbondioksid og til nyrene hvor kroppen kvitter seg med avfallsstoffer. Venene kan du se som blåaktige striper på huden din, for eksempel ved håndleddet. Arteriene ligger dypere. Derfor kan du ikke se dem. Et voksent menneske har cirka 5 liter blod i kroppen. Barn har litt mindre. Hjertet bruker ett minutt på å pumpe alt blod rundt i kroppen når vi er i ro. For å gjøre denne jobben må hjertet pumpe ca. 70 ganger. Når hjertet pumper 70 ganger i minuttet sier vi at pulsen er 70. Når kroppen er i aktivitet, øker pulsen fordi hjertet slår raskere. Hjertet er en muskel. Vi har forskjellige typer muskler i kroppen. Noen som vi kan bestemme over når vi vil at skal brukes, for eksempel musklene i beina når vi skal løpe. Andre muskler, som for eksempel hjertet, er ikke styrt av viljen. Vi kan ikke bestemme oss for at hjertet skal slå eller ikke. Andre muskler som ikke er styrt av viljen, er muskler i tarmen, i blodårene og i pupillene. Det er nervesystemet som gjør at det hele tiden kan gå beskjeder mellom hjernen og musklene. 62
Juanita del 2 Juanita tilhørte inkafolket, som levde i Peru for flere hundre år siden. Vi vet i dag mye om inkafolket. Vi vet at når inkaene sultet, gav de gudene offergaver. Den største offergaven en gud kunne få, var en ung, vakker jente som Juanita. Trolig var det dette som skjedde for mer enn 500 år siden: Følget med prestene og Juanita hadde slitt seg opp på toppen av Nevada Ampato. Nå pakket prestene ut små figurer, krukker med mat og en gudinnestatue i gull og med fargerike klær. Juanita stod og småfrøs i vinden. På seg hadde hun en ullkjole i rødt, brunt og blått, helt lik den gullstatuen hadde. Over skuldrene lå et brodert sjal, på hodet satt en stor fjærpryd. Visste hun hva som skulle skje? Var hun stolt? Var hun redd? Prestene sa fram bønner ved et lite alter. Etter en stund var tiden inne gudene skulle få sitt offer, det største offermenneskene kunne gi: en ung, vakker jomfru. Liket av Juanita ble pakket inn i tepper og lagt i graven. Hun ble lagt slik hun en gang hadde ligget i morens liv i fosterstilling. Og slik skulle hun ligge til Johan Reinhard hentet henne ned fra fjellet. Funnene etter inkaene viser at ofringen til Solguden var veldig viktig. Hver dag ble lamaer ofret til Solen. Prestene skar opp den levende lamaen og tok innvollene ut. Blodet til lamaene smurte de på tempelet som lå nærmest offerstedet. Gull, sølv, mais og marsvin ble også ofret. Det hendte at mennesker ble ofret ved helt spesielle anledninger. 63
Eleveksempler hentet fra spesialpedagogisk leseopplæring en veileder, utgitt av Bredtvet kompetansesenter, Statped Gutt 11 år usikker lesing Kartlegging av språk og lesing Kognitive prøver viser at eleven har gode evnemessige ressurser, både språklig og ikke språklig. Det er ingen symptomer på at oppmerksomhet eller konsentrasjon er årsak til vanskene. Syn og hørsel er undersøkt og funnet i orden. Minnespennet målt både med tall og setninger er svakt, og dermed en medvirkende årsak til vanskene. Fonologisk bevissthet er kartlagt ved hjelp av Arbeidsprøven. Eleven har problemer med rim og forskjellige oppgaver hvor han skal manipulere språklyder. Fonologisk bevissthet er vurdert som svak. Leseprøvene viser at eleven strever med å dra lydene sammen til ord. Ord med to-tre bokstaver, eksempelvis sol, blir stort sett lest korrekt. Relativt korte ord, for eksempel ord som begynner med to konsonanter som klo og trene, samt litt lengre ord, er vanskelige å lese. Eleven bruker lang tid på avkodingsarbeidet. Ved lesing av non-ord kommer det tydelig fram at lydbindingsteknikken er usikker. Eleven støtter seg da til de første bokstavene i ordet og gjetter resten. Lesing av sammenhengende tekst viser at leseferdigheten er ca. 2 3 år forsinket i forhold til eget klassetrinn. Han skriver enkle, lydrette ord med opptil 4 5 bokstaver riktig, for eksempel lese, rimer. Han har problemer med ikke-lydrette ord, også høyfrekvente ord som de, jeg, deg. Han har også problemer med setningsformulering. 64
Gutt 16 år, langsom og sikker lesing Kartlegging av språk og lesing Kognitive prøver viser at eleven har meget gode læreforutsetninger. Minnespennet er noe svakt målt med tall og setninger. Syn og hørsel er målt og funnet i orden. Konsentrasjon og oppmerksomhet er god. Han har et aldersadekvat språk, både i daglig tale og kartlagt med formelle språkprøver. Eleven mestrer enkle oppgaver som kartlegger ulike fonologiske ferdigheter. Når han skal manipulere språklyder (f.eks. hvilken lyd kommer etter /l/ i palme) må han ta i bruk skriving som støttestrategi. Han mestrer oppgaven, men tidsbruken og bruk av støttestrategi tyder på at det er en krevende oppgave for ham. Leseprøvene viser at eleven kan bokstavenes lyd, form og navn. Eleven mestrer analyse og syntese av ord og non-ord. Eleven mestrer fonologisk lesestrategi. Verken ved lesing av lydrette ord (fonologisk lesing med semantisk støtte) eller lesing av non-ord (fonologisk lesing uten semantisk støtte) gjorde han feil, han brukte imidlertid lang tid (Arbeidsprøven). Ved kartlegging av ord og non-ord ved bruk av en databasert test som setter krav til hastighet har han fortsatt ingen feil, men kartleggingen viser at få ord blir lest raskt og sikkert (automatisert). Eleven leser sammenhengende tekst beregnet for 5. klasse på 9 minutter, mens kritisk grense er på 4 minutter. Han hadde ingen leseforståelsesfeil. I en lettlestbok med enkel syntaks leste han 106 ord i minuttet. Når lesetekster er enkle nok, synes det altså mulig for ham å øke tempoet i lesing. Han skriver alle lydrette ord som sykehus og telefonere korrekt, og også mange ikke-lydrette ord skrives korrekt. Han har et «overforbruk» av rettskrivingsregler: eksempelvis bruker han dobbel konsonant flere steder der det ikke skulle være. Han formulerer gode setninger og tekster. 65