Kliniske studier: et pasientperspektiv

Like dokumenter
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Forsker på mennesker for å skape nytt håp for fremtiden! Rebekka Nøkling:

Brukerperspektivet i kliniske studier

Privat kreftbehandling på Aleris - kuriositet eller todelt helsevesen?

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Grensen mellom forskning, utprøvning og rutine: bør det ryddes i begrepene? Stein A. Evensen Det medisinske fakultet, UiO

Halfdan Sørbye Leder, Ekspertpanelet Haukeland Universitets sykehus

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Sesonginfluensavaksine: Dekningsgrad, kunnskap og holdninger blant helsepersonell i intensivseksjonene ved et universitetssykehus i Norge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen

Pakkeforløp for kreft

Ønsker økt kunnskap om legemidler

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS. Paal Fr Brunsvig

Forebyggende helsearbeid Overdiagnostikk og overbehandling.

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Brukerundersøkelse Barne og ungdomsklinikken 2018

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Hanna Charlotte Pedersen

Persontilpasset medisin anno 2019 Om håp, hype og ærlighet

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan burde man oppbevare brød for at det skal holde seg best lengst på skolen?

Når lyset knapt slipper inn

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

kjensgjerninger om tjenestene

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Det sitter i klisteret

Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere. Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi

Pakkeforløp lungekreft

Familietilfredshet med omsorgen I Intensivavdelingen («FS-ICU 24R») Hvor godt ivaretar vi den?

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Ungdommers opplevelser

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning?

Om den profesjonelle psykiater Noen momenter. Per Vaglum Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap Med Fak UiO

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Prioritering som lederu/ordring

OPPFØLGING ETTER HJERTETRANSPLANTASJON (Htx)

LEVE, IKKE BARE OVERLEVE. livsløpsperspektiv. Marit Haugdahl, 44

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Hild An e-health solution for safe use of cancer medication at home. Temadag Medisinsk avstandsoppfølging Nina Kongshaug

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Fakta fra Sykehuskonferansen

Er Pakkeforløpet svaret?

Den vanskelige samtalen. Når det virkelig gjelder. Faglig seminar, Klekken 2018

Faglig forsvarlighet. Når blir det vanskelig i praksis?

Psykiske lidelser hos barn og unge

BRUKERMEDVIRKNING OG PAKKEFORLØP FOR KREFT. Beate Heieren Hundhammer leder Politisk sekretariat - OUS

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Historiefortelling i kommunikasjonsarbeid

Kvalitetsforbedring i helsevesenet - En medisinstudents perspektiv

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Case og problemstillinger med koding. Erfaringsseminar 22. september 2015

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker

Pårørendes møte med helsevesenet

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

Rusmidler og farer på fest

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge

Kommunikasjon med alvorlig syke

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

mening. Vennligst bruk om ditt

Grunnleggende leveregler (YSQ-75)

Evaluering av Pasientstyrt Oppfølging ved Revmatisk Sykdom (PORS) Kjersti Grønning, Sykepleier, PhD Revmatologisk avdeling, St.

Vlada med mamma i fengsel

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer

Terje Talseth Gundersen Sykehusprest. Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet.

Til deg som nylig har vært på sykehus

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

1. INT. LEILIGHET - DAG Frankie prøver forskjellige kjoler. Hun har akkurat tatt på seg en ny, men er ikke fornøyd.

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

Psykiske lidelser hos barn og unge

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU okt 2006

Eventyr og fabler Æsops fabler

Strategi > Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I)

Transkript:

Kliniske studier: et pasientperspektiv Lars Haakon Søraas Kliniske studier 2018 Oslo, 14. mars 2018

Introduksjon Min kone, da 30 år gammel, fikk i mars 2015 diagnosen stadium IV NSCLC 2

Kaplan-Meier-kurve for EGFR mutert lungekreft Lin, J. et al, JTO (2016) 3

To historier Hvordan vi ideelt sett ville blitt møtt av OUS Hvordan vi ble møtt 4

Hvordan vi gjerne ville ha blitt møtt Du har en veldig alvorlig diagnose. Med standardbehandlingen som i dag tilbys er median overlevelse dessverre bare 30 måneder. Her er litt informasjon du kan lese om dette. Siden prognosen er så dårlig med standardbehandlingen, så forsker vi intenst på nye behandlingsmetoder som vi håper vil føre til betydelig bedre overlevelse for pasienter. Vi tester ut en del forskjellige eksperimentelle behandlinger. Her er informasjon om noen av de som vi tror er mest relevante og lovende for deg. Behandlingene er satt sammen av noen av de ledende forskerne i verden på dette området. Du må være klar over at de fleste nye behandlingsmetoder som prøves ut dessverre ikke gir de ønskede resultatene. Vi vil derfor følge deg tett for å se om behandlingen har ønsket effekt eller ikke. Dersom vi ser at den ikke gjør det, så har vi flere andre lovende behandlinger som du kan prøve. De har samme mål som oss Dyanne skal overleve lengst mulig! De er kompetente De har en robust og gjennomtenkt plan Bruk litt tid på å gå gjennom informasjonen, og så møtes vi om noen dager for å bestemme hvilken behandling vi går for. 5

Hvordan ble vi møtt (av OUS)? Informasjon om behandling: kun muntlig Informasjon om prognose: «Det kan bli år i flertall» Ingen informasjon om eksperimentell behandling eller kliniske studier «Dette er fryktelig trist. Vi skulle ønske vi kunne gjøre noe for dere Nyt den siste tiden sammen» 6

Første reaksjon 7

Andre reaksjon Vi begynte å google Kom i kontakt med andre pasienter Begynte å lese oss opp på forskningen Kontaktet leger og forskere i utlandet Vi begynte å forstå: Hvis standardbehandlingen fører til at alle pasienter dør etter kun kort tid, så er det veldig dumt å kun følge standardbehandlingen 8

Vi begynte å stille spørsmål til OUS Vi Kan vi få PET? Kan dere hjelpe oss å sende en blodprøve til Barcelona for analyse? Vi vil at en del av biopsien dere skal ta skal sendes til Tyskland for videre analyse. Vi skal få laget en neoantigen-vaksine til Dyanne i Tyskland. Kan dere støtte oss? OUS Nei Nei Vi gjør ikke biopsier for utlandet Nei 9

Inntrykket som gradvis festet seg var at OUS var fornøyde så lenge Dyanne fikk «standardbehandlingen» og så døde Vi ville redde livet til min kone Vi hadde fundamentalt forskjellige mål! OUS ga opp Dyanne den dagen hun ble diagnostisert 10

Og det er rutine Vlad Kathrin Karla Mange andre Norske sykehus gir rutinemessig opp unge mødre og fedre som får «terminale» diagnoser Ingen meningsfulle forsøk gjøres på å redde deres liv Er det greit? 11

Det er greit at man ikke klarer å redde livet til en ung kreftpasient Men det finnes ingen unnskyldning for å ikke forsøke 12

Forslag til tre retningslinjene for hvordan «terminalt» syke unge pasienter bli møtt 1. Pasienter burde få skikkelig, og skriftlig informasjon 2. Sykehuset burde ha som mål å redde livet til pasientene 3. Sykehuset burde tilby utprøvende behandlinger Dessverre er dette veldig langt fra slik virkeligheten er i dag 13

Tilbudet til «terminalt» syke pasienter i dag Svært mangelfull informasjon Få/ingen relevante studier Ingen andre tilbud om utprøvende behandling 14

Hva gjør de fleste pasientene som får «terminale» diagnoser i møte dagens norske helsevesen? De fleste kreftpasientene dør etter kun å ha fått standardbehandlingen Dobbel tragedie: pasienten dør og helsevesenet lærer ingenting Mange pasienter prøver, på egen hånd, ymse alternative behandlinger Ingen læring fra pasientenes selv-eksperimentering En del pasienter drar til utlandet for behandling Svært få pasienter deltar i kliniske studier 3% i USA Hvor mange i Norge? 15

Hva gjorde vi i møtet med dette systemet? Vi har fått standardbehandling på OUS Vi kar fått medisin på «compassionate use» (takk Astra Zeneca!) Vi har fått behandling i utlandet (Barcelona, London, Frankfurt) Vi har ikke deltatt i noen kliniske studier Antall gode og lovende studier Dyanne er kvalifisert til å delta i: ~ 0 16

Hvorfor står det så dårlig til? Mangel på mål og insentiver Oppdragsdokument for Helse Sør-Øst for 2018 INGEN MÅL OM AT KREFTPASIENTER SKAL LEVE LENGER 17

Er det grunn til å tro at det vil bli bedringer? For å få til vesentlige forbedringer så må betydelige endringer til Liten grunn til å tro at slike betydelige endringer er nært forestående 18

Oppsummering Tilbudet til «terminalt» syke pasienter er begredelig Kliniske studier og utprøvende behandling er mangelvare Ingen god grunn til å tro at dette er noe som vil endres i nær fremtid 19