Helse, mat, miljø og klima

Like dokumenter
Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september Signy. R. Overbye

Helse, miljø og klima

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klima, miljø og livsstil

Miljø, forbruk og klima

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Sunn og økologisk idrettsmat

1 INGEN HEMMELIGHETER

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Framtiden er elektrisk

Grønn Hverdag. Miljø, forbruk og klima. Fra ord til handling

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Kosthold Barnas hus barnehage

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Vanlig mat som holder deg frisk

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Kosthold ved overvekt

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

N Ø K K E L H U L L E T

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Diett-og treningsprogram for Ramadan

SPIS MER MILJØVENNLIG

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

SPIS MER MILJØVENNLIG

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Framtidsscenarier for jordbruket

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Retten til mat er en menneskerett

Fysisk aktivitet og kosthold

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Norsk kosthold

Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft?

Tankesmie om forbruk og livsstil

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

Påbudt merking av matvarer

SPIS MER MILJØVENNLIG

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Årsevaluering- LEIRELVA GRANÅSEN BARNEHAGER - FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Klimagasser fra norsk landbruk

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Fremtidens matavfall!

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Transkript:

Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune

Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes av klimaendringene Kampen mot miljøgifter som påvirker dyr og menneskers helse Økende avfallsmengder

BÆREKRAFTIG UTVIKLING Fremgangsmåte: Debatt om verdivalg Kunnskapsbygging Praktisk handling Forutsetninger: Generasjonsperspektivet Økologiske hensyn Sosiale hensyn Bred deltagelse

Tidsstudier og masseproduksjon 1936

Kjøpefesten fra 1990-2009 Klesforbruket økte med 72 % Flyreiser utenlands økte med 222 % Bilreiser økte med 18 % og møbelforbruket økte med 220 % Kilde: SSB, 2010

Vekstøkonomiens paradokser!

Fra landbruk til industri og service Varehandel, Varehandel, hotell, restaurant, hotell, transport restaurant, transport Jordbruk, skogbruk, fiske Industri, bygg og anlegg, olje Industri, bygg og anlegg, olje Jordbruk, skogbruk, fiske

Endringer i landbruket Illustrasjon fra Grønn hverdag Bilder fra Melhus Historielag

Effektivisering av landbruksproduksjonen Illustrasjoner fra Grønn hverdag

Mat med hemmeligheter! Illustrasjoner fra Grønn hverdag 1962

Kunstgjødsel Energikrevende kunstgjødsel Lettoppløselig gjødsel Utslipp av lystgass Avrenning til vassdrag Næringsopptak i maten

Forbruk og avfallsvekst 1950: 25 kg 1974: 174 kg 2001: 334 kg 2004: 340 kg 2005: 378 kg 2006: 414 kg 2007: 429 kg 2008: 434 kg 2012: 430 kg 2013: 441 kg

Matavfall Bilde fra «Renovasjon i Grenland» Over 1/4 av husholdningsavfallet er matavfall Internasjonalt kastes om lag 50 % av maten

Matmangel og fattigdom Bilde fra Hytteliv Barn i slum. Bilde fra FN sambandet Kongo, 2008. Bilde fra NRK.

Hektisk liv og ferdigmat! For mye sukker og salt For mye kjøtt! For lite fisk! For lite grønnsaker og frukt For mye fett! For lite fysisk aktivitet Økende avfallsmengder Illustrasjon fra Grønn hverdag

Fra kroppsarbeid til kontorpult fra korte til lange skoledager Melhus, 1929 Barn og unge bør ha minst 1 time med fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet hver dag. Voksne og eldre anbefales å være fysisk aktive minst 30 minutter daglig til en intensitet som tilsvarer rask gange. Kilde: Sosial og helsedirektoratet.

Nytt liv men gamle vaner! God råd - men billig mat Bondekost - men kontorarbeid Klimabevisst men fortsatt bil Mer fritid men flere tidstyver

Økt transport Bilsalget frigitt i 1960 Fra en til to biler i husstanden på 40 år Stadig mer pendlertrafikk Om lag 57 % av kjøreturer under 5 km Veitrafikk utgjør 25 % av norske CO2-utslipp

Vi øker i vekt!

Livsstil og helse Fysisk aktivitet og riktig kosthold reduserer forekomsten av : Hjerte- og karsykdommer med 50 % Type 2 diabetes med nær 60 % Kreft med 20-40 % Kilde: Helsedirektoratet

Så mye å tenke på! Illustrasjon fra Grønn hverdag

Skal skal ikke? Illustrasjon fra Grønn hverdag Valgets kvaler: Rødt eller hvitt kjøtt? Økologisk eller ikke? Norsk eller utenlandsk? Usunn kosemat eller kjedelig fornuftsmat? Dyrt eller billig? Ja takk, alt!

Helse mat miljø og klima Hva kan vi gjøre?

VINN-VINN - SKRITT FOR SKRITT Når vi forbrenner 1 liter olje/bensin, slippes det ut 3 kg CO2 Om lag 16 % av kjøreturene er under 1 km, og 57 % er under 5 km En person på ca. 70 kg trenger 2100-2800 kcal pr. døgn En blåbærmuffins fra kiosken inneholder ca. 380 kcal For å forbrenne den, må personen gå med lett gange i 1 time Illustrasjon fra Grønn hverdag

Økologisk mat og landbruk HELSEPRINSIPPET ØKOLOGIPRINSIPPET RETTFERDIGHETSPRINSIPPET VARSOMHETSPRINSIPPET Økologisk landbruk kjennetegnes ved at det ikke er brukt kunstgjødsel og sprøytemidler i produksjonen Hele verdikjeden må godkjennes økologisk Illustrasjon fra Grønn hverdag Sertifisert økologisk garanterer at det ikke er brukt kunstig farge, aroma og andre kunstige tilsetninger

Er økologisk mat sunnere? Mer antioksidanter Mer a-vitamin og e-vitamin Mer c-vitamin Mer omega tre fettsyrer Lavere fettinnhold Større næringstetthet og mindre vann Mer smak Illustrasjon fra Grønn hverdag

Hva finnes av økologisk mat? Meierivarer Mel og korn Brød Barnemat Egg Drikker Oljer og smør Erter og bønner Linser Fersk frukt Grønnsaker Ris og pasta Økt etterspørsel gir mer produksjon og lavere pris

Økologisk landbruk - økt fattigdom? Avkreftes av FNs mat og landbruksorganisasjon Økologisk landbruk kan drives ved hjelp av egne ressurser (frø, møkk, vegetasjon) Produksjonen er basert på grønngjødsling, vekstskifte og samplanting Nitrogenfikserende planter som kløver, erter og bønner Jorddekke hindrer erosjon Kompost og møkk bidrar til å holde på vannet Agroforestry

Stas med sunn mat!

Klimasteg Bytt ut en kjøttmiddag i uka med en vegetarmiddag. Det vil bidra til at klimagassutslippene fra matproduksjon vil reduseres med 855.000 tonn hvert år (Klimaløftet) Hvis alle drikker vann fra springen i stedet for flaskevann, reduseres klimagassutslippene med 350.000 tonn hvert år (Klimaløftet) Hvis alle norske husholdninger kildesorterer 1 kg matavfall hver uke, reduseres klimagassutslippene med 102.000 tonn i året (Klimaløftet)

Klimavennlig mat og drikke Lokal mat Grønnsaker Sesongens lokale produkt! Hvitt kjøtt eller beitebasert kjøtt Bærekraftig fisk Vann fra lokal kilde Restemat Minst mulig emballasje Økologisk mat

Fokus på saken Verdidebatt! Informasjon! Forbrukermakt Egen praksis!

Hindre avfall i å oppstå

Dyrke egen mat Jord bord jord!

Lokale goder!

Sammenhengen: Helse, mat, miljø og klima Lokalprodusert mat Økologisk mat Mer frukt og grønt Mindre kjøtt og fet mat Mer fysisk aktivitet Start jakten på tidstyvene Mindre bil på korte turer Illustrasjon fra Grønn hverdag

Helse mat miljø - klima vane for vane- steg for steg