Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 5/

Nasjonalparkstyret for Forollhogna Særutskrift Arkivsaksnr: 2016/6331 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 02.02.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 5/2017 31.01.2017 Øyungen landskapsvernområde søknad om fremføring av adkomstveg for bil på GID 300/1 (eier Statskog) til seter og hytte i Holtålen kommune Søker/tiltakshaver: Magnhild Bakås, Ragna Marit Morken og Anders Morken Vedlegg: Vedlegg 1: Fotomappe Vedlegg 2: Kart Andre dokumenter i saken: 28.10.2016 Brev fra Holtålen kommune med oversendelse av søknadspapirer 26.10.2016 Søknad om fremføring av veg 13.09.2016 Brev fra Statskog SF 01.09.2016 Møtebok Ålen fjellstyre Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009. Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområder Saksopplysninger Søknaden Magnhild Bakås (eier av GID 300/1/44), Ragna Marit Morken og Anders Morken (eiere av GID 124/2) søker om opparbeidelse av atkomstveg/bilveg til hytte og setervoll ved Bubekken i Øyungen landskapsvernområde. Eier av GID 124/2 driver aktivt med mjølkeproduksjon. GID 300/1/44 er en fritidseiendom. Side 1 av 11

Magnhild Bakås har hytte ovenfor setra til Anders og Ragna Marit, og en felles veiforbindelse på deler av strekningen er tiltenkt. Mellom setervollen og hytta går det i dag en traktorveg. Pr. i dag er det bilveg frem til sandstranda ved Bubekken, og brukerne og de besøkende av de nevnte eiendommer parkerer på stranda, og går derfra den siste biten frem til de respektive eiendommer. Det søkes nå om ny bilvegtrasè fra eksisterende bilveg på høyden sør for Bubekkstranda til traktorveg mellom seter og hytte. Eksisterende traktorveg mellom seter og hytte søkes oppgradert til bilveg. Det trengs ikke store inngrep for å omgjøre traktorvegen opp til hytta til bilveg. Parkeringsmulighetene på stranda er ikke av de beste, da det i mange tilfeller er mye folk som benytter denne sandstranda, og parkerte biler er i mange tilfeller til hinder for annen aktivitet. Vegen ned til stranda ble opparbeidet til bilveg av søkere i denne saken. Denne vegen ble opparbeidet med tanke på å lette adkomsten til eiendommene noe, og vi har sett gjennom mange år at det er veldig mange andre som benytter denne vegen ned til sjøen i forbindelse med utsett og inntak av båter, samt ved fisking og badeaktiviteter i sjøen. Det må vel også nevnes at sandstranda ved Bubekken er den lettest tilgjengelige sandstranda ved Øyungen, og det medfører en stor aktivitet i sommerhalvåret, og biladkomsten ned til stranda er den eneste biladkomsten ned til sjøen, om en ser bort ifra den som ble anlagt for båtutsett ved osen. Vi ønsker fortsatt at denne aktiviteten kan fortsette, selv om det er vi som av egne midler har opparbeidet vegen ned til sjøen men da er vi avhengige av å få til en vegforbindelse videre, slik at vi slipper å parkere våre biler i et område som brukes mye til rekreasjon av både andre hytteeiere, fastboende i kommunen og tilreisende. Parkering av våre biler på sandstranda er til hinder for utøvelse av annen fritidsaktivitet på stranda, og vi ønsker ikke å hindre slik aktivitet i framtida. Ved å få anlagt en bilveg frem til våre eiendommer, vil parkering av biler til eiere og besøkende til våre eiendommer opphøre på sandstranda, og området vil bli enda bedre tilgjengelig for allmennheten. Ved å få etablert vegforbindelse til våre eiendommer vil tilgjengeligheten til eiendommene bli betraktelig forbedret. Side 2 av 11

Ny vegtrasè planlegges over/i vestre kant av myr for å skjerme stranda og gi mulighet for kjøring med bil frem til hytte og seter. Ellers er vi kjent med at fjellstyret har planer om å etablere parkeringsplass samt avtredemulighet for besøkende i området, og ved ei slik etablering vil det kanskje også medføre et større antall som vil benytte seg av dette rekreasjonsområdet Bubekkstranda er. Søknaden baserer seg på befaring gjennomført den 03.10.2016 i regi av Statskog og fjellstyret. Det er inntegnet en felles adkomstveg til det punkt vegen krysser Bubekken, og bekken tenkes krysset med ei bottenbru. Etter bekkekryssinga vil det være opprusting av eldre traktorveger som er aktuelt, da det er traktorveg/kjørespor både frem til setra 124/2 samt fritidseiendommen 300/1/44. Ålen fjellstyre, sak 36/2016 (møte 01.09.2016) Ålen fjellstyre behandlet søknaden i møte 01.09.2016 og fattet da følgende vedtak: 1. Ålen fjellstyre viser til søknaden og påpeker at det i utgangspunktet er forskjell på søknad om veg til seter og veg til hytte. 2. Ålen fjellstyre anbefaler at det blir bygget veg som omsøkt opp forbi der vegen skal krysse Bubekken, samt at traktorvegen ned til setra istandsettes for bruk av bil. 3. Ålen fjellstyre anbefaler søknaden innvilget og foretar befaring sammen med Statskog og søker for å vurdere de nødvendige tiltak. Statskog, brev av 13.09.2016 Statskog gir grunneiertillatelse ihht. Fjellovens 12 til bygging/opprusting av vegene som omsøkt, under følgende forutsetninger: - Nødvendige tiltak skal vurderes under felles befaring Side 3 av 11

- Det forutsettes opprettet særskilt avtale på vegen. - Før arbeid igangsettes, skal det innhentes tillatelse fra Holtålen kommune. Omsøkte tiltak ligger innenfor Øyungen landskapsvernområde. Holtålen kommune oversender søknaden til høring i Nasjonalparkstyret før endelig vedtak fattes. Generelle opplysninger fra Statskog og lokalt fjellstyre Statskog og fjellstyret har foretatt en gjennomgang av status for veger og kjøretrasèer (traktorveg, kjørespor) i området. Det gjenstår nå en gjennomgang i regi av kommunen for status for veger og kjørespor på privat grunn.. Dette kartet med samlet oversikt over status for ulike vegtrasèer og behov for veg i kommunen vil være et viktig grunnlag for å vurdering av søknader, ikke minst i forhold til presedensvirkning av en tillatelse til tiltak, både mht. opprusting av eksisterende veg og i forhold til nybygging. Setervegen frem til parkering på høyden (ca. 800 m.o.h) før nedkjøring til stranda er formelt å regne som bilveg. Frem til dette punktet har Statskog veiavtale med Øyungsveien. Herfra og fram til setra er trasèen å betrakte som privat setervei, og skiltet om privat veg er satt opp av setereieren. Vegstrekningen fra setra til hytta har vokst fram gjennom bruk. Trasèen ble antagelig etablert i forbindelse med byggingen av hytta. Kjøring til og fra setra betraktes av Statskog som næringskjøring. Pr. definisjon (seterforskriften) er setra fremdeles i bruk. Eksisterende veg- og kjøretrasèer og omsøkte vegtrasè går alle på statsalmenning (GID 300/1). Herfra og videre har både kommunen og Statskog (som grunneier) hjemler til å styre den motoriserte ferdselen. Kjøretrasèen fra enden på den formelle bilvegen frem til Buvollen og hytta ved Bubekken er opparbeidet av søkerne og vedlikeholdes også av disse. Det er ikke biladkomst til seter og hytte i hovedsak pga problemer med kryssing av Bubekken. Statskog som grunneier har aldri hatt forespørsel om tillatelse om kjøring, men strekningen fra setra til hytta mener vi pr i dag er kjøring i utmark. Statskog og fjellstyret har aldri påtalt kjøring ned til stranda, men vi ønsker å få stoppet slik kjøring for andre enn setereier ved å etablere en parkeringsplass i området hvor skiltet står. Befaring for å se på mulig vegtrasè Etter vedtaket i fjellstyret ble det foretatt befaring av aktuelle vegtrasèer den 3.10.2016. Under befaringen deltok representanter for fjellstyret, Statskog, søkerne, samt nasjonalparkforvalter. Ved denne befaringen ble det skissert en mulig trasè som kan aksepteres av fjellstyret og Statskog, og som grunnlag for søknad og behandling av adkomstveg i nasjonalparkstyret og Holtålen kommune. Side 4 av 11

Vurdering: Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8 og 9 ) Det foreligger en felles forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområder der vegbygging og vegvedlikehold er omtalt i kapittel 4.4. Den aktuelle vegtrasèen og området er sjekket ut i forhold til sjeldne og sårbare arter, naturtyper og kulturminner i baser som Askeladden, kulturminnesøk, artsdata, naturtypekart mv. Ingen kjente forekomster av spesielt sårbare arter eller kulturminner. Området inngår i regional plan for Forollhogna villreinområde (status randområde) med tilhørende temakart. Nasjonalparkforvalter har deltatt i befaring sammen med søkerne, Statskog og lokalt fjellstyre. Opplysninger om andre setrer og hytter uten veg i området er innhentet fra Holtålen kommune. Statskog og fjellstyret har i senere tid kartlagt og gjort en gjennomgang av eksisterende veger og kjørespor på statsallmenning for å avklare trasèenes status (bilveg, traktorveg, kjørespor). Dette som grunnlag for å kunne vurdere søknader om opprusting av eksisterende kjøretrasèer og nybygging av veg til eksisterende bebyggelse. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det er derfor ikke nødvendig å innhente ny kunnskap som grunnlag for vurdering og behandling av søknaden. Opplysninger fra administrasjonen i Holtålen kommune Omsøkte tiltak ligger innenfor LNF-område i kommuneplan for Holtålen, hvor det etter bestemmelsene ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til tradisjonell landbruksvirksomhet. Vegbygging i LNF-område som ikke er knyttet til behov i landbruket krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Kommunen har tradisjonelt vært restriktiv i forhold til dispensasjoner for atkomstveger til spredtliggende hytter i LNF-området. I de tilfeller det er gitt dispensasjon for atkomstveger til fritidseiendommer i LNF har disse hyttene i hovedsak vært plassert i hoveddalføret og relativt nærme kjørevei. Derav kortere vei og mindre inngrep. En grov gjennomgang av kartet i kommunen viser at minimum 8 hytter/setrer innenfor Øyungen landskapsvernområde ikke har adkomstveg, samt et tilsvarende antall i randsona til landskapsvernområdet. Kjøring/motorisert transport over Bubekken til seter og hytte er i dag å regne som kjøring i utmark og tiltakshaverne søker kommunen om tillatelse til nødvendig transport etter motorferdsellovens bestemmelser med tilhørende forskrift. Slik tillatelse gis i dag ved spesielle behov for transport av materialer og utstyr (kjøring med traktor). Det er også gitt tillatelse til kjøring med gravemaskin i forbindelse med gravearbeid. Vurdering i forhold til verneforskrift og forvaltningsplan Søknad om et tiltak må ses i lys av verneformålet og om tiltaket fører til skade på verneverdiene. Hjemmelsgrunnlag må avklares, formål med tiltaket (om fordelene er større enn ulempene) og om det finnes særlige grunner for gjennomføring av tiltaket. I tillegg er det naturlig å se på alternative løsninger for vegadkomst og den presedens en eventuell tillatelse vil føre med seg for andre tilsvarende søknader. Formålet med vernet ( 2) «Formålet med opprettelsen av Øyungen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.» Side 5 av 11

Kommentar: Alle tiltak må ses i lys av formålet med vernet. Tiltaket må derfor vurderes i forhold til inngrep og synlighet i landskapsbildet, artsmangfold, naturtype og vegetasjonens sårbarhet, forholdet til vann og vassdrag, kulturlandskap/seterlandskap og kulturminner mv. Vernebestemmelser og utfyllende retningslinjer i forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel anlegg og faste innretninger, vegbygging, oppdemming, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering mv. ( 3, punkt 1). Verneforskriften åpner for fremføring av nye veger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift ( 5, punkt 7). I forvaltningsplanens kapittel 4.4 er det uttrykkelig sagt at bygging av nye veger i Ledalen landskapsvernområde er uaktuelt, da dette en vegløs dal. For Øyungen landskapsvernområde står det følgende: «Bygging av nye veger både traktorveger og bilveger, og omfattende omlegging av eksisterende veger medfører store varige inngrep i landskapet. Forvaltningsmyndigheten vil føre en restriktiv linje i forbindelse med søknader om slik bygging. I tilfeller der slike planer blir godkjent, vil det bli stilt svært strenge krav til landskapstilpasning, utforming og opprydding. Slik godkjenning vil kun gis i forbindelse med fremføring av nye veger for jordbruksformål.» Vurdering: I dette tilfellet søkes det om ny vegtrasè/vegforbindelse fra eksisterende bilveg til til eksisterende kjøretrase mellom seter og hytte (ca. 400 m), samt oppgradering av eksisterende kjøretrasè mellom seter og hytte (ca. 300 m) til bilvegstandard. Total bilvegtrasè ca. 700 m. Dette for å muliggjøre bilkjøring til seter og hytte, noe som ikke er mulig i dag, fortrinnsvis pga. problemer med kryssing av Bubekken. I tillegg legges det i søknaden vekt på at dagens trasè ned til stranda og over stranda og Bubekken da kan utgå. Ny trasè vil komme som erstatning for denne. Vurdering av hjemmelsgrunnlag Anders og Ragna Marit Morken driver gårdsbruk med melkeproduksjon og Buvollen er en viktig del av ressursgrunnlaget til garden. Setra regnes fortsatt for å være i bruk etter seterforskriftens bestemmelser (den har ikke falt i det fri), selv om den per i dag kun benyttes til fritidsformål. Tiltakene slik de er omsøkt er nokså omfattende og kan ikke vurderes som nødvendige tiltak for jordbruksformål, da setra ikke er i bruk til slått, beiting, skogskjøtsel eller setring. Selve setervollen er nokså liten, slik at behovet for skjøtsel av selve vollen er også begrenset. Det er mulig adkomst til setra i dag med traktor via stranda, og kort veg fra stranda der de i dag parkerer med bil og går bort til setervollen (115 150 m fra parkering på stranda). Verneforskriften og forvaltningsplanen er tydelige på at omfattende omlegging og nybygging av veg kun vil bli godkjent der behovet er knyttet til jordbruksformål. Samtidig skal det stilles strenge krav til landskapstilpasning. Behovet for bilveg frem til setra og hytta må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Side 6 av 11

Vurdering etter naturmangfoldlovens 48: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig (Nmfl. 48, 1.ledd) Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. (Nmfl. 48, 3.ledd) Følgende må derfor ligge til grunn for å kunne gi en tillatelse etter naturmangfoldlovens 48: Tiltaket skal ikke stride mot vernevedtakets formål Tiltaket må ikke påvirke verneverdiene nevneverdig Begge punktene må være oppfylt for å kunne gi dispensasjon. Dersom dispensasjon gis skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningen som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Herunder må også presedensvirkningen av tillatelsen vurderes. Det vises til kapittel 7 (bruken av 48) i rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (Veileder M106-2014). Vernevedtakets formål og påvirkning av verneverdiene Vurderingen av om et tiltak er i strid med verneformålet eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig er en skjønnsmessig vurdering. Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Vegbygging er et betydelig inngrep i et verneområde. Det skal som utgangspunkt føres en streng holdning til nye vegtrasèer som ikke er knyttet til jordbruksformål jfr. forvaltningsplanen. Alle vegtiltak (opprusting av eksisterende kjørespor, ny veg, nye kjøretrasèer etc.) må vurderes strengt og ut fra situasjonen i det konkrete tilfellet (tiltakets omfang, betydning for verneverdier, inngrep i landskap, terreng og vegetasjon mv). Dette må så veies opp mot de forhold som ligger bak behovet for veg. Mulig presedensvirkningen av tiltaket må også tillegges betydelig vekt i vurderingen av om tillatelse kan gis. Vegetasjonskart (Kilden 17.01.17): Aktuell ny vegtrasè fremkommer av skissen til venstre nedenfor. Til høyre ses vegetasjonskart for samme område. Vegtrasèen går i hovedsak over grasmyr (lilla), og noe rishei (brun). Mørkegrønt er engbjørkeskog. Trasèen følger ei naturlig linje langs terrengkotene (ca. 800 m.o.h). Likevel er vegtrasèen å regne som et betydelig inngrep i landskapsbildet, både pga. vegstrekningens lengde, at trasèen i sin helhet går i et åpent og sårbart landskap opp mot snaufjellet og det forhold at trasèn i hovedsak går over myr, som er en særlig sårbar vegetasjonstype Sett i forhold til behovet for veg og at dette ikke er knyttet til jordbruksdrift vil det være vanskelig å tillate en vegtrasè som omsøkt. Side 7 av 11

Særlige forhold ved Bubekkstranda Søkerne viser til de særlige forholdene som er ved Bubekkstranda. Omlegging av trasè/ny trasè vil føre til at Bubekkstranda i større grad kan benyttes av allmennheten til friluftsliv, da dagens transport over stranda med traktor og parkering på stranda med privatbil kan opphøre. Avstanden mellom dagens kjøreveg ned til stranda i Bubekkvika og bort til vegtrasè mellom seter og hytte er kort. Opprusting av kjøretrasè/traktorveg mellom setervoll og hytte anses ikke som like konfliktfylt i forhold til landskapsvernet som nybygging av veg dersom dette gjøres på en enkel og skånsom måte, men det er forbindelsen mellom kjøretrasèene over stranda og Bubekken som er problematisk rent praktisk/teknisk. I følge søkerne er det vanskelig å finne gode løsninger i dette området, da Bubekken går stor i vårløsningen og store deler av arealene langs bekken og inn på myra står under vann i en lengre periode. En vegtrasè i dette området vil derfor føre med seg betydelige kostnader hvert eneste år i forhold til reparasjon og vedlikeholdsarbeid. I forhold til landskapsbildet og vegetasjon vil en naturlig trasè kunne gått fra sør-enden av stranda gjennom engbjørkeskogen og over elva omtrent der stien i dag går dersom man ønsket å legge til rette for bedre tilgjengelighet for seter og hytte. Forutsetningen for en slik løsning er i såfall at det utredes nærmere mulighetene for denne løsningen rent teknisk i forhold til flom og vårløsning, samt mulige løsninger for kryssing av bekk. Begrunnelsen for dette vil i såfall være at man legger vekt på at setra er en næringsmessig ressurs for landbrukseiendommen, at tiltaket kan legges på en slik måte at det ikke vil være skjemmende i landskapsbildet, og man unngår kjøring over og parkering på selve stranda. Dette vil også gi muligheter for at strandområdet i større grad ble tilrettelagt for allmennhetens bruk til friluftsliv. Området ved Bubekkstranda er også et fint utgangspunkt for turer opp mot fjellet (sti forbi hytte til fjells) og sykkeltrasèen til «Øyungen rundt» går også i samme område. Side 8 av 11

Dersom et slikt tiltak skal kunne godkjennes forutsetter dette utarbeiding av en samlet plan for området Bubekkvika med tanke på tilrettelegging for friluftsliv i strandområdet, begrensning av motorisert transport ned til sjøen for allmennheten, parkering på strandområdet stoppes/opphører, og at det tilrettelegges for parkering for allmenheten før nedkjøring til stranda. Dette vil være et prosjekt som i såfall involverer flere parter (fjellstyre, statskog, kommune, rettighetshavere, nasjonalparkstyret). Det bør i denne sammenhengen også ses på alternative løsninger for tilrettelegging for universell utforming av adkomst ned til stranda, slik at alle grupper av befolkningen får tilgang til strandområdet. Uavhengig av diskusjonen rundt fremføring av bilveg til setrene bør allmennhetens kjøring ned til stranda opphøre, og det bør tilrettelegges for parkering før nedkjøring. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Begrenset parkering ved stranda og kjøring av rettighetshaverne over strandområdet vil være en bedre løsning enn bygging av ny veg i dette tilfellet. Annen motorisert trafikk ned til stranda av allmennheten kan stoppes uten at dette krever vegomlegging. Etter en samlet vurdering anses omsøkte tiltak for å være i strid med verneformålet og vil påvirke verneverdiene negativt. Innenfor Øyungen landskapsvernområde er det i følge kommunen minimum 8 hytter/setre som ikke har vegadkomst. I tillegg kommer hytter/setre i den nærliggende randsona til verneområdet (tilsvarende antall uten veg). Fremføring av ny vegtrasè som omsøkt vil kunne føre til presedens for flere andre saker både innenfor Øyungen landskapsvernområde og Side 9 av 11

innenfor øvrige landskapsvernområder rundt Forollhogna. Dette både i forhold til vurderinger knyttet til sårbarhet med veger over myr og i åpne landskap, men også i forhold til behovsvurderingen. Det er generelt ikke ønskelig å legge vegtrasèer i åpne fjellområder, over myr, og i hvert fall ikke over større åpne myrpartier. Det samme gjelder i kupert terreng der en vegfremføring vil kunne føre til betydelige skjæringer og fyllinger. Som utgangspunkt vil det være vanskelig å tillate bygging av ny veg i landskapsvernområdene som ikke er knyttet til jordbruksmessige behov. Der man likevel skulle finne særlige grunner for å kunne vurdere mindre og begrensede vegadkomster må det foretas en konkret vurdering av forholdene på stedet, i tillegg til den presedensvirkning en tillatelse kan medføre. Det er ikke nok å begrunne et vedtak med at de fleste i et område har veg fra før. Men dette kan være en del av en samlet vurdering og begrunnelse for et tiltak der forholdene ellers ligger til rette for en tillatelse. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Med innstilling som foreslått vil vurderinger etter 11 ikke være relevant. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Med innstilling som foreslått vil vurderinger etter 12 ikke være relevant. Innstilling til vedtak: Med hjemmel i 3, punkt 1 i verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde avslår Nasjonalparkstyret for Forollhogna søknad om bygging av ny bilveg etter omsøkte trasè med tilhørende opprusting av eksisterende kjøretrasè frem til setervoll og hytte ved Bubekken ved Øyungen. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 48, da søknaden om fremføring av bilveg ikke kan begrunnes i landbruksmessige behov. Nasjonalparkstyret vurderer den omsøkte nye trasèen til å være i strid med verneformålet, og tiltaket vil føre til skade på verneverdiene. Det legges særskilt vekt på at hele trasèen går i et åpent og sårbart landskap, der store deler av den nye trasèen går over myr. En eventuell tillatelse vil også kunne føre til presedens for andre tilsvarende søknader både innenfor Øyungen landskapsvernområde og øvrige landskapsvernområder rundt Forollhogna. For ytterligere begrunnelse vises det til saksutredning. Behandling: Sivert Moen (Midtre Gauldal) fremmet i møtet et tilleggsforslag til innstillingen. Innstillingen benevnes heretter som punkt 1, mens tilleggsforslaget benevnes som punkt 2. Nytt punkt 2: Nasjonalparkstyret for Forollhogna ser positivt på å få vurdert andre muligheter for adkomst, gjerne i nærheten av forbindelsen (stien) mellom eksisterende kjørespor. Side 10 av 11

Dersom et slikt tiltak skal kunne godkjennes forutsetter dette utarbeiding av en samlet plan for området Bubekkvika med tanke på tilrettelegging for friluftsliv i strandområdet, begrensning av motorisert transport ned til sjøen for allmennheten, parkering på strandområdet stoppes/opphører, og at det tilrettelegges for parkering for allmenheten før nedkjøring til stranda. Det ble først stemt over innstillingen (heretter benevnt som punkt 1). Innstillingen ble enstemmig vedtatt (9-0) Det ble så stemt over tilleggsforslaget til innstillingen (punkt 2). Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt (9-0). Vedtak: 1. Med hjemmel i 3, punkt 1 i verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde avslår Nasjonalparkstyret for Forollhogna søknad om bygging av ny bilveg etter omsøkte trasè med tilhørende opprusting av eksisterende kjøretrasè frem til setervoll og hytte ved Bubekken ved Øyungen. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 48, da søknaden om fremføring av bilveg ikke kan begrunnes i landbruksmessige behov. Nasjonalparkstyret vurderer den omsøkte nye trasèen til å være i strid med verneformålet, og tiltaket vil føre til skade på verneverdiene. Det legges særskilt vekt på at hele trasèen går i et åpent og sårbart landskap, der store deler av den nye trasèen går over myr. En eventuell tillatelse vil også kunne føre til presedens for andre tilsvarende søknader både innenfor Øyungen landskapsvernområde og øvrige landskapsvernområder rundt Forollhogna. For ytterligere begrunnelse vises det til saksutredning. 2. Nasjonalparkstyret for Forollhogna ser positivt på å få vurdert andre muligheter for adkomst, gjerne i nærheten av forbindelsen (stien) mellom eksisterende kjørespor. Dersom et slikt tiltak skal kunne godkjennes forutsetter dette utarbeiding av en samlet plan for området Bubekkvika med tanke på tilrettelegging for friluftsliv i strandområdet, begrensning av motorisert transport ned til sjøen for allmennheten, parkering på strandområdet stoppes/opphører, og at det tilrettelegges for parkering for allmenheten før nedkjøring til stranda. Side 11 av 11