Å arbeide tett på barn med en alvorlig diagnose

Like dokumenter
Å arbeide med barn som mister ferdigheter

Å arbeide med barn som mister ferdigheter

Ingen skal være det ytterste leddet i kjeden

Pedagogisk tilrettelegging

Planlegging av en god overgang fra barnehage til skole. Monica Andresen Spesialpedagog Frambu,

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

Foreldremøte Solvang barnehage

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Psykisk helse og kognisjon

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Effektmål: - Alle barn skal være en del av inkluderende lek og ha en venn.

Barnehagen som lærende organisasjon

Lærerprofesjonens etiske plattform

Psykisk helse og muskelsykdommer

ÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

«Glød og go fot Hele dagen!»

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

Brukerundersøkelser i barnehage og skole. Trivselsundersøkelsen og elevundersøkelsen

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Foreldreundersøkelsen. Ute- og innemiljø , , , , , ,5

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

Tanker om skolestart og foreldremedvirkning

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

MOBBING I BARNEHAGEN. Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder

Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

FAU Stangeland og Soma

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

Nasjonal brukerundersøkelse 2016

Nasjonal brukerundersøkelse 2016

Kvalitetsplan for SFO

Nasjonal brukerundersøkelse 2016

Nasjonal brukerundersøkelse 2016

Nasjonal brukerundersøkelse 2016

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Nasjonal brukerundersøkelse 2016

Årsplan Gimsøy barnehage

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Nasjonal brukerundersøkelse 2016

Nasjonal brukerundersøkelse 2016

Nasjonal brukerundersøkelse 2016

Sluttrapport for Skolestartpakken

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Effekten av undervisning om psykisk helse

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019

Handlingsplan mot mobbing

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

HANDLINGSPLAN MOBBING

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Grunnlagsdokument for oppfølging av NOU 2015:2 «Å høre til» - hvilken betydning får det for oss?

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

Transkript:

Å arbeide tett på barn ed en alvorlig diagnose Stavanger 21. septeber 2017 Monica Andresen spesialpedagog

M DU HAR EN BETYDNINGSFULL JOBB!

De neste 30 inuttene: Ivaretakelse av helse Stiulering og utvikling Fokus her og nå Behov for inforasjon Faglig og profesjonell Tilrettelegging for utvikling og opplevelse Forebygging og tilbakegang Se fraover og være i forkant Behov for beskyttelse Følelsesessig og personlig

Helse perspektiv Opplevelses perspektiv Lærings- og estrings perspektiv

«Jeg har ansvar for at barnet skal lære og utvikle seg. Det er det jeg har utdanning i. Jeg har ikke kopetanse til å ta det edisinske ansvaret for denne eleven» «Jeg føler jeg har et stort ansvar. Jeg får et ansvar jeg ikke er kofortabel ed og jeg er ikke trygg i den rollen jeg har «

Barnehagens og skolen oppdrag Tilrettelegge for læring og estring for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter so barna trenger i fretiden Nøkkelbegreper: Mesting Lek og utfoldelse Læring og utvikling Dannelse Vennskap og fellesskap

Helsehjelp i barnehage og skole er den hjelpen barna trenger i barnehage-/skoletiden for å dekke praktiske, fysiske, psykiske og edisinske behov. 1. å dekke grunnleggende fysiologiske behov 2. å utvikle god psykososial helse 3. å vedlikeholde ferdigheter og forebygge skjevutvikling 4. å behandle sykdosrelaterte syptoer Ofanget vil variere ut i fra barnets alder, diagnose og funksjon.

Barnepalliasjon En aktiv og helhetlig støtte til barnets og failiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov, so starter ved diagnosetidspunkt og varer livet ut. Mål ed faglig retningslinje og NOU 2017:16 legge til rette for at barnet skal være est ulig hjee og leve et så noralt liv so ulig bidra til å forene, styrke og utvikle faggruppene so arbeider i dette fagfeltet Trenger er kunnskap o begrepet og hvordan vi best kan saarbeide M

M Stiulering og utvikling Forebygging og tilbakegang M

Hva trenger jeg for å klare å veksle ello disse to perspektivene? Inforasjon og kjennskap til barnet Kjennskap til edisinske utfordringer Kunnskap o diagnosen og forløpet Saarbeid ed foresatte Tverrfaglig saarbeid se helheten M

M Fokus her og nå Se fraover og være i forkant M

En fordel å vite noe o: Hva har barnet og foreldrene vært igjenno? Hvor åpne ønsker failien å være o sykdoen? Failiens nettverk og relasjoner Hva er foreldrene redde for? Hva er foreldrenes forventninger til tjenesteapparatet? Hva kan vi gjøre for å støtte der de er? M

M M Inforasjonsbehov Beskyttelsestrang

De ärker säkert i början och blir fustrerade och inte sällan aggressive över att de plötseligt inte kan det de kunde förut. Men satidig ed att de fysiske funktionerna går ner försäras också de intellektuella och kognitive förågorna och det gör at barnet inte blir lika edvetet o försäringen. Det är ogivningen so sörjer est og och inte inst syskonen. Professor Paul Uvebrant, Ågerenska

Hvilken type inforasjon kan gis - til barnet, jevnaldrende, personalgruppa, andre foreldre M Avklare ed foreldrene Hvordan snakker foreldrene selv o sykdoen til barnet? Inforasjon til andre avhenger av: hva foreldrene ønsker/orker å fortelle hva barnet selv vet Hva trenger andre å vite? M

M Faglig og profesjonell Følelsesessig og personlig M

Høy grad av sårbarhet Sunn grad av sårbarhet Høy grad av sårbarhet Passe sårbar Underregulering av følelser og tanker Overveldet av følelser Forholdet til andre Åpen Tilgjengelig, epatisk Tilpasser seg andres behov Trygg tilknytning Forholdet til seg selv Erkjenner lidelse og sorg Konfronterer egen sårbarhet Utdyper egne erfaringer Aksepterer styrker / begrensninger Overregulering av følelser og tanker Frestår usårbar Papadatou, 2012

Grad av egen sårbarhet avhenger bl.a. av: personlighet hvordan vi selv har det, hjee og på jobb kunnskap og erfaring evne til takle utfordringer og andres vanskeligheter evne til å be o hjelp og si i fra når vi er slitne M

If staff only give of theselves without in soe way being replenished they will ultiately have nothing left to give Vachon, 1987

M Å gi av seg selv til andre Behovet for selv å få støtte M

Betydningen av støtte og veiledning - faglig, praktisk og følelsesessig ivaretakelse M Gode ledere og nære kolleger so forstår og anerkjenner arbeidet Tilhøre et kollegialt fellesskap Tverrfaglig saarbeid Jevnlige øter ed ulighet for oppdateringer, oppklaringer, drøftinger og støtte Veiledning i gruppe og/eller individuell uforell eller forell veiledning Plan for veiledning og saarbeid M

M M I arbeid ed barn so er alvorlig syke er det viktig at tjenesteytere etablerer nettverk og deler erfaringer ed hverandre

Referanser Goldan, A. (red.). (1994). Care of the Dying Child. University Press: Oxford. Goldan, A., Hain, R. & Liben, S. (red.). (2012). Oxford Textbook of Palliative Care for Children. University Press: Oxford. Frabus nettsider (2016). Diagnosebeskrivelse Nevronal Ceroid Lipofusinose (NCL). www.frab.no. Såskrift nr. 33 (2004). Vi trenger et sted å levere. Arbeid og veiledning i forhold til barn ed MLD. Frabu. Vouzavali, F.J.D. et.al. (2011). The patient is y space : hereneutic investigation of the nursepatient relationship in critical care. British Association of Critical Care Nurses, 16 (3).