Høringssvar - endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Like dokumenter
HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning?

Høringssvar - forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Om den nye reguleringsmodellen

Merknader til høring om forslag til endringer i regelverket om anleggsbidrag mv. NVE høringsdokument 8/2018 og 9/2018 referanse

Forslag til endring i inntektsreguleringen av nettvirksomheter.

Vurdering av NVEs referanserente konsulentrapport

Høringssvar fra Distriktsenergi til NVE om vurderingen av NVEs referanserente

Kommentarer til rapport fra Pöyry Management Consulting og Menon Economics om referanserenten

Toveiskommunikasjon og nettariffen

EBLs foreløpige kommentarer til NVEs forslag til utvidelse av KILE-ordningen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Framskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden

Eierskap til nettvirksomhet

Høringssvar fra Distriktsenergi og KS Bedrift til forslag til endringer i inntektsreguleringen av nettvirksomheter

Sentralnettariffen 2013

NOTAT OM REGULERINGSMODELLEN. Utarbeidet for KS Bedrift Energi og Distriktsenergi. Versjon mai 2019

Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front!

ej/pb 303 KOMMENTARER TIL FORSLAG TIL ENDRING AV MODELLER FOR Å FASTSETTE KOSTNADSNORMER

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Prosjekt Finansiering av investeringer og betydningen av skjevheter i normkostnadsmodellen for regional- og sentralnett

Hvordan virker reguleringsmodellen

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Mål og tiltak: kommentarer til NVEs planlagte endringer i reguleringen. Kjetil Ingeberg

Endringer i referanserenten for nettselskap, KILE for husholdningskunder. og særbestemmelser om klage og omgjøring av inntektsrammevedtak

Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs regulering og rammebetingelser for nettvirksomheten

Hvordan virker reguleringsmodellen

Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under det nye reguleringsregimet

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon

Notat - Forbedring av NVEs reguleringsmodell viktige momenter

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?

Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen. Financial Advisory Services

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/ av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

Norges vassdrags- og energidirektorat. EBL Næringspolitisk verksted

Forslag til endringer i forskrift nr. 302

Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen

NVEs vurdering i klage på leveringsplikt og anleggsbidrag - vedtak

KILE-ordningen ved svært lange avbrudd

Norges vassdrags- og energidirektorat

Vilkårene for ny kraftproduksjon

Hvordan virker reguleringsmodellen

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Videreutvikling av KILE-ordningen

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen

Eierundersøkelsen 2017

Framtidige endringer i nettreguleringen

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Høringsuttalelse endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet.

Ny KILE-ordning fra 2009

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, Kjetil Ingeberg

Fornuftige reguleringsendringer fra NVE?

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Anleggsbidrag Forslag til endring i NVEs forskrift 17. mars 2009

Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer

NVEs beredskapskonferanse Nye måter å jobbe på for mindre selskap. Knut Lockert - Distriktsenergi

Presentasjon av Masterutredningen

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

Foreslåtte begrensninger i nettselskapenes klageadgang over inntektsrammevedtak

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2017

Vedtak i sak om klage på Statnetts avregning og tariffering av reaktiv effekt i sentralnettet

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Et bedre organisert strømnett

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Pålitelighet i kraftforsyningen

ENERGI 2007 Hvordan utløse potensial for småkraft? Erik Boysen Agder Energi Nett AS

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund

Hvilke planer har vi for fremtidens KILEordning. Lisbeth Vingås

Spenningskvalitet inkludert i fremtidig økonomisk regulering?

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften

Regelrådets uttalelse. Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Nettselskapenes muligheter for tjenesteutsetting EBLs syn. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen

... Inedrift' 0301 OSLO Deres referanse: Dok. nr 9/2010 Dato:

Notat om hva Distriktsenergis medlemmer bør kunne om den økonomiske reguleringen av nettselskap

Nettleien Oppdatert august 2016

Er forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål?

Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi?

Anleggsbidrag i dag og videre framover

OVERFØRINGSTARIFFER FOR FRITIDSBOLIG - SØR AURDAL ENERGI

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2019

Nytt fellesfinansiert FoU-prosjekt fra 2009

Endring av energiloven - selskapsmessig og funksjonelt skille - høringssvar fra Tinn kommune

Svar på høringsdokument Vurdering av NVEs referanserente referanse

Kostnader ved sviktende leveringskvalitet

Hva er korrekt kapitalbase i nettselskapenes regnskapsrapportering?

Vedtak om at Eidsiva Nett har fastsatt nettleien på riktig måte

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet

Høringsuttalelse fra NELFO

Klage på fastsettelse av anleggsbidrag til Advansia på Fornebu

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra Næringspolitisk Verksted Svein Sandbakken

Transkript:

Deres referanse Vår referanse Dato 201835963 Trond Svartsund 11.10.2018 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 Oslo Høringssvar - endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet Energi Norge mener at NVE bør beholde referanserenten på dagens nivå for å bevare forutsigbarhet og stabilitet for investorer i nettinfrastruktur også i årene som kommer. Det generelle rentenivået er stigende og NVE bør avvente å endre referanserenten og heller gjøre en ny vurdering neste år. KILE er et viktig verktøy for å opprettholde god forsyningssikkerhet. Det er derfor viktig at KILE satsene er riktige. Dersom KILE satsene settes feil som et resultat av uklare spørreundersøkelser, vil dette medføre et samfunnsøkonomisk tap ved at KILE satsene som legges til grunn ikke gjenspeiler samfunnets reelle kostnader. Energi Norge mener at det kan stilles spørsmål ved utformingen av spørreundersøkelsen, til bearbeiding av svarene og dermed til de foreslåtte KILE satsene. Saken om endring av inntektsrammen til ugunst for nettselskapene er i prinsippet vedtatt i Stortinget, men lovendringen er ikke trådt i kraft. Energi Norge ber NVE vurdere bruk av terskelverdier. Vi viser til NVEs høringsdokument 2018:8 og 2018:9 Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomheten. Energi Norge samler og representerer fornybarnæringen, og er en landsforening i NHO. Våre medlemsbedrifter driver kraftproduksjon, strømnett og strømsalg over hele Norge. Vår visjon er at Norge skal ta en global lederposisjon som det første fornybare og fullelektriske samfunn i verden. Medlemmenes oppdrag til oss er å fremme fornybarnæringens konkurranseevne, for å øke norsk verdiskaping. Kommentarer til høringsforslaget Vedrørende foreslåtte endring i referanserenten fremholder Energi Norge våre synspunkter i høringsuttalelse datert 14.09.2017 relatert til NVE Høringsdokument 2017:2. Det er fremdeles et betydelig behov for investeringer i nett, og høy kapitaltilførsel til nettvirksomheten vil trolig være nødvendig også i årene som kommer. En nedjustering av renten vil være spesielt uheldig i en periode med økende regulatorisk- og bransjerisiko, samt når mye kapital er knyttet til anlegg under utførelse som ikke gir grunnlag for avkastning. Anleggsbidragsfinansierte anlegg vil også øke i omfang. Samfunnet har videre en stadig økende forventning når det gjelder god forsyningssikkerhet når det gjelder strømnettet. Også sårbarheten for sluttbrukere og annen infrastruktur øker ved bortfall av strøm, og dette tilsier at renten må holdes på dagens nivå for å sikre insentiver til riktige investeringer.

2 For å opprettholde en god leveringspålitelighet er det videre viktig å ha en mekanisme som gir riktige insentiver til dette. Vedrørende forslaget til økte satser for KILE-kostnader for husholdninger vektlegger Energi Norge at kompleksiteten i metodikken og spørsmålsutformingen som ligger til grunn for svarene fra respondentene i undersøkelsen, kan påvirke resultatene i stor grad. Dette gjelder både bruken av skalaer og utforming av spørsmålene som kan bidra til for høye KILE satser. For høye KILE satser vil medføre et samfunnsøkonomisk tap ved at KILE-satsene som legges til grunn ikke gjenspeiler samfunnets reelle kostnader, ei heller betalingsvilje. Utfyllende kommentarer til de enkelte punktene om referanserenten Referanserenten skal bidra til at nettselskapene oppnår en rimelig avkastning på investeringer gitt effektiv drift, utvikling og utnyttelse i nettet. Når det da, over en lengre periode, ble investert lite i nett var det behov for en justert metode for å fastsette referanserenten og endringer i reguleringsmodellen. Energi Norge anser disse endringene som vellykkede. Det er fremdeles et betydelig behov for nettinvesteringer også i fremtiden både til elektrifisering, ordinære nyinvesteringer og fornyinger av nettet. Selv om selskapene nå ser etter nye teknologier og etterhvert vil få data som kan bidra til å utsette investeringer i nett, vil det være et høyt behov for kapitaltilførsel til nettvirksomheten påregnes i årene som kommer. Det er derfor avgjørende at NVE tar hensyn til dette når det nå vurderes å redusere referanserenten, slik at de investeringer som må foretas for å opprettholde en god nok forsyningssikkerhet får en rimelig avkastning. Energi Norge er særlig opptatt av at våre medlemmer kan operere under stabile og forutsigbare rammevilkår. Den tekniske levetiden på nettanleggene og økt teknologisk risiko for nettselskapene må derfor tas hensyn til når referanserenten nå vurderes. En nedjustering av renten fra 6 % til 5,59 % i 2018 hadde medført en samlet reduksjon i avkastningen til nettbransjen og i driftsresultat på omtrent 250 millioner kroner, noe som utgjør ca. 7 % av bransjens totale driftsresultat. Over en fireårs periode vil dette samlet sett medføre en reduksjon i driftsresultat for bransjen på over 1 Mrd kr. I tillegg er det slik at sysselsatt kapital i forbindelse med anlegg under utførelse har økt siden forrige periode referanserenten ble vurdert av NVE. Dette vil i seg selv redusere selskapenes avkastning på sysselsatt kapital, siden det kun er anlegg i drift som gir grunnlag for avkastning. Et annet relevant moment er at den regulatoriske risikoen øker betraktelig dersom NVE foretar en nedjustering av renten, samtidig som reguleringsmodellen vurderes endret og reguleringen strammes inn, eksempelvis hvis det innføres økt vekting av kostnadsnormen og/eller minimumsavkastningen fjernes, vil Når reguleringsmodellen endres, vil alltid noen nettselskap få lavere effektivitet og andre vil gå opp i effektivitet (ingen endring i snitt). Økt vekting av kostnadsnormene vil forsterke utslagene og effekten på selskapenes inntektsrammer, og selskaper som gjør det brukbart i dag kan ende med betydelig redusert effektivitet som et resultat av endringene. Disse vil trolig møte høyere lånekostnader, noe som ikke vil fanges opp av NVEs foreslåtte metodikk, siden kredittrisikopremien skal være basert på kraftselskaper med god kredittkvalitet. Den regulatoriske risikoen øker altså fremover, noe som taler for å ikke redusere nivået på referanserenten. En grundig analyse utført for Energi Norge av KPMG viser at den foreslåtte metodikken til beregning av referanserente gir en referanserente som ligger i det nedre intervallet for et markedsbasert avkastningskrav i perioden 2014 til 2018 (Se figur 1).

3 Figur 1: Intervall for markedsbasert avkastning med forslag til ny referenserente Forslaget fra NVE indikerer at det ville blitt en akkumulert for liten inntekt for nettselskapene på 1,1 milliarder kroner i perioden 2014 til 2018, sammenlignet med dagens rente som etter vårt syn er en mer markedsbasert avkastning. Reduksjonen i referanserenten gir en redusert sannsynlighet for å oppnå markedsmessig avkastning over tid for investorer, og en redusert sannsynlighet for å bli kompensert for at man ikke har nådd markedsmessig avkastning i tidligere år, se figur 2 og 3. Figur 2: NVEs referenserente 2000-2017

4 Figur 3 NVEs referenserente 2000-2017; beregnet og faktisk Samlet sett medfører lavere forutsigbarhet for nettinvesteringer enn for alternative investeringer grunnet ustabile kontantstrømmer, endringer i regulatoriske krav, og en nedjustering av renten, en risiko for at investorer foretrekker å investere i annen infrastruktur enn nett. Risiko er viktig for finansmarkedene og er dermed relevant for referanserenten. En økt risiko betyr nødvendigvis også en forventning om høyere risikopremie. Det mangler etter vårt syn en klar gjennomgang av mulige regulatoriske risikomomenter og hvordan disse kan påvirke markedets syn på nettinvesteringer og investeringer i nettselskaper med en betydelig anleggsmasse med lang levetid. De foreslåtte endringer i risikofri realrente reduserer egenkapitalkravet etter skatt med 1 %. Det er ikke støttet av et tilsvarende fall i egenkapitalkravet for investeringer i infrastruktur. En stadig økende forventning fra samfunnet om høy forsyningssikkerhet for strøm gir økt sårbarhet ved utfall. Dette tilsier, sammen med et stadig økende behov for å elektrifisere fossil energibruk, at nettet må utvikles i retning av enda mer robuste nett. Da er det behov for at renten holder seg på dagens nivå. Vi ser også nå at rentenivået i Norges Bank er vei oppover. Dette underbygger at dette ikke er riktig tidspunkt å justere ned NVE renten. NVE bør vurdere å avvente nedjusteringen av renten og gjøre en ny vurdering i 2019. Oppsummert mener Energi Norge at NVE bør beholde referanserenten på dagens nivå for å bevare forutsigbarhet og stabilitet for investorer på nødvendig nettinfrastruktur også i årene som kommer. Renten er inne i en periode der den stiger og NVE bør i stedet for å redusere renten nå følge opp saken og gjøre en ny vurdering i 2019. Om KILE-satsene for husholdninger Energi Norge synes at KILE ordningen er en viktig del av reguleringen som fungerer godt. Riktige KILE satser for de ulike kundene er viktig. Kundene blir mer avhengig av elektrisitet blant annet som følge av elektrifisering og annen infrastrukturs økende avhengighet av strøm. KILE satsene er en viktig og integrert del av inntektsreguleringen av nettselskapene, og ordningen skal bidra til et optimalt nivå på leveringspåliteligheten i de ulike selskapene. Det er avgjørende at KILEkostnadene gjenspeiler de faktiske samfunnsøkonomiske kostnadene tilknyttet strømavbrudd. Dette slik

5 at nettselskapene kan gjøre riktige avveininger og tilpasse nivået på vedlikehold, investeringer og beredskap. NVE foreslår å øke KILE satsene for husholdningskunder med om lag 50 prosent. I en pressemelding skriver direktoratet at "De nye undersøkelsene viser at husholdningene verdsetter det å ha en pålitelig strømforsyning vesentlig høyere enn det vi tidligere har antatt, og at de er villig til å betale mer for dette." Det siste er trolig riktig, men vi er spørrende til nivået på økningen. Et avgjørende poeng i denne sammenheng er hvorvidt respondentene har tilstrekkelig innsikt i problemstillingen til å kunne sette seg inn i den og dermed svare på spørsmålene på en tilfredsstillende måte. Hvis respondentene ikke er i stand til å forstå og svare på innholdet i spørsmålene, vil den bakenforliggende spørsmålsutformingen og metodikken som ligger til grunn muligvis ha betydning for hvilke svar som oppgis. Ulike momenter har i så fall betydning for hvilket svar oppgis av respondenten: Spørsmålene kan være for ledende og trigger respondentene til å gi for sterke svar. I undersøkelsen ble det presentert påstander om hva som er kostnadsdriverne i nettet, og hvordan disse henger sammen med strømavbrudd. Hvis respondentene feiltolker denne informasjonen kan det lede til svar som baserer seg på manglende informasjon. I undersøkelsene gjennomført av konsulentselskapet er det valgt en logaritmisk, stegvis skala hvor respondentene presenteres for en betalingsvillighet mellom 0 og 12 500 kr for alt fra korte til lange strømavbrudd. Det hadde vært fordelaktig at ulike respondenter ble presentert for ulike skalaer (0-1000, 0-5000, 0-10 000, ) for å sikre at spørsmålsutformingen ikke påvirket resultatene. Å bli presentert for betalingsvillighet for ulik hyppighet på avbruddene er også noe som ville ha styrket metodikken, da det kan antas at et enkelt avbrudd på 4 timer ville medføre en langt lavere betalingsvillighet enn hvis kunden opplever fem strømavbrudd på 4 timer innen kort tid. Det ble benyttet en stegvis skala i undersøkelsen gjennomført av konsulentselskapene. Eksempelvis kunne en respondent sette sin betalingsvillighet til 100 kroner, som tolkes slik at respondenten er villig til å betale minst 100 kroner for å unngå avbrudd, men ikke 200 kroner, som er neste beløp på skalaen. Betalingsviljen kan således antas å ligge et sted mellom 100 og 200 kroner, hvor det er mest nærliggende å anta at respondentene svarer med omtrentlige pluss/minussvar. Konsulentselskapene antar derimot en faktisk betalingsvillighet på 150 kroner, som ligger mellom 100 og 200 kroner. En slik avrunding opp vil påvirke resultatene av undersøkelsen, og Energi Norge mener at en glidende skala ville gi en mer representativ tilnærming til betalingsvilligheten enn den statiske, stegvise skalaen som er benyttet. Dette vil ha klare innvirkninger på hvor høyt satsene beregnes. Utformingen av skalaen for betalingsvillighet vil ha mye å si for hvilke svar som innhentes. Eksempelvis vil hvorvidt skalaen er lineær eller logaritmisk, hvor grov- eller fininndelt skalaen er, eller hvorvidt tidshorisonten for kortere og lengre strømavbrudd uttrykkes på samme skala, trolig ha innvirkning på hvilken betalingsvillighet respondentene avgir. Momentene beskrevet over kan ha påvirket svarene. Dersom KILE satsene settes feil som et resultat av undersøkelsene, vil dette medføre et samfunnsøkonomisk tap ved at KILE satsene som legges til grunn ikke gjenspeiler samfunnets reelle kostnader. Gjennomsnittlig KILE-kostnad varierer mye mellom nettselskaper (og over tid). Høyere satser vil gjøre at selskaper som ligger over snittet i Norge vil måtte ta i bruk tiltak som begrenser KILE-beløpet for å beholde dagens effektivitet. Kort sagt vil det lønne seg for et selskap å bruke opptil 1 kr i driftstiltak for å redusere 1 kr i KILE-kostnader. Dersom det skal investeres, eller nettet legges i bakken, vil det kunne brukes betydelige summer for å redusere 1 kr i KILE-kostnader, også i forbindelse med at selskapet får flere «oppgaver», endrede «rammevilkår» i reguleringsmodellen. I seg selv er ikke dette et problem, med mindre KILE satsene ligger over faktiske kostnader, som et resultat av eksempelvis spørsmålsutforming eller ukomplett informasjon.

6 Et annen forhold knyttet til nettselskapenes risiko, er bl.a. at det ikke alltid er mulig å gardere seg mot avbrudd (100-årsstormer, tredjepartsansvar etc.), og risikoen for store avbruddskostnader øker med økte KILE-kostnader. Økte KILE satser øker nettselskapenes økonomiske risiko. Momentene beskrevet over kan ha påvirket svarene. Dersom KILE satsene settes feil som et resultat av undersøkelsene, vil dette medføre et samfunnsøkonomisk tap ved at KILE satsene som legges til grunn ikke gjenspeiler samfunnets reelle kostnader. Om anledning til å korrigere vedtatte inntektsrammer både til gunst og ugunst NVE foreslår å innføre et korreksjonsledd i fremtidige inntektsrammevedtak for å korrigere for eventuelle feil i inntektsrammer to år tidligere. Dette innebærer i praksis det samme som å endre eller omgjøre tidligere vedtatte inntektsramme til både gunst og ugunst for nettselskapene. For fremtiden kan dermed inntektsrammene også kunne bli endret til ugunst for nettselskapene i etterkant av at de er vedtatt. Energi Norge mener at endringer av vedtak kan skape usikkerhet, og at dette kan være uheldig for en bransje som allerede opplever betydelig usikkerhet også på andre områder. Vi stiller gjerne opp i et møte for å utdype høringssvaret vårt. Vennlig hilsen Energi Norge Kristin H Lind Direktør nett Trond Svartsund Næringspolitisk rådgiver