IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION



Like dokumenter
UNDERVISNINGSKUNNSKAP I MATEMATIKK Örebro 28 september 2012

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

Mange og store utfordringer

TIMSS 2003 med få ord

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Hva i all verden har skjedd i realfagene?

6.1 Norske elevprestasjoner i videregående skole

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

Akademikernes inntektspolitiske konferanse

Lærerutdanning som et kontinuum

Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning for allmennfag

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

HiSTs erfaringer med internasjonalisering i GLU

Arbeidsplan for Norsk Matematikkråd

Et nytt, felles matematikkurs for GLU 1-7. Nettverk for matematikk Gry Tuset, HSH

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Last ned Vi kan lykkes i realfag. Last ned. ISBN: Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse: Mb

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Vi kan lykkes i realfag

1 HVA I ALL VERDEN HAR

Last ned Tegn til bedring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tegn til bedring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd

Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag

TIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

Hva kjennetegner matematikk i norsk skole? Novemberkonferansen Trondheim

Deltakelse i PISA 2003

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag

Arbeidsplan for Norsk matematikkråd

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast)

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

Last ned Regneark for lærere - Henning Bueie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Regneark for lærere Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

TIMSS Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

MAT503 Samling Notodden uke Dagen: Dagens LUB-er:

2MA Matematikk: Emne 4

1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007

Prinsipprogram for Norsk matematikkråd

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

2MA Matematikk: Emne 3

Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Matematikklæreres kunnskaper for en meningsfull matematikkundervisning. Kirsti Rø (UiA) Miguel Ribeiro (tidligere NTNU)

Delemneplan for undervisningskunnskap i brøk og desimaltall

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap

The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame.

Studieplan 2014/2015

Hovedresultater i matematikk i TIMSS Advanced, TIMSS og PISA

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

Utfordringer i norsk skolematematikk basert på 20 års forskning

2MA Matematikk: Emne 2

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Oppsummering og drøfting av hovedfunn

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

Programme for International Student Assessment

11 (13!) forskjellige formler for omkretsen til en sirkel?

Invitasjon. En god start. - norsk, matematikk og engelsk trinn. Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad

Prinsipprogram for Norsk matematikkråd

Løsninger og vink til oppgaver Naturlige tall og regning Tallteori Utvidelser av tallområdet Algebra Funksjoner 377

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10

Master i tilpassa opplæring

Tegn til bedring. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.)

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Bacheloroppgave i Grunnskolelærerutdanningen 1-7 G1PEL3900

Lærerbehov og kompetansebehov: Hva vet vi?

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret

NRLUs ressursgruppe for lærerutdanning for yrkesfag

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn

Studieplan - KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk (8-13)

Studieplan 2016/2017

Kompetansekrav for lærerstillinger. Seniorrådgiver Per Arne Sæther Utdanningsforbundet Oppland - Hafjell 30. januar 2013

Effektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom MAI 2018 BJØRN VADET

Identifikasjonsboks TIMSS Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

MGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10

Hvilke utfordringer står vi ovenfor?

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

MER DETALJERT INFORMASJON OM KONFERANSEN ONSDAG

2MA Matematikk: Emne 1

Transkript:

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Organisering av TEDS-M i Norge ILS, Universitetet i Oslo har ledelsen av prosjektet i nært samarbeid med tre andre lærerutdanningsinstitusjoner: HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) HiB (Høgskolen i Bergen) UiA (Universitetet i Agder)

TEDS M 2008 KOMPONENT 1: ansvarlig Universitetet i Agder (UiA) Systemnivå hvordan er utdanningen av lærere i matematikk organisert - hvilke rammebetingelser gjelder og hva er den politiske og sosiale konteksten KOMPONENT 2: ansvarlig Høgskolene i Sør-Trøndelag (HiST) og i Bergen (HiB) Institusjonsnivå hvordan er studiene lagt opp på institusjonene, hvem utdanner framtidige lærere og hvilke utdanningsbakgrunn, erfaring og holdninger har disse KOMPONENT 3: ansvarlig ILS, Universitetet i Oslo (leder prosjektet) Lærerstudentene - studier av framtidige læreres kompetanse i matematikk og matematikkdidaktikk - hvilken bakgrunn og hvilke holdninger har lærerstudentene

TEDS m 2008 - deltakerland Botswana, Canada (fire provinser), Chile, Taiwan, Georgia, Tyskland, Malaysia, Norge, Oman (ungdomstrinn), Filippinene, Polen, Russland, Singapore, Spania (barnetrinn), Sveits (den tysk-talende delen), Thailand og USA (offentlige institusjoner)

Populasjon/utvalg i Norge Allmennlærere ALU Allmennlærere med ekstra matte ALU+ PPU Master PPU/master rapporteres som en gruppe

Lærerstudentene testes på to kunnskapsområder i TEDS Kunnskaper i matematikk har i TEDS fått betegnelsen Mathematics Content Knowledge (MCK) som vi norsk har oversatt med matematikkunnskap. Det andre kunnskapsområdet studentene testes på har i TEDS fått betegnelsen Mathematics Pedagogy Content Knowledge (MPCK). En direkte norsk oversettelse av dette kan være matematikkpedagogikk. Dette området kaller vi i Norge vanligvis for matematikkdidaktikk, derfor har vi valgt å bruke det i den nasjonale TEDS-rapporten.

Barnetrinn - Matematikk gruppe 1 og 2 Norge: ALU 509 ALU+ 553

Barnetrinn - Matematikk gruppe 3 og 4 Norge: ALU 509 ALU+ 553

Barnetrinn - Matematikkdidaktikk gruppe 1 og 2 Norge: ALU 539 ALU+ 564

Barnetrinn - Matematikkdidaktikk gruppe 3 og 4 Norge: ALU 539 ALU+ 564

TEDS M 2008 - barnetrinn Norske allmennlærerstudenter som ble testet for å undervise på barnetrinnet presterte heller svakt i matematikk, særlig gjaldt det allmennlærere uten ekstra fordypning i faget Norske allmennlærere med ekstra fordypning presterte noe bedre og lå på et tilnærmet gjennomsnittlig nivå i forhold til de land vi finner det relevant å sammenlikne med Generelt presterte de norske allmennlærerstudentene bedre i matematikkdidaktikk enn de gjorde i matematikk når de ble testet for undervisning på barnetrinnet. Det gjelder både ALU og ALU+ Det ble tatt som en indikasjon på at man i norsk allmennlærerutdanning har lagt mer vekt på didaktikk enn på å gi studentene kunnskaper i selve matematikkfaget

Ungdomstrinn - Matematikk gruppe 5 Norge: ALU 435 ALU+ 461

Ungdomstrinn og vgs - Matematikk gruppe 6 Norge: PPU/master 503

Ungdomstrinn - Matematikkdidaktikk gruppe 5 Norge: ALU 455 ALU+ 480

Ungdomstrinn og vgs - Matematikkdidaktikk gruppe 6 Norge: PPU/master 494

TEDS M 2008 - ungdomstrinn Norske allmennlærerstudenter som ble testet for å undervise på ungdomstrinnet presterte svakt i matematikk sammenliknet med nesten alle andre lands studenter, unntatt typiske utviklingsland Selv om allmennlærere med ekstra fordypning i matematikk presterte klart bedre enn de uten slik fordypning, presterte heller ikke de godt sett i et internasjonalt perspektiv Prestasjonene i matematikk til de norske PPU/master-studentene er heller ikke oppløftende når vi sammenlikner dem med tilsvarende kurs i andre land hvor lærerstudentene kan undervise også på videregående skole Det var ingen tilsvarende tendens som den vi fant for barnetrinnet, at norske lærerstudenter generelt presterte bedre i matematikkdidaktikk enn i matematikk Allmennlærerstudenter både med og uten ekstra fordypning i matematikk presterte svakere i matematikkdidaktikk enn studenter i de fleste land det er rimelig å sammenlikne med PPU/master-studenter i Norge presterte også i matematikkdidaktikk svakere enn lærerstudenter på tilsvarende kurs i mange andre land

Oppgave 1 barnetrinn

Prosent som svarer rett på oppgave 1 D Barnetrinn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Polen Singapore Tyskland USA Norge Allmennlærere/ALU Spesialister matematikk/alu+

Oppgave 2 barnetrinn

Prosent som svarer rett på oppgave 2a Barnetrinn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Polen Singapore Tyskland USA Norge Allmennlærere/ALU Spesialister matematikk/alu+

Oppgave 2 barnetrinn forts.

2 eksempler på riktige svar på oppgave 2 b (tegn en visuell representasjon for å hjelpe Jesper)

Prosent som svarer rett på oppgave 2b barnetrinn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Polen Singapore Tyskland USA Norge Allmennlærere/ALU Spesialister matematikk/alu+

Oppgave 1 a ungdomstrinn

Prosent som svarer rett på oppgave 1a del 1 Ungdomstrinn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Polen Singapore Tyskland USA Norge Til og med 10. trinn (ALU+) Også 11. trinn og over (PPU/master)

Prosent som svarer rett på oppgave 1a del 2 Ungdomstrinn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Polen Singapore Tyskland USA Norge Til og med 10. trinn (ALU+) Også 11. trinn og over (PPU/master)

Oppgave 1 b ungdomstrinn

Prosent som svarer rett på oppgave 1 b Ungdomstrinn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Polen Singapore Tyskland USA Norge Til og med 10. trinn (ALU+) Også 11. trinn og over (PPU/master)

Oppgave 2 ungdomstrinn

Oppgave 2 ungdomstrinn forts.

Prosent som svarer rett på oppgave 2 (Karis svar) Ungdomstrinn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Polen Singapore Tyskland USA Norge Til og med 10. trinn (ALU+) Også 11. trinn og over (PPU/master)

Prosent som svarer rett på oppgave 2 (Leifs svar) Ungdomstrinn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Polen Singapore Tyskland USA Norge Til og med 10. trinn (ALU+) Også 11. trinn og over (PPU/master)

Prosent som svarer rett på oppgave 2 (Marias svar) Ungdomstrinn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Polen Singapore Tyskland USA Norge Til og med 10. trinn (ALU+) Også 11. trinn og over (PPU/master)

Problemområder basert på resultatene i TEDS Lærerstudenter i alle utdanningsprogrammene i Norge presterer svakt på oppgaver i matematikk i TEDS sammenliknet med studenter i andre land. Det peker mot et klart behov for å styrke norske studenters kunnskaper i matematikk Matematisk kunnskap som peker seg ut som spesielt viktig for lærerstudentene er rene matematiske kunnskaper i aritmetikk og algebra Matematikkdidaktisk kunnskap framstår i TEDS som tett sammenvevd med kunnskaper i matematikk på den måten at kunnskap i matematikkdidaktikk forutsetter en tilstrekkelig faglig basis i matematikk Resultatene i TEDS peker mot et behov for en bedre integrering mellom matematisk kunnskap og fagdidaktisk kunnskap i lærerutdanningen. Det synes som om norsk lærerutdanning til en viss grad har tatt for gitt at elevene har en tilstrekkelig faglig basis i matematikk og noe ensidig har lagt vekt på det didaktiske

Problemområder basert på resultatene i TEDS Lærerstudentene trenger kunnskaper om hva som skiller ren matematikk og anvendt matematikk, og om hva som karakteriserer matematikk som fag. Dette er spesielt viktig i en skole som legger vekt på at elevene skal oppmuntres til utforsking og utvikling av egne metoder og strategier Det kan framstå som et paradoks at ved å legge mer vekt på utforskende og aktive elever, stiller det større faglige krav til lærerens basiskunnskaper i matematikk, på kunnskaper om hva som skiller ren og anvendt matematikk og på hva som karakteriserer faget matematikk Resultatene i TEDS peker mot et behov for en grundig gjennomgang og debatt av innholdet i lærerutdanningene i Norge om prioritering av matematikkunnskap, fagdidaktisk kunnskap og pedagogisk kunnskap Konklusjonene over om lærerutdanning basert på TEDS kan med stor sannsynlighet antas også å ha relevans for etter- og videreutdanning av lærere som er i skolen Det er et tankekors at på tross av svake faglige resultater, har våre lærerstudenter generelt kompetanse for undervisning på høyere trinn enn studenter i de land vi sammenlikner med

Hva betyr resultatene i TEDS for - Grunnutdanning av lærere? - Etter- og videreutdanning av lærere? - Rekruttering av lærere? Vi kan ikke kjøpe lærere fra andre land! - Innhold? Prioriteringer? - Organisering? - Bruk av midler? - Ansvarsfordeling? Matematikk læres på skolen