Risikokartlegging for havneområdet med fare for forurensning til ytre miljø. Sist endret av Heidi Neilson, miljøsjef i Oslo Havn, 19.12.2017 Foto forsidebilde: viser vannet gjennom byen, laget av Vannområde Oslo 1
Innhold Oslo Havn er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn... 3 Om Oslo havn... 4 Resipienten «By og havn» i Vannområdet Oslo... 5 Kilder til utslipp i det geografiske området Oslo havn... 8 HAV har utført en sårbarhetsvurdering av arter i Oslo havn... 19 Internkontroll i HAV... 21 HAVs miljørisikokartlegging 2017... 22 Trinn 1 Kartlegging og risikovurdering... 23 Trinn 2 Risikodiagram... 23 Trinn 3 Handlingsplan... 24 Vedlegg:... 25 Vedlegg åpne for alle på oslohavn.no med aktive lenker er: Overvåking av kjemisk og biologisk tilstand i Oslo Havn 2015 (NGI 2016). Oslo Havns blågrønne strategi (HAV 2015). Vannområde Oslo (oslo.kommune.no). All dokumentasjon fra Ren Oslofjord prosjektet (Renoslofjord.no). Beregning av spredningsrisiko ved Kneppeskjær, Tankbåtutstikkeren og Ormsundkaia (NGI 2015). Avfallsplan i Oslo Havn KF (HAV 2016). Miljøkrav for skipsverft (Miljødirektoratet.no) Vedlegg unntatt offentlighet Oslo Havns blågrønn strategi sårbarhetsanalyse. Resultater fra analyse av sedimenter i kummer på området til Oslo havn (NGI 2017). Overvåking av slipp Sjursøya 2017 (NGI 2017). Referat fra HAVs ledelsens gjennomgang 08.12.17 (HAV 2017) Havnesårbarhetsanalyse for Oslo Havn KF 28.06.17 (Nordic Crises Management) Vedlegg som er HAVs interne dokumenter, men som muligens ikke kan unntas offentlighet HAVs kartlegging og risikovurdering ytre miljø 1, 2, 3 (HAV 2017). HAVs risikodiagram med fargeskala ytre miljø (HAV 2017). HAVs handlingsplan ytre miljø (HAV 2017). Beredskaps- og havnesikringsplan for Oslo Havn KF (HAV 2017). Virksomhets ROS analyse for Oslo Havn KF (HAV 2015). 2
Oslo Havn er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn Mellom 50 og 70 skip anløper Oslo havn hver uke med gods og passasjerer. Oslo Havn KF er et kommunalt foretak som tilrettelegger for sjøtransport og tilbyr tjenester skipene trenger når de ligger til kai. Årlig håndteres mer enn 5 millioner tonn gods, og nesten 7 millioner passasjerer i Oslo havn. 3
Om Oslo havn Oslo Havn KFs er et kommunalt foretak med formål om «å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift for å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport, føre oppsyn med trafikken i kommunens sjøområde, samt forvalte havnens eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte». Virksomheten er underlagt Havne- og farvannsloven og har derfor mottaksplikt og er slik pålagt å ta imot et hvert skip som ønsker å legge til kai, så sant vi har plass og kapasitet til det. Områdene nord for Alna elvas utløp kalles Byhavna. De siste 10 årene har deler av arealene, som tidligere var benyttet til havnevirksomhet, blitt transformert til andre formål som bolig, næring og rekreasjon. Enkelte havnefunksjoner skal opprettholdes i Byhavna, som passasjertrafikken på ferger. I Byhavna er det etablert en sammenhengende ni km lang havnepromenade, som gjør sjøfronten åpen for Oslos befolkning og besøkende. De ulike arealene på promenaden oppgraderes fortløpende og gis både permanent og temporært innhold. Ambisjonen er å legge til rette for publikum og gi god tilgjengelighet til Fjordbyen. Utvikling av promenaden legger også til rette for både passasjerer som kommer med båt lokalt og fra utlandet. Lokal fergetrafikk som Nesoddfergene har 3 millioner reisende, 1 million innbyggere reiser med båt i Oslofjorden, og 2,5 millioner gjester kommer til Oslo med utenlandsfergene hvert eneste år. I tillegg har Oslo Havn fire cruisekaier tilgjengelig, som trafikkeres med ca. 100 cruiseanløp i året. Disse ligger i gjennomsnitt åtte timer til kai, og med våre publikumsvennlige områder i Byhavna ønskes ca. 200.000 cruiseturister velkommen hvert år. Cruisesesongen starter i april og avsluttes tidlig i oktober hvert år. Områdene sør for Alnaelva er Sydhavna. Her tar Oslo Havn i mot mesteparten av de 5 millioner tonn gods som kommer over kai hvert eneste år. Det er tørrbulk (korn, salt, sement), våtbulk (drivstoff), stykkgods og containere med alle typer forbruksvarer. Godstransport kommer også via fergene i Byhavna. Oslo Havn KF, heretter betegnet som HAV, har selv en begrenset drift i regi av egne ansatte. HAV utfører drift og vedlikeholdsoppgaver av areal, bygg og kaier både med egne ansatte og ved hjelp av ekstern kompetanse på kontrakt og serviceavtaler. Større investeringer gjøres av entreprenører. HAV er grunneier av et landareal på ca. 1 million kvadratmeter og 67 bygg (i 2017) som utgjør ca. 128.000 kvadratmeter. Vannområde Oslo startet arbeidet i 2011. Målet om «god økologisk og kjemisk tilstand» skal i prinsippet nås innen 2021, med mindre det søkes om tidsutsettelse på grunn av tekniske utfordringer eller uforholdsmessig store kostnader. HAV deltar i arbeidsgruppen til Vannområde Oslo sammen med blant andre Vann og avløpsetaten, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Fylkesmannen i Oslo og Akershus med flere. Arbeidet er forankret i Vannforskriften. Illustrasjonen på forsiden er laget av Vannområde Oslo. Den viser hva som kan gjøres for å forsøke å begrense avrenning av vannet gjennom byen. Den viser også aktiviteter som forurenser vannet på veien ned til det laveste punktet, som er fjorden og havna. 4
Resipienten «By og havn» i Vannområdet Oslo Utslipp fra hele det geografiske området Oslo havn har tilknytning til de to vannforekomstene «Oslo havn og by» (0101020702-1-C) og «Bekkelagsbassenget» (0101020702-2-C), som ligger innenfor vannområde «Oslo». Begge vannforekomstene er kategorisert som beskyttet kyst/fjord (www.vannnett.no). Områdene er risikovurdert i klasse rød mht. å nå miljømålene innen 2021, se Figur 2. «Vannområde Oslo dekker størstedelen av Oslo kommune, og urbane påvirkninger slik som spillvann, veivann og bekkelukkinger utgjør hovedutfordringene i arbeidet for å nå vannforskriftens miljømål. Vannforekomstene i Marka har god tilstand, men tilstanden blir stadig forverret i byvassdragene jo nærmere fjorden man kommer. Forurensning blir ført ut i fjorden via elver og tette flater (= asfalt). Halvparten av vannforekomstene i byen er «kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster» (ksmvf). For de øvrige vannforekomstene i «byvassdragene», vil vannområdet søke om utsettelse for å nå miljømålet. I de urbaniserte vannforekomstene, vil det være svært ressurskrevende å oppnå vannforskriftens miljømål. Grunnen til dette er at dette området ikke vil bli satt tilbake til noen naturlig tilsand» (Kilde: Lokal tiltaksanayse for Vannområde Oslo 2014). Innholdet av tungmetaller og PAH-forbindelser i områdene er også høye. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale og forekommer også naturlig i råolje og er en viktig bestanddel av kreosot, tjære og asfalt. Kartet under viser vannforekomsten «Oslo havn og by» som strekker seg helt fra Hjortnes i nord til Ulvøya i sør. (Kilde: Vann-nett 2017). 5
Kartet under viser den delen av Vannområde Oslo som kalles Bekkelagsbassenget (Kilde: Vann-nett 2017). 6
Kartet under viser de største elvene i Oslo. Akerselva, Hovinbekken og Alnaelva munner ut i vannforekomsten «Oslo by og havn». Den stiplede linjen i sjøen er Oslos kommunegrense. Kartet under er laget av Oslo Elveforum. Avrenning fra tette flater eller grå struktur er en aktuell transportvei for forurensning til resipient. Overvannssystemet er bygget for å drenere større arealer, og har ofte direkte utslipp til sjøen. Det gir en forståelse for omfanget av det som faktisk blir fraktet med elvene ned til vannforekomsten «Oslo by og havn». I arbeidsgruppen for Vannområdet Oslo diskuteres derfor navnet på vannforekomsten som omfatter hele det geografiske området Oslo havn og det er enighet om at en riktig betegnelse er Oslo by og havn. Alle etatene i Vannområde Oslo har derfor fokus på å stoppe foruresningskilder fra land. 7
Kilder til utslipp i det geografiske området Oslo havn HAV bruker norskeutslipp.no som gir en oversikt på utslippstillatelser som er relevante i vårt geografiske område. Listen er ikke uttømmende, men HAV har funnet følgende kunder som har tillatelser fra miljømyndighetene: En virksomhet har tillatelse til å mellomlagre avfall som skal til forbrenning på Klementsrud med tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA). Virksomheter har hatt tillatelse til å drive asfaltverk. En virksomhet driver snøsmelteranlegget ved Søndre Akershuskai med tillatelse fra FMOA. Mudring og utfylling av sprengstein i Myggbukta med tillatelse fra FMOA. Oljehavna har en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. I tillegg til disse aktivitetene, indikerer opplysninger fra norskeutslipp.no at det skjer annen byggeaktivitet i Vannområdet Oslo, som ikke er i regi av HAV, men som er forventet å kunne påvirke resipienten i vannforekomsten «Oslo by og havn». Eksempler på dette er; utlegging av sjøkabler, mudring, peling, utfylling med sprengstein og samt utslipp fra tunnelvaskevann til Alnaelva. Som nevnt kan aktiviteter på land påvirke resipienten. Avrenning fra tette flater eller grå struktur er en aktuell transportvei for forurensning til resipient. Overvannssystemet er bygget for å drenere større arealer, og har direkte utslipp til sjøen. Prøvetaking av slam fra kummer i overvannssystemet og dreneringssluk er derfor en egnet metode for å spore potensielle kilder til forurensing, samt dokumentere effekt av tiltak for å redusere utslipp til resipient. HAV har benyttet denne metoden tidligere for å vurdere langtidseffekter i tiltaksområdet for sjøbunnopprydding som ble gjennomført i Ren Oslofjord prosjektet. Bildet under viser tiltak gjennomført og alle prøvepunkter i Byhavna (Kilde: NGI presentasjon på fagseminar for fylkesmennene 21.11.17). HAV har tatt prøver av materiale i kummer på land nære der det er tatt sedimentprøver i Pipervika og Bjørvika. Resultatene viser en sammenheng mellom kummene, med høye verdier av tungmetaller og annen urban forurensning, og forurensning i sedimentene på sjøbunnen rett ved. Resultatene viser at opprydding av sjøbunn har gitt ønsket effekt. Samtidig er det også slik at byen fortsetter å forurense. Rapporter fra alt dette arbeidet finnes på oslohavn.no. 8
HAV deltar i Vannområde Oslo Arbeidsgruppen til Vannområde Oslo, forvalter Vannforskriften. Det er et faglig samarbeid med blant andre Vann og avløpsetaten, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Fylkesmannen i Oslo og Akershus med flere. Det arbeidet HAV gjør knyttet til Vannforskriften er forankret i HAVs blågrønne strategi. Informasjon knyttet til overvåking og oppfølging av dette deles på oslohavn.no og på Vannområde Oslo. Oppvirvling av forurenset sjøbunn er en mulig forurensningskilde i Indre Oslofjord. Det er gjennomført en stor opprydding av forurenset sjøbunn i Byhavna, Pipervika og Bjørvika. All dokumentasjon knyttet til oppryddingen i Ren Oslofjord prosjektet er tilgjengelig på renoslofjord.no. Det er fortsatt mye forurenset sjøbunn i Indre Oslofjord, men det er også dybder nok knyttet til hovedfarled og innseiling som reduserer faren for oppvirvling. Kystverket utbedret farleden inn til Oslo havn i 2016. Den siste området Miljødirektoratet ønsket en vurdering av mulig oppvirvling av forurenset sjøbunn, var knyttet til tankbåtutstikkeren og Ormsundkaia i Sydhavna. Det ble derfor gjennomført en karlegging av mulig spredning i 2014 sammen med aktørene i oljehavna. Rapporten viser lave verdier av turbiditet i forbindelse med manøvrering av skip ved Ormsundkaien, Tankbåtutstikkeren og Kneppeskjærsutstikkeren. Det er også gjennomført overvåking i Pipervika og Bjørvika for å se om tildekkingslaget, etter Ren Oslofjord prosjektet, er intakt. Overvåking fra 2015 viser at propellene fra lokalfergene, mellom Rådhusbrygge 4 og Nesodden, har skylt vekk tildekkingssanden der båtene kjører inn og ut til kai. På neste side er det klippet ut tre kart fra NGIs presentasjon for fylkesmennene 21.11.17 som viser funn fra denne overvåkingen. NGI er nå i gang med et forskningsprosjekt om turbiditet og propelloppvirvling som HAV vil følge med på og bidra til i tiden framover. 9
10
Forurenset grunn i Oslo havn Det er ingen tvil om at virksomheter i Oslo havn gjennom tidene har bidratt til forurenset grunn. En del av dette skylles ut i sjøen ved høydevannsforskjeller, men hver gang HAV bygger nytt og eller graver i grunnen blir forurensede masser fjernet og rene masser fylles på. Bildene under er fra Miljødirektoratets kartdatabase som viser forurenset grunn i Norge. Alle tiltak knyttet til HAVs utbyggingsprosjekter gjøres iht Plan- og bygningsloven med kartlegging, oppfølging underveis i prosjektet og sluttrapporter. HAVs oppfølging og ansvar etter forurensningsloven Forurensningsloven «har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse»(kilde: Lovdata.no). HAV er grunneier i Oslo havn og krever og forventer at alle våre leietakere og kunder følger norsk lov. Vi er ikke tilsynsmyndighet, men har oppsyn i Oslo havn. HAV kan be om innsyn i leietakeres internkontrollsystem. Arbeidet baserer seg på tillitt, åpenhet og dialog med kundene. I tillegg har HAV faste møtepunkter med kunder og leietakere der HMS er et fast tema på dagsorden. 11
HAV stiller miljøkrav i kontrakter Leietakere og kunder i Oslo havn blir bevisstgjort på at miljø må ivaretas. Alle må bidra aktivt til å beskytte miljø og unngå forurensning. HAV praktiserer etter prinsippet om at i Oslo havn er det forurenser som betaler. Under er et utklipp fra HAVs leiekontrakter. DRIFT, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV LEIEOBJEKTET 7.1 Arealene må kun benyttes til -----------. Skifte av bransje, forretningsoverdragelse eller forandring av firma er ikke tillatt uten utleiers forutgående skriftlige samtykke. 7.2 Leietakeren har det fulle og hele ansvaret for å få eller opprettholde alle nødvendige offentlige tillatelser for virksomheten. Et samtykke fra Oslo Havn KF i egenskap av utleier, fritar ikke i noen relasjon leietakeren for å søke og opprettholde offentlige tillatelser forøvrig. 7.3 Leietaker plikter å følge de til enhver tid gjeldende regler og vedtekter for Oslo havn. Enkelte deler av havnen er underlagt særlige regler. ( Alt.* Det gjelder følgende vektbegrensninger for arealet: vekt). Det er leietakers ansvar å sørge for at alle varer, utstyr o.l. som oppbevares og lagres på arealene, er i samsvar med Brann- og redningsetatens krav. Leietaker må selv, dersom han er i tvil om hvorvidt varetyper som lagres dekker de krav som er satt til brannbelastning, ta kontakt med Brann- og redningsetaten. 7.4 Leietaker forplikter seg til å ta hensyn til helse, miljø og sikkerhet i sin virksomhet, samt bidra til oppnåelse av Oslo Havn KFs miljø-politikk, se Oslo Havn KFs webside www.oslohavn.no under fanen «miljø». Leietaker er gjort kjent med at det med havnens sentrale beliggenhet i byen er viktig å fokusere på miljø og god miljøpraksis, og at det forventes at leietaker søker å oppnå høyest mulig miljøkvalitet i sin virksomhet. Oslo Havn er ISO 14001 miljøsertifisert. Oslo Havn KF sin miljøpolitikk kan endres årlig og leietaker må innrette seg etter de til en hver tid gjeldende bestemmelser. En hver forurensning som kan tilskrives leietaker eller dens kunder skal rapporteres til Oslo Havn KF. Leietaker blir ansvarlig for alle utgifter herunder eventuelle erstatningskrav dette vil eller kan medføre ut i fra prinsippet «forurenseren betaler.» Ved innføring av kildesortering vil leietaker kunne avkreves gebyr for å dekke eventuelle meromkostninger dette vil medføre. HAVs avfallshåndtering av skipsavfall HAV har de siste par årene gått gjennom rutiner knyttet til avfallshåndtering og gjennomført en del forbedringer. Avfallsplanen på oslohavn.no ble godkjent av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i desember 2016, og er gjeldende i periode 2016-2019. Alle interne rutiner er beskrevet i vårt styringssystem, skrevne regler, mens rutiner og innmeldingsskjema som skipene benytter er tilgjengelig på oslohavn.no, og eller Kystverkets egen SafeSeaNet. 12
HAV tar prøver i kummer og sandfang lokalisert i det geografiske området Oslo havn. HAV ønsket å avdekke mulige kilder til forurensning fra land og har valgt ut enkelte områder med aktiviteter med risiko for forurensning. Prøvetaking ble gjennomført før HAV tømte kummene høsten 2017. NGI gjennomførte prøvetakingen og analysene er rapportert. HAV vil som følge av resultatene kontakte noen leietakere som antas kan være mulig bidragsytere. Målet er å finne løsninger som kan redusere slike utslipp fra land i framtiden. Rapporten er vedlagt. Leietakere kan identifiseres og derfor anser vi dette som et internt dokument for vårt videre arbeid. Vi ber derfor om at dette unntas offentlighet iht offentleglova 14, 1. ledd. HAV vurderer også hvor hyppig noen kummer og sandfang bør tømmes for å redusere utslipp til sjø. Etter en vurdering av funnene i rapporten fra 2017, er det bestemt av HAV ønsker årlig tømming av kummene merket nr.2 og 4 i kartet under. Det er planlagt nye prøver i 2018 for å kartlegge tilførselen i løpet av et år. 13
HAV driver slippen på Sjursøya. Aktiviteten er sesongpreget og HAV tar prøver når slippen er i bruk. Etter at prøver ble tatt og sesongen er avsluttet i 2017, ble alle slisserenner, sandfang og oljeutskiller nøye rengjort med sugebil for å redusere utslipp til bassenget ytterst på Sjursøya. Slippen er identifisert som en potensiell forurensningskilde. Det er utført egen risikovurdering i 2015 før tiltak, og gjentatt i 2017 etter at tiltak ble gjennomført. HAV har jobbet med slippen og overvåker aktiviteten i dialog med brukerne. Tiltak innført i perioden 2015-2017 er blant annet: Oppgradert slippen med slisserenner til sandfang og oljeutskiller. Fjernet forurenset grunn. Oppgradert miljøstasjon med merking, lys og veiledning for å sortere korrekt på to språk. Informert brukere, endret rutiner og krever nå oftere tømming av sandfang og oljeutskiller. Driftsinstruks og regelmessig oppfølging av sandfang og oljeutskiller. Overvåking av slippen under aktiv bruk gjennomføres av HAV. HAV overvåker slippen på Sjursøya. NGI utfører overvåkingen på vegne av HAV. I rapporten vises det til norske grenseverdier, og svenske grenseverdier som er spesifikt for virksomhet som slipp. Grenseverdiene for TBT er langt over grenseverdien. HAV har blitt fortalt av Miljødirektoratet og fylkesmenn i Norge at dette dessverre er et generelt problem langs store deler av Norges kyst. Teknisk avdeling i HAV vurderer årlig den risiko slippen har for forurensning til ytre miljø. Det er en diskusjon om avtalene med kunder på slippen skal strammes ytterligere til ved blant annet å kreve dokumentasjon på hva slags kjemikalier kundene har og bruker på sine båter. Skal ytterligere rutiner innføres vil det i være i tråd med Miljødirektortatets veileder for slipp og vert. Utklippene under viser resultater fra overvåkingen på slippen i 2015 og 2017. 14
15
HAV har vurdert ytterligere tiltak på slippen som kan være i tråd med Miljødirektoratets veileder for skipsverft. NGI gjorde i årets overvåkingsrapport en vurdering av det HAV gjør i dag opp mot det som anbefales av Miljødirektoratet. Utklippet under er fra overvåkingsrapporten 2017, og gir en kort beskrivelse av tiltak HAV vil vurdere å innføre i 2018. HAVs miljøstasjon er tilgjengelig også for brukerne på slippen. Miljøstasjonen sorterer ulikt avfall inkludert farlig avfall. Egen bruk av kjemikalier er nøye gjennomgått i 2017, og antall ulike typer kjemikalier er nærmest halvert. I tillegg er verksted, skipshallen og lagerområdet oppgradert med hensyn til oppsamlingskar, kjemikalieskap, og mer tilegnelige absorbenter. Miljøstasjoner og egen håndtering av kjemikalier, farlig avfall og drivstoff er identifisert som en potensiell forurensningskilde. Det er utført egen risikovurdering i 2015 før tiltak og gjentatt i 2017 etter tiltak ble gjennomført. Tiltak innført i 2016-2017 er blant annet: Alle miljøstasjoner som brukes til skipsavfall har fått egen kasse med absorbenter. Absorbenter er lett tilgjengelig på rull der faren for søl er høy. Egne oppsamlingskar inne på lager og verksted er installert. Leietakere, entreprenører og andre kontraktsparter som operer i Oslo havn, for like krav til beredskap og oppfølging på miljø iht gjeldende lovverk. 16
Beredskaps- og havnesikringsplan i Oslo Havn KF HAV har utatbeidet havnesikrings- og beredskapsplan. Ettersom denne også dekker ISPSregelverket er planen godkjent av Kystverket. Den delen som handler om havnesikring (ISPS) er unntatt offentlighet. Vedlagt er den delen som er offentlig. På s.14 og 15 beskrives de ulike aktørene som deltar i den operative beredskapen. På side 39. er et eget tiltakskort om forurensning utarbeidet. Havnesikrings- og beredskapsetaten er utarbeidet som følge av havnesårbarhetsvurdering for Oslo Havn KF datert 28. juni 2017. Denne er utarbeidet av Nordic Crises Management i henhold til ISPSregelverket. Analysen er unntatt offentlighet. Sårbarhetsvurderingen bygger på metoden som fremgår av NS5832:2014 og gjennom Kystverkets veileder for PSA. Formålet med analysen er å vurdere HAVs land- og sjøområde i henhold til EUdirektiv 2005/65/EF og forskrift om sikring av havner. Sårbarhetsvurderingen skal ta hensyn til særlige kjennetegn ved de ulike delene av havnen, tilstøtende områder som har innvirkning på sikringen i havnen og de sårbarhetsvurderingene som er gjort i henhold til forksrift om sikring av havneanlegg 9. Havnesårbarhetsvurderingen skal minst omfatte de krav som fremgår av vedlegg 1 i forskrift om sikring av havner og minst berøre: - Identifisering og vurdering av viktige eiendeler og infrastrukturer det er viktig å beskytte - Identifisering av mulige trusler mot eiendelene og infrastrukturen og sannsynlghetten for at disse skal oppstå, med det formål å fastsette og prioritere sikringstiltak - Identifisering, utvelding og prioritering av mottiltak og endringer av prosedyrer, og hvor effektive disse er for å redusere sårbareten og - Identifisering av svakheter, herunder mennekelige faktorer, i infrastrukturen, policy og prosedyrene Formålet med beredskapsplanen er å beskrive hvordan HAV er organisert ved uønskede hendelser og kriser, samt sikre at HAV til enhver tid har en hensiktsmessig beredskapsorganisasjon. Beredskapsplanen trer i kraft ved uønskede hendelser hvor den ordinære linjeorganisasjonen ikke er den hensiktsmessige organisasjonsformen. Formålet er å redusere konsekvensene av uønslede hendelser og opprettholde normalsituasjonen så raskt som mulig. «Oslo Havn Trafikksentral er havnens 24 timers kontaktpunkt og har ansvar for blant annet varsling.trafikksentralen er kontaktpunktet for PSO, havnens øvrige ledelse, PFSO og operatørene i havnen.pso og teknisk og miljø innkalles til kriseledelse ved behov. Dersom det i forbindelse med hendelsen etableres Kriseledelse, rapporterer PSO til funksjon trafikk og sikkerhet i Kriseledelsen. Dersom Kriseledelsen ikke settes, rapporterer PSO direkte til havnedirektøren. Ved behov settes det arbeidsgrupper/støttefunksjoner i tilknytning til kriseledelsen.» I en beredskaps- og sikringssituasjon i Oslo Havn er samarbeid og koordinering med politiet viktig. Politiet innehar fullmakter og ressurser som havnen kan dra nytte og være avhengig av. Oslo Havn kan anmode om en liaison fra politiet som har direkte forbindelse med politiets operasjonssentral. På skip er det alltid skipets kaptein som er ansvarlig for mannskap og eventuelle passasjerer om bord. Dersom det er behov for bistand fra politiet, er det kapteinen som skal anmode om slik bistand. Oslo Brann og Redningsetat har spesielt ansvar og kompetanse ved akutt forurensning (jfr. også IUA som per i dag ledes av OBRE) og farlig gods. OBRE samarbeider tett med aktørene i Sydhavna og spesielt Industrivernet. Beredskapsetaten i Oslo kommune har i lengre tid arbeidet med ny ROS-analyse for Oslo kommune. Denne skulle vært ferdigstilt i løpet av våren 2017. I forbindelse med oppfølgingen av DSB rapport «Sydhavna et område med forhøyet risiko» uttalte Beredskapsetaten høsten 2016 følgende: 17
Kommunalt risikobilde (overordnet ROS) for Oslo kommune ble vedtatt 9. november 2017 (byrådssak1108/17). Beredskapsetaten har sagt at de i løpet av 2017 vil oversende informasjon om analysen og frist for utarbeidelse av ny ROS-analyse for virksomhetene. HAV vil som følge av dette revidere Oslo Havn KFs virksomhets ROS i 2018 i tråd med oversendelsen som er forventet fra Beredskapsetaten i løpet av kort tid. Den nåværende ROS analysen utført av HAV er derfor ikke oppdatert i henhold til revisjonsfristen. 18
HAV har utført en sårbarhetsvurdering av arter i Oslo havn Sommer og høst 2017 ble ekstern rådgiver engasjert for å kartlegge arter i og nære Oslo havns geografiske området. HAV har tidligere kartlagt risiko og mener det er spredning av fremmede arter som er den største risikoen for de stedegne artene i vårt nærområde. Se kart fra rapporten under. 19
Resultatene fra årets kartlegging kan tyde på at forekomstene av artene parkslirekne, russekål, boersvineblom og rynkerose er redusert siden 2010 som en følge av HAVs aktiv bekjempelse (vist i tabellen nedenfor). Kanadagullris er arten med størst utbredelse langs Oslo havn, men det er vanskelig å si noe om den har økt i antall da tetthet ikke er oppgitt i tidligere registreringer. Ingen av de tidligere forekomstene med rødlistede arter ble gjenfunnet i 2017, bortsett fra lokaliteten med sandfaks/ takfaks ved Ormsund randsone. Faun har også fått informasjon fra HAV om at det er en forekomst av arten tunhunderot ved Akershus festning. Denne arten er ikke rødlistet, men er svært sjelden i Norge og er derfor inkludert i rapporten. I tillegg til kartleggingen ble det gjort en vurdering av risikoen for spredning av fremmede arter til verdifulle naturtyper og forekomster av rødlistearter i og ved Oslo havn. Det ble funnet en del fremmede arter i masser/jordhauger ved Grønlia og Kongshavn noe som potensielt kan være en kilde til spredning til nærliggende øyer i Oslofjorden. Her må det vurderes risikoreduserende tiltak som f.eks. tildekking av masser. Kanadagullris og russekål forekommer allerede på øyene. Om nevnte arter tidligere er spredd fra Oslo Havn og ut på øyene vites ikke, men det er viktig at en i fremtiden jobber aktivt for å forhindre ytterligere spredning av fremmede arter til sårbare tilgrensende områder. Det er derfor utarbeidet en sjekkliste/prosedyre som ansatte i HAV kan bruke som et ledd i overvåkings- og bekjempelsesarbeidet. For å kunne følge utviklingen av forekomstene med fremmede arter er det viktig at det hvert år registreres antall individer av arten og hvilke typer bekjempelse som er gjennomført. 20
Internkontroll i HAV HAV har en egen internkontroll, er ISO 14001 sertifisert, og en IA bedrift. Alt dette bidrar til at HAV jobber kontinuerlig med HMS. HMS-arbeid eller internkontroll i HAV skal fremme forbedringsarbeid innen: arbeidsmiljø og sikkerhet forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester vern mot forurensning forsvarlig behandling av avfall Organisasjonen har gjennomgått omstilling. HAVs internrevisjon 2017 fokuserte derfor på samsvarsvurdering, avvikshåndtering og risikovurdering. Funnene viser at organisasjonen ønsker å bidra til å heve kvaliteten og forbedre arbeidet innenfor alle områdene. HAV følger en plan for dette arbeidet fram til neste ekstern revisjon på ISO 14001:2015 som vil være i første halvår 2018. Ledelsens gjennomgang, i HAV 08.12.17, kan oppsummeres ved at HAV vil i 2018 blåse liv i avvikssystemet, utarbeide en felles lovliste og felles prosedyre for samsvarsvurderinger iht til lover, forskrifter og andre krav. Det utarbeides et prosesskart om HAVs arbeid med løpende risikovurderinger og i framtiden brukes arbeidstilsynets maler for dette. Det er en enkel metode som hver avdeling kan bruke på hele HMS området. Det er besluttet at HAV vil i første kvartal revidere nåværende miljøpolitikk og få på plass løpende indikatorer på de viktigste miljøområdene. Referatet fra ledelsens gjennomgang er lagt ved. Dette er et internt dokument for vårt videre arbeid. Vi ber derfor om at dette unntas offentlighet iht offentleglova 14, 1. ledd. 21
HAVs miljørisikokartlegging 2017 HAVs gjennomgang av risiko for forurensning til ytre miljø i Oslo havns geografiske området ble gjennomført i 2017 etter internkontrollforskriftens prinsipp om å avdekke uønskede hendelser. Alvorlig risiki er fulgt opp i egen handlingsplan som legges ved HAVs årsplan for 2018. HAVs vurdering av risiko for ytre miljø defineres ut fra sannsynlighet og konsekvens: Sannsynlighet: Svært ofte = en gang i måneden. Ofte = hvert halvår. Sjelden= en gang i året. Svært sjelden= annenhvert år eller sjeldnere. Konsekvens: Ubetydelig = vedvarer <1 uke. Mindre alvorlig = begrenset område HAV/kunde kan rydde. Alvorlig = negativ påvirkning utover Oslo havn, staten rydder. Svært alvorlig = stort omfang, negativ påvirkning utenfor Oslo havn som vanskelig kan ryddes og settes tilbake i naturlig tilstand. Områder og arbeidsfelt der HAVs ansatte har kontroll og løpende drift er betegnet som HAV. Områder der hele det geografiske området er inkludert er betegnet som Oslo havn. Oslo havn inkluderer også sjøområdet Oslo og alle areal der HAV er grunneier. Alle ledere i HAV (lederforum) sammen med HR rådgiver, miljøsjef og ansatte i trafikkavdelingen som jobber med trafikkavvikling, sikkerhet og beredskap, deltok i årets overordna miljørisikovurdering den 08.12.17. HAV bruker arbeidstilsynets maler og følger disse tre trinnene: 1. Kartlegging og risikovurdering 2. Risikodiagram 3. Handlingsplan Vedlagt er resultatet fra årets gjennomgang. Vedleggene er å betrakte som interne dokumenter for vårt videre arbeid i henhold til ISO 14001 og Internkontrollforskriften. HAV ber derfor i iht offentleglova 14, 1. ledd, at de holdes unntatt offentlighet. 22
Trinn 1 Kartlegging og risikovurdering Trinn 2 Risikodiagram 23
Trinn 3 Handlingsplan 24
Vedlegg: Vedlegg åpne for alle på oslohavn.no med aktive lenker er: Overvåking av kjemisk og biologisk tilstand i Oslo Havn 2015 (NGI 2016). Oslo Havns blågrønne strategi (HAV 2015). Vannområde Oslo (oslo.kommune.no). All dokumentasjon fra Ren Oslofjord prosjektet (Renoslofjord.no). Beregning av spredningsrisiko ved Kneppeskjær, Tankbåtutstikkeren og Ormsundkaia (NGI 2015). Avfallsplan i Oslo Havn KF (HAV 2016). Miljøkrav for skipsverft (Miljødirektoratet.no) Vedlegg unntatt offentlighet Oslo Havns blågrønn strategi sårbarhetsanalyse. Resultater fra analyse av sedimenter i kummer på området til Oslo havn (NGI 2017). Overvåking av slipp Sjursøya 2017 (NGI 2017). Referat fra HAVs ledelsens gjennomgang 08.12.17 (HAV 2017) Havnesårbarhetsanalyse for Oslo Havn KF 28.06.17 (Nordic Crises Management) Vedlegg som er HAVs interne dokumenter, men som muligens ikke kan unntas offentlighet HAVs kartlegging og risikovurdering ytre miljø 1, 2, 3 (HAV 2017). HAVs risikodiagram med fargeskala ytre miljø (HAV 2017). HAVs handlingsplan ytre miljø (HAV 2017). Beredskaps- og havnesikringsplan for Oslo Havn KF (HAV 2017). Virksomhets ROS analyse for Oslo Havn KF (HAV 2015). 25