generell informasjon ERN104 vår 2017 Emnekode: ERN104 Emnenavn: Samfunnsernæring Dato: 12.05-2017 Varighet: 09.00-13.00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle oppgavene vektes likt. ------------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei 1 ERN104 oppgave 1 1. Kosthold blant eldre a. Beskriv hvorfor eldre er i større risiko for feil- og underernæring enn yngre? b. Hvordan kan man tilpasse kosten for eldre som er i risikosonen for feil- eller underernæring, for å sikre best mulig ernæringsstatus? 1/7
1. Kosthold blant eldre a) Grunner til at eldre er i større risiko for feil- og underernæring enn yngre. Når man blir eldre er det mye som forandrer seg i kroppen. Kroppen forfaller mer og mer og blir svakere. Når man va ung er alt friskt og kroppens funksjon blir bedre og bedre! Når man er barn er alle smaker nye og alle sansene på kroppen er mye mere sjerpet og klar for inntrykk, disse sansene blir mer og mer svekket gjennom årene som går. Noe av det som derfor påvirker spise vaner til de eldre først av alt smakssansene blir dårligere. Maten smaker mindre og blir derfor mindre god og du gleder deg ikke like mye til å spise. Hos eldre blir og prossesser langsomme og med det også svelg og fordøyelse. Maten klumper seg lettere og det tar lengre tid og få maten ned enn før. Annen påvirkning er at matlysten går ned. Dette kan være påvirket av faktorer som: mye medisinering, ensomhet og psykiske lidelser. Alle disse faktorene gjør at de eldre ofte spiser for lite og blir med det i større risiko for underernæring. Grunner til feil ernæring kan være mangel på kunnskap, lite kreativitet, velger letteste utvei for å kun sikre at en får noe i seg. Det er viktig å få frem at om er feilernæring må en ikke være underernært. En kan være kraftig og ha mye fett på kroppen (får i seg nok energi) men likevell ikke få i seg rett menge av næringstoffer og vitmaniner og mineraler. I motsettning til voksne (18-40) skal de elde ha mindre energi/kalorier, men de skal ha like mye næringstoffer. De eldre skal ha litt mindre karbohydrater men igjen litt mere protein (15E%-20E%, voksne 10-20E%og fett bør ligge på 35E% (motsettning til voksne kan det være opp mot 25E%- 40E%). Vitamin behovet går også litt ned men feks vitamin D behovet dobbles. Dette er fordi vitamin er med på å styrke skjelettet og etter flere år med hardt arbeid for kroppen begynner skjellettet og svekke og bindevev rundt tåler mindre belastning. Skjellettet slutter å vokse rundt 20 års alderen og kan videre kun styrkes av muskler rundt. Eldre anbefales dermed å ta mere vitamin D for å styrke skjellettet og senke risiko for benkjørhet og osteoporose feks. Melk, smør er tilsatt vitamin D men feks fisk er naturlig rik på vitamin D. Ingen eldre blir anbefalt å ta tilskudd så lenge det ikke er sterkt behov for det. Ved underernæring er det selvsagt ett behov for det. b) Hvordan kan man tilpasse kosten for eldre som er i risikosonen for feil- eller undernæring for å sikre best mulig ernæringsstatus. Eldre som er innlagt på sykehjem eller lettere å tilpasse kosten for enn hos hjemmeboende. En måte er å sikre at alle måltider er fullverdig, altså som inneholder: protein, fett og karbohydrater, vitaminer og mineraler. Ved undernæring kan man f.eks. ta tiltak som å bytte ut lette matprodukter med mer mer fullverdige produkter som både inneholder mer kalorier og mer av næringstoffene som er nødvendig. F.eks. havregrynsgrøt er enkel å få i seg. Ved enkle grep kan en gjøre en vanlig grøt som består av vann og havregrynn til ett mere fullverdig og energifullt måltid. Et bytte av vann til helmel, og tilsetter litt kesam eller yoghurt, evt. ett egg (alle vitaminer en trenger utenom vitamin C), en spiseskje med fiber og der har man en grøt med flere kalorier og mer næringstoff! Om den eldre er glad i juice feks kan en prøve å heller lage en smoothie som en kan putte opp i hva en ønsker, her også egg, havregryn, yoghurt, og resultatet blir en fruktig drink men bare enda mere kalorier og næringstoffer. Dette kan føre til at personen ikke trenger å spise oftere nødvendigvis og ikke drastisk bytting av matvarer. Tiltak som gjøres er også matbringing om personen bor hjemme, og det blir arrangert felles middager. Ved sykehjem er det skal de ha rutinesjekker på ernæringsstatus (Selv om norske sykehjem er svært dårlig på dette). Her kan de være med på å bestemme og tilrettelegge mye av maten til beboeren, og også være med på å nesten presse i pasienten mat om det er høyst nødvendig. Er pasienten så syk at det er risiko for helsen/død vil det bli tilrettelagt for intravenøs eller innsprøyting av mat gjennom magen. 2 Oppgave 2 2. Kostholdsundersøkelser Gjør rede for følgende retrospektive kostholdsundersøkelser: 2/7
24t kostholdsintervju Matvarefrekvensskjema 2. Kostundersøkelser Begge undersøkelsene tar for seg fortiden til personen, som undersøker lese undersøkelsene forskjellig med å enten se på frekvens av matvarer, type matvarer eller næringen i maten. Begge tar også for seg ett individ om gangen. 24timers kostholdsintervju Dette intervjuet går ut på at personen blir spurt (blir ringt) om hva den har spist de siste 24 timene. Hva spiste personen fra midtnatt til midtnatt. Positivt: Metoden er svært effektiv for det tar kanskje ikke mere tid enn 20-30 minutter å fortelle. Altså lite krevende for forsøkspersonen og undersøkeren bruker heller ikke så lang tid. Negativt: Får lite informasjon siden det kun er snakk om ett døgn. Det er også svært vanskelig å huske eksakt hva en har spist = feil data. For å få mest troverdig og "rette" kostvaner fra personen bør en ringe en gang han/hun ikke vet om det. Dette for at personen ikke kan planlegge et ekstra sunt kosthold nettopp det døgnet. Da viser det jo ikke hva personen spiser til vanlig som nemlig er målet. At en test måler det du ønsker å finne ut av kalles en valid test. Og ved å ringe på ubestemt tid styrker denne faktoren. For å få enda mer reliabilitet av metoden bør den også gjøres flere ganger og da på ulike tider av året og ulik dag i uken (helg vs. hverdag). Det er kostholdet en skal undersøke og derfor bør en teste omigjen for å øke reliabilitetet (ett døgn viser ikke til ett helt kosthold). En øker validiteten med å teste flere ganger for da ser en om det finnes enn sammenheng mellom døgnene og dette utgjør da kostholdet til personen. Er svarene til persononen nokså det samme? En undersøkelse er god om de er valid og reliabel. Dette kalles også for en kvalititet metode siden en får nøye informasjon i form av beskrivelser fra personen. Matvarefrekvensskjema Dette er den mest brukte undersøkelsen. Går ut på at en lager ett spørreskjema enten på papir eller pc (feks survey exsakt). Her velger du ut hva du vil undersøke/ legge vekt på ved kosthold. Du bestemmer hvor lang tidsperiode (hva spise du det siste året av fisk feks.) og hva du ønsker å se på av matvarer og næringstoffer eller en av delene. Derfor bør du planlegge nøye i forkant for å få mest mulig ut av undersøkelsen og nå målet ditt. Denne undersøkelsen er derfor en kvantitet metode siden resultatet utgis i tall og tabeller ikke nøyere beskrivelse. F. eks. viss du skal sjekke om det norske folk følger kostrådene bør du ta utgangspunkt i alle kostrådene. Og er det det norske folk du lurer på bør du spør alle aldere, kjønn og ulike plasser i landet. Men om du igjen lurer på om uia elever spiser for mye sukker bør du legge skjema opp etter det. Da spør kun elever på uia og legge opp spørsmålene til sukker. Et eksempel på et matvarefrekvensskjema er: Hvor ofte spiser du fisk til middag? 1. Sjelden/ aldri 2. 1 gang i uken 3. 2 ganger i uken 4. 3 ganger eller mer 5. 1 gang i måneden Det viktigste med dette sjemaet er at du må tilpasse spørsmålene til enten målgruppen eller det du ønsker å få ut av den. Viss du lurer på kostholdet til barn under 12 år er det feks ikke vits å spør om alkoholinntak, det blir urelevant. Positivt: Dette spørreskjemaet er effektivt med at det kan nå mange og det tar kort tid å svare på 5-15 min (kommer helt 3/7
an på hvor mye du ønsker å vite). En kan også dele ut skjema til flere (sende ut i posten feks) eller dele via pc på store facebookgrupper osv. Negativt: Du får ikke så nøye informasjon, valgmulighetene for besvarelsen kan også være feil i forhold til hva personen egentlig spiser/drikker som da utgjør feil fakta, en må også være nøye i forberedelsen av undersøkelsen for å lage riktige spørsmål og alternativer slik at du oppnår det du ønsker. 3 Oppgave 3 3. Utviklingen i norsk kosthold a. Hvilke hovedendringer har skjedd i det norske kostholdet (inkluder viktige matvarer og næringsstoffer) de siste 60 årene (Skriv kort og konkret) b. Hva er helsemessig uheldig i dagens norske kosthold og hvorfor? (inkluder 3 viktige utfordringer) c. Hva er helsemessig fordelaktig i dagens norske kosthold og hvorfor? (inkluder 3 positive ting) 3. Utvikling i norske kostholdet a) Hvilke hovedendringer har skjedd i det norske kostholdet (inkludert viktige matvarer og næringsstoffer) de siste 60 årene. Hovedendringer næringstoffer Sukker - nedgang (høyrere inntak av zero produkter som er tilsatt søtstoff) Fett - oppgang - mettet fett nedgang Karbohydrater - nedgang Protein - oppgang Viktige matvarer Frukt og grønt har en oppgang Rødt kjøtt og prosisert kjøtt har hatt ein oppgang Fisk har holdt seg stabilt Mer grove kornprodukt Mer kylling Vi spiser mindre poteter, men mer potetmatvarer som feks fries. Vi drikker mindre brus med sukker men igjen mer brus med søtstoff. Vi spiser mer prosisiert mat som kjøtteig og pølser feks. b) Hva er helsemessig uheldig i dagens kosthold - og hvorfor? For mye mettet fett Har en negativt virkning på kolesterolet vårt. For mye fett i kroppen lagres også rundt vev og kan også legge seg inni årer. Dette kan føre til vanskeligheter for blodet til å gå rundt, spesiellt ved tettning av årer. Større risiko for hjerteinfart og hjerte og karsykdommer. For mye fettvev kan føre til overvekt. Overvekt fører til dårligere fysisk form og assosieres også med psyiske lidelser som påvirker helsen vår. Ikke smittsomme sykdommer som henger sammen med mettet fett er f.eks. hjerte kar sykdommer, diabetes type 2, kreft. For mye rødt kjøtt Rødt kjøtt har flere negative sider med seg både innad i kroppen og miljøet rundt oss. Rødt kjøtt 4/7
inneholder mye mettet fett som er er negativt som skrevet over ^. Her var det opptil flere problem som overvekt, hjertekarsykdommer, diabetes type 2 og ulike typer kreft. Forhold til miljø er det flere faktorer som gjør at rødt kjøtt er det mest forurensende matvaren. Fra helsemessig perspektiv er det ikke bra å leve i en forurenset verden. Vi ønsker å puse inn frisk luft. Om den friske luften finnes blir det lettere for oss å være i aktivitet utendørs som påvirker både sinn og kropp i en positiv rettning for helsen. Med det nok en god grunn til å kutte ned på det røde kjøttet. For lite sjømat Vårt inntak på sjømat/ fisk har vert nokså stabilt de siste 60 årene men burde helt klart økes (til det dobbelte). Vi blir anbefalt av helsedirektoratet og spise minst 2 middagsmåltid i uka med fisk, og ha fisk som pålegg så ofte vi klarer. Fisk hadde vert med på å holdt oss mer friske (som er ett folkehelseproblem), det inneholder mindre mettet fett enn kjøtt som derfor gjør at vi holdt oss slankere/mindre overkt (overvekt er ett problem som stiger), og med det mindre sjanse for sykdommer som hjerte kar (er på vei ned per dags dato men blir aldri fornøyd før det ikke er ett samfunnsproblem lengre), kreft, diabetes type 2. Fisk inneholder nemlig flere viktige vitaminer og mineraler som feks vitamin D og jod. Fisk inneholder også mye enumettet og flerumettede fettsyrer som er med på å smøre f.eks. ledd i kroppen. Fettsyrene har bra effekt på kolesterolet i motsettning til mettete fettsyrer. D vitamin hjelper også mot utvikling av osteoporese som også er et svært stor probem i Norge. Utenom det inneholder også fisk mye protein som er bra for utskiftning av celler og bygging av celler i kroppen. c) Hva er helsemessig fordel i dagens kosthold - og hvorfor? Vi spiser mere frukt og grønt enn før Fordelen med det er at vi får i oss rikelig med, vitaminer, mineraler og fiber (Selv om det forsatt ikke spiser nok). Dette er viktig for å holde balansen i kroppen og dermed holde oss friske og raske. Kroppen trenger vitaminer og mineraler for å utføre jobber som å kvitte oss med bakterier som ikke er bra for oss, her spesielt vitamin E og C som inneholder mye antioksidanter. Vitamin A er også bra for immunforsvarer vår og synet. Vitamin D er veldig viktig for å styrke skjellettet vårt da sammen med kalsium. Flere vitaminer og mineraler er også med på å styrke ikke smittsommesykdommer som kreft, hjerte-kar, osteoporose som er av de mest utbrette sykdommene i Norge. Ved mangel av vitaminer/mineraler kan en også få vitamin mangel som igjen fører til flere truende sykdommer. Mangel på jern kan føre til anemi, mangel på vitamin B1 kan føre til beri beri, mangel på vitamin A kan føre til svekket syn mm. Heldigvis er det få i Norge som har mangelsykdommer som før og en av grunnene til det er økning av frukt og grønt. Men tre positive ting ved frukt og grønt: vi holder oss friskere mot smittsomme sykdommer, mindre mangelsykdommer, dette kan føre til mindre overvekt om det forsetter slik og evt stiger i inntak. Vi spiser mindre tilsatt sukker Sukker er assosiert med overvekt (sukker kan omgjøres til fettvev ved overflod) og det at vi spiser mindre tilsatt sukker kan være med på å senke dette problemet. Sukker påvirker også tennene våre veldig og med mindre inntak har flere mindre hull. Sukker er også næringsfattig så når vi spiser mindre tilsatt sukker vil flere erstatte det med noe annet. Noe annet kan være feks søte frukter eller lignende. Dette vil da komme med fordeler som høyere inntak av vitaminer og fiber. Vi drikker mer brus med søtningstoff i motsettning til brus med tilsatt sukker Brus er en av de største kildene til tilsatt sukker hos barn og voksne. Men utvikling av søtstoff har gjort at flere og flere tyr til disse tilbudene. Det positive med det er at Tannproblemer er blitt ett mindre problem, sukker lagres også som fett -> overvekt og kan dermed være med på å senke utviklingen (selv om summen enda ikke har blitt til en nedgang av overvekt enda). Brus med søtning er også mere energi fattig som kan vær gunstig om en sliter med å kutte ned på brus, men ønsker å innta lite kalorier iløpet av en dag. 5/7
4 Oppgave 4 4. Helsefremmende og forebyggende arbeid a. Hva vil det si å bedrive helsefremmende arbeid ut fra en økologisk modell/tilnærming? b. Hvilke styrker og svakheter ser en ved denne modellen/tilnærmingen? 4. Helsefremmende og forebyggende arbeid a) Hva vil det si å besdrive helsefremmende arbeid ut fra en økologisk modell/tilnæring? Den økologiske modellen går ut på å påvirke flere nivåer i en persons liv. Første stadie går på det personlige og utgjør: hvem en er, hvilke tanker har mann, hvilket kjønn, fase i livet. Her kan en bruke helsemodeller som stages of change, Healt belief model, RAB. Disse modellene kartlegger stadier en person kan være i og hva en bør få personen til å forstå for at han/hun skal kunne gjøre en endring. Stages of change: nivå 1: personen vet ikke om problemet, kanskje personen er overvektig og har bare aksepterer det. Vet ikke at den sjokoladen han/ hun tar hver kveld og den joggeturen en alltid dropper faktisk har en betydning. nivå 2: personen er blitt klar over at det kanskje er den sjokoladen og joggeturen som er grunnen til alle sykdommene og overvekten, men er ikke sikker på om det er verdt å gjøre en endring. vurderer vertfall situasjonen. nivå 3: besluttet at jo jeg ønsker å endre meg og begynner derfor å planlegge hva hun/ han konkret bør gjøre. lage ett program, feks. jogge 3 ganger i uken og sjokoladen er kun lov fredag og lørdag. nivå 4: er personen i gang og utfører programmet. nivå 5: jobber personen med motivasjonen for å forsette og holde ut. Det fine med denne modellen er at personen aldri vil komme ned på nivå 1 igjen. For alle som har endret livstilen sin til positiv retning for helse har kjent på den følelsen av å mestre, spise sunt, trene og da føle seg sunnere, den vet altså nå hva som skal til. De andre modellene tar mer for seg at personen må se risikoen av å fortsette i samme spor. Er det oppvekkende at det kan føre til de og de sykdommene vil dette hjelpe på. Ser enn også alle positive sidene med endring er du langt på vei. Det siste da er at samfunne også tilrettelegger, da er det få ting som stopper en endring. Sosialt press utenfra kan også være en stor faktor her som kan være med på å endring i positiv rettning. Neste steg i den økologiske modellen er det sosiale. Hvem omgås du med, hvem er med på å påvirke hverdagen din, hvor velger du å bosette deg. Både venner, familie, kultur og samfunn er med på å påvirke valg. Samfunnet kan være med på å påvirke mye av valgene dine gjennom de butikkene og gatene du ferdes i. Myndighetene kan være med på å bestemme reklamer, pris som er viktige faktorer for dine valg. Undersøkelser viser også at det finnes en gradient som kan forklare hva helse du kan forvente deg. Utanning, type jobb, økonomi, land er noen av de. Her viser det seg at dess høyere utdanning og bedre jobb du har, høyrere økonomi, dess bedre helse kan du forvente deg. 7-11 år levetid kan skille en taxisjåfør og en lege. Hvilket land du bosetter deg i har også mye å si. Norge er en av de med høyest levealder i verden og ett av de største målene til helsepolitikken er at Norge skal være blant de 3 landene i verden med høyest levealder (per dags dato har vi en leve alder på 84 men her blir vi slått av japan og island blant annet). En av målene er også å ha flere gode leveår helsemessig. Det sies at om en følger helsedirektoratets kostråd vil en få 2 leveår lenger og flere gode levår. Tiltak som har blitt gjort på å endre de sosioøkonomiske ulikhetene som dette er, er sykepenger, pensjon, trygd feks. Det jobbes hele tiden for å styrke di svake men igjen ikke svekke de sterke! Videre i helsemodellen kommer samfunn og kultur inn i bildet. Da igjen kommer de økonomiske faktorer inn og kan styre valgene våre. Ting som er gjort er feks økning av moms på produkter med mye mettet fett og tilsatt sukker. De kan til en viss grav være med på å senke tilgjengeligheten i butikkene. En av tiltakene som er gjort er f.eks. aldersgrene på produkter som røyk og akohol. Her kommer også plassering inn som nevt i tidligere fase. Røyken er blitt plassert mer og mer utilgjengelig for oss forbrukere. Først med at det ble flyttet bak kassen deretter sjult bak kassen. Dette gjør at flere og flere sluttet med røyk. Sterke alkhol er også blitt flyttet bort fra matvarebutikkene og inn i egen kjede som har egne åpningstider, da vinmonopolet. 6/7
Den økologiske modellen tar altså for seg flere faser i en persons liv og påvirker flere av dem på en gang. En ser også personen som enkelt individ men også samfunnet som helhet og tilrettelegger opp mot det. eks. jobbes det primært (før sykdom) - folkehelsearbeid, sekundær (når en finner ut av sykdommen) - helsestasjon, sykehus osv., tertiært (ved sykdom/skade) - rehabilitering/behandling, på sykehus, fysio osv. En deler også befolkningen inn i indiaktiv - mennesker med spesielle lidelser som overvekt, diabetes osv., selektiv - spesielle grupper som gravide, eldre, homofile-hiv, og unvierselle som påvirker alle som røykeloven og vinmonopolet. b) Hvilke styrker og svakheter ser en ved denne modellen? styker: påvirker en flere stadier samtidig vil en få større og raskere effekt. Det vil ikke følses som truende på individet og at den da føler skyldfølelse. svaktheter: fasene går litt inn i hverandre, og det er tidskrevende og skape store endringer i samfunnet. Det kommer også svært an på økonomien og ikke minst prioteringene til landet (Norge bruker pengene som går til helse for det meste på behandling og medisinskbruk mens rundt 3 % går til forebygging). 7/7