Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen å følge utviklingen i folketallet Den globale matproduksjon kan bli redusert med så mye som 2 % hvert 10 år fram mot 2100 I samme periode vil etterspørselen øke med 14 % hvert 10 år
Global trends 2030, USA NIC nov. 2012 «We believe two megatrends will shape the world 2030; rapid ageing and growing resource demands which, in the cases of food and water might lead to scarcities. These trends which are virtually certain,» http://globaltrends2030.files.wordpr ess.com/2012/11/global-trends- 2030-november2012.pdf
Modellert endring i matproduksjon i 2050 pga endring i nedbør og temperatur. 45 N 30 S % Endring i forhold til 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)
Befolkningsveksten størst der matproduksjonen er vanskeligst
Befolkningsutviklingen vil få store konsekvenser for den globale matsikkerheten 2008: 3,3 mrd. rurale og 3,3 urbane 2050: 3,0 mrd. rurale og 6.25 mrd. urbane 2100: 1,5 mrd. rurale og 8,5 mrd. urbane
Global urbanisering betyr: Økt nedbygging av matjord Redusert selvforsyningsevne Mer avhengig av handel med mat Kan lett føre til: Økt konfliktpotensiale 7
Jordbruksarealet pr. person er halvert på 50 år - økende avhengighet av kunstig vanning
Vann ikke land vil begrense veksten i matproduksjon sterkest Land som overforbruker vannreserver:
Vi mister 250-300 millioner dekar jordbruksland årlig (30 ganger Norges jordbruksareal) 11
Verdens middelklasse vokser raskt (Reuters: World Economic Forum, Davos jan. 2013)
3 mrd mennesker klatrer oppover i velstandspyramiden og vil spise mere kjøtt 13
Kina köper en tjugondel av Ukraina Kina köper rätten till fem procent av Ukraina, motsvarande Smålands yta, för att säkra matförsörjningen till den växande befolkningen.
«Landgrabbing» Kampen om jordbruksarealene er i gang
I sesongen 2015/2016 blir det produsert ca. 2,5 milliarder tonn med korn, soya og ris 600 Produksjon av korn, soya og ris - Prognose 2015/16 (USDA-estimat) 500 400 300 200 100 Milling rice Soybeans Coarse grains Wheat 0
Korn utgjør 46 % av total energitilførsel i den gjennomsnittlige kosten i verden
Produksjonen følger forbruket 19
Utviklingen i verdens kornreserver 1960-2012 uttrykt i antall dagers forbruk In decades past, when food prices spiked, the world could return idled (brakklagt) U.S. cropland back into production or draw down grain stocks. But now these two safety cushions are gone: the U.S. cropland set-asides have been phased out, and over the last decade world grain reserves have averaged a dangerously low 74 days of consumption. Kilde: USDA / Earth Policy Institute
og lagrene forventes ikke å øke de neste årene (International Grains Council)
Mill. tons Handelen utgjør en begrenset del av forbruket 450 Wheat and coarse grains - 2015/16 Projection (USDA) 400 350 Production 300 250 Domestic use 200 150 Exports 100 50 0 United States EU-27 China Russia Ukraine 22
Hva betyr dette for Norge? Mer usikker tilgang på billig import av korn og andre matvarer «Ustabile regioner» blir enda mer ustabile Erfaringer viser at mange land ønsker å sikre egen befolkning først og innfører eksportforbud når det er utsikter til nasjonal knapphet - uavhengig av internasjonalt handelsregelverk Verdensbildet kan endres raskt matmakt kan fort bli viktigere en militær- og finansiell makt
Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Fôrkorn 23 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 24
Jordbruksarealet kan ikke flyttes og må nyttes der det er
1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 Dekar Kornarealet i Norge er redusert med 24 % som tilsvarer 875 000 dekar fra 1991 til 2015 4000 000 3500 000 3000 000 2500 000 2000 000 1500 000 1000 000 500 000 -
Dramatisk nedgang i kornarealet de siste tre årene 150 000 Areal med korn og oljevekstar, årleg endring 100 000 D e k a r 50 000 0-50 000-100 000 190 000 daa -150 000 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
Den norske kornavlingen avgjør selvforsyningsgraden Norsk kornavling tonn 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 Selvforsyningsgrad og norsk kornavling 1991-2013 49% 46% 45% 43% 45% 41% 35% 39% 50% 45% 40% 35% Selvforsyningsgrad 1 000 000 800 000 30% 25% 20% 600 000 15% 400 000 10% 200 000 5% 0 1991 2002 2012 2013 0% Matkorn Fôrkorn Reell selvforsyning Selvforsyning eks fisk 28
1 600 000 Totalt forbruk av norske og importerte råvarer til matmel og kraftfôr 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Norsk korn Importerte råvarer
Et økende behov for korn kan dekkes med norsk produksjon 2 500 000 Import av protein ++ 2 000 000 T o n n 1 500 000 1 000 000 Potensialet for økt norsk kornproduksjon 500 000 Norsk kornproduksjon 0 Forbruk norsk råvare Potensielt rom for norsk korn Import av essensielle karbo og matkorn, protein, fett, vitamin, mineraler
Det teoretiske potensialet for nydyrking i Norge er relativt stort Totalt 12,5 mill. dekar kan dyrkes Potensiale for nydyrking til korn er ca. 2 mill. dekar Potensiale for nye arealer egnet til matkorndyrking er lite 31
Nydyrking er kostbart og kan medføre økt CO2-utslipp Potensiale: 12,5 mill dekar Myr:5 mill dekar Skog: 7 mill dekar
Oppdrettsfisken er blitt vegetarianer 71 % av fôret er vegetabilsk 29 % er fiskebasert 33
Norsk fiskeoppdrettet er basert import av fôrråvarer 34
Størst mulig egenproduksjon av korn vil være den beste matsikkerheten Norge kan ha
Takk for oppmerksomheten!