KS strategi i et grønt perspektiv Ålesund 6. juni, NKF-dagene 2018 Helge Eide, områdedirektør interessepolitikk, KS
Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting og regjering skal vise folkevalgte tillit og gi kommuner og fylkeskommuner frihet til å gjennomføre en politikk som er godt tilpasset lokale forhold KS arbeider for at alle norske kommuner og fylkeskommuner skal ha sterke nok muskler til å utvikle gode lokalsamfunn KS gir folkevalgte en stemme inn til sentrale beslutningstakere, heriblant regjeringen, departementene og stortingskomitéene
KS roller som medlemsorganisasjon: Interessepolitisk aktør Arbeidsgiverorganisasjon Utviklingspartner KS er ikke: et tilsyn for å passe på at kommunesektoren følger lover og pålegg et direktorat som skal instruere medlemmene statens utviklingspartner for å ensrette kommunene
Byggesak Bygg og eiendom Infrastruktur Plan og miljø Veg og trafikk Likheter: Forankret i kommunene Ulikheter: KS: tettest kontakt med politisk ledelse og rådmenn NKF: sterkt kontaktnett i faglig ledelse og medarbeidere innenfor sine sektorer
http://www.ks.no/digifin
Deltakelse i DigiFin
Grunnleggende prinsipper Ordningen skal bidra til utvikling av felles løsninger Støtte gis etter samråd med KommIT-rådet Må ha bidratt til kapitalen for å ta løsninger i bruk Når løsningene tas i bruk betales støtten tilbake
Selvfinansierende etter etableringen Engangsbeløp Felles løsninger Staten 125 mill KS Tilknytningsavgift inntil 40 mill Kommuner og fylkeskommuner inntil 125 mill
Hvordan skal ordningen fungere? Prosjektforslag Kvalifisering Finansiering Utvikling Utbredelse fagrådene KS KS, Digitaliseringsutvalget og KS og KommIT-rådet KS, kommuner og fylkeskommuner, staten og leverandører KS, prosjektet og regionale nettverk
Prosjekter som kommer inn under ordningen DigiHelse digitale innbyggertjenester i helse og omsorgstjenesten - innføringsprosjektet DigiSos digitale innbyggertjenester i sosialtjenesten KS MinSide felles kommunal MinSide-løsning Mer enn 20 nye prosjektforslag!
Bygg og eiendom Infrastruktur
Skadeår Det koster oss mer 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Registrerte skader (mill. 2015-kroner) 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 Skred: Statens naturskadefond Flom: Statens naturskadefond Skred: Norsk Naturskadepool Flom: Norsk Naturskadepool
Det ubygde utvikling i kommunen Kunnskapsgrunnlag: Klimaprofil foreligger for alle fylker Faresonekartlegging Lovverket: Plan- og bygningsloven (PBL) Arealplanlegging Reguleringsplaner Byggesak TEK 17 Sivilbeskyttelsesloven Helhetlig ROS Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) etter PBL Et godt beslutningsgrunnlag før utbygging sikrer mot store kostnader i ettertid. Fare for regress øker med manglende kunnskap og kompetanse.
Det bygde opprettholde og sikre det som allerede finnes Premisser lagt ved tidligere utbygginger er ikke lenger (alltid) like gyldige. Klimaprofil for fylket gir en pekepinn på hva vi har i vente. Faresonekartlegging øker presisjon for hvor og hva det må tas hensyn til Endringer øker behovet for nye/flere tiltak for å forebygge mot (nye) hendelser. Sikringstiltak er ofte kostbart, men det er langt mer kostbart å la være.
Reparasjon framfor forebygging 3 500 000,00 3 000 000,00 2 500 000,00 2 000 000,00 1 500 000,00 Erstatninger/reparasjon Sikringsarbeid/forebygging* 1 000 000,00 500 000,00 0,00 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilder: Naturskadefond, Naturskadepool, ekstraordinære skjønnsmidler KMD og regnskapstall Statsbudsjett (NVE) 2011-2015
Forslag Dagens til ordning ny ordning kommunal infrastruktur Frigjorte Skjønnsmidler skjønnsmidler Forsikringspremie kommuner Kommunal Forsikringspool egenandel Søknadsbasert Reparasjon etter hendelse Rettighetsbasert Økt forebyggende sikringsarbeid NVE Egenandel Forsikring Statlige midler Reparasjon til opprinnelig standard Økt forebyggende standard
Plan og miljø
Norge skal kutte utslippene med 40 % innen 2030 i fellesskap med EU, målt mot nivået i 1990, og være et lavutslippssamfunn i 2050 Hvor kan Norge gjøre en forskjell? Storskala elektrifisering av transportsektoren Bygge framtidens byer og tettsteder Styrke areal- og transportplanleggingen Karbonfangst og lagring (CCS) Utvikling av nye industriprosesser med minimale klimagassutslipp for norsk prosessindustri Kilde M229: Kunnskapsgrunnlag for lavutslippssamfunn
2050-samfunnet starter i dag Kilde: Kommunalbanken
Fra «hvorfor» til «hvordan» Må realisere samfunnsmål og lokale kvaliteter samtidig: Flere mål samtidig Vinn vinn målsetting for lokalsamfunn og storsamfunn Legge mer vekt på samfunnsutviklerrollen Må trekke på kompetanse hos alle grupper i lokalsamfunnet
I Illustration: Nordic
Hva trenger kommunesektoren? Samfunnsplanleggere/overordnet planlegging Dette er pri 1 ut fra behov og betydning (rådmannsperspektiv) Regionale planleggere/regional planlegging Trenger kompetanseløft, forskning og utvikling (regionreform) Arealplanleggere Fra utmarksforvaltning til kompakt byutvikling i byregioner og regionale byer og for livskraftige steder i hele landet
Stortingets vedtak om styrket utdanningskapasitet innen (offentlig) planlegging Et flertall av kommunene mangler nødvendig kapasitet ( KS FoU, NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene) 61 prosent av landets kommuner har 0,5 årsverk eller mindre tilgjengelig for å drive samfunnsplanlegging, mens 32 prosent av kommunene har 0,5 prosent eller mindre til arealplanlegging. Kun 28 prosent av kommunene som kan sies å ha et fagmiljø for å ivareta kommunens arealplanlegging. 65 prosent av kommunene sier at de i liten eller i svært liten grad opplever at de har nødvendig kapasitet i samfunnsplanleggingen, mens 54 prosent mener det samme om arealplanleggingen. Opplevelse av manglende kapasitet øker med fallende kommunestørrelse. I kommunene med under 2000 innbyggere rapporterer 65 prosent at de i liten eller svært liten grad har nødvendig kapasitet i arealplanleggingen, mens tilsvarende tall for kommuner med over 30 000 innbyggere er 11 prosent.
Hva gjør KS på planfeltet FoU: Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre (2012) Plankapasitet og plankompetanse i kommunene (2014) Hvordan fungerer statlige planretningslinjer som verktøy i arealpolitikken? (2016) ANDRE UTREDNINGER: Mer forpliktende regional planlegging (2016) Kobling kommuneplan og økonomiplan (2017) Barn og unges interesser (2017/2018) Effektivisering av kommunal planlegging (2016) Fylkeskommunene som regional planmyndighet og planfaglig veileder (2017) + videreføring med piloter Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør (2017-2018) Fylkeskommunenes arbeid med kunnskapsgrunnlag (2017-2018) Folkevalgtprogram Nytt nasjonalt program for lokal samfunnsutvikling?
Samarbeidsområder Det er fortsatt aktuelt for KS å samarbeide innen alle kommunaltekniske fagområder, og spesielt innen de områdene der NKF har organisert arbeidet gjennom fagfora (uthevet) listen er uendret fra avtalen vi hadde : Avfall og gjenvinning Brann, sikkerhet og beredskap Bygg og eiendom Byggesak Geomatikk Infrastruktur (tverrfaglig) Ledelse (av kommunaltekniske virksomheter) Plan og miljø Vann og avløp Veg og uteområder
Helge.Eide@ks.no