Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning
Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer i og innad i produksjoner Inntektsutvikling Utvikling i arbeid og arbeidstidsbruk Utvikling i arealbruk Utvikling i eierformer Utvikling i nærings og bosettingsstruktur på bygdene
Jordbruks-strukturen (SSB 2012) Færre bruk Større bruk Buskapsstørrelser opp Totalarealet går ned stor geografisk variasjon Flere kvinner som hovedbruker, men andelen er lav (14%) Flere upersonlige eiere
Inntektsutviklingen på brukene Andel inntekt fra gårdsdrift utvikler seg negativt i landbruks husholdningene Når inntektene fra landbruket er marginale sammenlignet med andre inntekter er også investeringslysten minimal Motivasjon henger sammen med størrelse, inntekt, alder og potensiell rekruttering. Kilde: Trenddata 2002-2012
Bøndenes opplevelse av situasjonen: Økonomisk endring siste og neste fem år (2002-2012) 80 70 70 60 50 40 30 20 10 0. 2002 2004 2006 2008 2010 2012 60 50 Positiv endring 40 Ingen endring 30 Negativ endring 20 10 0 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Positiv endring Ingen endring Negativ endring Variasjon mellom 2006 og 2008 var først og fremst knyttet til størrelse, ellers er opplevelsen og forventning om positiv utvikling fordelt over alle produksjoner
Mulige strategier for gården neste 5 år. Prosent
Jordbruket er svært viktig i mange områder der jordbruket ikke er så viktig Strukturutviklingen i jordbruket har innvirkning på sysselsetting og bosetting i mange kommuner Uklare sammenhenger mellom landbruksstøtte og bosetting Sammenheng mellom avvikling av aktive bruk og nedgang i folketall i kommuner der primærnæringene utgjør en vesentlig andel av sysselsettingen i Nord-Norge
Landbruk og levende bygder må ses i sammenheng Opprettholdelse av både landbruk og levende bygder er kritisk i mange bygder Ulike utfordringer: opprettholde drift på arealer når bruket er lagt ned driveplikt - og opprettholde arealer for drift når andre interesser konkurrerer - jordvern
Landbruk og bygder i krise Troms 2010 som case Dårlig vinter, våt og kald sommer Opp til 100% avlingstap Mange la ned bruket på grunn av dårlig økonomi / økonomiske tap Kan vi forvente flere slike kriseår fremover på grunn av klimaendringer?
2010-krisen avdekket flere svakheter 1) Landbrukspolitiske virkemiddel og kompensasjonsordninger passer ikke alle like godt 2) Dårlig robusthet i Troms-landbruket Overaskende hvor dårlig det faktisk sto i Troms Analyse av situasjonen i Tromslandbruket på oppdrag av Troms fylkeskommune (Rønningen, Bjørkhaug, Holm og Vik, 2011)
Tromslandbruket Stor nedgang i areal, bruk og ikke minst melkeproduksjon Melkeproduksjon (39%) og dyrehold(53%) utgjør produksjonsbildet Troms dominerende rolle innenfor geit svekket siste tiårsperiode fra å ha nær en tredjedel av landets geitebestand til i 2010 å være nede på en fjerdedel Situasjonen for melkeproduksjonen er kritisk. Nedgangen i antall produsenter er betydelig og gjenværende produsenter opprettholder ikke produksjonsvolumet og tilgjengelig kvote (8% nedgang i volum 2007-2010)
Tromsbonden vil være heltidsbonde ( kan han/hun fortsette med det?) Gårdshushold i Troms lever av jordbruket det vil si at de er mer avhengig av gårdsinntekten enn bønder andre steder i Norge 26 % av landbrukshusstandene i Troms har mer enn 75 prosent av inntekta si fra landbruket (16 % på landsbasis) Det er også større andel som oppgir å ha gårdbruker som yrkesstatus enn i landet for øvrig. Lav fagutdanning og annen utdanning Tromsbøndene har liten interesse for diversifisering Ønske om å være selvstendige Utfordring å holde tritt med utviklingen i næringen (teknologi/driftsbygninger og areal/produksjonskrav)
Utfordringer for fremtiden- I Troms og i resten av landet Rekrutering Kompetanse Økonomi, finansiering av investeringer/vedlikehold Rovviltsituasjonen Behov for mer målrettet og differensiert landbrukspolitikk og virkemiddelbruk for investeringer og beredskap (klima). Heltidslandbruket er ikke mulig for de fleste bønder. Hvis landbruket fortsatt skal ha en betydning for sysselsetting og bosettin, vil mange måtte utvikle flere næringsveier på bruket eller utenfor bruket. Dagens landbrukspolitikk fungerer ikke tilfredsstillende Troms-caset avdekket flere store svakheter Hvis en ønsker et jordbruk som grunnlag for levende bygder over hele landet hvilken skala skal den bygges på?
Utfordringer fremover Bærekraftig vekst: Kan denne veksten komme distriktene til gode? Spredt bruksstruktur over hele landet: Hvis en ønsker et jordbruk som grunnlag for levende bygder over hele landet hvilken skala eller verdier skal den bygges på? Hvilken effekt har landbruk og tap av aktive bruk i ulike områder? Hvem skal videreføre der norske landbruket?
Skiftende landbrukspolitikk - eller - retorikk Produktivisme/proteksjonisme Postproduktivisme/Multifunksjonelt landbruk Ny-produktivisme/Bærekraftig intensivering/bio-økonomi Klima, miljø og kultur - kun hvis økonomiske verdier skapes?
«Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell» I boken innføres begrepet multimalisering om et bærekraftig landbruk som kan motstå kriser og sjokk En multimaliserende tilnærming kan hjelpe til å bygge fremtidige fleksible og robuste løsninger for globalt landbruk En klimatilpasset, stedsbasert landbruksmodell vil være mest robust Maten kommer fra et sted, kombinert med et rikt kulturlandskap og sterke bygder appellerer til betalingsvillige forbrukere og sentrale grupper av bønder
«Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell» forts. Bærekraftige landbruksregimer må ha kapasitet til å balansere behovet for mer mat og biodrivstoff med behovet for lokal rekruttering og produksjon tilpassa hvert økosystem Ei maksimalisering av økonomisk utbytte gir ikke et bærekraftig landbruk som er robust imot økologiske, økonomiske eller klimatiske sjokk. Derimot vil et allsidig landbruk med vekt på mange funksjoner, en multimalisering, ha større økologisk, økonomisk og sosial bærekraft
Takk for oppmerksomheten! For mer info: Bygdeforskning.no Structures.bygdeforskning.no