ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

Like dokumenter
ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Kommunikasjon og samarbeid med Noklus

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Diabetesbehandling i Norge NSAM Tor Claudi Rønvik Legesenter Bodø / SHdir

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen?

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Diabetesbehandling i det flerkulturelle Norge

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt?

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Et bedre liv med diabetes

Diabetesregisteret. Kor mange har diabetes i Noreg

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål?

NOKLUS Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

Norsk diabetesregister for voksne

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

To slemme søsken : Diabetes og kronisk nyresykdom. Harald Bergrem Stavanger Universitetssjukehus

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling?

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Utvikling av nyresvikt

Diabetes i svangerskapet

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Eksempler på bruk av data til kvalitetsforbedringsarbeid

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II

Aldring, helse og funksjon

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere. Giske Ursin Direktør Kreftregisteret

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Diabetes og fysisk aktivitet

Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg

Norsk Register for Barnediabetes

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

Blodsukkermålingsutstyr - praktisk bruk og feilkilder. Reidun L. S. Kjome, cand. pharm., ph.d. Institutt for samfunnsmedisinske fag

Q2 Results July 17, Hans Stråberg President and CEO. Fredrik Rystedt CFO

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Kliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Little Mountain Housing

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes Hildegunn Aarsetøy

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Forebyggende behandling

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Veien til digital presisjonsmedisin Thomas Smedsrud, Intervensjonssenteret, OUS ehelse 2019

Pasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer

Regresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Forbedringskunnskap som et eget fagfelt: The science of improvement

Forebygging av hjerteog karsykdom

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

Dialogarena kosthold

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas

Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

DM Arena type 2-diabetes Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi

IDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER. Marianne Sylvana Haug Lunde

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse

Norsk diabetesregister for voksne Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak

Transkript:

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis? Anne Karen Jenum Prof. MD, MHP, PhD General Practice Research Unit (AFE), Department of General Practice, Institute of Health and Society, University of Oslo

Innhold Kort om ROSA 4-studien Hvordan måle kvalitet? Del 1 Trender og status i 2014 1. Prosessmål og grad av måloppnåelse (Åsne Bakke) 2. CVD - forekomst og oppnådde behandlingsmål (Bjørn Gjelsvik) 3. Etniske forskjeller i kvalitetsparametre (Anh Thi Tran) Del 2 Hvilke faktorer er assosiert med lav kvalitet? 1. For screening for microvaskulære komplikasjoner (Åsne Bakke) 2. For variasjon mellom leger i kvalitet (Kjersti Nøkleby)

Samarbeid med Stavanger US, Nordlandssykehuset, OUS og UiO 3 PhD og ett postdocprosjekt ++ http://www.noklus.no/diabetesregisterforvoksne/rosaprosjektene.aspx

Oversikt over ROSA studiene 1-4 fra primærhelsetjenesten Patients with type 2 diabetes 12000 10164 10000 8000 6000 5463 4000 2000 1688 1835 300 250 200 150 100 50 General practitioners 73 169 205 282 90 80 70 60 50 40 30 20 10 33 GP practices 59 60 77 0 1995 2000 2005 2014 0 1995 2000 2005 2014 0 1995 2000 2005 2014 Mean age 69.1 66.3 66 362/ 77% 106/ 72%

ROSA 4 Hva er nytt vs ROSA 3? 1) Dobbelt så stor - den største studien fra primærhelsetjenesten i Norge (?) 2) Flere fylker (Rogaland, Salten, Oslo, Akershus og Hordaland) 3) Alle med diabetes type 2 og type 1 hos deltakende fastleger 4) Mange (> 3 ganger) flere med etnisk minorititsbakgrunn og to nye grupper (Ø.Europa/Ø.Afrika) 5) Også data fra spesialisthelsetjenesten (diabetespol) for ROSA 4 deltakere 6) Har koblet data med SSB variable - etnisitet, utdanning, inntekt mm 7) Eget spørreskjema fra deltakende fastleger, viktig info om leger og praksiser 8) REK-godkjenning for senere kobling mot andre helseregistre 9) Noklus er data-eier og -behandlingsansvarlig

Behandlingskvalitet i forhold til kliniske retningslinjer Prosessmål om anbefalte prosedyrer er gjort: Måling av HbA1c, blodtrykk, Ldlkolesterol Screening for mikrovasculære komplikasjoner (føtter, øye, nyre) Om andre viktige risikofaktorer er registrert (røykevaner, vekt/bmi) Intermediære utfall: Nivå av HbA1c, blodtrykk, Ldlkolesterol Er behandlingsmål oppnådd? Høyt nivå for intermediære utfall Kliniske endepunkter kohortdesign Morbiditet Mortalitet Status 2014 og endringer over tid i prosessmål og intermediære utfall

Del 1 Deskriptive analyser trender og status i 2014 for behandlingskvalitet for diabetes type 2 hos fastleger Nordland (Salten) Hordaland (Bergen, Askøy) Rogaland (Sandnes) Akershus (Bærum/Skedsmo) Oslo 7

% 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Gjennomføring av anbefalte prosedyrer trender 93 90 86 87 * 84 * 79 74 Akseptabelt nivå for 42 38 30 * 61 1995 2005 2014 * 26 19 * 54 56 51 HbA1c, BP, lipider og registrering av røykevaner Lavt nivå for screening for mikrovaskulære komplikasjoner og registrering av vekt/bmi Cooper JG et.al. Diabetes Care, 2009. Bakke Å et al, BMJ Open, 2018

Bedring i viktige risikofaktorer (justert gj.snitt) HbA1c Systolic blood pressure Cholesterol mmol/l 7,8 7,6 7,74 155 150 150 7 6 6,3 7,4 145 5 5,1 4,7 7,2 7,14 140 139 4 7 7 135 135 3 2 6,8 130 1 6,6 1995 2005 2014 Obs scale all differences are significant 125 1995 2005 2014 Obs scale 0 1995 2005 2014 Cooper JG et.al. Diabetes Care, 2009. Bakke Å et al, BMJ Open, 2018

% 70 60 Flere med type 2 diabetes når behandlingsmål 62,6 54,6 2005 2014 50 44,7 46,1 40 37 30 29,8 20 10 0 HbA1c Blood pressure LDL-chol 7 %/53 mmol/l 135/80 mmhg 2,5 mmol/l Adjusted for age, sex, county and clustering, all differences are significant Cooper JG et.al. Diabetes Care, 2009. Bakke Å et al, BMJ Open, 2018

Hjertekarsykdommer ved type 2 diabetics 2014 (komorbiditet) 31% had CHD, atrial fibrillation or stroke Ethnic differences in CVD Gjelsvik et al, submitted

Etniske forskjeller i alder ved diagnose og behandlingskvalitet Nye grupper ROSA 4 Patients with type 2 diabetes (n) = 10 164 (1667 NW) Westerners 8497 (83.6%) South Asians 799 (7.9%) Middle East, North Africa,Central Asia 340 (3.3%) East Asians 218 (2.1%) Eastern Europeans 184 (1.8%) East Africans 126 (1.2%) Tilsvarende andel som i den norske befolkning Tran AT et al, work in progress

Processmål (gjennomførte prosedyrer) No ethnic differences in Measurement of HbA1c, blood pressure, LDL-cholesterol and renal function

Oppsummering status behandlingskvalitet 2014 Overall Acceptable performance for recording of HbA1c, BP, lipids and smoking Major gaps in screening for microvascular complications and weight recording Improved major risk factor control (HbA1c, BP, lipids) Ethnic differences (Westerners as reference) much earlier diabetes onset in all ethnic minority groups Relatively small differences in HBA1c mean after adjustments, but poorer achievement of treatment targets in several ethnic minority groups More coronary heart disease in South Asians Eastern Europeans new high risk group for most variables

Del 2 Lege-, praksis- og pasientfaktorer som er assosiert med behandlingskvalitet i 2014 (preliminære analyser)

Patient-, general practitioner- and practice characteristics are associated with screening procedures for microvascular complications in type 2 diabetes care in Norway Factors associated with low screening for microvascular complications (2 or more of 3) Bakke Å et al In press Diabetic Medicine

Analyser på pasientnivå People with type 2 diabetes and a test for albuminuria, monofilament and/or eye examination ÅB 60% 28% No procedures performed in 3 of 10 patients All 3 procedures performed in 1 of 8 patients 32% Åsne Bakke/Anastasia Ushakova

ÅB Stor variasjon mellom fylker Hvilke fylker er best til å gjennomføre 2 mikrovaskulære screeningprosedyrer? A k e r s h u s OR 1.25, p=0.57 H o r d a l a n d OR 1.78, p=0.15 R o g a l a n d OR 2.71, p=0.005 N o r d l a n d OR 4.14, p<0.001 0. 1 1 1 0 O d d s r a t i o Oslo reference - lowest performance Åsne Bakke

Performance of microvascular screening procedures Albuminuria, monofilament, eye exam Young age <50 years Ethnic minorities Short diabetes duration Smoker Diet only Cardiovascular disease Higher education Antihyperglycemic agents Antihypertensive agents Lipid-lowering agents Legefaktorer Increasing GP age Long patient list GPs use of a structural electronic diabetes form Specialist GPs Prasisfaktorer Reminder systems for annual diabetes review Among 8246 people 18 years with type 2 diabetes, treated by 281 general practitioners (GPs) in 77 GP practices in Norway, 2014. Åsne Bakke

NOKLUS-skjemaet gir god oversikt Gratis software (noen praktiske barrierer) Data kan enkelt sendes til Diabetesregisteret for voksne i samsvar med sterke føringer fra Stortingets og Helsedirektoratet Forutsetter samtykke (praktisk barriere, mer enn motvilje fra pasienter) Fastlegers bruk av skjemaet øker gjennomføring av screeningprosedyrer med 270% og undersøkelse av føtter med 450%

Oppsummering - faktorer assosiert med behandlingskvalitet GPs performance of recommended procedures Large variation by quintiles of GPs quality, consistent pattern GP and practice factors most important personal style and structural factors - patient factors of less importance Patients 10 year modifiable risk for CVD Patient factors most important System factors (use of Noklus form) also independently associated in linear regression models Q I Q 2 Q 3 Q 4 Q 5 Structural/system factors such as Noklus form and reminders seem to be needed Kjersti Nøkleby, paper in progress

Konklusjoner ROSA 4 eneste gode kilde til å vurdere behandlingskvalitet ved diabetes i Norge begynner å få oversikt - men kun 2 (3) artikler publisert foreløpig På overordnet nivå Gjennomføring av flere viktige prosedyrer akseptabel og på nivå som i mange andre land Screening for mikrovaskulær sykdom fortsatt svak Bedring i grad av måloppnåelse for HbA1c, BT og lipider Er dette et for positivt bilde for Norge siden Nordland og Rogaland utgjør ca 50% av pasientene? Utfordringer Er sekundærprevensjon god nok? Store etniske forskjeller i debutalder for diabetes Flere etniske minoritetsgrupper har dårligere glykemisk kontroll Noen etniske grupper har høy samlet hjertekarrisiko Noen pasienter har høy samlet risiko Stor variasjon mellom leger kan påvirke pasienters fremtidige risiko for komplikasjoner Sterk sammenheng mellom kvalitet og enkle strukturelle tiltak