NiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur

Like dokumenter
NiN 2.1, et overblikk

NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser

Hvordan brukes kunnskap om arter i NiN-systemet og hvordan kan NiN-systemet brukes til å si noe om truete arter?

Kan vi sikre en objektiv verdisetting av forvaltningsrelevant natur? Lars Erikstad

NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging. Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging

Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper

NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017

Økologisk grunnkart. Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart. Arild Lindgaard, Artsdatabanken

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull

Vassdragsseminaret Arild Lindgaard Artsdatabanken

Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»

NiNs systemkjerne teori, prinsipper og inndelingskriterier. Rune Halvorsen Anders Bryn Lars Erikstad. Natur i Norge, Artikkel 1, versjon 2.1.

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet

Landskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen

Natur i Norge (NiN 2.0) Skog og tre Jan-Erik Ørnelund Nilsen. Landbruksdirektoratet. Hva betyr det for skogbruket? Landbruksdirektoratet

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim

Utvikling av et system for inndeling i landskapstyper

Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået i NiN analyser av generaliserte artslistedatasett. Rune Halvorsen (red.)

Innst. 144 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:89 S ( )

Miljødirektoratets plan for naturtypekartlegging for

Kartlegging og overvåking av fremmede arter

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Ny organisering av naturtypekartleggingen

Videreutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart. Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

NiN-kartlegging. Terrestrisk natursystem-nivå. Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo. NiN-seminar 27. mai 2015

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Landskap. Revisjon av V712 konsekvensanalyser, hvordan vil landskapstema utvikle seg? Bodø 4-5.november 2015

naturtypekartleggingshåndbøker 13 og 19 til Naturtyper i Norge versjon 1.0

Svar på mottatte spørsmål etter kunngjøring av konkurranse

METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER

Oppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg

Økologisk grunnkart og veien dit. Nettverk naturmangfold, Trondheim Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

Ny landskapstypeinndeling i NiN og veien mot et nasjonalt landskapstypekart. Lars Erikstad

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland

Stortingsmelding om naturmangfold

Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll

Hva er en verdifull museumsbygning?

Landskapskartlegging i Norge

KOMMUNENS PLIKT TIL INTERNKONTROLL I INTRDUKSJONSORDNINGEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold

Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta

KUNNSKAP om LANDSKAP - en utfordring! Kunnskap om Landskap en utfordring! Innlegg på seminar

Svar på mottatte spørsmål etter kunngjøring av konkurranse

Feltregistrering i Nordland fra grunnstype til landskapskarakter og verdi MWM

Ny stortingsmelding for naturmangfold

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

NiN natursystemnivået. oversettelse fra NiN versjon 1.0 og Norsk rødliste for naturtyper 2011 til NiN versjon 2.0. Rune Halvorsen (red.

FAGSEMINAR OM NIN-LANDSKAP. Oslo

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks

Ny DN-håndbok 13. Fagsamling om biologisk mangfold Oppdal september Ingerid Angell-Petersen

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Kriterier for vurdering av truete naturtyper. Erik Framstad Odd Egil Stabbetorp Anne Berit Skiftesvik Tor Erik Brandrud

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

Vedlegg B arbeidsomfang Kartlegging av naturtyper etter NiN 2.0 i Innhold 1. ARBEIDSOMFANG KARTLEGGING AV NATURTYPER I

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Artsdatabankens årsrapport for 2007

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

NATURTYPER I NORGE. Beskrivelsessystem for livsmedium-hovedtyper. versjon 0.2

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Variasjon i norske terrestre systemer I

Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap

Landskapstyper i Norge Ny metodikk for kartlegging av landskap

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde. Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 "

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

Gjennomgangen av naturmangfoldloven. Trondheim 23. september 2015 Christian Steel

Hvordan vurdere landskapsverdi? Fagseminar om landskap i Bodø, 4. november Morten Clemetsen

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Naturbase 4. Nettverkssamling Seniorrådgiver Pål Theodorsen

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS

NATURTYPER I NORGE. Inndeling på landskapsdel-nivå. versjon 0.2

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold

Transkript:

NiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur Skog og Tre 2018 2018 05 31 Gardermoen Rune Halvorsen NHM, UiO

Tema Påstand: NiN gir objektiv inndeling og beskrivelse av natur. Spørsmål: Kan NiN brukes som grunnlag for objektiv utvelgelse av forvaltningsrelevant natur?

Disposisjon NiN en kort introduksjon Kan NiN gi grunnlag for en objektiv inndeling og beskrivelse av natur? Bruk av NiN til utvelgelse av forvaltningsrelevant natur Er objektiv utvelgelse av forvaltningsrelevant natur mulig?

NiN en kort introduksjon NiN er Artsdatabankens system for typeinndeling og beskrivelse av naturvariasjon Naturhistorisk museum UiO har det faglige ansvaret for å utvikle NiN som fagsystem; arbeidet med NiN er et prosjekt for Artsdatabanken NiN er en nasjonal dugnad der alle relevante fagmiljøer har stående invitasjon til å bidra med sin kunnskap Gjeldende versjon av NiN er versjon 2.2 (2018), versjon 2.0 basert på nye regler ble publisert 2015.

NiNs offisielle rolle Stortinget vedtok i februar 2015 at NiN skal utgjøre kjernen i offentlig finansiert naturkartlegging i Norge Regjeringen stadfestet dette i desember 2015 i handlingsplanen for naturmangfold, Natur for livet (Meld.St.14 (2015 16), s. 68): Artsdatabanken har... utviklet type- og beskrivelsessystemet «Natur i Norge» (NiN), som skal legges til grunn for all kartlegging av naturtyper i offentlig regi.

NiN et etterprøvbart naturinndelingssystem Hvordan kan en naturtypeinndeling gjøres etterprøvbar? Klare regler (kriterier og prinsipper) for hvordan naturen skal deles inn i typer, bygd på økologisk teori Metode for å teste om foreslåtte naturtyper ( naturtypekandidater ) oppfyller disse kriteriene I tillegg til en naturtypeinndeling må systemet inneholde et beskrivelsessystem med variabler som kan brukes til å beskrive all variasjon som ikke fanges opp av typeinndelingen Fra versjon 2.0 er NiN et kriterie- og regelbasert system for å beskrive og typeinndele natur

Overblikk over NiN-systemet Landskapstype Ny inndeling, lanseres forsommeren 2018 Natursystem Livsmedium

NiN-systemets oppbygning ( systemarkitektur ) TYPESYSTEM BESKRIVELSES- SYSTEM

Typeinndelingen på natursystem-nivået er basert ene og alene på lokal miljøvariasjon 9

Det økologiske rommet Kalkinnhold (KA) 1 2 3 4 a b c d e f g h i a b c d e f g h Skogsmark (T4) 1 2 3 4 Uttørkingsfare (UF) 10

Regler og kriterier åpner for gradvis forbedring av typeinndelingene i NiN versjon 2 ved bruk av standard vitenskapelig metode (hypotesetesting) Naturtypeinndelingshypotese Metode for å teste hypotesen Akseptert Forkastet Gjeldende naturtypeinndeling

Beskrivelsessystemet All variasjon som ikke fanges opp av typeinndelingen, skal fanges opp i beskrivelsessystemet Artssammensetning (dominans, standard artslister) Geologisk sammensetning (bergarter, mineraler, løsmasser, jordsmonn) Landformer (LFV) Naturgitte objekter (NO) Menneskeskapte objekter (MO) Lokal miljøvariasjon (LKM) Regional miljøvariasjon (RKM) Tilstandsvariasjon (TKM) Terrengformvariasjon (TFV) Romlig strukturvariasjon (RSV) lokal miljøvariasjon som ikke gir opphav til nok variasjon i artssammensetning til å komme til uttrykk i typesystemet 12

Er typeinndelingen i NiN objektiv? Det avhenger av hvordan man definerer objektiv NiN-systemet er kriterie- og prinsippbasert, og tuftet på økologisk teori Likevel måtte Vitenskapsrådet ta stilling til mange alternativer på vegen mot NiN versjon 2, som resulterte i at to romlige skalaer skulle adresseres at LKM og bare LKM skulle legges til grunn for typeinndelingen på natursystem-nivået at karplanter, moser og lav skulle telle dobbelt så mye som sopp ved beregning av variasjon i artssammensetning hvor mye variasjon i artssammensetning hver grunntype skulle omfatte Men gitt disse valgene, og et gitt kunnskapsgrunnlag, er typeinndelingen entydig bestemt

Er objektiv kartlegging natur basert på NiN mulig? Nei, fordi: naturen er overveiende kontinuerlig, uten skarpe grenser da er det umulig å definere entydig hvor grensa mellom typepolygoner skal trekkes typesystem (og typebeskrivelser) og kartleggingsregler vil aldri bli perfekte kartleggernes kompetanse varierer og er til dels mangelfull kartleggerne oppfatter natur forskjellig Resultatet er at to naturtypekart over samme område aldri blir helt like... men det er mulig å nærme seg målet om konsistens i naturtypekart ved kvalitetsfremmende innsats i hele verdikjeden, fra typesystem til kartleggerkompetanse Fra Ullerud et al. (2018)

Bruk av NiN til utvelgelse av forvaltningsrelevant natur NiN er et sektoruavhengig kunnskapsgrunnlag for å beskrive natur verdinøytralt (etterprøvbart) anbefalte, standardiserte kartleggingsregler NiN åpner derfor for at sektorene kan samarbeide om kartlegging av natur fordi beskrivelse av naturvariasjonen (kartleggingsresultatene) og verdivurdering av natur ikke blandes sammen

NiN versjon 2 verdinøytralt standardverktøy for naturbeskrivelse natur- BESKRIVELSESFASEN NiN skal fylle de ulike samfunnssektorenes behov for verdinøytral beskrivelse av naturen ANALYSEFASEN Brukerne utvikler egne prinsipper, kriterier og metoder for å bearbeide (analysere) den beskrivende naturmangfoldinformasjonen Område verdisatt og konsekvensvurdert av interessent 2 Naturtype + egenskaper Naturtype+ egenskaper Område verdisatt og konsekvensvurdert av interessent 1 Forekomst av art eller annet objekt + egenskaper

I MiS skilles på samme måte som i NiN klart mellom beskrivelse/registrering og analyse/forvaltning natur- BESKRIVELSESFASEN registrering, som et reint beskrivende arbeid ANALYSEFASEN praktisk bruk av registreringene innebærer verdivalg som grunnlag for politiske for forvaltningsmessige prioriteringer Å skille disse to fasene av naturbeskrivelsesarbeidet åpner for at avgjørelser om forvaltningstiltak kan gjøres som en helhetlig vurdering etter at feltregistreringene er avsluttet.

Kriteriene som definerer forvaltningsrelevant natur (FRN) Andre kriterier En modell for bruk av NiN til utvelgelse av forvaltningsrelevant natur Kriterier som involverer sjeldenhet og representativitet Systematisk vurdering av all relevant natur resp. VE i f.t. kriteriene FRN avgrenset og definert v.h.a. NiN Strategi for, og gjennomføring av, kartlegging av FRN med innsamling av informasjon nødv. for verdisetting Metode for å etablere vurderingsenheter (VE) basert på NiN og bruk av metoden til å definere VE Strategi for, gjennomføring av, og implementering av kartleggingsresultatene i praktisk forvaltning tilrettelegging for virkemiddelbruk ved identifisering av forvaltningsområder 18

Er objektiv utvelgelse av forvaltningsrelevant natur mulig? Det avhenger (igjen) av hvordan man definerer objektiv Kriteriene for å definere forvaltningsrelevant natur vil nødvendigvis måtte basere seg på de ulike sektorenes vurderinger av hva som er verdifullt, og vil aldri kunne bli objektive fra et sektoruavhengig ståsted... men kriteriebasert utvelgelse medfører transperens og inngir tillit på tvers av sektorer... og gitt en (etterprøvbar) NiN-basert metode for å vurdere all natur med hensyn til om sektorenes kriterier er oppfylt, er det mulig å foreta en kriteriebasert, etterprøvbar ( begrenset objektiv ) utvelgelse av forvaltningsrelevant natur 19