Registreringsrapport

s. n r. 2 0 1 6 / 1 8 2 9 4 1. f e b r u a r 2 0 1 8 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner G a n g - o g s y k k e l v e g f r a L e i k v o l l t i l K l a m p e n b o r g Gjerdrum og Skedsmo kommune C h r i s t i n e B o o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 2016/18294 GANG- OG SYKKELVEG FRA LEIKVOLL TIL KLAMPENBORG GJERDRUM OG SKEDSMO BRUKSNR. OG NAVN 30 BRAATE (I GJERDRUM) 6 BRAATE, 13 32 FLATNER STORE 3 FLATNER STORE MFL 55 LEIKVOLL (I SKEDSMO) 1 LEIKVOLL UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER CHRISTINE BOON 19.05.2017 FORARBEID 3 CHRISTINE BOON 22.-23.05.2017 REGISTRERING 8,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG CHRISTINE BOON 29.-30.01., 1.2.2018 ETTERARBEID 8,5 SUM 20 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

G a n g - o g s y k k e lv e g f r a L e ik v o l l t i l Kl a m p e n b o r g Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 5 Områdebeskrivelse... 5 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Automatisk fredete kulturminner i nærheten av planområdet... 7 Gjenstandsfunn... 9 METODE... 9 Overflateregistrering... 9 Maskinell sjakting... 9 UNDERSØKELSEN... 10 KONKLUSJON... 12 3

Kart 1: Plangrensens beliggenhet i Skedsmo og Gjerdrum. 4

G a n g - o g s y k k e lv e g f r a L e ik v o l l t i l Kl a m p e n b o r g Innledning Bakgrunn for registrering av automatisk fredete kulturminner er regulering på 30/6 mfl. i Gjerdrum kommune og gbnr. 55/1 i Skedsmo kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon i perioden 22.- 23.5.2018. Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 30 Bra ate (Gjerd rum ) 6 Braat e, 13 32 Flat ne r store 3 Flatner stor e, 6 Flat ne r store, 14 Fjel dl y, 16 Gra nli, 21 Fjelltun, 28 Fj ell y li, 31 55 Leikvo ll (Skedsmo) 1 Leik voll Området skal reguleres til gang- og sykkelveg fra Leikvoll i Skedsmo i sør til Klampenborg i Gjerdrum i nord. Den skal gå vest for Gjerdrumsveien/Byvegen, Fv. 120, i hovedsakelig kupert terreng bevokst med skog. Inn imellom er det tre områder med dyrket mark. Området som helhet består av topper og dalganger og terrenget heller flere steder bratt ned fra vegen. Foto 1: Sjakting i dyrket mark på Braate. Sett mot nordøst. 5

Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898) 1. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Den tradisjonelle gårdsnavnskronologien kan gi en grov tidfesting av bebyggelsens alder 2, men i mange tilfeller kan det være eldre gårdsbosetning fra eldre jernalder og bronsealder i området som ikke nødvendigvis har sammenheng med dagens gårder. Gården Braate er nevnt i middelaldermanuskriptet «Røde bok 3» (RB). Navnet Braate henspiller til et oppbrutt stykke land der trær og busker er fjernet og brent. Asken er brukt til å gjødsle jorda. Gården Flatner store er nevnt i 1378 i Diplomatarium Norvegicum (DN) 4 og «Røde bok». Gården Leikvoll er nevnt i 1330 i Diplomatarium Norvegicum (DN) 5 og «Røde bok». Første ledd i Leikvoll kommer fra leikr. I mange gårdsnavn sikter leikr til stedets bruk i fortiden som en samlingsplass for bygdefolket der det foregikk lek og fest av forskjellig art. Utdrag fra Rygh: b.2, s.298 30. Braate. Udt. brå`ta. Brote i Rofuonne RB. 240. Brodhe NRJ. I 11. Brotho 1557. Brotte 1594.1/1. Braadte 1666. Braatte 1723. 1 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett:: http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html 2 https://snl.no/g%c3%a5rdsnavn 3 Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra omkring år 1390. https://no.wikipedia.org/wiki/biskop_eysteins_jordebok 4 Diplomatorium Norvegicum er et verk som består av 22 bind med noe i overkant av 20 000 brev fra norsk middelalder. Det er i dag søkbart på internett: http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_hjelp.html 5 Diplomatorium Norvegicum er et verk som består av 22 bind med noe i overkant av 20 000 brev fra norsk middelalder. Det er i dag søkbart på internett: http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_hjelp.html 6

G a n g - o g s y k k e lv e g f r a L e ik v o l l t i l Kl a m p e n b o r g Broti m., Braaten (Indl. S. 45). Om det i RB. 240 tilføiede i Rofuonne se "Gamle Bygdenavne". b.2, s.299 32. Flatner store. Udt. fła`ttner. i Flotum (søndre) DN. IX 176, 1378 i Flatnum (nordre) RB. 416. i Flatum RB. 417. Flatner 1520. Flatne NRJ. I 11. Flattne St. 92 b. Flattnner 1578. Flattner 1594.1/1. Fladtner 1666. Flatner 1723.1/1, 1/4. *Flatnar, et Ord, dannet af flatr, flad, i Lighed med Slétnar af sléttr, se Urskog GN. 37. Navnet haves ogsaa i Nannestad (GN. 31). Lille Flatner hører til Heni Sogn (GN. 33). b.2, s.271 55. Leikvold. Udt. lei`kvøll. i Læikuangum DN. IV 169, 1330 Leikuang (Akk.) RB. 249. 287 1. af Leikuange RB. 409. Legwanng St. 113. Lequam 1594.1/4. Leeguoldt 1617. Leguold 1666. Leegvold 1723. Som man ser, har Navnet opr. lydt Leikvangr, men har i senere Tid faaet et andet Efterled, vǫllr, hvorved forresten intet forandres i Betydningen (jfr. Indl. S. 65). Lignende Forhold ved Leigvold i Randeberg Sogn i Hetland, der i ældre Kilder, fra 16de Aarh. af, stadigt skrives Legvang, Levang. Noget paafaldende er det, at Gaarden ligger i en Udkant af Bygden, og at vi paa et andet Sted her, nær Kirken, have en Gaard, hvis Navn betegner den som meget gammel Forsamlingsplads til Leg (Løken GN. 23). Automatisk fredete kulturminner i nærheten av planområdet Det er ikke kjent kulturminner i umiddelbar nærhet til planområdet. Derimot er det et lite stykke øst for området kjent flere gravminner og gravfelt. Disse ligger både i Skedsmo og i Gjerdrum mot grensen til Sørum kommune. ID-nr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen 705 62 Gra vm inne Bronsealder -Jer nal de r 58/3 Berg er nor dr e 700 m 319 86 Gra vfelt Bronsealder -Jer nal de r 32/5 Fl atne r stor e 677 m 517 11 Gra vm inne Bronsealder -Jer nal de r 32/5 Fl atne r stor e 750 m 221 19 Gra vfelt Bronsealder -Jer nal de r 28/14 Ru d 895 m 7

Kart 2: Kulturminner i nærheten av registreringsområdet. 8

G a n g - o g s y k k e lv e g f r a L e ik v o l l t i l Kl a m p e n b o r g Gjenstandsfunn Det er tidligere innlevert en skafthulløks fra yngre steinalder, funnet på gården Nordre Flatner gnr. 32-33. Sannsynligvis menes gården lille Flatner (gnr. 33) siden det er den som ligger i nord. C-nr. 6 Bes krivelse Illustra s jon 280 09 Skafthulløks av g rå grø nn, t ett ber ga rt, av t yp en R. 28, men atskillig mindre og et relativt kortere forp arti - no e som øye nsynl ig kom m er av sen ere oppsli ping av eg ge n. Denn e er nå s k add og dertil litt skjevt og slur vet tilslipt. Nakken e r noe skad d. Øksen tyn nes av fra egg pa rtiet ut til den jevnt avru nd ete nakken. Len gde 13,1 cm, s tørs te bredd e ove r skafthullpartiet 6,9 cm. F. på No rd re Fl atne r (g.nr. 32-33 ), Sønd re Gj er drum s. og pgd., Akers hus, i ha vn eha ge n op på bakken. Like ved siden av va r de r tatt jord, og øksen kom antagel ig fra dette stedet. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, stenstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. 6 C-nr. i universitetsmuseenes elektroniske gjenstandsdatabase http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index_bla.php 9

Undersøkelsen Det skulle utføres maskinell sjakting på tre utvalgte områder, men etter befaring ble det vurdert at det ikke skulle sjaktes på eiendom 32/6. Her var det tydelig at det var planert og påført masser i nyere tid. Det ble derfor bare sjaktet helt i sør på Leikvoll (gbnr. 55/1) og i nord på Braate (gbnr. 30/6 og 30/13). Undergrunnen i samtlige sjakter var av leire og særlig på Leikvoll var det spor etter bakkeplanering. Resten av planområdet ble overflateregistrert. Kart 3: Sjaktet område på Leikvoll sør i planområdet. 10

G a n g - o g s y k k e lv e g f r a L e ik v o l l t i l Kl a m p e n b o r g Kart 4: Sjaktet område på Braate nord i planområdet ved Klampenborg. 11

Konklusjon Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. 12