ArkivsakID.: 13/578 Arkivkode: TI-&13, FA-L12, PLANID-200956 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 191/13 Planutvalget 08.10.2013 093/13 Formannskapet 16.10.2013 131/13 Kommunestyret 23.10.2013 Detaljert reguleringsplan/-endring for massedeponi langs E-18 Bommestad - Sky, Breimyr nord - sluttbehandling RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK Detaljert reguleringsplan for massedeponi ved Breimyr nord (inkl. transportvei opp til Hedrum pukkverk), plankart R3, datert mai 2013 med tilhørende reguleringsbestemmelser, sist revidert 30.09.13 vedtas. Larvik kommune forutsetter at deponering i det opprinnelige området på Breimyr ikke skal skje. Deponering her kan kun skje dersom Statens vegvesen dokumenterer at Breimyr nord og Langemyr ikke dekker behovet og at det opprinnelige området på Breimyr er det eneste samfunnsmessige forsvarlige alternativet for slik deponering. 08.10.2013 Planutvalget Møtebehandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. PLA-191/13 Vedtak: Detaljert reguleringsplan for massedeponi ved Breimyr nord (inkl. transportvei opp til Hedrum pukkverk), plankart R3, datert mai 2013 med tilhørende reguleringsbestemmelser, sist revidert 30.09.13 vedtas. Larvik kommune forutsetter at deponering i det opprinnelige området på Breimyr ikke skal skje. Deponering her kan kun skje dersom Statens vegvesen dokumenterer at Breimyr nord og Langemyr ikke dekker behovet og at det opprinnelige området på Breimyr er det eneste samfunnsmessige forsvarlige alternativet for slik deponering.
16.10.2013 Formannskapet Møtebehandling: Planutvalgets innstilling ble enstemmig anbefalt vedtatt. FSK-093/13 Vedtak: Detaljert reguleringsplan for massedeponi ved Breimyr nord (inkl. transportvei opp til Hedrum pukkverk), plankart R3, datert mai 2013 med tilhørende reguleringsbestemmelser, sist revidert 30.09.13 vedtas. Larvik kommune forutsetter at deponering i det opprinnelige området på Breimyr ikke skal skje. Deponering her kan kun skje dersom Statens vegvesen dokumenterer at Breimyr nord og Langemyr ikke dekker behovet og at det opprinnelige området på Breimyr er det eneste samfunnsmessige forsvarlige alternativet for slik deponering. 23.10.2013 Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. KST-131/13 Vedtak: Detaljert reguleringsplan for massedeponi ved Breimyr nord (inkl. transportvei opp til Hedrum pukkverk), plankart R3, datert mai 2013 med tilhørende reguleringsbestemmelser, sist revidert 30.09.13 vedtas. Larvik kommune forutsetter at deponering i det opprinnelige området på Breimyr ikke skal skje. Deponering her kan kun skje dersom Statens vegvesen dokumenterer at Breimyr nord og Langemyr ikke dekker behovet og at det opprinnelige området på Breimyr er det eneste samfunnsmessige forsvarlige alternativet for slik deponering. SAKSBEHANDLER: overingeniør Tore Stafne SAMMENDRAG: Bakgrunn/tidligere saksgang: Foreliggende plan må ses i sammenheng med vedtatt plan for massedeponiene på Breimyr og Langemyr inkl. transportveg til Hedrum pukkverk. Kommunestyret behandlet denne planen den 19.09.12 som sak 125/12. Følgende vedtak ble fattet:
«Detaljert reguleringsplan for massedeponi ved Breimyr og Langemy (inkl. transportvei opp til Hedrum pukkverk), plankart R1a og R2a, sist revidert 23.08.12 med tilhørende reguleringsbestemmelser, sist revidert 24.08.12 vedtas. x) Larvik kommune forutsetter at det meste av permanent deponering skjer på Langemyr og at Breimyr spares så langt det er mulig ved at det kun skjer midlertidig deponering her. Det opprettes en dialog mellom Statens vegvesen og Larvik kommune for deponering av masser.» x) saksbehandlers utheving. Som det fremgår av vedtaket forutsatte kommunestyret at man så langt mulig skulle unngå varig deponering på det regulerte arealet på Breimyr. Larvik kommune og Statens vegvesen har i ettertid hatt en dialog for å se hvordan dette kan løses. Hvis man skal unngå varig deponi på Breimyr og etterkomme Fylkesmannens forutsetninger om begrenset bruk av Langemyr, har Statens vegvesen behov for å regulere et utvidet område. I denne prosessen har man kommet fram til at en utvidelse av deponiet på Breimyr mot nordvest er mest hensiktsmessig. Opprinnelig var det et forslag med disponering av alle overskuddsmasser på Langemyr, men etter merknader fra Fylkesmannens miljøvernavdeling ble omfanget redusert her. Overskuddet av stein forutsettes fortsatt kjørt til Hedrum pukkverk for videre utnyttelse. Formålet med begge reguleringsplanene er å muliggjøre deponering av overskuddsmasser fra utbyggingen av E18-parsellen Bommestad Sky, fastsette retningslinjer for drift i anleggsfasen, sikre nødvendig fleksibilitet i anleggsfasen og fastsette et tidspunkt for avslutning av deponiene og sikre etterbruk/tilbakeføring av områdene (arrondering og revegetering). Det er løsmasser (myr- og leirmasser) som skal deponeres permanent innenfor det området som nå reguleres. I tillegg trengs noen steinmasser for transportveier i anleggsfasen og drenering for å redusere langvarige setninger og hindre erosjon. Det er to hovedtyper overskuddsmasser fra utbyggingsparsellen Bommestad Sky, steinmasser og løsmasser. Det er beregnet et overskudd på ca. 335.000 m 3 stein og ca. 400.000m 3 løsmasser som prosjekterte faste masser. De viktigste konsekvensene av tiltaket er: Landskapsbilde - Områdets landskapsmessige verdi er først og fremst knyttet til at det er en del av Vestmarka. Hvis oppfyllingen på Breimyr nord gjør at oppfyllingen på Breimyr utgår, så vurderes Breimyr nord bedre landskapsmessig enn Breimyr og konsekvensen vurderes da som liten. Naturmiljø - Potensialet for verdifulle arter/miljøer er lite. Det foreligger ingen opplysninger om naturtyper eller rødlistearter fra området. Verdien for naturmiljø vurderes som liten. Nærmiljø og friluftsliv - Planområdet er en del av Larvik by sitt helårs nærturområde og er svært mye brukt av befolkningen. Vestmarka har svært stor bruksverdi for Larviks befolkning
Naturressurser - Verdien av skogen i planområdet vurderes som liten grunnet myr, kupering og aldersfordeling, mens verdien i forhold til drikkevannsinteressen trekker opp slik at den samlet vurderes som middels stor. Midlertidige konsekvenser i anleggsperioden - Planforslaget har innarbeidet en rekke tiltak for å redusere faren for uønskede tilførsler til Farris. Ytterligere tiltak kan bli aktuelle i byggeperioden for å oppfylle kravene i planen for ytre miljø. Tiltak for å håndtere overvannsavrenningen må detalj-prosjekteres. Plan for ytre miljø stiller krav til entreprenør ved gjennomføring av anlegget. Innkomne merknader: Larvik kommune har ikke inngitt merknad. Dette skyldes at planlegging og planprosess har skjedd i samråd med Larvik kommune. Fylkesmannen har ingen merknader til planforslaget. Det har heller ikke Vestfold fylkeskommune, med unntak av for kulturarv. Hagatun velforeningen ønsker primært at massedeponiene hadde vært lenger fra bebyggelse og barnehage. De ønsker videre å bli kontaktet når nye turløyper skal planlegges. Har et sterkt ønske om å få opprettet en ny forbindelse fra Hagadumpa inn til hovedløypa (østre løype til Lauvesetra). Påpeker at støy, støvplager og avrenning i størst mulig grad må begrenses. Ønsker jevnlig info under prosessen gjennom korte infomøter. Oppfordrer i sin uttalelse Larvik kommune om å vurdere å bruke massdeponiområdene til ikke motorisert aktivitet for barn og unge. Endringer av planen etter at den er innkommet til sluttbehandling i LK: Det foreslås ikke endringer av reguleringskartet. Som en følge av landbruksfaglig uttalelse og merknaden fra Hagatun velforening er det foreslått ett par endringer av reguleringsbestemmelsene etter at reguleringssaken er innkommet til behandling i Larvik kommune. Det er stilt krav om hvordan deponiet skal bygges opp for å kunne brukes til skogproduksjon og hvordan det skal avsluttes, jfr. 6 b) og c). I tillegg vises til siste punkt i forslag til vedtak. Her forutsettes at det ikke skal deponeres masser på Breimyr. Skulle det likevel vise seg å bli nødvendig, noe som er lite sannsynlig, stilles det krav til dokumentasjon før deponering kan skje. Endringene er tatt opp telefonisk med Statens vegvesen og en er enige om disse. HANDLINGSROM: Planen behandles som offentlig detaljert reguleringsplan etter PBL`s 3-7 ESTETIKK: Som en del av planmaterialet er det utarbeidet et illustrasjonshefte med illustrasjoner av hvordan oppfyllingene av deponiene er tenkt. Videre er det i reguleringsbestemmelsene tatt inn en del krav til oppfyllingene slik at områdene revegeteres som planlagt MILJØFAKTORER: De miljøforhold som har stått særlig sentralt i saken er: Støy/støv
Vannforurensning, dvs. avrenning fra deponiene Grunnforhold Trafikk, dvs. kjøring inn/ut fra deponiene både med stein- og jordmasser både for midlertidig og permanent deponering og til/fra Hedrum pukkverk med steinmasser ØKONOMISKE KONSEKVENSER: Planen medfører ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Veianlegget finansieres med trafikantbetaling (ca. 75 %) og statlige midler (ca. 25 %). Planen og realisering av veianlegget kan nok kunne ha indirekte økonomiske konsekvenser for kommunen uten at dette er/kan tallfestes nærmere nå. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Konsekvenser for barn og unge fremkommer senere i saken og omtales derfor ikke nærmere her. FAKTISKE OPPLYSNINGER: Saken gjelder: Med dette legges detaljert reguleringsplan/-endring for massedeponi på Breimyr nord inkl. transportvei til Hedrum pukkverk( E-18, strekningen Bommestad Sky) frem for politisk behandling (sluttbehandling) i Larvik. Tiltakshaver/forslagsstiller: Statens vegvesen, Region sør Grunneiere: Tabellen under er hentet fra konsekvensutredningen: Gnr/Bnr Eiendommens areal (m 2 ) Areal deponi (m 2 ) Areal båndlegging kulturmiljø (m 2 ) Areal midlertidig anleggsområde (m 2 ) Sum areal omfattet av reguleringsplan (m 2 ) Hjemmelshaver 2005/6 620 727 26 693 1 844 10 371 38 908 Mille Marie Treschow 2005/8 50 031 8 311 7 991 0 16 302 Mille Marie Treschow 2005/63 32 886 0 0 345 345 Statens vegvesen 2009/2 19 261 0 0 385 385 Statens vegvesen Sum - 35 004 9 835 11 101 55 940 Bakgrunn/tidligere saksgang: Foreliggende plan må ses i sammenheng med vedtatt plan for massedeponiene på Breimyr og Langemyr inkl. transportveg til Hedrum pukkverk. Kommunestyret behandlet planen den 19.09.12 som sak 125/12. Følgende vedtak ble fattet: «Detaljert reguleringsplan for massedeponi ved Breimyr og Langemy (inkl. transportvei opp til Hedrum pukkverk), plankart R1a og R2a, sist revidert 23.08.12 med tilhørende reguleringsbestemmelser, sist revidert 24.08.12 vedtas. x) Larvik kommune forutsetter at det meste av permanent deponering skjer på Langemyr og at Breimyr spares så langt det er mulig ved at det kun skjer midlertidig deponering her.
Det opprettes en dialog mellom Statens vegvesen og Larvik kommune for deponering av masser.» x) saksbehandlers utheving. Som det fremgår av vedtaket forutsatte kommunestyret at man så langt mulig skulle unngå varig deponering på det regulerte arealet på Breimyr. Larvik kommune og Statens vegvesen har i ettertid hatt en dialog for å se hvordan dette kan løses. Hvis man skal unngå varig deponi på Breimyr og etterkomme Fylkesmannens forutsetninger om begrenset bruk av Langemyr, har Statens vegvesen behov for å regulere et utvidet område. I denne prosessen har man kommet fram til at en utvidelse av deponiet på Breimyr mot nordvest er mest hensiktsmessig. Opprinnelig var det et forslag med disponering av alle overskuddsmasser på Langemyr, men etter merknader fra Fylkesmannens miljøvernavdeling ble omfanget redusert her. Overskuddet av stein forutsettes fortsatt kjørt til Hedrum pukkverk for videre utnyttelse. Formålet med planen: Formålet med reguleringsplanen fremgår av reguleringsbestemmelsene 1.1 Planens hensikt: a) Å muliggjøre deponering av overskuddsmasser fra utbyggingen av E18-parsellen Bommestad Sky. b) Fastsette retningslinjer for drift i anleggsfasen. c) Sikre nødvendig fleksibilitet i anleggsfasen. d) Fastsette et tidspunkt for avslutning av deponiene og sikre etterbruk/tilbakeføring av områdene (arrondering og revegetering). Planstatus i området / bakgrunn: Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF-område (Landbruks-, natur- og friluftsområde). Breimyr og transportveien ligger innenfor hensynssonen som markerer nedbørsfeltet rundt Farris. Tiltak som vil forurense eller kan representere en fare for forurensing av drikkevannskildene og deres nedbørsfelt er ikke tillatt, jf. 4 i forskrift om vannforsyning og drikkevann av 2001-12-04 nr. 1372. Varsling: Planarbeidet (varsling av oppstart regulering og forslag til planprogram) ble varslet ved annonse i ØP 28.01.13. I tillegg ble offentlige etater og naboer varslet skriftlig pr. brev. Høringsperioden var 28.01 15.03.13. Forslag til planprogram ble behandlet i planutvalget 07.05.13 som sak 087/13. Planutvalget gjorde følgende vedtak: «Planutvalget vedtar Statens vegvesens forslag til planprogram for massedeponi på Breimyr nord, datert april 2013 for detaljert reguleringsplan for E-18, strekningen Bommestad Sky.» Reguleringsformål: Arealet innenfor planens begrensning er regulert til (jfr. PBL s 12-5): V LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT - Skogbruksformål
1.3 Hensynssoner (PBL 12-6): a) FARESONER - Høyspenningsanlegg inkl. høyspentkabler b) BÅNDLEGGINGSSONER - Båndlegging etter lov om kulturminner 1.4 Bestemmelsesområder (PBL 12-7): - Permanente deponiområder - Midlertidig utvidelse av eksisterende traktorveger og midlertidig bruk i anleggsperioden Beskrivelse av planområdet: Planområdet omfatter et myrområde nordvest for og inntil tidligere regulert deponi på Breimyr, samt transportveg mellom ny E-18 og deponi. Hele området er på totalt 56 dekar. Beskrivelse av planforslaget: I konsekvensutredningen som er vedlagt saken er planforslaget beskrevet på side 13-54. I det følgende vil vi gi en kort beskrivelse av begrunnelsen for tiltaket og de viktigste sidene ved planforslaget, for videre utdypning vises til konsekvensutredningen. Under er det kart som viser deponiområdene og anleggsveien (hentet fra konsekvensutredningen) Behov - Ved vegbygging tilstreber man som regel massebalanse. Det vil si at masser man sprenger eller graver ut primært skal benyttes i veioppbyggingen eller til behandling av sideterreng. På parsellen Bommestad Sky går det meste av linjen i tunnel med tilhørende forskjæringer. Dette gir et stort netto masseoverskudd. Det er inngått avtale om mottak av steinmasser. Overskuddet av steinmasser vil transporteres til Hedrum pukkverk for knusing. På denne måten ivaretar man ressursen som sprengstein representerer. Noe av steinmassene skal knuses innenfor planområdet og tilbakeføres til anlegget som veibyggingsmateriale i veikroppen og som grøftemasser. I tillegg skal deler av steinmasseoverskuddet brukes lagvis for å sikre stabilitet i løsmassefyllingene og til bygging av anleggsveier.
Det er løsmasser (myr- og leirmasser) som skal deponeres permanent innenfor det området som nå reguleres. I tillegg trengs noen steinmasser for transportveier i anleggsfasen og drenering for å redusere langvarige setninger og hindre erosjon. Det er to hovedtyper overskuddsmasser fra utbyggingsparsellen Bommestad Sky, steinmasser og løsmasser. Det er beregnet et overskudd på ca. 335.000 m 3 stein og ca. 400.000m 3 løsmasser som prosjekterte faste masser. For mengdeoppstilling og ytterligere detaljering vises til KU en side 18 og 19. Fordeling mellom deponier Vedtas denne planen på Breimyr nord vil det føre til at muligheten for permanent deponi på Breimyr ikke vil utnyttes. Behov for mellomlagring av masser i området kan fortsatt oppstå, men vil først søkes dekket gjennom Langemyr og Breimyr nord. Det medfører såpass høye kostnader med tilrettelegging og tilbakeføring av arealer for midlertidige deponier, at både entreprenør og Statens vegvesen vil ha økonomisk interesse av å unngå dette. Transport Det skal deponeres inntil 200 000m 3 masse på Breimyr nord. Hvis man antar at det går 15m 3 masse på hver lastebil med henger, en utvidelsesfaktor på 1.1, så medfører dette 14 700 lass. Deponi Breimyr nord Den foreslåtte løsning gir en enklere tilpasning til terrenget rundt og en mer kontrollert håndtering av avrenningen fra deponiet. I tillegg er det behov for en direkte atkomst med anleggskjøretøy til deponiområdet uten å måtte kjøre opp det trange søkket fra Breimyrdeponiet. Denne trafikken kan ikke gå på Vestmarkveien da man ikke ønsker å blande anleggstrafikk med store kjøretøy med vanlig trafikk og myke trafikanter. Vestmarkveien vil være åpen for allmenheten i hele anleggsperioden. Enkelte type kjøretøy tillates heller ikke på offentlig vei. Grunnforhold Planområdet ligger i et område med stedvis tynt dekke av løsmasser på bart fjell på kollene rundt deponiet og et område med torv og myr i bunnen. Breimyr nord ligger hovedsakelig på myr over bløt leire. Deponiet er i videre stort sett avgrenset av fylling mot fjell. Det må likevel stilles krav til oppfyllingshøyder og fremdriftsplan slik at lokalstabiliteten ivaretas i anleggsfasen. Flom/avrenning Det fremgår av KU en at vegvesenet vurderer det slik at det er forholdsvis enkelt å ha kontroll med avrenningen fra deponiet på Breimyr nord i anleggsfasen. Breimyr nord har naturlig avrenning til Farris via Ytretjern. Det er et må å begrense finstofftilførselen til dette vassdraget. Dette foreslås gjort ved at vann fra deponiet samles og føres via en sedimenteringsdam før det pumpes/ledes mot Lågen. Støy Beregningsresultatene viser at det ikke vil være overskridelser av grenseverdi for bygg- og anleggsstøy gitt i T-1442, hverken for utgaven fra 2008 eller fra 2012 for nærliggende bygninger. Støv Avstand fra nærmeste del av deponiet til den ene boligen i Vestmarkveien er ca. 400m. Det aller meste av aktiviteten vil være mer enn 500m fra huset. Aktiviteten vil bestå i tipping og dosing av masser. Det støver lite. Anleggsveien passerer imidlertid nærmere huset og fra denne vil det kunne oppleves støvplager i tørre perioder. For å begrense støyplagene bør anleggsveien mellom anleggsområdet og deponiet på Breimyr nord vannes/saltes i tørre perioder. ROS-analyse Som en del av konsekvensanalysen er det foretatt en ROS-analyse. Risikomomenter i forhold til anlegg og aktiviteter i planområdet er vurdert. Analysen har
identifisert noen farer tilknyttet anleggsperioden som krever at det gjennomføres tiltak. Disse fremgår av tabell i KU en på side 31. Tiltakene er vanlige og medfører ikke spesielt store utfordringer. ALTERNATIVE LØSNINGER: I denne saken er det vanskelig å tenke seg noen annen realistisk løsning. Som det fremgår av saken er dette planforslaget en konsekvens av kommunestyrets tidligere vedtak i reguleringssaken for deponi på Breimyr og Langemyr inkl. transportvei opp til Hedrum pukkverk. VURDERINGER OG KONSEKVENSER: Innkomne uttalelser: Det er innkommet 3 merknader etter offentlig ettersyn. Sammenstilling av merknadene og vegvesenets vurdering av disse fremkommer av notat datert 22.08.13 som er vedlagt saken. Følgende merknader er innkommet: 1 Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavdelingen, brev datert 28.06.13 2 Vestfold fylkeskommune, Regionalavd., brev datert 26.06.13 3 Hagatun velforening, brev datert 03.07.13 Larvik kommune har ikke inngitt merknad. Dette skyldes at planlegging og planprosess har skjedd i samråd med Larvik kommune. Fylkesmannen har ingen merknader til planforslaget. Det har heller ikke Vestfold fylkeskommune, med unntak av for kulturarv. Hagatun velforeningen ønsker primært at massedeponiene hadde vært lenger fra bebyggelse og barnehage. De ønsker videre å bli kontaktet når nye turløyper skal planlegges. Har et sterkt ønske om å få opprettet en ny forbindelse fra Hagadumpa inn til hovedløypa (østre løype til Lauvesetra). Påpeker at støy, støvplager og avrenning i størst mulig grad må begrenses. Ønsker jevnlig info under prosessen gjennom korte infomøter. Oppfordrer i sin uttalelse Larvik kommune om å vurdere å bruke massdeponiområdene til ikke motorisert aktivitet for barn og unge. PLANFAGLIGE VURDERINGER I konsekvensutredningen som er vedlagt saken er de viktigste konsekvensene av tiltaket beskrevet på side 38-54. Videre er det på side 55-59 foretatt sammenstilling av konsekvensene og gitt anbefaling. Til slutt er det på sidene 60 og 61 vist plan for ytre miljø. I det følgende vil vi gi en kortfattet beskrivelse av de viktigste konsekvensene av tiltaket og de viktigste sidene ved planforslaget, for videre utdypning vises til konsekvensutredningen. I tillegg vises til beskrivelse av planforslaget tidligere i dette saksfremlegg. Landskapsbilde: De bratte åsene i planområdet danner en rekke mindre rom i mellomliggende daler. Rommene er lukket og inngrep gir liten fjernvirkning. Landskapstypen er vanlig i influensområdet. Deponiområdet ligger på en drenert myr i en skålform mellom bratte koller.
Det drives intenst skogbruk i området og det går en traktorvei og en kraftledning gjennom området. Områdets landskapsmessige verdi er først og fremst knyttet til at det er en del av Vestmarka. Hvis oppfyllingen på Breimyr nord gjør at oppfyllingen på Breimyr utgår, så vurderes Breimyr nord bedre landskapsmessig enn Breimyr og konsekvensen vurderes da som liten. Et massedeponi vil nødvendigvis fremstå som et sår i anleggsperioden. Ut fra tiltakets begrensede varighet og sammenhengen med byggingen av E18 vil de fleste oppleve dette som en mindre konflikt. Foreslått utforming er en kunstig form i naturlandskapet. I sluttfasen av oppfyllingen kan man vurdere å forme overflaten noe mer variert med søkk, rygger og koller. I konsekvensutredningen er det flere 3D-perspektiver av oppfyllingen på sidene 41-43. I reguleringsbestemmelsene foreslår vi at det skal utarbeides en plan for avslutningen. Kulturmiljø: Vestfold fylkeskommune har utført arkeologiske undersøkelser i planområdet. I tillegg til Bjørkerønningen som allerede er sikret i reguleringsplanen for Breimyr og Langemyr, fant man nå en steinalder-lokalitet og en hulvei på en kolle i området. Undersøkelsesplikten i hht. kulturminneloven 9 er oppfylt. Steinalder-lokaliteter av denne type er vanlig i denne delen av Vestmarka. Planforslaget båndlegger viste kulturminner etter kulturminneloven og tillater ikke deponi i området ved hulveien og steinalderboplassen. Selve minnene blir sikret, men landskapet rundt blir forandret. Naturmiljø: Deponiområdet ligger i et småkupert landskap med furukledde grunnlendte koller og forsenkninger dominert av gran (daler). I de sørvendte liene er det noe spredte forekomster av edelløvskog, hovedsakelig bøk av ung til middels alder. Her står også noe spredt med vintereik samt innslag av osp og bjørk. Gjennom deponiområdet går en kraftlinje fra øst til vest og under denne er skogen avvirket. Det er også en traktorveg gjennom området. Selve deponiområdet er et gammelt sumpområde/myrområde som nå er grøftet og tilplantet med gran. Potensialet for verdifulle arter/miljøer er lite. Det foreligger ingen opplysninger om naturtyper eller rødlistearter fra området. Verdien for naturmiljø vurderes som liten. I konsekvensutredningen konkluderes det med at bestemmelsene i naturmangfoldloven er fulgt både når det gjelder kunnskapsgrunnlag, aksomhetsplikt og plikt til å ta hensyn til naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget bedømmes til å være godt og tilstrekkelig for å fatte en beslutning i saken. Nærmiljø og friluftsliv: Planområdet er en del av Larvik by sitt helårs nærturområde og er svært mye brukt av befolkningen. Vestmarka har svært stor bruksverdi for Larviks befolkning. Dagens E18 danner i dag en tydelig barriere. Dagens bruk vil i hovedsak være fotturer om sommeren og skiturer om vinteren. Undergangen for Vestmarkveien under E18 er mye brukt innfallsport til Vestmarka. Det går en merket sti fra Breimyr og opp forbi Bjerkerønningen og en traktorveg fra Vestmarkveien inn til den merkede stien på Bjerkerønningen. Den merkede stien er i bruk
hele året til friluftsliv, mens traktorvegen er mindre brukt. Området er et gjennomfartsområde uten spesielle kvaliteter for friluftsliv. Figuren viser sommer- (rød) og vinterløyper (blå) rundt planområdet. Breimyr nord er markert med lys gul farve mens området som trolig blir utilgjengelig for friluftsliv i anleggsfasen som følge av anleggsaktiviteter er lysegrått (hentet fra konsekvensutredningen). Boligområdene ligger i all hovedsak på sørsiden av dagens E18. Avstanden gjør at planområdet er lite brukt av barn og unge til fri lek. Det er en bolig i Vestmarkveien. Verdien av området er vurdert som liten i vest til middels i øst. Naturressurser: Verdien av skogen i planområdet vurderes som liten grunnet myr, kupering og aldersfordeling, mens verdien i forhold til drikkevannsinteressen trekker opp slik at den samlet vurderes som middels stor. Midlertidige konsekvenser i anleggsperioden Statens vegvesen foreslår at service og vedlikehold av anleggsmaskiner samles i området definert som riggområde/midlertidig anleggsbelte der Vestmarkveien krysser dagens og ny E18. Lokaliseringen er naturlig både i alternativet med støping av løsmassekulvert og fjelltunnel under Breimyr. Avrenningen fra deponiene vil i all hovedsak være rent vann med leir- og siltpartikler. Vannet vil ha lavt næringsinnhold, men noe nitrogen vil tilføres fra sprengstoffrester i sprengsteinen som brukes for å bygge opp deponiene. Det er i hovedsak avrenning av finstoff som vurderes å kunne gi negative konsekvenser. Finstoff vil blakke vannet og vannet vil virke mindre estetisk tiltalende. Om det når Farris, vil det ikke ha betydning for drikkevannskvaliteten da det vil sedimentere før det evt. kunne nå inntakene.
I bekken fra Breimyr gjennom Ytretjønn og Damtjønn vil man muligens kunne se sedimentering av finstoff i perioder etter flom med synkende vannføring. Det forventes ikke oppbygging av tykkere lag enn at det vil spyles ut ved senere flom. Det vil kunne gi negative effekter for bunndyr i anleggsperioden, men erfaring fra andre anlegg viser at økosystemet i hovedsak vil være tilbake til normalsituasjonen et par år etter anleggstiltaket. For å begrense tilførselen av finstoff til vassdraget mot Farris vil deponiene anlegges slik at faren for erosjon reduseres. Dette gjøres både ved planlegging av lagvis utlegging, bruk av sprengsteinstrenger for å lede vann ønskede veier og redusere mulige graveepisoder. Videre vil vannet ledes til et sedimenteringsbasseng før det eledes eller pumpes mot Lågen. Sedimenteringsbassenget vil ikke være dimensjonert for de kraftigste regnværene. I slike tilfeller vil en del av vannet gå naturlig flomvei mot Farris. Da vil blakkingen, som er beskrevet foran, kunne observeres. Planforslaget har innarbeidet en rekke tiltak for å redusere faren for uønskede tilførsler til Farris. Ytterligere tiltak kan bli aktuelle i byggeperioden for å oppfylle kravene i planen for ytre miljø. Tiltak for å håndtere overvannsavrenningen må detalj-prosjekteres. Plan for ytre miljø stiller krav til entreprenør ved gjennomføring av anlegget. Foreslått vannhåndtering hvis Breimyr passeres i fjelltunnel (hentet fra konsekvensutredningen). JORDVERN OG LANDBRUKSFAGLIGE VURDERINGER «Landbruksfaglig uttalelse til reguleringsplan for massedponi - Brimyr Nord - Vestmarka Landbrukssak 2013/112 DIV, datert 27.09.13.
Konklusjon/sammendrag: Massedeponering i Breimyr Nord kan ut fra landbruks-, natur- og friluftslivhensyn aksepteres på vilkår av at: 1 Massedeponering i det opprinnelige området Breimyr skal ikke skje. Unntak fra dette kan bare skje dersom Statens vegvesen dokumenterer at det er behov for å deponere masser utover det som det er plass til i Breimyr Nord og at det dokumenteres at det opprinnelige området Breimyr er det eneste samfunnsmessige forsvarlige lokalitet for slik deponering. 2 Deponiområdet Breimyr Nord skal ikke avsluttes med ei horisontal flate. Det skal avsluttes med etablering av kunstig oppbygde koller/høyder. Statens vegvesen må utarbeide en plan som viser en slik avslutning. Kommunen skal godkjenne denne planen. 3 Når deponering av masser i Breimyr Nord er avsluttet skal det være egnet for ordinær skogproduksjon igjen. Dersom det er behov for å deponere steinmasser og meget stive leirmasser, skal disse legges i bunnen av fyllingen. Den øverste delen av deponiet i flere meters tykkelse må bestå av reine jordmasser ikke større mengder med stive leirmasser. Faktiske opplysninger: I tilknytning til bygging av ny E-18 på strekningen Bommestad Sky i Larvik ble det høsten 2012 godkjent en plan for deponering av masser i områdene Breimyr og Langemyr i Vestmarka. Ved godkjenning ba kommunen om at det ble sett på alternativer for massedeponering som kunne gi redusert eller helt frita deponering på Breimyr. Statens vegvesen har derfor nå fremmet et reguleringsforslag for massedeponering i et område like nord og nordvest for Breimyr. Det er videre lagt inn en ny kjøre-/dumpervei like øst for Vestmarkaveien ved Ytretjønn slik at det kan kjøres til deponiområdet uten å benytte Vestmarkaveien. Vestmarkaveien er smal og uoversiktlig i det aktuelle området. Det foreslåtte deponiområdet utgjør ca 50 dekar. Sentralt i området ligger ei myr som er omgitt av koller/åser. Det er angitt at fyllingen skal avsluttes mot terreng hovedsakelig langs høydekote 75. Bunnen av fyllingen myrnivået er på ca 61 m.o.h. I beskrivelsen til planforslaget er det angitt at det i det alt vesentlige er jord-/løsmasser som skal deponeres. Deponering av steinmasser skal bare skje der det er behov for stabilisering av løsmassene. Ved å foreta massedeponering i området Breimyr Nord angir Statens vegvesen at det i utgangspunktet ikke skal foreta noen massedeponering på og ved Breimyr slik den godkjente plan viser. Vegvesenet ønsker imidlertid å opprettholde muligheten for deponering her i tilfelle det skulle oppstå deponeringsbehov utover det som er tilgjengelig i Breimyr Nord. Området Breimyr Nord består i sin helhet av skogsmark og skogboniteten er høy bortsett fra noen få dekar på myrområdet hvor boniteten er middels. Det er således mark med høy skogbruksmessig avkastningsverdi. Over området går en høyspentledning (luftstrekk). Dumperveien til Hedrum pukkverk vil også gå over området. Det er ikke kjent at det på området Breimyr Nord vokser arter som er utryddingstrua eller er sjelden forekommende. Det er heller ikke kjent at det på området er arter eller miljøforhold som krever at det tas særlige hensyn. Vurdering: Ønsket om å unngå massedeponering på og ved Breimyr er basert på områdets natur- og friluftskvaliteter. Det går blant annet ei merka turløype her og som særlig er i bruk om vinteren som skiløype. Massedeponering i området Breimyr Nord anses også å ville påvirke
tur- og friluftsaktiviteter i negativ retning, men ettersom turstien her vil bli omgjort til dumpervei uansett sted for massedeponering vurderes virkningen å bli mindre her enn på det opprinnelige Breimyrområdet. Vegvesenet ønsker å opprettholde muligheten for massedeponering også på og ved Breimyr. Det anses å ville være svært uheldig for naturog friluftslivkvalitetene i området om det skulle bli massedeponering både på 2 steder (Breimyr og Breimyr Nord). Det tilrås derfor at det settes krav om at Statens vegvesen må dokumentere at det er behov for massedeponering utover det som kan legges i området Breimyr Nord og at deponering i det opprinnelige deponiområdet Breimyr er det eneste stedet som er samfunnsmessig forsvarlig. Avgrensningen mot terreng er for Breimyr Nord er i det vesentlige lagt langsmed kote 75. Det anses ikke å være ønskelig at det etableres ei tilnærmet horisontal flate i området på dette høydenivået. Det naturlige terrenget i området består av mange åser med relativt smale søkk og daldrag mellom. Ei horisontal flate vurderes derfor å ville bli et vesentlig fremmedelement terrengmessig sett. Det tilrås derfor satt krav om at Vegvesenet utarbeider en plan som viser en avslutning av massedeponeringen med etablering av kunstig oppbygde høyder/koller. Det må være en forutsetning at når massedeponeringen i Breimyr Nord er ferdig, skal området ha en tilstand som gjør det egnet til ordinær skogproduksjon igjen. Dette innebærer at de øverste metrene i deponiet må bestå av organiske løsmasser og ikke stein. Det må heller ikke være større mengder med stiv leire. Dersom det skulle være behov for deponering av steinmasser, må disse legges helt i bunnen av deponiet. Det samme gjelder for stive leirmasser.» Endringer av reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene ved den kommunale behandlingen: Det foreslås ikke endringer av reguleringskartet. Som en følge av landbruksfaglig uttalelse og merknaden fra Hagatun velforening er det foreslått ett par endringer av reguleringsbestemmelsene etter at reguleringssaken er innkommet til behandling i Larvik kommune. Det er stilt krav om hvordan deponiet skal bygges opp for å kunne brukes til skogproduksjon og hvordan det skal avsluttes, jfr. 6 b) og c). Endringene er limt inn under: 6.1 Permanente deponiområder «6 - PERMANENTE DEPONIOMRÅDER b) Det kan maksimalt foretas varig deponering av 200 000 m3 masser. Fyllingen skal ikke avsluttes med ei horisontal flate. Det skal avsluttes med etablering av kunstig oppbygde koller/høyder. Statens vegvesen må utarbeide en plan som viser en slik avslutning. Kommunen skal godkjenne denne planen. c) Når deponering er avsluttet, skal området revegeteres med stedegen vegetasjon være egnet for ordinær skogproduksjon igjen. Dersom det er behov for å deponere steinmasser og meget stive leirmasser, skal disse legges i bunnen av fyllingen. Den øverste delen av deponiet i flere meters tykkelse må bestå av reine jordmasser ikke større mengder med stive leirmasser I tillegg vises til siste punkt i forslag til vedtak. Her forutsettes at det ikke skal deponeres masser på Breimyr. Skulle det likevel vise seg å bli nødvendig, noe som er lite sannsynlig, stilles det krav til dokumentasjon før deponering kan skje. Endringene er tatt opp telefonisk med Statens vegvesen og en er enige om disse.
UTBYGGINGSAVTALE Ikke aktuelt i denne sak. KONKLUSJON / VIDERE SAKSGANG: På bakgrunn av det som fremgår av dette saksfremlegg foreslår vi at reguleringsplanen sluttbehandles politisk. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg 762195 Regplan R3 761722 Kommunens forslag til reguleringsbestemmelser lagt frem ved sluttbehandlingen av planen 762194 R_planbeskrivelse_m_KU_utvidet_massedponi_E18_Larvik (4) 762188 Illustrasjonshefte (2) 762459 Rev kart håndtering overflatevann 762460 Plan og profil 762193 Oppsummeringsnotat -Breimyr_Nord (2) Rett utskrift bevitnes og sendes: Saksbehandler for oppfølging Larvik, 24. oktober 2013 For rådmannen Lise Dybdahl sekretær