b, og de er dermed like lange. 3) Ettersom trekantene er kongruente, er alle rettvinklet, og vinklene mellom sidekantene i det ytre området er 90.

Like dokumenter
5.4 Konstruksjon med passer og linjal

Bevis i Geometri. 23. April, Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til kapitteltesten i læreboka

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene

Geometri R1. Test, 1 Geometri

Test, 2 Geometri. 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger. 1T, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen

MA2401 Geometri Vår 2018

Test, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler. 1) Hvor mange grader er en rett vinkel?

1.9 Oppgaver Løsningsforslag

INNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI

Det geometriske stedet for punktene som ligger 5 cm fra et punkt A, er en sirkel med radius 5 cm og har sentrum i A.

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Punktene A, B, C og D ligger på linje med innbyrdes avstander AB = 3, BC = 6, CD = 8 og DE = 4.

Løsningsforslag Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K

3Geometri. Mål. Grunnkurset K 3

Geometri 1T, Prøve 2 løsning

Lærerveiledning. Oppgave 1. Tallene på figuren viser omkretsen av hver av de fire små trekantene. Hva er omkretsen av den store trekanten?

Løsningsforslag til del 2 av oppgavesettet Geometri i Sirkel oppgavebok 10B, kapittel 6

Hvis noen vil løse oppgaven ved regning, må de bruke bokstaver som representasjon for noen av linjestykkene i figuren:

Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 11. oktober 2014

NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE

GEOMETRI I PLANET KRISTIAN RANESTAD

1 Å konstruere en vinkel på 60º

Løsningsforslag kapittel 3

Oppgaver i kapittel 6

1P kapittel 3 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene

Lærerveiledning. Oppgave 1. Et rektangel har sidelengder 15 cm og 9 cm. Tina klipper bort et kvadrat i hvert hjørne. Hvert kvadrat har omkrets 8 cm.

MA2401 Geometri Vår 2018

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010

Geometri R1, Prøve 2 løsning

MA2401 Geometri Vår 2018

Trekanter er mangekanter med tre sider. Vi skal starte med å bli kjent med verktøyet som brukes til å tegne mangekanter.

Navn på hjørner og sider i trekanter Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri 2...

Eksamensoppgave i MA2401/MA6401 Geometri

5.A Digitale hjelpemidler i geometri

Eksamen REA3022 R1, Våren 2009

1.14 Oppgaver. Løsningsforslag

1.8 Digital tegning av vinkler

Løsningsforslag uke 42

E.1: Kunne regne ut areal av formlike figurer når målestokken er oppgitt, med omgjøring av enheter E.2: Kunne anvende regelen om samsvarende

Forelesning 1, 10.01: Geometri før Euklid

MA2401 Geometri Vår 2018

R Geometri. I Figuren viser et trapes ABCD, hvor CAB 30, DBC 40, BDC 30. Geometri. Løsningsskisse

Navn på hjørner og sider i trekanter Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri 2...

1T 2014 høst LØSNING , 0005 = 2, = 12, = 1, x 2 = 2 4 x x = 8 x = 4

Kapittel 6. Trekanter

Navn på hjørner og sider i trekanter Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri 2...

Løsning eksamen R1 våren 2009

Eksamen REA3022 R1, Våren 2011

Løsning eksamen 1T våren 2010

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Høsten 2014

Løsningsforslag til problemløsningsoppgaver i MA-132 Geometri høsten 2008.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Basisoppgaver til 1P kap. 3 Geometri

Eksamen REA 3022 Høsten 2012

( ) ( ( ) ) 2.12 Løsningsforslag til oppgaver i avsnitt

GEOMETRI I PLANET KRISTIAN RANESTAD

Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI. 1. Måleenheter. 1.1 Lengdeenheter. 1.2 Arealenheter. Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm

Kapittel 5. Lengder og areal

3.4 Geometriske steder

Innlevering FO929A - Matematikk forkurs HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Torsdag 25. oktober 2012 kl. 14:30 Antall oppgaver: 16

Kapittel 5. Lengder og areal

Del 1. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (5 poeng) ( ) 2 e x. f x x x. Deriver funksjonene. Løs likningene

YF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka

MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

1 Geometri R2 Oppgaver

Geometri R1, Prøve 1 løsning

Lærerveiledning. Oppgave 1. Hva er arealet av det grå området i figuren? Tips til veiledning:

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 2. Bokmål

R1 - Eksamen H Løsningsskisser. Del 1

Jan Erik Gulbrandsen Arve Melhus 10A. Matematikk for ungdomstrinn. Matematikk for ungdomstrinnet. Fasit. Grunnbok 10A

1.7 Digitale hjelpemidler i geometri

Kapittel 5. Lengder og areal

Eksamen 1T våren 2011

Lærerveiledning. Oppgave 1. På figuren er ABCD et kvadrat, mens ABE er en likesidet trekant. Da er ÐAED lik. Tips til veiledning:

Løsningsforslag til eksamen i MAT101 høsten 2015

GEOGEBRA. 1 Tegn figurer. Fremgangsmåte: 1 Klikk bort Algebrafeltet.

Mellomprosjekt i MAT4010: Trekanter i planet

TENTAMEN, VÅR FASIT MED KOMMENTARER.

Løsning eksamen R1 våren 2008

Eksamen 1T våren 2016 løsning

GeoGebra U + V (Elevark)

1P eksamen høsten Løsningsforslag

1. π π er forholdet mellom sirkelens omkretsen (den er lengde av sirkelpereferi) og diameteren.

Kapittel 5. Lengder og areal

Kapittel 20 GEOMETRI. Hvilke figurer har vi her? Kunne bonden brukt en oppdeling med færre figurer?

R1 eksamen høsten 2015

Løsningsforslag heldagsprøve 1T DEL 1 OPPGAVE 1. a1) Regn ut

Eksamensoppgave i MA2401/MA6401 Geometri: LF

Geometri Vg1P MATEMATIKK

Et internasjonalt môlesystem. OgsÔ kalt det metriske systemet. Den grunnleggende SI-enheten for môling av lengde er meter. Symbolet for meter er m.

Eksamen i matematikk løsningsforslag

MA2401 Geometri Vår 2018

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

Finn volum og overateareal til følgende gurer. Tegn gjerne gurene.

Tessellering og mangekanter:

Kurshefte GeoGebra. Ungdomstrinnet

Transkript:

5.9 Bevis OPPGAVE 5.90 a) For å vise at den ytre figuren er et kvadrat, må vi vise 1) at sidekantene faktisk er fire rette linjestykker (ingen «knekk» der to trekanter møtes) ) at alle sidekantene er like lange og 3) at de fire vinklene mellom sidekantene er 90. Vi kan vise det slik: 1) Den første, oransje trekanten er rettvinklet. Vinkelsummen i en trekant er 180, så summen av de to spisse vinklene, merket rødt på figuren over, er 180 90 90. Fordi trekantene er kongruente og vinkelen til hjørnet av det indre kvadratet er 90, blir vinkelsummen der to trekanter møtes 90 90 180. Altså utgjør de tilsammen rette linjestykker. ) Ettersom trekantene er kongruente, blir lengden av alle linjestykkene i det ytre området a b, og de er dermed like lange. 3) Ettersom trekantene er kongruente, er alle rettvinklet, og vinklene mellom sidekantene i det ytre området er 90. Den ytre figuren må derfor være et kvadrat, hvilket skulle vises. b) Arealet av det ytre kvadratet er a b. Arealet av hver av de fire kongruente trekantene er 1 a b. Arealet av det indre kvadratet er lik arealet av det ytre kvadratet fratrukket arealet av de fire trekantene. Arealet blir dermed 1 a b 4 a b Arealet av det indre kvadratet er også lik 1 a b 4 a b c a ab b ab c a b c c, så vi kan skrive Vi har dermed vist pytagorassetningen.

OPPGAVE 5.91 Gitt et kvadrat med sider a b, deler vi opp figuren i fire rettvinklede, kongruente trekanter med kateter a og b og hypotenus c, som vist på figuren til venstre ovenfor. Sidene i det gule området blir like lange fordi de blå trekantene er kongruente. Hjørnene i det gule området blir rettvinklede fordi summen av de to spisse, blå vinklene utgjør 90 (se også punkt 1 i løsningen til oppgave 5.90). Da er hjørnet i det gule området 180 90 90. Altså er det gule området kvadratisk. Vi forskyver to av trekantene slik at de danner rektangler som vist på figuren til høyre ovenfor. Arealet av det gule området er imidlertid uendret. Vi får dermed at a b c Dermed har vi vist pytagorassetningen. OPPGAVE 5.9 La A, B, C og D være fire punkter slik at AB CD. For å vise at trekantene ABC og ABD har samme areal, kan vi vise at de har like lange grunnlinjer og høyder. ABC og ABD har felles grunnlinje AB, så grunnlinjene må være like lange. Normalen fra D ned på linja AB skjærer i et punkt E, slik at DE er høyden i ABD. Normalen fra C ned på linja AB skjærer i et punkt F slik at CF er høyden i ABC. Ettersom linjene AB og CD er parallelle, er linjestykkene DE og CF like lange. Det følger at trekantene har like lange grunnlinjer g AB og like lange høyder h DE CF, og dermed har de samme areal g h A, hvilket skulle vises.

OPPGAVE 5.93 a) Hjørnet BFJ i kvadratet er rettvinklet. Dessuten er KJG en rett vinkel fordi J er fotpunktet til normalen fra A ned på FG. Dermed er de samsvarende skjæringsvinklene BFJ KJG, og det følger at AK BF. I oppgave 5.9 viste vi da at BFA og BFK har samme areal. b) Linjestykket BK står vinkelrett på linjestykket BF. Arealet av rektangelet BFJK er BF BK. BFK har grunnlinje BF og høyde BK. Dermed er BF BK arealet. Fra oppgave a) vet vi at arealet av BFA er like stort som arealet av BFK. Dermed har vi vist at arealet av så stort som arealet av BFA. BFJK er dobbelt c) Sidene BE og AD i kvadratet er parallelle. Dermed er også AC BE. Fra oppgave 5.9 vet vi da at BEA og BEC har samme areal. d) Linjestykket AB står vinkelrett på BE. Arealet av kvadratet ABED er er AB BE. AB BE EBA har grunnlinje BE og høyde AB. Dermed er arealet. Fra oppgave c) vet vi at arealet av EBC er like stort som arealet av EBA. Dermed har vi vist at arealet av ABED er dobbelt så stort som arealet av EBC. e) EBA og CBF er begge rette vinkler, fordi de er hjørner i kvadrater. Dermed er EBC EBA ABC 90 ABC ABF ABC CBF ABC 90 Vi har dermed vist at EBC ABF. f) AB BE fordi begge linjestykkene er sider i kvadratet ABED. BF BC fordi begge linjestykkene er sider i kvadratet BFGC. EBC ABF, som vist i oppgave e). Vi har vist at to av sidene er parvis like lange og at vinklene mellom de to sidene er like store. Det følger da av kongruenskrav at ABF EBC. Dermed har de to trekantene også samme areal.

g) I oppgave b) viste vi at arealet av BFJK er dobbelt så stort som arealet av ABF. I oppgave d) viste vi at arealet av ABED er dobbelt så stort som arealet av EBC. I oppgave f) viste vi at arealet av ABF er like stort som arealet av EBC. h) Dermed har både BFJK og ABED dobbelt så stort areal som ABF, og vi har vist at BFJK og ABED har samme areal. Vinklene HCB og ACG er like store (lik vinkelen ACB pluss en vinkel på 90 ), på samme måte som i punkt e). Trekantene HCB og ACG er dermed kongruente (to sider er parvis like store og vinklene mellom dem er like store), på samme måte som i punkt f). Dermed er arealet av HCB like stort som arealet av ACG. CH AC Trekanten HCB har grunnlinje CH og høyde AC, og dermed areal Arealet av kvadratet ACHI er CH AC og dermed dobbelt så stort. CG CK Trekanten ACG har grunnlinje CG og høyde CK, og dermed areal Arealet av rektangelet CGJK er CG CK og dermed dobbelt så stort... Men siden HCB og ACG har like store areal, er arealet av kvadratet ACHI like stort som rektangelet CGJK. i) I oppgave g) viste vi at kvadratet ABED og rektangelet BFJK har samme areal. I oppgave h) viste vi at kvadratet ACHI og rektangelet CGJK har samme areal. Arealet av kvadratet CBFG er lik summen av arealene til de to mindre rektanglene, og dermed lik summen av de to mindre kvadratene. A A A CKJG BFJK CBFG A A A ACHI ADEB CBFG a b c Dermed har vi vist pytagorassetningen slik Euklid gjorde.

OPPGAVE 5.94 a) Trekantene ABC og ACD har felles vinkel i A og har begge en rett vinkel. Dermed er to vinkler parvis like store og etter formlikhetskrav 1 er ABC og ACD formlike. Trekantene ABC og CBD har felles vinkel i B og har begge en rett vinkel. Dermed er to vinkler parvis like store og etter formlikhetskrav 1 er ABC og CBD formlike. Altså er ABC ACD CBD Forholdet mellom samsvarende sider i formlike trekanter er like. Dermed er 1) CB AB a c a cc BD BC c a ) AC AB b c b cc AD AC c b 3) CD BC h a ab h AC AB b c c 1 1 b) a b c c1 c c c c c cc c 1 c Vi har dermed vist pytagorassetningen.