Hvordan ser fremtiden ut? For bioingeniører Fremtiden Bioingeniørjobber i fremtiden (Helse og omsorg 2040) Hva styrer etterspørselen etter bioingeniører? Medisinsk og teknologisk utvikling Vitenskapsåret 2017 Eksponentiell teknologisk utvikling Mektig tekonologi (Nano/CRISPR) Datateknologi og kunnstig intelligens Den digitale pasienten http://www.bioteknologiradet.no/2017/08/levende minne/ Nå situasjonen Eksempel fra Sykehuset I Vestfold Paradigmeskifte innen patologifaget Hvordan vil laboratoriedriften utvikle seg? Laboratoriet som kunnskapsbank/rådgivning Hva forventer sykehuset/helsevesenet? Konklusjon 1
Helse og omsorg 2040 Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Helsedirektoratet. Scenarioprosjekt om framtidens behov for helsepersonell 2
Aldrende befolkning, Livsstil, global helse I 2050 er 34 % av Europas befolkning over 60 år. Hjerte og kar Diabetes Kreft Antibiotikaresistens! Nye sykdommer (reise, innvandring) De siste tiårene har det skjedd en enorm utvikling i bruken av teknologi, både kommunikasjonsteknologi, men ikke minst bruk av teknologi i diagnostisering, behandling og oppfølging av sykdommer. Behovet for Bioingeniører kan fordobles frem mot 2040 3
Vitenskapsåret 2017 Året da menneskets utvikling tok farvel med evolusjonen? Året da kunstelig intelligens virkelig ble intelligens? Den fjerde industrielle revolusjon? Kunstig blod og vev laget av stamceller 4
Mektig Teknologi Metoder basert på fagene biologi/medisin, kjemi/farmasi, materialeteknologi/fysikk og IKT/matematikk i ett produkt NANOTEKNOLOGI Nanoteknologi Nanomolekulær diagnostikk Lab on a chip Målsøkende nanokapsler forbedret levering ved behandling av kreft og infeksjoner. målrettet diagnostikk og behandling 5
Biosensor Den digitale pasienten Stor kunnskap om egen helse Mer egenmåling og selvtesting Eier sine egne opplysninger Forventer teknologi og best mulig pasienttilbud Forventer gode informasjonskanaler og service Bioingeniører veileder brukere 6
26.04.2018 Genredigering og genterapi GMO 1.0 GMO 2.0 Finjustering av egenskaper Genterapien Stor forløsning i 2017 CRISPR og reprogrammerte stamceller i kombinasjon 70 kliniske studier initiert i 2017 7
CRISPR ikke bare genredigering Forskerne demonstrerer metodens allsidighet på en rekke applikasjoner: Påvisning av virus eller bakterier i pasientblod eller urinprøver i løpet av timer Skiller mellom de genetiske beslektede virus og bakterier (f.eks stammer av Zikavirus) Kan påvise resistensgener (f.eks E.coli) Kan raskt lese genetisk informasjon, for eksempel risiko for hjertesykdom, fra en spyttprøve Metoden kan brukes i hurtigtester Kunstig intelligens Watson utviklet av IBM som kan analysere og behandle enorme mengder data v.h.a algoritmer og»intuisjon» Kan foreslå diagnose og behandling ved hjelp av informasjon om sykehistorie, all publisert vitenskap, pasientens genom, aktuell sykdomsforekomst i området osv. 8
«Det er mye lettere å se for seg Watson som superspesialist i en rekke støttefag radiologi, laboratoriemedisin, genetikk, klinisk farmakologi enn som behandlende lege. Men nye verktøy som utnytter helsedata i stor skala, vil komme trolig på godt og vondt. Leger bør derfor ikke avfeie slike nye teknologier med et overbærende smil mens kommersielle aktører legger premissene for hvordan disse tjenestene utformes. Det er snarere opp til oss å gjøre dr. Watson til en god kollega.» Tidsskriftet 5-2017 Nå situasjonen Eksempel fra Sykehuset i Vestfold Mikrobiologisk avdeling 4 400 000 Med. biokjemi 4 300 000 300 000 4 200 000 4 100 000 250 000 4 000 000 200 000 3 900 000 150 000 100 000 3 800 000 3 700 000 3 600 000 50 000 3 500 000 0 2012 bakteriologi 2013 2014 infeksjonsserologi 2015 genteknologi 2016 2017 3 400 000 2013 2014 2015 2016 2017 9
Paradigmeskifte innen patologifaget Fra anatomisk til molekylær tilnærming Diagnostikk Flere undergrupper av patologisk funn Persontilpasset behandling/oppfølging Påvisning av spesifikke biomarkører/mutasjoner Samarbeid på kryss av ulike profesjoner Prognose og skreddersydd forebygging Finnes det individer som er spesielt utsatte for kreft? Kan vi identifisere de gener som er involvert? Hvordan vil laboratoriedriften utvikle seg? Spesialiserte sykehuslaboratorier Medisinsk utvikling og raskere pasientforløp Desentralisering Kortere liggetid på sykehus Større analyserepertoar pasientnært Stort behov for bioingeniører i primærhelsetjenesten 10
Laboratoriet som kunnskapsbank/rådgivning Medisinske diagnostikk er blitt mer og mer komplekst Vi gir råd om Blir laboratoriene på chat? Hva forventer sykehuset/helsevesenet av bioingeniører og laboratoriene? At laboratoriene har kunnskap om hvilken teknologi som finnes for å gjøre diagnostikken og pasientbehandlingen best mulig. Krever KUNNSKAP! At laboratoriet sørger for å ha effektive systemer som tar unna økende prøvemengde uten at svartiden forsinkes Krever OMSTILLING! At laboratoriet bidrar proaktivt for å bedre pasientflyten og pasientbehandlingen ved sykehuset Krever SAMARBEID! At laboratoriet sørger for å ha systemer som får svar raskt ut til rekvirentene Krever NYTENKNING! 11
Nytenkning Blodgiverapp Å dele en idé, er en god idé! Konklusjon Vi må sørge for å ha opplæringssystemer som går hånd i hånd med teknologiutviklingen og virksomhetsutviklingen Vi må ha tilstrekkelig kunnskap i møte med fremtidige utfordringer I fremtiden kommer vi til å ha de jobbene vi skaper selv! 12
Takk for oppmerksomheten! 13