Nytt fra Fylkesmannen

Like dokumenter
Kommunereformen veien videre. Fylkesmannens rolle

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019

Fylkesmannens faglige tilrådning

Fylkesmannens faglige tilrådning

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017.

Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Status - kommunereformen. fylkesmann Bård M. Pedersen

Utvikling i økonomiske nøkkeltall for Troms og Finnmark i 2018

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kunnskapsparken, Finnsnes Dato: Tidspunkt: 10:00

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet

Kommunereformen i Troms status og veien videre

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet

Kommunereform Troms - organisering

Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet

SSBs befolkningsframskrivinger

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. mars 2016

Fordelingsmodell for basisrammen

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien

Skatteinngangen pr. mars 2015

Skatteinngangen pr. januar 2016

Skatteinngangen pr. januar 2015

Nytt inntektssystem - gir det ny fart i arbeidet med kommunereformen?

Skatteinngangen pr. juli 2015

Navn Funksjon Representerer

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. september 2015

Skatteinngangen pr. mai 2015

Inn i fremtiden -med pålitelige geodata (for kua, planleggeren og ambulansesjåføren..) Steinar Vaadal

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. februar 2016

HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS?

Skatteinngangen pr. januar 2017

Skatteinngangen pr. april 2016

Viktige nasjonale milepæler

Arktisk landbrukskonferanse, Tromsø Utfordringer jordvern vs. tettstedsutvikling

Skatteinngangen pr. mai 2016

5 Befolkningsutvikling i STNområdet

Skatteinngangen pr. august 2016

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke

Om tabellene. Juli 2019

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger


FAGLIG FORUM NORDLAND

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Per-Willy Amundsen. Tromsø,

Skatteinngangen pr. september 2016

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Troms

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Pasientstrømmer og forbruk Helse Nord

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer

Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall)

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Saksfremlegg med innstilling

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Kommunereformen i Øst-Finnmark. Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016

Langsiktig kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Troms

Oddvar Brenna Fagansvarlig plan. Plan, reindrift og samfunnssikkerhet

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Kommunereformen. Medvirkning og innbyggerdialog. Presentasjon på høstkonferansen 2014 i Troms. Bent Aslak Brandtzæg

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Økonomiske nøkkeltall i Troms Analyse av regnskapsresultatet Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Høringsnotat. Endringer i finnmarksloven

Kommunereform i Finnmark

Kommunereform i Finnmark, og i Øst-Finnmark

Hvordan jobbe videre med kvalifiseringsprogrammet

Status matrikkelarbeid i Troms. Nils-Arne Larsen, Kartverket Tromsø

Skatteinngangen pr. november 2015

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN En demografisk beskrivelse av Nord-Norge

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Kommunebildet 2009 for Troms

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Transkript:

Nytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 2018, 27.-28. september Kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Seniorrådgiver Marianne Winther Riise

Utgangspunktet for det nye Troms og Finnmark fylkesmannsembete 23 pst. av landarealet 5 pst. av befolkningen 43 39 kommuner Grenser til tre land Viktig forsvarsregion Mangel på arbeidskraft Utfordrende demografisk utvikling Tyngdepunkt samisk, 80 pst. av reindriften

Innbyggertall 75.000 + Tromsø 20.000-25.000 Alta, Harstad 10.000-12.000 Sør-Varanger, Hammerfest, Lenvik 5.000-7.000 Vadsø, Balsfjord, Målselv, Nordreisa 1.500-4.000 (18) Kvæfjord, Salangen, Skånland, Bardu, Sørreisa, Tranøy, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Kautokeino, Karasjok, Nordkapp, Porsanger, Tana, Vardø, Båtsfjord 800-1.500 (15) Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Nesseby, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Dyrøy, Torsken, Berg, Kvænangen

Kommuneproposisjonen 2019 Befolkningsnedgang og demografiske endringer gjør at mange av de små kommunene i løpet av 10-15 år ikke vil ha et bærekraftig forhold mellom antallet innbyggere i arbeidsfør alder og innbyggere over 67 år. Tilrådningene fra fylkesmennene om kommunestrukturen på lang sikt gir en god dokumentasjon på utfordringsbildet i landets kommuner og vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kommunesammenslåinger.

Kommuneproposisjonen 2019 Særlig to forhold som gjør det nødvendig å jobbe videre med endringer i kommunestrukturen: Kapasitet og kompetanse i små kommuner Behovet for mer helhetlig, samordnet og bærekraftig samfunnsutvikling i byområder

Stortingets anmodningsvedtak nr. 93 7. desember 2017 Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017-2021 skal utelukkende bygge på frivillighet.

Kommuneproposisjonen 2019 Departementet vil gi fylkesmennene en rolle i arbeidet også framover. Dette arbeidet må ha et langsiktig tidsperspektiv. I oppdraget til fylkesmennene for 2018 står det at de skal stimulere til diskusjoner om utfordringer i de enkelte kommunene og synliggjøre konsekvenser av status quo. Det er også en del av oppdraget til fylkesmennene å bidra til kommunesammenslåinger der det er hensiktsmessig.

Økonomisk virkemidler - engangstilskudd

Økonomisk virkemidler - Inndelingstilskudd Full kompensasjon for tap i basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd som følge av sammenslåingen. Den nye kommune mottar fullt inndelingstilskudd i 15 år etter sammenslåingen, før det deretter trappes ned over 5 år. Denne innretningen på inndelingstilskuddet videreføres. Beregnes på gjeldende inntektssystem det året sammenslåingen trer i kraft.

Informasjon og folkehøring Støtten videreføres på samme nivå framover (kr. 100 000), men støtten kan framover kun tildeles èn gang pr. kommune i en kommunestyreperiode. Departementet vil framheve ansvaret kommunene har for å gi god informasjon i forkant av folkehøringene. Kommunene må lage et faktagrunnlag som innbyggerne kan ta stilling til i en høring. Forut for dette skal kommunestyret ha behandlet dette grunnlaget og gjort et klart retningsvalg som de ber om å få innbyggernes synspunkter på.

Supplerende tildelingsbrev 2-2018 Fylkesmannen skal fortsatt ha en sentral rolle og stimulere til diskusjoner om utfordringer i de enkelte kommunene, om konsekvenser av status quo og om muligheter som kan ligge i strukturendringer, samt bidra til kommunesammenslåing der det lokalt ligger til rette for det. Arbeidet må forankres i embetsledelsen KMD vil i samarbeid med embetene utarbeide gode verktøy for dialog med kommunene En forutsetning for gode dialoger om strukturutfordringer og muligheter er at både embetsledelsen og fagavdelingene bidrar og deltar i dette arbeidet

Hva gjør Fylkesmannen? I samarbeid med KMD utvikle gode verktøy for dialog med kommunene Utarbeide et godt kunnskapsgrunnlag status og utfordringer i kommunene gjennom Bestilling av utredning for utvalgte regioner/kommuner Utvikle en egen database om den enkelte kommune basert på tilgjengelige data

Aktuelle tema for utredning Kommunens hovedutfordringer med vekt på muligheter for en positiv samfunnsutvikling og kommunens sårbarhet (økonomisk og faglig) Status for samarbeid mellom kommunene, viktige endringer i samarbeidet etter 2014, behov og ønsker om forsterket samarbeid Erfaringer med kommunereformen, læringspunkter fra prosessen, tilfredshet med resultatet og behov for videre reformarbeid Veien videre, mer samarbeid, ny runde om kommunestruktur eller andre løsninger, synspunkter på mulige nye reformelementer som overgang til to-spors reform med utvidet samarbeid i fastere strukturer (kommuneblokker, kommuneklynger og regionalt tyngdepunkt) og økt samhandling med de regionale aktørene om forsterket samarbeid Inntrykk av og forventninger til fylkesmannen, synspunkter på tilgjengelighet og dagens kommunedialog, behov for endringer i kontakt eller virkemiddelbruk De øvrige regionale aktørenes rolle, herunder inntrykk av fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

Eksempler på aktuelle data i Fylkesmannens kunnskapsgrunnlag Demografidata - både dagens situasjon og utvikling fremover i tid Økonomidata - nøkkeltall innenfor kommuneøkonomi Plansituasjon i kommunen Tjenestedata hentet fra KOSTRA og andre relevante databaser Klagesaksbehandling - samlet for alle fagområder der Fylkesmannen er klageinstans Tilsynserfaringer fra egne til syn, eventuelt supplert med til syn utført av kommunerevisjonen Interkommunalt samarbeid - type og omfang

Fordeling skjønnsmidler 2018 TROMS Fordeling 2018 Basisskjønn 90 665 000 Kriseskjønn 5 035 000 Prosjektskjønn 5 000 000 Sum 100 700 000 Fordelt iht. modell Fordeles etter søknad 1. okt. 12 prosjekter innen digitalisering, velferdsteknologi, totalforsvar og akuttberedskap i barnevernet.

Fordeling prosjektskjønn 2018 Type Tittel Kommune Samarbeidspartnere Søkt beløp Til dato Tildeling 2018 DIGITALISERING Videreført fra 2017 *Opplæringsportal - Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken kommune Lenvik Berg, Torsken, Tranøy 717 500 31.12.2019 300 000 Videreført fra 2017 *Frikjøp av ressurser og prosjektledelse Lenvik Berg, Torsken, Tranøy 1 037 500 31.12.2019 300 000 Nytt Senja i sky Lenvik Berg, Torsken, Tranøy 1 050 000 31.12.2020 Ikke prioritert Videreført fra 2017 Polarsky Salangen Gratangen og Lavangen 1 400 000 31.07.2019 500 000 Videreført fra 2017 Videreføring "Den digitale innbygger i Nord-Troms" Skjervøy Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa, Storfjord 773 500 01.08.2020 500 000 Videreført fra 2017 Forprosjekt digitalisering; kartlegging og strategi Sørreisa Bardu, Dyrøy, Målselv 425 000 14.08.2019 Ikke prioritert, får benytte restmidler fra 2017 VELFERDSTEKNOLOGI Delsum digitalisering 5 403 500 1 600 000 Videreført fra 2017 Interkommunalt velferdsteknologiprosjekt 2017-2020 Harstad Evenes, Kvæfjord, Skånland, Tjeldsund, Universitetet I Tromsø - Norges Arktiske Universitet, Vågan Kommune 3 564 000 31.08.2020 580 000 Nytt Responssenter Senja Lenvik Berg, Torsken, Tranøy 1 050 000 31.12.2020 Ikke prioritert Videreført fra 2017 Velferdsteknologiens ABC - Del 2 Tromsø 478 000 30.09.2018 Ikke prioritert, får benytte restmidler fra 2017 Nytt Skyp4B for kommunene Tromsø Kåfjord, Lenvik 945 000 31.08.2020 Ikke prioritert Nytt "Helsteknologi i Nord-Troms" opplæringvisningsleilighet Nordreisa Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Skjervøy, Storfjord 200 000 31.12.2018 200 000 Delsum velferdsteknologi 6 237 000 780 000 TOTALFORSVAR Nytt Totalforsvar Harstad 603 000 31.12.2019 600 000 Nytt Kommuneprosjekt i Totalforsvarsprogram Troms Målselv Bardu, Sørreisa 600 000 31.12.2019 600 000 Nytt Totalforsvarsprogram Troms - kommuneprosjekt Kåfjord Fylkesmannen I Troms 690 000 31.12.2019 Ikke prioritert AKUTTBEREDSKAP I BARNEVERNET Delsum totalforsvar 1 893 000 1 200 000 Nytt Akuttberedskap barnevern Sør- og Midt-Troms Bardu Dyrøy, Gratangen, Ibestad, Lavangen, Målselv, Salangen, Sørreisa 250 000 01.05.2019 250 000 Nytt Interkommunalt akuttberedskap i barnevern Kåfjord Nord-Troms kommunene 744 000 31.07.2023 150 000 Nytt Etablering av felles akuttberedskap for barneverntjenestene i omliggende kommuner Harstad Kvæfjord 700 000 30.11.2018 350 000 Nytt Akuttberedskap barnevern Balsfjord Balsfjord 250 000 31.12.2018 Ikke prioritert Delsum barnevern 1 944 000 750 000 Arena Utmark (plan, næring og utmark) Videreført fra 2017 Arena Utmark Målselv Bardu, Dyrøy, Sørreisa 200 000 31.12.2018 200 000 Sum totalt 15 677 500 4 530 000

Fordeling pr. satsingsområde Antall søknader Søknadsbeløp Forslag tildeling Digitalisering 6 5 403 500 1 600 000 Velferdsteknologi 5 6 237 000 780 000 Totalforsvar 3 1 893 000 1 200 000 Akuttberedskap i barnevernet 4 1 944 000 750 000 Arena Utmark 1 200 000 200 000 Sum total 19 15 677 500 4 530 000 Fordeling pr. region Antall søknader Søknadsbeløp Forslag tildeling Nord- Troms 4 2 407 500 850 000 Tromsø og omegn 3 1 673 000 0 Midt-Troms 8 5 330 000 1 650 000 Sør-Troms 4 6 267 000 2 030 000 Sum total 19 15 677 500 4 530 000

Reduksjon i skjønnsrammene de siste årene. 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 Fylkesramme Troms 100,7 112,2 128,6 128,6 136,9 139,4 142,0 Prosentvis reduksjon pr. år -10,2 % -12,8 % 0,0 % -6,1 % -1,8 % -1,8 % Fylkesramme Finnmark 55,9 61,1 67,3 68,7 76,4 81,6 84,0 Prosentvis reduksjon pr. år -8,5 % -9,2 % -2,0 % -10,1 % -6,4 % -2,9 %

Tabellen under viser oversikt over skjønnsrammen til Troms i perioden 2012-2018, samt fordeling av rammen.

Felles skjønnsramme for Troms og Finnmark fra 2019 2019 blir et overgangsår Rammen deles forholdsmessig 64,3 % 35,7 % 100,0 % Fylkesramme 2018 Prosentvis fordeling Troms 100 700 000 64,3 % Finnmark 55 900 000 35,7 % Samlet 156 600 000 100,0 %

Fordelingsmodeller 2018 i Troms og Finnmark

Forts. felles skjønnsramme for Troms og Finnmark fra 2019 Basis - fordelt i Grønt hefte etter embetenes respektive modeller Prosjektskjønn/kriseskjønn - embetene samarbeider om utlysning/fordeling i 2019, nivået på tilbakeholdte midler (noe) harmonisert Ny felles modell for fordeling av skjønnsmidler klar fra 2020.

Folketallsutvikling og nye befolkningsframskrivinger

Utvikling siste år Absolutt endring Folketall pr. siste 12 Prosentvis endring siste 12 1.7.2018 mnd. mnd. Torsken 946 20 2,2 % Skjervøy 2 933 46 1,6 % Tromsø 76 062 934 1,2 % Dyrøy 1 152 9 0,8 % Lyngen 2 883 12 0,4 % Bardu 3 983 5 0,1 % Målselv 6 789 3 0,0 % Harstad 24 817-36 -0,1 % Lenvik 11 667-24 -0,2 % Nordreisa 4 917-14 -0,3 % Sørreisa 3 497-17 -0,5 % Storfjord 1 856-11 -0,6 % Skånland 3 018-18 -0,6 % Lavangen 1 056-8 -0,8 % Salangen 2 221-20 -0,9 % Karlsøy 2 254-22 -1,0 % Ibestad 1 386-15 -1,1 % Gáivuotna Kåfjord 2 113-24 -1,1 % Balsfjord 5 621-64 -1,1 % Kvænangen 1 221-15 -1,2 % Tranøy 1 533-19 -1,2 % Berg 893-15 -1,7 % Gratangen 1 100-23 -2,0 % Kvæfjord 2 892-95 -3,2 % Troms 166 810 589 0,4 % Troms u/ Tromsø og Harstad 65 931-309 -0,5 % Hele landet 5 312 343 34 581 0,7 % Utvikling siste 5 år Absolutt endring siste fem år Prosentvis endring fra Folketall pr. (fra 1.7.2013 1.7.2013-1.7.2018-1.7.2018) 1.7.2018) Tromsø 76 062 5 043 7,1 % Torsken 946 60 6,8 % Lavangen 1 056 45 4,5 % Skånland 3 018 75 2,5 % Sørreisa 3 497 80 2,3 % Harstad 24 817 476 2,0 % Målselv 6 789 127 1,9 % Lenvik 11 667 191 1,7 % Bardu 3 983 64 1,6 % Nordreisa 4 917 55 1,1 % Skjervøy 2 933 30 1,0 % Balsfjord 5 621 48 0,9 % Tranøy 1 533 8 0,5 % Salangen 2 221-26 -1,2 % Kvænangen 1 221-17 -1,4 % Gratangen 1 100-17 -1,5 % Dyrøy 1 152-33 -2,8 % Storfjord 1 856-66 -3,4 % Berg 893-33 -3,6 % Karlsøy 2 254-89 -3,8 % Ibestad 1 386-55 -3,8 % Lyngen 2 883-116 -3,9 % Gáivuotna Kåfjord 2 113-124 -5,5 % Kvæfjord 2 892-197 -6,4 % Troms 166 810 5 529 3,4 % Troms u/ Tromsø og Harstad 65 931 10 0,0 % Hele landet 5 312 343 234 545 4,6 %

Nye befolkningsframskrivinger fra 01.01.18 Prognoser utarbeides hvert annet år SSB lager flere ulike alternativer for befolkningsutviklingen. Hovedalternativet MMMM viser hvordan utviklingen blir når vi legger til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. (Mest realistisk alternativ ut fra informasjon SSB har når de lager prognosen). I framskrivingene bygger på forutsetninger om at de siste ti års regionale mønstre for fruktbarhet, flytting og dødelighet, vil fortsette. Det er ikke tatt hensyn til planer for nedleggelse eller oppstart av nye arbeidsplasser, framtidig veiutbygging, boligbygging etc. Viktig å understreke at SSBs framskrivinger angir en forventet utviklingsbane, og at det er usikkerhet knyttet til disse framskrivingene, spesielt for små kommuner

KORT - hovedtrekk økonomisk utvikling i Troms ROBEK- kun Torsken igjen, og de går inn i nye Senja fra 2020 «Oppsummert kan vi si at det er positivt at de fleste kommunene i Troms har hatt gode netto driftsresultater i 2017 og at kommunene i økende grad har funnet rom til å sette av midler på disposisjonsfondene. Nivåene på disposisjonsfondene i Troms er imidlertid fremdeles lave i forhold til landsgjennomsnittet, og dette kombinert med høy lånegjeld gjør mange kommuner i Troms sårbare for uforutsette utgifter eller svikt i inntektene».

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, 2015-2017. Kommune 2015 2016 2017 Torsken -1,3 % 2,4 % 7,4 % Skånland 1,0 % 3,7 % 5,5 % Kvæfjord 3,4 % 4,0 % 4,7 % Salangen 2,3 % 2,0 % 4,5 % Harstad 2,1 % 6,1 % 4,2 % Loabák Lavangen 7,6 % 8,1 % 3,8 % Berg -1,3 % -3,3 % 3,5 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 5,7 % 4,7 % 3,4 % Gáivuotna Kåfjord 3,9 % -5,8 % 3,1 % Nordreisa -0,5 % 7,6 % 3,0 % Ibestad -1,0 % 3,7 % 2,8 % Balsfjord 1,4 % 1,0 % 2,4 % Sørreisa 1,5 % 4,5 % 2,4 % Lyngen 2,4 % 3,1 % 2,3 % Tranøy 1,6 % 2,5 % 2,0 % Kvænangen -2,4 % 1,2 % 2,0 % Karlsøy 2,9 % 3,8 % 2,0 % Skjervøy 3,6 % 2,7 % 1,6 % Gratangen 2,4 % 3,6 % 1,5 % Tromsø 0,5 % 3,3 % 1,5 % Lenvik 1,3 % 0,5 % 0,4 % Bardu 0,6 % 3,1 % 0,4 % Dyrøy 3,3 % 1,6 % -0,6 % Målselv 3,3 % 2,7 % -1,0 % Troms 1,4 % 3,3 % 2,6 % Over anbefalt nivå 1,75 % Troms u/tromsø og Harstad 1,9 % 2,5 % 3,0 % Landet u/ Oslo 2,9 % 4,1 % 3,7 %

Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, 2015-2017 Kommune 2015 2016 2017 Loabák Lavangen 2,8 % 12,5 % 14,4 % Kvæfjord 0,1 % 1,7 % 7,5 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 1,8 % 2,5 % 7,3 % Harstad 1,6 % 3,8 % 7,1 % Skånland 0,1 % 2,2 % 7,0 % Skjervøy 5,4 % 6,9 % 6,6 % Gratangen 3,1 % 4,7 % 6,3 % Lyngen 3,2 % 5,1 % 6,2 % Nordreisa -0,8 % -0,1 % 5,8 % Bardu 4,6 % 4,3 % 5,5 % Karlsøy 0,1 % 3,4 % 5,2 % Balsfjord 2,7 % 4,4 % 4,8 % Tromsø 0,9 % 2,3 % 4,5 % Salangen 1,1 % 3,0 % 4,3 % Tranøy 2,9 % 3,7 % 4,2 % Kvænangen 9,0 % 8,4 % 3,7 % Berg 5,3 % 6,3 % 3,7 % Dyrøy 2,0 % 4,5 % 3,5 % Sørreisa 0,9 % 3,0 % 3,1 % Målselv 1,7 % 2,6 % 2,0 % Lenvik 0,4 % 1,2 % 1,6 % Ibestad 0,4 % 1,1 % 1,4 % Gáivuotna Kåfjord 0,6 % 0,7 % 0,8 % Torsken 0,1 % 0,1 % 0,1 % Troms 1,4 % 2,9 % 4,7 % Troms u/tromsø og Harstad 1,7 % 3,1 % 4,1 % Landet u/ Oslo 6,7 % 8,3 % 9,9 %

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, 2015-2017 Kommune 2015 2016 2017 Lyngen 126,8 % 130,5 % 141,9 % Tromsø 105,4 % 107,4 % 120,2 % Harstad 113,4 % 110,1 % 119,0 % Ibestad 59,0 % 94,9 % 94,4 % Lenvik 98,1 % 94,3 % 90,1 % Balsfjord 85,2 % 86,5 % 89,7 % Salangen 98,0 % 92,7 % 87,7 % Karlsøy 83,2 % 90,4 % 85,7 % Gáivuotna Kåfjord 67,7 % 70,9 % 85,5 % Skjervøy 82,9 % 83,6 % 85,5 % Skånland 87,0 % 86,2 % 84,3 % Nordreisa 91,1 % 90,6 % 84,2 % Dyrøy 82,1 % 81,9 % 83,8 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 78,8 % 77,2 % 79,8 % Kvænangen 61,1 % 63,8 % 77,6 % Bardu 82,6 % 79,4 % 77,3 % Berg 77,7 % 80,6 % 76,3 % Målselv 75,9 % 73,6 % 75,0 % Sørreisa 78,9 % 74,4 % 73,1 % Gratangen 74,3 % 68,5 % 65,2 % Loabák Lavangen 61,5 % 55,2 % 56,4 % Tranøy 58,6 % 54,6 % 45,6 % Torsken 64,9 % 65,3 % 44,3 % Kvæfjord 36,0 % 35,0 % 35,6 % Troms 95,1 % 95,4 % 100,9 % Troms u/tromsø og Harstad 81,9 % 81,5 % 80,2 % Landet u/ Oslo 82,3 % 83,1 % 84,5 %

Regnskap 2017 Alle kommunene leverte regnskap tidsnok til å komme med i de foreløpige KOSTRA-publiseringen 15. mars Vedtatte regnskap skal sendes Fylkesmannen innen 1. august. Alle regnskapene er mottatt

Sykefravær 2017 Kommune Sykefravær 2017 Sykefravær 2016 Sykefravær 2015 Sykefravær 2014 Tromsø 10,1 % 10,0 % 9,00 % 10,20 % Harstad 8,5 % 9,2 % 9,90 % 10,6 % Kvæfjord 9,6 % 9,6 % 10,70 % 10,90 % Skånland 8,8 % 10,5 % 10,70 % 12,0 % Ibestad 7,8 % 9,1 % 8,10 % 11,90 % Gratangen 9,5 % 9,6 % 7,40 % 8,6 % Lavangen 9,0 % 9,4 % 9,50 % 8,10 % Bardu 6,0 % 7,1 % 7,70 % 6,70 % Salangen 7,2 % 8,6 % 8,00 % 9,5 % Målselv 9,8 % 9,4 % 9,80 % 9,7 Sørreisa 8,9 % 6,3 % 8,80 % 9,01 % Dyrøy 8,0 % 6,7 % 9,20 % 12,50 % Tranøy 7,3 % 8,3 % 7,90 % 7,57 % Torsken 7,2 % 7,3 % 7,70 % 5,90 % Berg 11,4 % 10.4% 10,55 % Lenvik 8,9 % 8,4 % 8,60 % 9,20 % Balsfjord 8,3 % 7,7 % 8,93 % 9,8 % Karlsøy 13,2 % 14,2 % 11,51 % 11,59 % Lyngen 7,9 % 9,3 % 10,30 % 10,20 % Storfjord 8,6 % 9,1 % 8,98 % 9,76 % Gáivuotna Kåfjord 7,9 % 9,0 % 8,34 % 7,90 % Skjervøy 10,9 % 11,71 % 12,41 % Nordreisa 8,5 % 7,9 % 9,62 % 10,56 % Kvænangen 8,8 % 10,8 % 9,30 11,20 %

Garantiansvar pr. 31.12.2017 Garantiansvar i Garantiansvar % av brutto Kommunenr pr. 31.12.2017 driftsinntekter Tromsø 399 234 012 6,7 % Harstad 458 658 388 21,5 % Kvæfjord 14 415 477 3,4 % Skånland 11 801 017 3,5 % Ibestad 35 427 275 20,1 % Gratangen 6 990 037 4,4 % Lavangen 3 410 191 2,3 % Bardu 4 949 213 1,1 % Salangen 25 899 805 7,7 % Målselv 63 242 484 9,5 % Sørreisa 19 030 912 6,0 % Dyrøy 9 167 706 6,2 % Tranøy 29 367 423 12,1 % Torsken 3 526 491 2,0 % Berg 15 701 487 12,5 % Lenvik 73 448 847 6,0 % Balsfjord 580 896 0,1 % Karlsøy - 0,0 % Lyngen 2 313 597 0,7 % Storfjord 10 829 200 5,0 % Gáivuotna Kåfjord 20 538 186 8,3 % Skjervøy 13 442 940 4,4 % Nordreisa 76 731 031 15,7 % Kvænangen 1 112 858 0,7 % Troms 1 299 819 473 8,3 % Troms u/tromsø og Harstad 441 927 073 5,9 %

Har du spørsmål ta kontakt: Kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen fmtrjpa@fylkesmannen.no Seniorrådgiver kommuneøkonomi Marianne Winther Riise fmtrmwr@fylkesmannen.no Facebook FylkesmannenTroms Twitter FylkesMTroms fmtr.no