Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1
Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og mamariagraft 1990-årene Flere ganger PCI-behandlet med stenter 2004 Ustabil angina pectoris. Hjertesvikt 2005 Redo aortocoronar bypassoperasjon 2006 Implantasjon av biventrikulær pacemaker 2
2004 2005 2006 3
4D basal kortakse, 2006 4
5
Hjertesvikt, hva er det? Symptom? Syndrom? Et klinisk symptomkompleks (syndrom) med symptomer og tegn på at hjertets minuttvolum er for lavt i forhold til kroppens behov 6
Hjertesvikt, symptomer Symptomene vil variere etter om hjertesvikten er stabil og kompensert eller om den er dekompensert hvor det er symptomer pga lungestuvning og ødemer eller redusert minuttvolum (CO) Dyspné ved anstrengelse, ev. i hvile (graderes etter funksjonsklasser NYHA) Åndenød ved flatt sengeleie (ortopnø), eventuelt (nattlig) hoste Vektøkning på grunn av ødemer Økt trettbarhet, utmattelse, dårlig matlyst Hjertebank 7
Hjertesvikt, kliniske funn Knatrelyder over lungene (auskultatorisk) Deklive (perifere) ødemer pitting Takyarytmier Tredje eller fjerde hjertetone ( gallopprytme ) Blekhet eller cyanose Hepatomegali Halsvenestuvning Takypne Ascites og/eller pleuraeksudat 8
Hjertesvikt, klassifisering Flere måter å klassifisere hjertesvikt på: Etter klinisk forløp (akutt, intermitterende, kronisk) Etiologisk, hvor hjertesvikt er endestadiet Patofysiologisk, høyresvikt eller venstresvikt forward failure eller backward failure Systolisk (pumpesvikt) eller diastolisk (fylningssvikt) Etter alvorlighetsgrad (funksjonsklasser) 9
Hjertesvikt, klassifisering The New York Heart Association (NYHA) I -IV Funksjonsklasse I Hjertesvikt uten begrensninger i vanlig fysisk aktivitet Vanlig fysisk aktivitet medfører ikke følelse av utmattelse, dyspné, palpitasjoner eller angina Funksjonsklasse II Hjertesvikt med lett begrensning i fysisk aktivitet Pasienten er velbefinnende i hvile og ved lett fysisk anstrengelse, men større belastninger gir tydelig utmattelse, dyspné, palpitasjoner eller angina Funksjonsklasse III Hjertsvikt med markert begrensning i fysisk aktivitet Pasienten er i velbefinnende i hvile, men lett fysisk aktivitet som påkledning eller gange i lett motbakke gir utmattelse, dyspné, palpitasjoner eller angina Funksjonsklasse IV Hjertesvikt som ikke tillater noen form for fysisk aktivitet uten at det gir ubehag Symptomer som skyldes hjertesvikt, skal være tilstede i hvile 10
Hjertesvikt, forekomst Epidemiologi: Prevalens vil variere med de diagnostiske kriteriene. Nåværende prevalensdata er i første rekke gyldige for symptomgivende systolisk hjertesvikt Prevalensen anslås til 1-3%, dvs. 50.000-150.000 pasienter i Norge Hyppigheten øker med alderen, prevalensen for pasienter over 75 år er ca. 10% Hjertesvikt er årsak til minst 5 % av alle sykehusinnleggelser i medisinske avdelinger 11
Hjertesvikt, årsaker Iskemisk hjertesykdom og hypertensjon forårsaker 75% av all hjertesvikt Svekket myokardperfusjon (angina pectoris) Tap av myokard pga hjerteinfarkt Myokardhypertrofi pga langvarig hypertensjon 12
Hjertesvikt, årsaker Andre kardiale årsaker : Kardiomyopati - dilatert, hypertrofisk eller restriktiv Aortaklaffefeil og mitralfeil Medfødte hjertefeil Arytmier - takycardi, bradykardi (komplett hjerteblokk, sick sinus syndrome ), atrieflimmer 13
Hjertesvikt, årsaker Ekstakardiale årsaker: Alkohol Anemi Thyreotoksikose Lungesykdommer med kronisk hypoksemi Pulmonal hypertensjon Medikamenter (NSAIDS) 14
Klaffefeil Arytmi Systolisk dysfunksjon Diastolisk dysfunksjon Klinisk mistanke om hjertesvikt Etter : Allan D Struthers. Heart 2000;84:334-338 ( September ) 15
Betraktningsmåter 1940-70: 1970-80: 1980- dd: 2000- dd: Kardiorenale modell Hemodynamiske modell Nevrohormonale modell Molekylærbiologiske modell 16
Betraktningsmåter 1940-70: 1970-80: 1980- dd: 2000- dd: Kardiorenale modell Hemodynamiske modell Nevrohormonale modell Molekylærbiologiske modell 17
Trykk-volum-sløyfen 18 Boulpaep E L in Boron Medical physiology 2003
Trykk-volum-sløyfen, hjertesvikt 19
Betraktningsmåter 1940-70: 1970-80: 1980- dd: 2000- dd: Kardiorenale modell Hemodynamiske modell Nevrohormonale modell Molekylærbiologiske modell 20
Hjertesvikt Økt preload Økt afterload Redusert minuttvolum Vasokonstriksjon Vann og natrium-retensjon Kompensatoriske mekanismer Økt sympatisk aktivitet Økt renin-angiotensin-aldosteron Økt ADH, ANF, ET... 21
ADH 22
Neuro-humoral respons på hjertesvikt 23
Betraktningsmåter 1940-70: 1970-80: 1980- dd: 2000- dd: Kardiorenale modell Hemodynamiske modell Nevrohormonale modell Molekylærbiologiske modell 24
25
Hjertesvikt-utvikling Hypertrofi Dilatasjon 26
27
100 Overlevelse % 0 Hjertesvikt Progresjon ved: Neurohormonal aktivering Økt ischemi Veggstress Dødsårsaker: Plutselig død 40 % Forverring av svikt 40 % Andre 20 % Asymptomatisk Mild Moderat Alvorlig Årlig mortalitet < 5 % 10 % 20-30 % 30-80 % 28
Klaffefeil Arytmi Systolisk dysfunksjon Diastolisk dysfunksjon Klinisk mistanke om hjertesvikt Etter : Allan D Struthers. Heart 2000;84:334-338 ( September ) 29