LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER Tysvær, 28.2.2018 1
«Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden» -Simone Weil 2
Juridisk-medisinsk definisjon av død: irreversibelt totalt opphør av alle hjernens funksjoner 3
Perspektiver Solsystemet er sannsynligvis 4600 millioner år gammelt Livet på jorden oppstod for ca. 3500 milliarder år siden, Arten fisk har eksistert i 500 millioner år Apene er 65 millioner år Vi regner med at menneskene som vi kjenner dem har eksistert i ca 4-5 millioner år 4
Steinalderen Gjennomsnittsalderen var ca 36 år Man døde plutselig av sykdom, underernæring og skader Mye tyder på at man trodde at døden var en ny type liv 5
Jordbruksalderen For ca 12000 år siden begynte man å dyrke jorda Et rikt utvalg av sykdommer: amøbedysenteri, tuberkulose, epilepsi, lepra, stivkrampe, infeksjoner, meslinger, polio De første legene dukket opp, men de fantes kun i store byer, og var som regel forbeholdt de som styrte Vanlige folk oppsøkte healere og det var stort innslag av magi/heksekunst knyttet til forsøk på helbredelse Det tok lengre tid å dø 6
Sosial kontroll, trusselhåndtering Bevare kontinuitet Støtte Håp Sosial og personlig kontroll Trøst 7
Byenes tidsalder Jurister, leger og prester fikk påvirke døden Døden ble klassedelt Døden kunne håndteres Dødsprosessen ble mer privat, men sorgen var på utstilling 8
9
Vår tid Vi dør sakte, av alderdomsrelatert sykdom Døden er profesjonalisert, medikalisert og institusjonalisert Vi dør på sykehus og sykehjem 10
Er dette i endring? Media 11
12
Sosiale medier https://www.facebook.com/search/top/?q=minneside 13
Nye steder og rom å dø i 14
NOU På liv og død «Palliasjon som fag må bygge på et oppdatert vitenskapelig grunnlag. Samtidig må faget ha en tydelig verdimessig forankring som reflekterer de grunnleggende verdiene samfunnet er bygget på.» 15
Ta døden tilbake, den er en dypt personlig eiendel. Har du vært et myndig menneske på jorden så skal du for faen føre også i siste dans. Per Fugelli 16
17
Forutsetninger Oversikt over behovet for å sikre kompetanse og kapasitet Samarbeid, både mellom kommuner og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Det nasjonale handlingsprogrammet legger til grunn at alle sykehjem har en ressurssykepleier med videreutdanning innen kreft/palliasjon 18
En forsvarlig død? Enhver dødende har rett til: Å være informert om sin tilstand Å ha enerom Å slippe å være alene Å få lindring av smerte og andre plager Å få anledning til å snakke om åndelige og eksistensielle spørsmål 19
For å etablere et forsvarlig tilbud ved sykehjem, må minst fem punkter være oppfylt 1. Sykehjemmet har etablert eller knyttet til seg tilstrekkelig kompetanse om helhetlig tilnærming innenfor lindrende behandling, samt gjennomført opplæring av alle ansatte, inkludert system for løpende opplæring av nyansatte innen temaet. 20
2. Sykehjemmet har innarbeidet lindrende behandling og omsorg mot livets slutt som en naturlig del av sitt kvalitetssystem og arbeidsrutiner. Dette betyr bl.a. at: a) Sykehjemmet gjennomfører forberedende samtaler med pasientene for løpende å kartlegge ønsker og hva som er viktig for den enkelte pasient gjennom oppholdet på sykehjemmet, herunder tanker om livets sluttfase når dette blir aktuelt. b) Sykehjemmet utarbeider og aktivt følger opp palliativ plan c) Sykehjemmet bruker aktivt tilgjengelige kartleggingsverktøy d) Sykehjemmet tilbyr etterlatte samtaler og vektlegger pårørendearbeid e) Etisk refleksjon er en del av arbeidshverdagen 21
3. Sykehjemmet arbeider tverrfaglig med fagfeltet og har helsepersonell med relevant videreutdanning, herunder ressurssykepleier. 4. Sykehjemmet følger WHO sine anbefalinger og relevante anbefalinger i nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. 5. Det hentes inn inspirasjon og erfaringer fra andre kommuner på hvordan de har tilrettelagt sitt tjenstestetilbud og innarbeidet rutiner innenfor lindrende behandling og omsorg mot livets slutt. 22
Evaluering Kommunen bør innenfor fagfeltet etablere egne kvalitetsindikatorer, slik at utviklingen kan følges og effekter måles. Kommunen velger selv indikatorer, men det er nærliggende å legge vekt på: Om sykehjemmet har tilstrekkelig kompetanse innen fagfeltet Om et system med «forberedende samtaler», «palliativ plan» og «etterlattesamtaler» følges opp i praksis 23
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/be slutningsprosesser-ved-begrensning-avlivsforlengende-behandling 24
25
FORSVARLIGHET Helselovgivingen Kombinasjonen av faglig praksis, i tråd med etiske krav og omsorgsfull hjelp SAMTYKKE Pasienten velger selv om han vil ha helsehjelp. 26
- Manglende samtykkekompetanse Ingen regel uten unntak - Øyeblikkelig hjelp- plikten 7 i helsepersonelloven Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven (5) 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. 27
https://helsedirektoratet.no/sykehjem-og-hjemmetjenester/lindrende-behandlingog-omsorg-mot-livets-slutt https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/beslutningsprosesser-ved-begrensningav-livsforlengende-behandling 28
Life is pleasant. Death is peaceful. It's the transition that's troublesome. -Isaac Asimov 29
30