Heldigitalisert radiologi Tid for økt fokus på automatisk doseregistrering Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Statens strålevern HelsIT 2012 Trondheim, torsdag 20. september 2012
Bakgrunn Medisinsk strålebruk er den største menneskeskapte kilden til bestråling av befolkningen Dosen per innbygger fra medisinsk strålebruk er nå for første gang i ferd med å overstige bestrålingen fra naturlige kilder CT bidrar mest til befolkningsdosen fra medisinsk strålebruk (opp til 80%) Rask utvikling i teknologi gjør det mulig å utføre stadig flere høydoseundersøkelser Deterministiske skader (akutte skader) har blitt rapportert, hovedsakelig forårsaket av høye huddoser fra intervensjons- og CTundersøkelser Hva med den stokastiske risikoen (kreftrisikoen)? Stort behov for økt kunnskap om pasientdoser fra medisinsk strålebruk Dosekartlegginger og individuell doseregistrering
Utkast EC-BSS fokus på pasientdose Myndigheten (Statens strålevern) Estimering av befolkningsdose fra medisinsk strålebruk (Artikkel 63) Basert på individuelle doseestimater (alder og kjønnsspesifikk) Etablere nasjonale diagnostiske referanseverdier (NDR) (Artikkel 55) Basert på nasjonal dosefordeling fra innrapporterte representative doser Sykehus og røntgeninstitutt Individuell dosemonitorering av pasienter (Artikkel 59) Intervensjon, CT og alt nytt røntgenutstyr: enhet som angir gitt dose Dosen skal være en del av undersøkelsesrapporten Etablering av lokale representative doser (Artikkel 55) Viktig verktøy til optimalisering Alle EU-land må implementere kravene i nasjonalt regelverk Norge vil strebe etter å legge seg på Europeisk nivå Forutsetning: registrering og rapportering av pasientdoser
Utfordringer for sykehusene/instituttene Må ha mulighet for å monitorere og registrere individuelle doser Alt røntgenapparatur må ha mulighet for å monitorere pasientdoser Må ha mulighet til å registrere, analysere og rapportere dosedata Monitorerte doser må lagres i en database som støtter statistiske rapporter og rapporteringer (ikke PACS) Registrering og rapportering av dose kan utføres: Manuelt Kjedelig og tidkrevende (= dyrt) Muligheter for feilregistrering Mulighet for å utelate doseregistrering Automatisk Raskt og uten bruk av arbeidskraft Reduserer muligheten for feil Dosene vil bli rapportert for alle pasientene Dose?
Utfordring for myndigheten (Strålevernet) Må kunne håndtere store mengder dosedata Dosedata kan bli rapportert i mange ulike format Streng kvalitetskontroll av manuelt registrerte doser Løsningen: Behov for en harmonisert og standardisert måte å registrere og rapportere pasientdoser Anbefaler: automatisk tilnærming!
Utvikling av DICOM standard (1) DICOM Digital Imaging and Communications in Medicine Standard for å håndtere, lagre, skrive ut og overføre informasjon innen medisinsk avbildning Muliggjør integrering av bildemodaliteter, arbeidsstasjoner, printere og nettverks hardware fra flere fabrikanter inn i et Picture Archiving and Communication System (PACS) Første standarden tilgjengelig rundt 1985 (under kontinuerlig utvikling) Verdifull informasjon fra undersøkelsen blir lagret i en DICOM header Siden 1993: Noen dosimetriske date blir lagret i DICOM header MEN doseinformasjon i DICOM header: Er ikke alltid obligatorisk (lagret i leverandørenes private felt) Kan variere fra modell til modell Blir borte hvis bildet slettes Informasjon lagret i PACS, ikke lett tilgjengelig Implementering: Alt røntgenutstyr er nå DICOM kompatibelt
Introduksjon til Dose screens for CT GE Informasjon lagret som bilde i PACS Maskinlesbart bare ved bruk av Optical Character Recognition (OCR) Siemens Et resultat av et tysk initiativ på doserapportering
Utvikling av DICOM standard (2) DICOM Modality Performed Procedure Step (MPPS) 1998 En standard som støtter arbeidsflyten mellom modalitetene og andre systemer (RIS), ikke tiltenkt for lagring av data Sender undersøkelsesinformasjon og parametre til RIS/HIS server når undersøkelsen er gjennomført Valgfri modul for dose rapportering til RIS/HIS Implementering: De fleste nye røntgenapparater støtter MPPS Norge: Har erfart noen oppstartsproblemer med kommunikasjon mellom bilde modalitet og RIS for doseregistrering
Utvikling av DICOM standard (3) DICOM Dose Structured Report (DSR) 2005 Samler all informasjon dedikert til dosimetri og lagrer dette i et doserelatert objekt separert fra bilde Registrerer dose detaljer for hver Irradiation Event (IE) Definert som en kontinuerlig forekomst av bestråling av pasient Kreerer et dose objekt ved slutten av hver prosedyre utført på modaliteten Samler alle IE og oppsummerer dose index verdier for hele prosedyren IE and DSR blir registrert uansett om bildet blir lagret Overvinner svakhetene i MPPS og DICOM image header som metode for dosemonitorering To DSR eksisterer per i dag: Supplement 94: Diagnostic X-ray Radiation Dose Reporting (2005) Supplement 127: CT Radiation Dose Reporting (2007) Implementering: De fleste leverandører støtter DSR
Dose Structured Report (DSR)
IHE profil for radiation exposure monitorering IHE Integrating the Healthcare Enterprise (http://www.ihe.net/) et initiativ fra profesjoner innen helsevesenet for å fremme samarbeid med industrien for å forbedre måten computersystemer innen helsevesen deler informasjon Promoterer en koordinert bruk av eksisterende standarder som: DICOM MPPS og DICOM DSR Utviklet en profil for «radiation exposure monitoring» (REM) Profilen adresserer følgende modaliteter: CT, angiografi, fluoroscopi, mammografi, CR, DR and flat-røntgen REM profilen er testet i to Connectathons i 2011 (Chicago, Pisa)
Radiation exposure monitoring profile (REM) http://wiki.ihe.net/index.php?title=radiation_exposure_monitoring
Annen IHE profil: «Scheduled Workflow profile» Støtter MPPS RIS/HIS MPPS dose rapportering http://wiki.ihe.net/index.php?title=file:swf-v4.jpg
Automatisk doseregistrering potensielle fordeler Vil forenkle viktige aktiviteter ved sykehuset: Kvalitetssikring av protokoller og prosedyrer Kvalitetskontroll av utstyr Monitorere stråleutbytte over tid, trigger alarm systemer Optimalisering og ALARA Dose og risiko vurderinger (foster, deterministiske hudskader) Utilsiktet eksponering av gravid pasient Lokale representative doser Sammenligning mot nasjonale referanseverdier Identifisere høye pasientdoser (oppfølgning) on-site under intervensjonsprosedyren Etter prosedyren ved satt trigger alarm Stedlig sammenligning og utdanning
Automatisk doseregistrering potensielle fordeler Vil forenkle viktige aktiviteter hos myndigheten: Innsamling av individuelle doser for estimering av befolkningsdose Etablering av nasjonale referanseverdier Etablering av nasjonalt pasientdoseregister (hvis aktuelt i fremtiden) Epidemiologiske studier for å kvantifisere risiko (som EPI-CT) Støtter og forenkler implementering av nasjonale krav
Status forskriftskrav - dosemonitorering Krav per i dag: Anordning som angir dose på utstyr for gitt undersøkelser Dosen skal følge pasienten Rapportere etterspurte data undersøkelsesfrekvens representative doser dosedata Ikke krav ennå: Automatisk doseregistrering Apparatur må støtte DSR and REM profil
Konklusjon Radiologi er mer eller mindre heldigitalisert i Norge Alt nytt røntgenapparatur bør støtte DICOM DSR (kravspesifikasjon) Alt utstyr (billedmodalitet, PACS, RIS) bør støtte IHE REM profilen Dosene bør lagres i et lokalt system for håndtering av doseinformasjon, ikke bare i PACS Sykehus må «kreve» fra forhandlerne av utstyr (billedmodalitet, PACS, RIS) å implementere IHE REM profilen når nytt utstyr anskaffes eller eksisterende systemer oppgraderes De nordiske strålevernene vurderer å komme med en felles uttalelse som oppfordrer implementering av automatisk doseregistrering og rapportering
Referanser Aubert Bernard, IRSN, presentasjon på EAN-workshop 2011, Norge IHE Radiology Technical Framework, Supplement 2007-2008, Radiation Exposure Monitoring (REM) Integrating Profile. Trial Implementation Draft, 2008 Wikipedia
Digitalisert radiologi en skattekiste!!! RIS/PACS/DICOM Når modalitet støtter DICOM DSR og IHE REM profilen blir doseregistrering og rapportering mye mer effektiv Takk for oppmerksomheten!