RESSURSTEAM OPPVEKST 1.9.2014 31.12.2016. Prosjektbeskrivelse



Like dokumenter
Ressursteam skole VEILEDER

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

på vegne av barn og unge

Utdanningsdirektoratet. Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

Tidlig innsats i Åmli kommune

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Fra ung ufør til føre var Haugesund

Harstad kommune. Kommune i Troms med innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Samfunnsviternes synspunkter på rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» Høringskonferanse Stjørdal,

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Psykisk helse i Osloskolene

INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår /34 Bystyret

FRØYA KOMMUNE. Saknr: 58/15. HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya Saksliste.

Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Vurdering av beredskapsteam mot mobbing i Lunner. Rådmannens innstilling:

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Hva gjør vi i Nord-Trøndelag?

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune

Rapport skolemiljøarbeid i Altaskolen Korte og langsiktige tiltak

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

Implementering av rammeplanen og kompetansebygging i Lindesnes. Hvor «tett på» barnehagene vil kommunal myndighet være?

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret

BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

STRATEGIPLAN FOR SPRÅKKOMMUNEPROSJEKTET

Et felles oppdrag for barnehage og skole! Å legge til rette for en god oppvekst for barn og unge!

Den som slutter å bli bedre slutter å være bra

Kommunalt foreldreutvalg Levanger kommune 20.mai 2010

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

0-24 fra visjon til virkelighet

SLT HANDLINGSPLAN

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Årshjul for internkontroll 9a ved skolene i Rendalen

Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6

Sande kommune MØTEINNKALLING. Saker til behandling:

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e

1. «Arbeidsløypa» innarbeides som fast system i Frøya, Hitra og Snillfjord kommune fra og med høsten Ansvar: Enhetsleder 2.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Mobbing i grunnskolen

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

Hverdagsbarnevernet. Røde Kors Nord Trøndelag 5 desember 2014 Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tåsen skole

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7

Fagsamling Prosjektleder Marit E. Ness

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE

Læringsmiljøprosjektet fra

PLAN FOR OPPLÆRING OG INNFØRING I LESEUTVIKLINGSVERKTØYET SOL

Gode læringsmiljø skapes av kompetanse og god samhandling. Kristiansand,

BEREDSKAPSTEAM MOT MOBBING

Inkluderende barnehage- og skolemiljøsamlingsbasert

Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

læring lek glede trygghet REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Bedre tverrfaglig innsats - BTI

For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv

OBS! Overgang barnehage-skole

Transkript:

RESSURSTEAM OPPVEKST 1.9.2014 31.12.2016 Prosjektbeskrivelse

BAKRUNNSINFORMASJON I Steinkjer kommune, avdeling oppvekst, er det utarbeidet en egen strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Strategien er politisk forankret, og ble sluttbehandlet i hovedutvalg for oppvekst og kultur 5.3.2013. Et av tiltakene i strategien for å redusere spesialundervisningen er opprettelsen av et eget ressursteam oppvekst. Dette er også ment å styrke tverrfaglig psykisk helsearbeid/psykososialt arbeid med barn og unge. Bakgrunnen for opprettelse av ressursteam oppvekst var et uttrykt behov fra skolene på deres dialogmøter med skoleeier våren 2013. Skolene ønsket hjelp til håndtering av utfordrende saker med fortrinnsvis utagerende atferd, men også utfordringer knyttet til barn som oppleves som bekymringsfullt tilbaketrukket. Det var også et ønske om kompetanseheving for personalgruppa på området. skal arbeide både forebyggende og reaktivt. Det forebyggende arbeidet skal bidra til kompetanseheving i skole og barnehage, slik at barn og deres familier kan få rett hjelp tidligst mulig. Reaktivt vil si at vi handler og setter inn tiltak etter at problemet har oppstått. Samtidig vil tiltakene kunne bidra til at utfordringene ikke eskalerer. Det reaktive arbeidet vil innebære at teamet kan bistå barnehager og skoler ved å "rykke ut" på kort varsel i komplekse saker der barn/unge viser et høyt symptomtrykk. Symptomene kan være i form av utagering eller tilbaketrukkenhet, der barnehage og skole opplever at tiltak som er prøvd ikke har ønsket virkning. Opprettelsen av er i samsvar med intensjonene beskrevet Kommuneplanens samfunnsdel 2014-17. En hovedstrategi som skisseres i forhold til velferdsutfordringer er å redusere behovet for velferdstjenester, noe som innbefatter en tung satsing på forebyggende virksomhet. Tidlig innsats, barn og unge som prioritert gruppe og fokus på friskhetsfaktorer kan være med på å bygge opp innbyggernes kapasitet til selv å løse utfordringer. Videre vektlegges en målrettet innsats mot utsatte grupper stigmatisere positivt. Kommunen ønsker å utjevne sosiale forskjeller og har fokus på at flest mulig skal fullføre videregående skole, og videre bli deltakere i arbeidslivet. vil kunne bidra med forebyggende arbeid og kompetanseheving i skole og barnehage. Økt kompetanse gjør at skolen og barnehagen tidlig kan oppdage utfordringer hos barn og sette inn riktige tiltak som bidrar til positiv utvikling. Den reaktive arbeidsmåten vil i enkeltsaker gjøre det mulig å raskt komme i gang med tiltak med stor faglig tyngde/bredde. På denne måten kan barn og deres familier få hjelp til å komme ut av en negativ utviklingsspiral. Dette fordrer god samhandling mellom avdeling oppvekst og avdeling helse i kommunen, samt med aktørene i 2.linjetjenesten. Kommunen har fokus på videreutvikling av tverrfaglig arbeid. Familiens hus er etablert som en samhandlingsarena. I tillegg er "Oppvekst i Steinkjer" et prosjekt der kommunen i samarbeid med Trøndelag forskning og utvikling (TFoU) ser på hvordan vi kan arbeide 2

forebyggende på tvers av avdelinger for å redusere antall omsorgsovertakelser. Dette samsvarer med et tverrfaglig og tverretatlig utgangspunkt for samhandling i Ressursteam oppvekst, samt med arbeid i et folkehelseperspektiv. Det etableres en styringsgruppe og en arbeidsgruppe som er tverrfaglig sammensatt. I desember 2013 ble det politisk vedtatt å øke bemanningen i PPT med 100 % psykologstilling. Dette med bakgrunn i behovet for å styrke det systemrettede arbeidet i PPT generelt og arbeid med psykososiale vansker blant barn og unge spesielt. Denne ressursen bidrar til å styrke PPT både i form av økt kapasitet og kompetanse og av avgjørende for opprettelse av et. Psykolog inngår i i tillegg til ped.psyk.rådgiver, PMTO-terapeut og barnevernspedagog. Det er videre ønskelig å komplettere teamet med miljøterapeut og en fast representant fra enhet Barn- og familie. Teamet skal ledes av enhetsleder i PPT. Utviklingskoordinator skole i oppvekstsjefens stab vil bli knyttet til teamet. Oppvekstsjefen er ansvarlig for prosjektet. Basen for vil bli i avdeling oppvekst, men det operative vil foregå i nært samarbeid med andre. Barnevern har en fast representant i teamet, og det samarbeides med Barn- og familie i saker der det er aktuelt. 3

BESKRIVELSE AV PROSJEKTET PROSJEKTETS MÅL Gjennomføring - den overordnede målsettingen med prosjektet er å støtte barn og unge som er i risiko og deres familier og derigjennom sette barn og unge i stand til å gjennomføre videregående opplæring og bli aktive deltakere i arbeid og samfunn. Inkludering - flere barn skal få en tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Kompetanse - styrke alle ansattes relasjonskompetanse og handlingskompetanse knyttet til barn med atferdsvansker. Læringsmiljø og psykisk helse - sikre alle barn et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. KRITERIER FOR MÅLOPPNÅELSE Gjennomføring andelen barn som fullfører videregående opplæring Inkludering - redusert andel barn som får hele eller deler av sin opplæring utenfor klassen/gruppen eller i en alternativ opplæringsarena. Kompetanse skolene skal i større grad greie å håndtere barn med atferdsvansker på egen hånd. Færre barn får opplæring utenfor klassefellesskapet. Fokus på Hjelp-til-selvhjelp, jf. Kommuneplanens prioriteringer og tiltak ifht. velferdsutfordringer i kommunen. Læringsmiljø og psykisk helse barnets opplevelse av læringsmiljø og egen helse (f.eks. trivsel, arbeidsro, mobbing), jf. Elevundersøkelsen og lokale læringsmiljøundersøkelser. ORGANISERING OG ANSVAR Forankring av prosjektet: Prosjektet er forankret i avdeling oppvekst, slik det er beskrevet under bakgrunnsinformasjon. Skolene har uttrykt et unisont behov for tiltaket, og har gitt positive tilbakemeldinger i prosessen. Avdeling helse er en viktig samarbeidspartner i prosjektet. 4

Skoleeiers rolle: Skoleeier skal lede prosjektet. Det opprettes en styringsgruppe ledet av oppvekstsjefen. Øvrige deltakere i styringsgruppa blir helsesjef, politisk representant fra HOK, en av rektorene, en av styrerne og enhetsleder PPT. I tillegg opprettes en arbeidsgruppe ledet av enhetsleder PPT. Her deltar fagpersonene i prosjektet, enhetsleder barn- og familie og enhetsleder barnevern. Ledelse av prosjektet: Prosjektet ledes av enhetsleder PPT. Rektorene og barnehagestyrerne sin rolle i prosjektet Rektorene og barnehagestyrerne skal være bindeleddet mellom skolen og Ressursteam oppvekst. De skal indentifisere og melde behov for veiledning/støtte. Ledelsen ved skolene har god kjennskap til det å drive utviklingsarbeid. Rektorgruppa og enhetsleder PPT har nylig deltatt i et lederutviklingsopplegg i regi av KS-konsulent. Barnehagestyrerne deltar i tilsvarende lederprogram inneværende barnehageår. I forhold til den forebyggende delen av prosjektet, vil Ressursteamet delta på utvalgte rektor og styrermøter. Kompetanseheving ved den enkelte skole organiseres som forelesninger/innledninger i regi av med påfølgende refleksjon i grupper, utprøving og evaluering. Skolene anvender lærende møteformer (jf. Knut Roald) som metode i læringsarbeidet. Dette for å legge et godt grunnlag for å utvikle skolene som lærende organisasjoner. Skolens ledelse har ansvar for å følge opp kompetanseheving og sikre læring og endring av praksis i organisasjonen. I barnehagen vil det være styrerens ansvar å legge til rette for lærende prosesser i personalgruppa. Grad av involvering i skolen og barnehagen Når det gjelder den forebyggende delen av prosjektet, involveres hele skolen, jf. kursing og lærende møteformer. I forhold til den reaktive delen involveres de ansatte i skole og barnehage som arbeider med det aktuelle barnet og familien. Erfaringer knyttet til arbeid med enkeltbarn kan anvendes som case i personalet og således ha overføringsverdi for ansatte som ikke er direkte involvert. Dette som grunnlag for å styrke handlingskompetanse og derigjennom endre praksis. Samarbeid mellom PPT og skolene/barnehagene Det skal være et nært samarbeid mellom PPT og skolene/barnehagene i prosjektet. Rektorene, styrerne og enhetsleder PPT vil samarbeide om prioritering av saker. I arbeidet med enkeltsaker vil de ansatte i PPT arbeide i nært samarbeid med de ansatte på skolen/barnehagen. Den forebyggende delen av prosjektet vil også fordre godt samarbeid i forhold til valg av aktuelle tema, gjennomføring og oppfølging. 5

Praktisk organisering Fast møtetidspunkt i teamet hver uke, mandager i oddetallsuker 1200-1300. Enhetsleder PPT leder møtene. Øvrige deltakere er teamet og utviklingskoordinator skole. Aktiviteten i Ressursteamet legges til tirsdag, onsdag og torsdag. To av dagene i gjennomsnitt per uke for Ped.psyk.rådgivere, Psykolog og Barnevernspedagog. Kun rektor kan henvise til teamet. Alle saker registreres hos PPT, i PPI. Krever at saken er aktiv eller henvises, med underskrift/samtykke fra foreldre. Teamet avgjør hvem som går inn i de ulike sakene, minimum to saksbehandlere i hver sak. Saksbehandler 1 har hovedansvaret for framdrift og utarbeidelse av sakkyndig vurdering. I hver enkelt sak avklares hvem som arbeider med saken, og hvem som er aktuelle samarbeidspartnere. Samarbeidspartnere I vil teamet arbeide med komplekse saker der flere instanser har en rolle. Det er avgjørende for å lykkes at teamet innhenter informasjon og samarbeider godt med andre. Aktuelle samarbeidspartnere er foreldre, skole, kontaktlærere, Barnevern, Helsesøstre, leger, BUP, HAB, Statped og organisasjoner/idrettslag. TILTAK Tiltak innenfor forebygging: Kompetanseheving for alle ansatte ved den enkelte skole knyttet til bestemte tema relatert til barn med atferdsvansker, f.eks. skolevegring, relasjonsbygging, klasseledelse og andre aktuelle tema. Temasamlinger for grupper av ansatte, f.eks. spes.ped.koordinatorer/spes.ped.lærere, spes.ped.barnehage, assistenter/fagarbeidere, miljøterapeuter, foresatte, skoleledere, PPT-ansatte, samt ansatte i barnevern og helsesøstre. Det er av vesentlig betydning at de ansattes praksis skal være forankret i anerkjent teori og forskning på området. Hvis ansatte vet og forstår hvorfor de skal handle på en bestemt måte, er det større sjanse for å lykkes med endringer som bedrer læringsmiljøet. Ressurser på Utdanningsdirektoratets nettsider knyttet til læringsmiljø vil bli brukt som en del av kompetansehevingen, samt støtte- og veiledningsfunksjonen opp mot skolene. Tiltak innenfor reaktivt arbeid: I forhold til arbeid i enkeltsaker med høyt symtomtrykk vil ha en bred og helhetlig tilnærming. Det vil kunne arbeides systematisk med barnet, foreldre, nærmiljø og 6

fritidsarenaer i tillegg til ansatte på skolen/barnehagen. s sammensetning og fagkompetanse gjør at det kan skreddersys opplegg i hver enkelt sak. Dette gjelder også samarbeid med skolens/barnehagens ledelse, for å sikre at lovfestede rettigheter blir oppfylt, og at det blir lagt til rette på en best mulig måte når det gjelder organisatoriske forhold/rammefaktorer. Når det gjelder den utøvende virksomheten på skolene/barnehagene, vil teamet bidra med observasjoner og veiledning. Miljøterapeuten vil også være sentral fordi vedkommende er tenkt å kunne følge elev og ansatte i hverdagen over en periode, og således være et bindeledd til resten av teamet. Kunnskapsbase for tiltak: Tiltakene er basert på teoridelen i Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, kursing i regi av Midt-norsk kompetansesenter for atferd (MKA), veiledning som skal gis av MKA underveis i prosjektet både i forhold til arbeid internt i teamet og teamets utøvende arbeid. Tiltakene skal ha forankring i forskning på området. KOMPETANSEARENAER Rektorer og styrere, møter Skoler Barnehager Spes.ped.nettverk Alternative opplæringsarenaer; Gården, ALTO LOS Familiens hus Enhetsledermøter Samarbeid med 2. linjetjenesten FRAMDRIFTSPLAN Vår 2014 Oppgaver Planlegging av organisering og innhold, utarbeide/konkretisere prosjektplan med målsettinger og tiltak. Ansvar Oppvekstsjef Enhetsleder PPT 1.9.2014 Oppstart av Ressursteam oppvekst, forebyggende og reaktivt arbeid. Oppvekstsjef Enhetsleder PPT 7

Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Utarbeide informasjonsskriv. Informasjon på rektor og styrermøter, samt på spes.ped.nettverk skole og barnehage. Oppstart styringsgruppe. Oppstart arbeidsgruppe. Planlegging av forebyggende del tema "skolevegring". Innarbeiding av rutiner for drift Kontinuerlig tverrfaglig arbeid i enkeltsaker Forebyggende del, tema "skolevegring". Presentasjon og diskusjon på rektormøte og spes.ped.nettverk skole. Det vektlegges en lærende møteform Kontinuerlig tverrfaglig arbeid i enkeltsaker Forebyggende del, tema "skolevegring". Gjennomføring på alle skoler. Planlegging av forebyggende del barnehage, med aktuelt tema. Kontinuerlig tverrfaglig arbeid i enkeltsaker. Oppvekstsjef, Ressursteam oppvekst Oppvekstsjef Enhetsleder PPT, enhetsleder PPT, utviklingskoordinator skole, utviklingskoordinator skole, representant fra stab oppvekst Forebyggende del barnehage, gjennomføring av opplegg med utvalgt tema. Styrermøter Spes.ped.nettverk Personale fra, representant fra stab oppvekst 8

barnehager i Steinkjer Høst 2016 Planlegging av forebyggende del skole, med aktuelt tema. Kontinuerlig tverrfaglig arbeid i enkeltsaker. Forebyggende del skole, gjennomføring av opplegg med utvalgt tema. Rektorer Spes.ped.nettverk Personale på skolene i Steinkjer, representant fra stab oppvekst, representant fra stab oppvekst 31.12.2016 Prosjektperioden utløper. RUTINER FOR EGENEVALUERING Evaluering av selve prosjektet følger plan for evalueringen av kommunens strategi for å redusere spesialundervisning i og med at dette er et tiltak med utspring i denne strategien. I tillegg vil følgende arenaer ha en viktig rolle i det fortløpende evalueringsarbeidet: - - Styringsgruppen - Arbeidsgruppen - Rektormøter - Styrermøter - Enhetsledermøter Familiens hus - Veilednings- og oppfølgingsmøter med MKA: Fortløpende evaluering av prosessene i teamet. - Nettverk for spes.ped.koordinatorer Konkrete tiltak rettet mot enkeltbarn og klasser/grupper skal evalueres særskilt blant de involverte parter. 9

STRATEGI FOR Å REDUSERE SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGE OG SPESIALUNDERVISNING I SKOLE Prosjektet "" vil som nevnt være en del av tiltaksbasen utviklet i strategien. Utvikling, drift og evaluering ses i sammenheng med strategien. Det vil bli foretatt en vurdering mot slutten av prosjektperioden hvorvidt skal være en del av kommunens daglige drift innenfor avdeling oppvekst. VEDLEGG Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skolen Underveisevaluering av strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skolen 10