Prosjektet «IKT-mestring i dagliglivet» Gro Marit Rødevand, Karde AS

Like dokumenter
IKT-mestring i dagliglivet

Sluttrapport IKT-mestring i dagliglivet

Ungdom med utviklingshemning og bruk av IKT nye prosjekter

IKT for elever Kardes ressurser og erfaringer

Muligheter med IKT. Gro Marit Rødevand og Riitta Hellman. Karde AS. ASVLs fagkonferanse februar 2012 Delseminar 9.

Vi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!»

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Gjennom ild og vann. Rehabilitering /3/0338

Ungogbegeistret. IKT-basert IADL-trening. Gro Marit Rødevand IT Funk Brukerforum

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

Rapport og evaluering

GRENSER] Rapport [INGEN. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom NEFU

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Veileder for opplæring i å bruke iphone. ved hjelp av instruksjonsfilmer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget

Velferdsteknologiens ABC, Kristiansand 18. mars 2019.

Programmering i barnehagen

Kjenn dine rettigheter

Å bli presset litt ut av sporet

Kom og se så godt! Sunn og god mat via filmstøtte

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

PC til elever på Hebekk skole

Alle ungdommer har rett til. Sluttrapport

Vi arrangerte ungdomsleir med 3 overnattinger og spennende aktiviteter, både på dagtid og ettermiddag både i 2016, 2017 og 2018.

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Du kan hvis du vil! 2007/3/0112

Støtte til vanlig arbeid og andre e-læringsressurser som verktøy for uavhengighet og selvstendig liv

Digitale kompetanse et begrep i endring

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Sluttrapport fra prosjekt 2011/3/0179 Ivrige hender

Ålesund voksenopplæringssenter

Newton-modul basedokument med rettledning

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Ve ier til arbe id for alle

Høgskolen i Østfold Digital medieproduksjon Studio - Arbeidskrav 2 - Etterettelig skriving

Sex og samliv. Utvikling av kursopplegg rettet mot unge synshemmede

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport

Hensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap og opplevelser som vi har tilegnet oss gjennom prosjektet «Synshemmede i den digitale hverdag».

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Grunnleggende ikt-kompetanse - Store muligheter for testsentre. 29. oktober 2017 Bernt Nilsen Datakortet as

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Praksisnær kartlegging for opplæring i muntlige ferdigheter på arbeidsplassen

Fra forskning til praksis

Sammen er vi sterke! Sluttrapport

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Tilgjengelighet og motivasjon

Evaluering av kurs Digital innlevering og eksamen i Fronter Vår 2012

Ute på noe, NEFUbussen kjører igjen!

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Hva er bra med dagens skole som vi må beholde?

Læringsmål i digitale ferdigheter

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Psykisk helse inn i skolen?

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse

BARN OG FOTOGRAFERING

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

HEMNE LEAN - HÅNDBOK KOMMUNE. Enkel veileder Eva Randi Oldervik

OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

Inn på tunet. Arendalsuka

Organisering for bedre levekår. Sluttrapport

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Planleggingsverktøyet tillater deg å tilpasse planene som passer dine behov. Du vil finne innstillingene i Planer, i menyen som er til høyre.

Økt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni

SKOLE 365. Implementering av Office 365 i skolene

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole

Oppfølgingsplan for arbeid med digital dømmekraft og digitale ferdigheter.

Parallell sesjon VFT konferansen 7. Mars 2019

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Elevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå.

Matematikk - veilednings- og støttemateriell

Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Innhold Forord Kapittel 1 Hva er sosial kompetanse? Kapittel 2 Hvordan planlegge og tilrettelegge for opplæring i sosiale ferdigheter?

Prinsipp for IKT- opplæringen

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Bli sett i media! Sluttrapport

Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo Telefon: Telefaks:

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

World Class. Å snakke med eksperter (mennesker som jobber med noe innen årets tema) er en kjempefin måte for laget deres for å:

Æ e E-Trønder (Ref #12b41826)

ipad til elever på Langhus skole.

Transkript:

Prosjektet «IKT-mestring i dagliglivet» Gro Marit Rødevand, Karde AS 8 APRIL 2010

Bakgrunn for prosjektet Bruk av moderne IKT (informsjons- og kommunikasjon teknologi) er i Norge i dag ansett som så viktig at digital kompetanse er innført som en basiskompetanse i forbindelse med Kunnskapsløftet, undervisningsreformen fra 2006. Bruk av digital kompetanse skal skje på tvers av fag. Hvor mye opplæring i digitale ferdigheter ungdom med utviklingshemning får, er varierende. Det ikke gitt at man legger vekt på de samme ferdigheter som ellers i skolen for elevene som har spesialundervisning, spesielt ikke når nivået avviker vesentlig fra undervisningen ellers på klassetrinnet. Det kan være at unge med utviklingshemning har nytte og glede av opplæring i annen bruk av IKT enn det som tradi sjonelt undervises på skolen, og at andre opplærings arenaer enn skolen kan være aktuelle. De aller fleste ungdommer, også mange med utviklingshemning, har nå sin egen mobiltelefon. Barn og unge med utviklingshemning har i mindre grad enn annen ungdom forutsetninger for å tilegne seg kunnskap om bruken av mobiltelefon på egen hånd eller via venner, slik som er vanlig for annen ungdom. En av funksjonene på mobiltelefonen er kalenderfunksjonen. Det å bruke kalender er spesielt viktig for de fleste personer med utviklingshemning, både for å få oversikt over hva som skal skje og for få påminnelser. Å kunne ta og bruke digitale bilder er også noe som personer med utviklingshemning vil kvie seg for å gjøre uten opplæring. Generelt husker man bedre situasjoner, steder og mennesker Ungdom er opptatt av mobiltelefon. man har bilde av. Mange personer med utviklingshemning, for eksempel de med Down syndrom, er i tillegg visuelt sterke. Det å selv kunne ta og håndtere bilder, synes derfor å være gunstig for dem. Å kunne utveksle bilder med andre, kan trolig øke sosial interaksjon og skape hygge og glede. For dette formålet er bruk av e-post nyttig. Ungdom er generelt opptatt av å bruke moderne IKT som mobiltelefon og PC. Denne interessen og motivasjonen for å lære å bruke moderne IKT gjelder også de fleste ungdommer med utviklingshemning. Det finnes en rekke APRIL 2010 9

Overordnet prosess der digitale bilder overføres og benyttes på ulikt utstyr hos brukere. eksempler på at hvis slik ungdom først får opplæring og trening, lærer de gjerne relativt lett å bruke moderne IKT. Beskrivelse av prosjektet «IKT-mestring i dagliglivet» IKT mestring i dagliglivet er et toårig rehabiliteringsprosjekt. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede) er prosjekteier. Karde AS gjennomfører prosjektet. Det overordnede målet med prosjektet er å vise at økte digitale ferdigheter for ungdom med utviklingshemning fremmer mestring, velvære og sosial interaksjon. Rent konkret skal vi lære opp ungdom med utviklingshemning og deres familier til å bruke kalenderfunksjonen på mobiltelefonen, til å ta og å overføre digitale bilder og å bruke e-post til bl.a. å sende digitale fotografier. Illustrasjon over viser hvordan bilder kan overføres. Før opplæringen starter, skal det lages et kartleggingsskjema av aktuelle digitale ferdigheter (bruk av mobiltelefon og digitalkamera samt overføring av data mellom utstyr, ikke minst ved e-post). Vi vil utvikle to litt ulike kursopplegg. Først lages det et opplegg i de aktuelle 10 APRIL 2010

Bilder fra Foto Knudsen (www.fotoknudsen.no). ferdigheter for en gruppe ungdom med utviklingshemning som kan lese og skrive, og deres familier. Vi tror at det kan være gunstig å øke foreldrenes forståelse for betydningen av moderne IKT. Både for å mestre praktiske ferdigheter i infor masjons samfunnet, for sosial interaksjon og for at de skal se at digitalt utstyr inne holder nyttige muligheter også for deres barn. Selve kurset pågår i 6-8 uker. Mot slutten av kurset avholdes det en idédugnad med de unge kursdeltakerne og deres søsken. Der ønsker vi å generere ideer for kreativ bruk av kalenderfunksjon på mobiltelefon og digitale bilder. De aktuelle digitale ferdigheter kart legges før og etter kurset. Deltakerne intervjues om hvordan de syntes kurset var og hva de tror de vil bruke de nye ferdighetene til fremover. 6 måneder senere intervjues de igjen for å fortelle hva de faktisk har brukt av det de lærte på kurset. Dessuten skal de APRIL 2010 11

Hyggelige bilder kan brukes til mye.. fortelle hva dette har hatt å si for mestring og velvære og sosial interaksjon (ved å svare på spørsmål som indirekte gir informasjon om dette). Det lages et tilsvarende kursopplegg for ungdom som ikke/eller i liten grad kan lese og skrive. Kurs for denne gruppen og deres foreldre avholdes etter at det første kurset er ferdig. Da kan vi dra nytte av erfaringer fra det første kurset og evt. justere kartleggingsskjemaet og kursopplegget. Kursene foregår på samme måte og med det samme for- og etterarbeidet som det første kurset. I den forbindelse vil vi bruke funksjoner som allerede er innebygget i PCen for en mer visuell bruk enn vanlig (for eksempel autocomplete-funksjon til 12 APRIL 2010

bruk i adressatfeltet i e-post, lett gjenkjennelige ikoner på PCens skrivebord for snarveier til for eksempel bilder, mapper, e-post-program m.m.). Dessuten er det aktuelt å legge minibilder inn i kalenderen på mobiltelefonen. Til dette trengs det justeringer i mobiltelefonoppsettet. Foreldre skal få opplæring i PCens vanlige funksjoner for å understøtte en slik bruk. Med utgangspunkt i kursoppleggene vi har testet, skal det lages tre veiledere for tilsvarende opplæring i bruk av kalenderfunksjon på mobiltelefon, taking og bruk av digitale bilder og overføring av bilder mellom digitalt utstyr og digitale medier. Veilederne skal kunne brukes både for å avholde kurs eller direkte av foreldre eller andre som ønsker å lære opp mennesker med utviklingshemning i de aktuelle ferdig heter. Utkast til veiledere testes ut av to ungdommer med utviklingshemning og deres familier. Hver familie tar altså ansvaret for opplæringen selv ut fra veilederne. Ut fra erfaringer fra dette, vil veilederne evt. bli justert. I forbindelse med prosjektet avholdes det to fokusgruppesamtaler for idéutveksling med tanke på det pedagogiske opplegget, motivasjonsfaktorer og overføring av erfaring i opplæring av ungdom med utviklingshemning. Deltakere i disse gruppene vil være foreldre og pedagoger. Vi vil også avholde to fagworkshops hvor personer med spesialinteresse for de områder som er sentrale i prosjektet, vil delta. Avslutning Vi håper at resultater fra prosjektet skal kunne bidra til å bryte ned fordommer mot hva mennesker med utviklingshemning mestrer og ikke. Veilederne vil kunne være et verktøy for å lære opp andre med utviklingshemning i de aktuelle ferdig heter i fremtiden. Vi tror også at hvis vi i dette prosjektet kan påvise at bruk av moderne IKT kan gi økt mestringsfølelse, mer velvære og sosial interaksjon, kan dette ha betydning for andre grupper som ikke har så gode digitale ferdigheter. Det kan for eksempel gjelde andre personer med lærevansker og eldre personer som ikke tror de kan mestre bruk av digitalt utstyr og kommunikasjon mellom digitale medier. APRIL 2010 13