Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)



Like dokumenter
Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR

Tilpasning til klimaendringer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017

Klimatilpasning Norge

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Overvannsstrategi for Drammen

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Planlegge for klimaendringer

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

ROS og håndtering av klimarisiko

Vi tar det som gruppearbeid

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

Dato: 18. februar 2011

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimatilpasning i plan

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Refleksjoner og erfaring fra kommuneprosjekter og bruk av forsikringsskadedata i kommuner. Hva trenger vi nå?

Overvann og myndighet

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

Klimatilpasning Lovkrav og kommunenes ansvar

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Klimatilpasning og planlegging

Klima - en forsikringsbar risiko? Bergen, 23. oktober 2009 Skadedirektør Karsten Kristiansen

Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging

Buskerud fylkeskommune

Klimatilpasning i Framtidens byer

Arealbruk og tilpasning til klimaendringer

Høringsuttalelse - NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder - Nordland fylkeskommune

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Forvaltningens utfordringer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs

Kommunenes muligheter og utfordringer i klimatilpasningsarbeidet + Litt VA-jus. Av Elin Riise, Norsk Vann

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Klimaendringer og klimatilpasning:

Presentasjon av arbeidet med gjennomgang av naturskadeloven

Hvordan håndtere vegvann?

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp

NOU 2010:10 TILPASSING TIL EIT KLIMA I ENDRING - HØRINGSUTTALELSE

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Naturskade og arealplanlegging

Kommunene: Myndighet og medspiller i vannforvaltningen

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap

Veiledere og prosjekter

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Kommunens arbeid med usikkerhet

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Spørreundersøkelse Status for klimatilpasningsarbeidet i kommunene i Rogaland

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Norsk Vann årskonferanse 2013

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : januar 2009

Kommune- og regionreform? hva betyr det for idretten? Lise Christoffersen, Nestleder BIK

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Forsikringsbransjens skadedata

Lovfestet kommunal beredskapsplikt Hva innebærer det?

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer

Innledning: Hvorfor bør kommunene samarbeide mer? Toril Hofshagen, Norsk Vann

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad Norsk institutt for by og regionforskning

Nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs

Samfunnsutvikling og politikerrollen. Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by og regionforskning

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Norges vassdrags- og energidirektorat

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet

Utfordringer i kommunene nå og fremover

Plankonferansen 2018

Transkript:

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport 1-2010 med CICERO, NIVA, TØI og NIBR En av delutredningene til NOU Klimatilpasning (NOU 2010:10) ----Meld. St. 33 (2012-13): Klimatilpasning i Norge

Klimatilpasning Utfordring på flere nivå og mange sektorer Transportinfrastruktur: tradisjonelt har overordnet planlegging stått sterkt, regionalt nivå nå sterkere inne Arealplanlegging: bredt og sammensatt, gjennomføring lagt lokalt til kommunene Skred: Under etablering som sektorforvaltning med forankring sentralt

Hvilke virkemidler fins? Regulative: Lover, regelverk, forskrifter Økonomiske: Positive (intensiver/tilskudd) og negative avgifter/straffegebyrer) Informative: Info - kampanjer, konferanser, folkemøter, info på nettet osv. Organisatoriske/institusjonelle: Desentralisering - sentralisering, flytting av ansvar mellom forvaltningsnivå. Privat -offentlig ansvar

Arealplanlegging som eksempel Særlig fire hovedutfordringer i arealplanlegging som følge av klimaendringer: 1.Havnivåstigning 2.Økt skredfare 3.Økt fare for elveflom 4.Økt problem med overvann i bebygde områder

Elveflom Virkemidler Regulative Økonomiske Informative Aktuelle tiltak Behov for klarere styring/samordning av sektorer og oppfølging av forvaltningspraksis etter vannressurslov og vannressursdirektiv (fylkesmannen med ansvar) Gjennomgang av forsikringsordninger for å gi kommunene incentiver for å ta hensyn til flom i planlegging Utarbeidelse av bedre kunnskapsbase: flomsonekart med mer enn historiske data

Overflatevann vann & avløp Virkemidler Regulative Økonomiske Informative Aktuelle tiltak Klarere bestemmelser for utforming av lokale tiltak som - fordrøyning - utforming tak/uteareal Åpne for offentlige tilskudd for bekkeåpninger og fordrøyningsbasseng Vurdere forsikringsordninger Utarbeidelse av gode eksempler Informasjon om gode grep i samarbeid mellom fagmiljø; planlegging vann og avløp utbyggere private konsulenter

Havnivå Virkemidler Regulative Økonomiske Informative Aktuelle tiltak Tidshorisont : Kommunal plan 10-12 år Havnivåstigning en utfordring med 100 års perspektiv Er dagens forsikringsordninger gode nok for 2100 havnivået? Behov for kontinuerlig oppdatering av kunnskapsgrunnlag med gode nedskaleringer

Framtiden er ikke hva den var (havnivåstigning på100 år, nedre skranke) Minimum 2009 Minimum 2012 Tromsø +45-5 Trondheim +20-25 Bergen +55 +10 Stavanger +60 +15 Oslo +20-20

Skred Virkemidler Regulative Økonomiske Informative Aktuelle tiltak Behov for gjennomgang av ansvar og praksis i forhold til gamle vedtatte og utbygde områder Finansieringsordninger for relokalisering av ny rasutsatt bebyggelse Øremerket støtte for ROS i utsatte områder Oppdatert lokal kunnskap. Databank for løsninger for utsatte områder

Noen refleksjoner til slutt Kommunestørrelse Kommune - fylkeskommune Klimautfordringer parallelt med andre utfordringer

Ordførerundersøkelsen Er kommunene for små til å håndtere klimautfordringene? Svaralternativ Prosent I svært stor/stor grad 31,7 I noen grad 26,7 I liten grad/ikke i det hele tatt 41,6

Ordførerundersøkelsen (forts) Mest skeptiske partier (%) mht kommunestørrelse: 1) Høyre 18,6 2) Venstre 22,2 3) Krf 40,0 4) Ap 42,9 5) Frp 50,0 Sp 62,2

Samordning (basert på ordførerundersøkelsen) 2007 2010 Endring Fylkeskommunen 60,8 76,2 +15,4 Staten, dep. 43,1 55,0 +11,9 Staten ytre etater 46,3 58,6 +12,3 % ordførere som mener det er stor eller noen grad av samordning. Styrking av samordningen kommune fylkeskommunen fra 2007 til 2010.

De nye klimaendringene Klimaendringer har ulik effekt i ulike deler av landet og noen endringer kan være fordelaktige (mer skog= mindre ras/ mindre snø= mindre brøytebehov) Uklart hvor vanlige utfordringer slutter og hvor de nye klimatilpasningsutfordringene begynner (hva er vanlig vedlikehold - hva er ny klimatilpasning?)

Endringer i samfunnet skjer parallelt Markedet har fått en viktigere rolle: Private utbyggere, ferdighusleverandører, NSB oppdelt osv Nye organisasjonsmodeller = nye utfordringer. Regionsinndeling i NVE og SVV ulik fylkesinndeling. Forvaltningsreform

Omdisponering av dyrka/dyrkbar mark til andre formål enn landbruk År Daa omdisponert 2005=100 2005 17.626 100 2008 14.945 85 2011 10.542 60

Kompakt by versus Robust by Fortetting i byer bra fordi det reduserer transportbehovet =m.a.o. mindre klimagass-utslipp og dermed mindre drivhuseffekt Fortetting i byer kan føre til større sårbarhet i forhold til havnivåstigning og overflatevannhåndtering

Apparatet rundt kommunene Behov for styrking av veiledningskompetansen overfor kommunene på fylkesnivå Private utbyggere spiller en mye sterkere rolle enn før = utfordring for kommunene å følge opp? Markedet viktigere. Eks: Ferdighusbransjen standardiserer hus uavhengig av lokale klimautfordringer

I hvilket modus bør klimatilpasning skje? Klimatilpasningsutfordringene har gått fra enkeltutfordringer til mer komplekse, sammensatte utfordringer Havnivåstigning indikerer behov for langsiktig tenkning (mer enn 10-12 år) men definisjon av avgrensede prosjektplaner sikrer at noe faktisk blir gjort selv om handling skjer bare i et avgrenset antall kommuner